Månedens ildsjel: Julia Senderska

Tekst: Emilie Faarup Storvik
Foto: Privat

I NTNUIs spalte “Månedens Ildsjel” får dere møte et knippe utvalgte frivillige i NTNUI som legger ned en uvurderlig innsats. Månedens ildsjel i juni er nestleder i NTNUI Bumerang, Julia Senderska.

Julia har vært en drivende kraft for Bumerang siden hun ble med for ca. 2 år siden.

Hun er én av disse som virkelig lever for Bumerang. Så det er ikke rart at hun raskt tok over som materialansvarlig. Hun vet alltid hvilket telt som trenger fiksing, hvilke deler av ryggsekkene våre som er spesielt utsatt for skade, hvilke typer ski er mest populære, hvilke skostørrelser trenger vi mer av, osv.

Hun har rett og slett best oversikt over alt som skjer med materialet vårt. Utover det er hun veldig involvert i opplæring og integrasjon av nye frivillige i gruppen vår (dette gjelder både drift og det sosiale livet i gruppen). Man kan rett og slett si at Bumerang ikke kunne ha eksistert uten frivillige som Julia! Hennes innsats i Bumerang bidrar virkelig enormt til å gjøre klubben vår bedre!

Lena Müller, Leder i NTNUI Bumerang
Fakta om Julia

Navn: Julia Senderska
Alder: 25 år
Gruppe: Bumerang
År i NTNUI: 2 år
Verv: Nestleder i NTNUI Bumerang

Hei Julia! Tusen takk for at du hadde lyst til å snakke litt med oss i NTNUI Blits! Hvem er egentlig du?
Jeg er mastergradsstudent som bestemte seg for å komme til Norge for å studere engelsk språkvitenskap. Ellers er jeg en stor reise- og -idrett og -språkentusiast som liker å utforske å prøve noe nytt hele tiden, og det forklarer kanskje både hva jeg studerer og hvorfor jeg endte opp i NTNUI. 

Hvordan endte du opp i NTNUI?
Jeg ville bli frivillig et eller annet sted, og, som ny i Trondheim og generelt i Norge, ville jeg bli kjent med flere folk. Så var bumerang det første jeg fant på, fordi den første gangen jeg hørte om organisasjonen visste jeg allerede at jeg skulle regelmessig låne utstyret fra dem. Da tenkte jeg, hvorfor ikke spørre om de trenger frivillige. Og det gjorde de, heldigvis.

Hvordan får man seg egentlig et verv i Bumerang?
Frivillige kommer og går hvert semester. Men hvis man har vært her en stund og vist interesse for hvordan ting fungerer eller kunne fungert, begynner man naturlig å ta mer og mer ansvar. Nye frivillige spør alltid de «gamle» om alt. Og så er det bare at noen av de «gamle» tar dette ansvaret på seg offisielt.

Hva blir neste steget innenfor NTNUI da?
Jeg fullfører mastergraden dette året, så jeg tror jeg kommer til å måtte si farvel til NTNU ganske snart, selv om det er trist, det har vært en veldig god tid.

Hvis du skulle ha endret en ting i NTNUI – hva skulle det ha vært?
Kanskje bør det være mulig å komme for én gratis trening uten å måtte betale medlemskapet først for å se om man faktisk har lyst til å drive med idretten. Noen hadde kanskje drevet med den i mange år og da vil de fortsette da de begynner studier på NTNU, men for mange er det også en mulighet til å prøve noe helt nytt.

Men hvorfor engasjerer du deg da?
Det finnes så mange grunner. For det første, synes jeg det er en fantastisk mulighet at folk kan låne idretts- og campingutstyr helt gratis. At det blir lettere å oppleve det Norge har å by på, alt fra forskjellige vintersport til turmuligheter. For noen er det en sjanse til å prøve noe nytt og se om man liker det, uten å måtte kjøpe dyrt utstyr først. For mange utenlandske studenter er det en mulighet å prøve idrett de kanskje ikke kan drive med i hjemlandet sitt. Og jeg synes det er veldig spennende å jobbe for å muliggjøre sånt for andre. Ellers er jeg veldig glad i å reparere ting og lære meg nye ferdigheter, og jeg har lært så mye i de 2 årene, alt fra tekniske detaljer om hvordan man reparerer og vedlikeholder utstyr, til hvordan man løser organiseringsproblemer og håndterer kunder. Og det kan være utfordrende, man møter forskjellige mennesker, men jeg husker alltid best dem som var positive og glade, som kom til oss med godteri så at vi skulle ha det hyggeligere på shift, eller som donerte idrettsutstyret sitt så at andre i framtiden kunne bruke det. Og så er det stemningen i bumerang, mellom oss frivillige. Man blir en vennegjeng, tilbringer masse tid sammen, ikke bare på skift, møter og dugnader, men på fritid. Sånt har det vært i de 2 siste årene, og jeg håper det fortsetter, fordi uten å bli frivillig i bumerang ville jeg aldri møtt så fantastiske, positive, åpne mennesker. Bumerang ga meg mye mer enn jeg kan gi tilbake uansett hvor mye jeg engasjerer meg.

Hva tenker du om stempelet “ildsjel” som du nå har fått på deg?
Jeg synes det er en stor ære og et veldig kult stempel. Jeg vet ikke hvor mye jeg har klart å bidra til i bumerang, men jeg har alltid hatt en veldig stor entusiasme for alt som skjedde her og alt som kunne forbedres, lokalet vårt har blitt nesten til mitt andre hjem, så jeg synes ordet «ildsjel» høres ganske kult ut.

Deg om 5 år, hvor er du da?
Hvem vet? Det er det jeg synes er mest spennende. Å ikke vite, å ikke ha noen spesifisert plan, bare ha øynene åpne for muligheter, og prøve seg på forskjellige ting.

Du har én million du kan disponere fritt i NTNUI – hva ville du brukt pengene?
Jeg må jo si at for utstyr for bumerang haha Folk booker alle skiene vi har om vinteren, og alle teltene når det blir tursesong, de må ofte booke langt på forhånd, og om vinteren er det en stor kø foran bumerang. Og utstyr ødelegges fort hvis det er så mange som bruker det hele tiden. Så vi trenger så mye mer utstyr for å dekke behovet.

NTNUI eller kjæreste?
Et veldig vanskelig spørsmål, uten å bli med i NTNUI ville jeg mest sannsynlig aldri ha møtt kjæresten min.

Kuleste du har fått jobbe med i NTNUI?
Juleferiedugnader på bumerang i mitt første semester her. Det var kanskje en tredjedel av alle oss frivillige som ikke reiste hjem til jul. Vi møttes hver dag på bumerang, fikset ting, bygget nye oppbevaringshyller, kom med masse nye ideer og gjennomførte dem. Uten at noen krevde det, vi hadde bare så mye entusiasme og ville jobbe og tilbringe samtidig hele dager sammen. På kvelder satt vi hos noen av oss og så på filmer, eller gikk på ski, eller akte akebrett på Moholt. Vi tilbrakte julaften sammen, og nyttårsaften òg. Definitivt mine beste minner fra bumerang, da vi jobbet hardt så at folk kunne få et bedre utlånstilbud etter gjenåpningen, og samtidig hadde det gøy sammen.

Roing sin tights eller djevellue?
Djevellue, det er det mest absurde hodeplagget jeg noensinne har sett.

Hvilken idrett skulle du ønske at du drev med i NTNUI?
Kanskje karate. Jeg trente karate i flere år før jeg begynte studier på NTNU, selv om det var en annen stilart innen karate enn den man har i NTNUI. Jeg savner denne idretten så mye.

Direktør av Sit for en dag eller rektor for en dag? Hvorfor?
Ingen, det ville sikkert vært den mest stressende dagen i mitt liv.

Hvis du skulle opprettet et nytt verv i NTNUI, hva ville det ha vært?
Partyansvarlig? Det kunne vært kult.

Har du tips til noen vi intervjue til månedens ildsjel i NTNUI?
Kontakt blits-promo@ntnui.no

NTNUI innfører paraidrettskontakt for alle idrettene!

Tekst: Emilie Faarup Storvik
Foto: Mari Hanesand/NTNUI Blits

Paraidretten Goalball var en av idrettene man kunne konkurrere i under Studentlekene Trondheim 2023.
Foto: NTNUI/Mari Hanesand

På Generalforsamling 14. mars stemte medlemmene i NTNUI for å lovfeste at alle idrettene skal ha en paraidrettskontakt i gruppestyret. – Viktig for videre utvikling og satsing på Paraidrett, Sebastian Cheng, leder NTNUI Paraidrett.

I 2016 opprettet NTNUI et eget administrativt utvalg som skulle jobbe for bedre tilrettelegging i klubben slik at alle skal få kunne drive med idrett, uavhengig av funksjonsevne. Sebastian Cheng, avtroppende leder for NTNUI og nylig valgt leder til NTNUI Paraidrett, er svært fornøyd med at forslaget gikk gjennom: 
– Gjennom de siste årene med arbeid er det et prosjekt som vi føler har hatt god effekt og derfor ønsker å forankre i NTNUIs vedtekter. Dette kan gjøre det lettere for videre arbeid mot å gjøre NTNUI enda mer inkluderende.

Sebastian Cheng, leder i NTNUI Paraidrett.
Foto: NTNUI Blits

På Generalforsamlingen 14. mars ble det vedtatt at hver idrettsgruppe i NTNUI skal ha én Parakontakt i styret som er ansvarlig for å ivareta potensielle parautøvere i gruppen. Parakontakt skal fungere som et kontaktpunkt mellom gruppen og NTNUI Paraidrett – det administrative utvalget.

Hva er en parakontakt?
  • Parakontakt skal være kontaktpunktet mellom NTNUI paraidrett dersom en parautøver kontakter NTNUI Paraidrett og ønsker drive med den gitte idretten.
  • Parakontakt skal være personen som tar kontakt med NTNUI Paraidrett dersom man får en parautøver i gruppen som ønsker å delta. Man kan få rådføring for tilretteleggging fra NTNUI paraidrett.
  • Parakontakt skal delta på en kompetansehevende parakontaktssamling hvert semester som har fokus på inkludering av alle i idretten.

Sebastian ser fram til samarbeidet framover med nye parakontakter i gruppene i NTNUI, og håper dette vil bidra til at enda flere parautøvere vil føre seg inkludert i klubben framover: 
– NTNUI har på generalforsamlingen fått et enormt gjennomslag i arbeidet for større mangfold og inkludering i klubben! Jeg er kjempepositiv til fremtiden og veien videre for å ha med alle, uavhengig av funksjonsevne.

Har du spørsmål om tilrettelegging eller ønsker å finne kontaktinformasjon til parakontakt til din gruppe? Ta kontakt med NTNUI Paraidrett

Reisebrev fra Para Ski-VM i Østersund, Sverige

Tekst: Torstein Wiiger Opsahl, Liv Tvilde Høien, Oskar Eikeseth og Kasper Malkenes Sørtun
Foto: NTNUI Paraidrett

21. – 29. januar arrangerte det internasjonale skiforbundet (FIS) og det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) verdensmesterskapet i para-langrenn og skiskyting. I forbindelse med utvalgets aktivitet og arbeidet frem mot et Ski-VM i Trondheim i 2025, ble vi invitert av det svenske paraidrettsforbundet til å overvære mesterskapet.

I samtaler med arrangørene  kom vi frem til tre dager hvor vi fikk lære og se på hvordan mesterskapet ble gjennomført ville være en god løsning. Vi forberedte oss derfor for å kunne ta turen over og arbeide som frivillig som funksjonærer fra mandag til onsdag 23. – 25. januar, for å oppleve og lære masse om arrangement gjennomføring og delta i møter med arrangørene. I tillegg var planene å delta på en workshop-middag med arrangørene onsdag kveld, så NTNUI finstasen ble også pakket med. Alt i alt en tur med plan om kunnskaps- og erfaringsinnhenting om arrangementshåndtering, samt representasjon og nettverksbygging med relevante aktører. Det er første gangen NTNUI Paraidrett, eller NTNUI forøvrig, er blitt invitert og med på noe lignende som dette Para Ski-VM.

Delegasjonen på tur – hvem er vi?

Vi ble til slutt en god gjeng på 4 som tok turen over til Para Ski-VM, hvorav 3 fra NTNUI Paraidrett styret og 1 fra NTNUI Hovedstyret. Fra NTNUI Paraidrett deltok Liv Tvilde Høien, Oskar Eikeseth og Kasper Malkenes Sørtun, i tillegg hadde vi med oss Torstein Wiiger Opsahl fra NTNUI Hovedstyret.

Hva er NTNUI Paraidrett?

NTNUI sin daglige drift som styres av Hovedstyret støttes av administrative utvalg, som ligger i enheten NTNUI Admin, der NTNUI Paraidrett er ett av disse utvalgene. NTNUI Paraidrett fungerer som et informasjonsmedium for paraidrett og inkluderende idrettsaktivitet, og konsulterer både grupper inklusive trenere i NTNUI, samt enkeltutøvere. Dette gjelder både personer med midlertidige og mer varige funksjonsnedsettelser. Målet er å skape en inkluderende forening med et meningsfullt aktivitets- og idrettstilbud tilrettelagt for alle, uavhengig av fysisk og psykisk funksjonsevne.

I forkant av turen gjennomførte vi 4 som skulle avgårde som delegasjon, blant annet et formøte hvor vi pratet om forventninger og mål for turen. Enigheten var stor om at vi gledet oss masse og var veldig spente på det som ventet oss. Vi så frem til å oppleve og lære masse, og ta med oss hjem en rekke gode erfaringer. Muligheten og æren av å få dra på Para Ski-VM gav oss “stjerner i øynene” – vi gledet oss enormt! Det kan i denne sammenheng være verdt å nevne, at det er første gangen NTNUI Paraidrett, eller NTNUI forøvrig, er blitt invitert og med på noe lignende som dette Para Ski-VM vi 4 skulle dra på.

Avreisedag – søndag

Søndag 22. januar pakket vi bilen og dro over grensen. Etter et kjapt stopp på Storlien for litt drivstoff til bil og passasjerer, kom vi frem til Østersund etter en fire timers tid. Vi hadde avtalt et møte med rennleder Tommy Jirhed morgenen etter, så vi fikk i oss noe mat og fant tidlig sengen.

Første dag som funksjonærer – mandag

08:00 mandag morgen stod vi opp, og spiste en god frokost før en usikker dag foran oss. Vi visste det var en treningsdag, men vi var usikre på hva en VM-organisasjon måtte fikse for en dag uten konkurranser. Vi pakket sekken med det vi hadde av ekstra ull og varme klær og tok turen til skistadion. 09:30 stod vi på rennkontoret på den svenske nasjonal arenaen for skiskyting og banket på døren til Tommy. Vi fant fort ut at arrangement av denne størrelsen var uvant for oss, og at dagen best burde bli brukt til å gjøre seg kjent med hele apparatet og organiseringen.

Akkreditering og bli kjent med løypene


På bildet til venstre – fra venstre: Liv Tvilde Høien, Kasper Malkenes Sørtun og Torstein Wiiger Opsahl.

Vi fikk oss akkreditering, og ble satt i kontakt med løypesjef Bertil Nordqvist. Bertil har vært løypesjef på de 7 forrige verdenscup rundene i skiskyting i Østersund og under VM i 219, så vi var trygge på at vi var i gode hender. Vi fikk på oss noen neon-grønne vester og tok turen ut i løypene.


Fra venstre: Liv Tvilde Høien og Kasper Malkenes Sørtun.

fra venstre: Kasper Malkenes Sørtun og Torstein Wiiger Opsahl.

Konkurransene i para-langrenn og skiskyting er i tillegg til å være delt inn i en kvinne og en herreklasse; delt inn i tre ulike klasser. En for sittende og to for stående, hvor den ene er for svaksynte. De sittende har naturlignok en annen løype enn de stående, så det første vi gjorde var å ta en tur rundt de ulike løypenettene. Det viste seg at for sittende hadde de tatt i bruk deler av løypenettet som ellers ikke er i bruk til konkurranse for å få til en lang nok løype uten for bratte bakker og skarpe svinger. Da de i piggekjelke ikke har så lett for å bremse, er det enda viktigere å ha gode doseringer i svingene og gode fang-nett, i tilfelle noen skal miste styringen og kjøre ut. Løypenettet for piggekjelke utøverne, bestod av en 900m sprint-løype, og en lengre runde á 3km med mulighet for 2.5km og 2km. 

Der de sittende måtte ta i bruk noen deler av løypenettet utenfor de vanlige verdenscup løypene i skiskyting, hadde alle de stående klassene samme løyper som brukes av skiskytterne ellers. Gjennomgangen av løypenettet for de stående, viste hvor lite som trengs for å tilpasse løypene. Bertil (løypesjefen) viste oss hvordan dette gjøres med enkle ting som; tettere mellom løypemarkører, slakere innganger på kurvene og bedre doseringer av svingene er alt som kreves. Etter en god gjennomgang av løypene, bar det inn i varmen for en varm-lunsj sammen med alle frivillige og ansatte som jobber med mesterskapet.

Da lunsjen var over var det snart offisiell-trening for tirsdagens sprint konkurranse, og vi dro ut med Bertil igjen for å endre løypemarkørene slik at de avgrenset til løypene som skulle brukes på sprinten. Når vi hadde fått gjort klar løypene, gikk vi inn for litt fika og møtte Parasport-Sverige ved Karin Riddar, som hadde invitert oss. Etter noen kopper kaffe og litt prat rundt arrangementet og de neste dagene, fikk vi utdelt klær så vi skulle passe inn i funksjonærbataljonen for dagen etter.

Fort var den offisielle treningen over og det var klart for å pakke sammen stadion og løypene. Det var i løpet av treningen kommet noen innspill på løypene og stadion-området som måtte endres til dagen etter. Sammen med Bertil gikk vi igjennom hvordan de ulike endringene skulle foretas, for å kunne sette opp en best mulig konkurranse til dagen etter. Da klokken var nærmere 18, beveget vi oss hjemover. Etter en lang dag på stadion med mye informasjon, laget vi oss litt middag, prøvde å få unna noen øvinger og gjorde oss klar til tirsdagen.

Andre dag som funksjonærer og første konkurransedag – tirsdag

Det var dags for en konkurranse dag og vi hadde fått beskjed om å møte opp på stadion i 9-tiden. Oskar fikk hovedansvaret fra vår delegasjon den dagen og holdt til på renn-kontoret, gjennom dagen. I løpet av dagen var Oskar med på å se hvordan selve hovedorganisasjonen bak arrangementet forbereder seg og legger opp til blant annet god logistikk og samkjøring, for å få til best mulig informasjonsflyt og gjennomføring på tvers av ulike aktører. 

Imens Oskar hadde full kontroll på rennkontoret, fikk vi andre satt i stand løypene, med de nye endringene for at sprinten skulle kunne gjennomføres bra. Sprinten skulle foregå i fristil, noe som for de som pigger er ganske likt som klassisk, mens utøverne i de stående klassene gikk skøyting. Dette fører til at en på en og samme tid både må fikse klassisk og skøytespor samtidig. Noe som viste seg å ikke være så enkelt inne på stadion. Vi hadde ikke satt opp brede nok løyper på oppløpet og kun to timer før start måtte vi få lagt hele oppløpet på nytt. Etter mye frem og tilbake fikk man utvidet bredde på oppløpet slik at de stående hadde litt mer og gå på så de ikke kom inni klassisk sporet til de sittende.

For selve konkurranse gjennomføringen ble vi satt på oppdrag sammen med assisterende rennsjef for å filme og se til at sprinten gikk ordentlig for seg. Dette da det i sprint heatene for de svaksynte, ikke bare skulle det være 4 utøvere i hvert heat, det skulle også være ledsagere. Med totalt opp til 8 stykker i hvert finaleheat kunne det fort bli en del knuffing og vi skulle hjelpe rennjuryen fra FIS til å se til at alt gikk vel for seg. 

Norge hadde tre utøvere på start den konkurransen og vi fikk se de spennende og tette duellene på nært hold fra løypa. Alle de norske utøverne tok seg videre fra prologen, men i innledende heat var det kun Vilde Nilsen som tok seg til finalen. Etter et VM-gull på søndagen var Vilde en av storfavorittene til å vinne, det holdt dessverre akkurat ikke, men vi fikk med oss en sølv-medalje og mange tette spennende dueller. 

Da konkurransene var over for dagen, medaljene delt ut og løypene pakket sammen, ble vi med de andre frivillige på den felles middagen i stadionbygget. Det syntes godt hvor stor pris alle de frivillige satt på å ha et varmt sted å gå til med kaffe, lunsj og middag. For de omtrent 100 personene som jobbet på arrangementet var de 5-6 stykkene på kjøkkenet, kanskje de aller viktigste for at alle skulle gjøre en god jobb og ha det bra underveis.

På onsdagen ventet det en normal-distanse i skiskyting med vesentlig tidligere start. Dette gjorde at vi skulle møtte opp kl. 07:00 på stadion. Det ble derfor prioritert å komme seg hjem og tidlig i seng etter over ti timer på stadion.

Siste dag som funksjonærer og workshop middag på kvelden – onsdag

Oskar jobbet på rennkontoret (Race-office) både tirsdag og onsdag. På starten av tirsdagen fikk han en orientering og omvisning fra Karin Riddar (Parasport Sverige), blant annet om hvor både FIS og rennorganisasjonen jobbet. Race-office jobber generelt med både utdeling av startnummer, mottaking av protester og resultatlister. Alle landene måtte på starten av dagen hente sine startnumre til sine utøvere.

Utdeling av startnumre og andre oppgaver på race-office fungerte stort sett som ved et hvilket som helst annet renn i langrenn eller skiskyting. En forskjell var likevel at de ulike utøverne fikk litt ulikt basert på hvilke klasse de var i. De stående fikk kun startnummer-vest og tidstakningsbrikke, mens de sittende i tillegg fikk klistrelapper med startnummer for å feste på piggekjelken. For klassene for synshemmede lå det ingen klistremerker ved, men en ekstra vest til guidene. De holdt nesten på å gå tom for guide-vester. Grunnen var at mange ikke leverte inn i mellom hver konkurranse. Siden man uansett ville trenge det til neste konkurranse, og de ikke var koblet opp mot startnummeret til utøveren. Når konkurransen var ferdig på onsdag skulle alle startnumre og guide-vester vaskes, derfor var det viktig for race-office å få disse inn.

En annen ting Oskar la merke til var at de ulike klassene alltid skulle starte med et ett-tall. Så om klassen for sittende damer, som alltid er første klasse ut, var 12 utøvere, hadde de startnummer 1-12. Sittende herrer måtte da starte med startnummer 21. Dette gjorde at man måtte holde “tunga rett i munn” når man skulle legge opp startnummerne!

Vi andre jobbet videre med å bistå ute i løypa sammen med resten av de frivillige og Bertil, der vi fortsatte å hjelpe til med løypemarkering noe tilsvarende slik som på tirsdagen. Videre passet vi på at ting gikk bra for seg under konkurransene og at konkurransen gikk rettslig for seg. Denne dagen var det også spesielt sterk vind i perioder, så der utførte vi en ekstra viktig jobb med å passe på at noen gjerder holdt seg på plass, så dem ikke skulle kunne løsne og skade hverken utøvere eller publikum. Senere var det også kjekt å få med seg de siste medaljeutdelingene for vår del, og vi tok en siste prat med flere av de frivillige vi hadde arbeidet tettest med og takket Bertil masse for all kunnskap- og erfaringsdeling han hadde gitt oss.

Utover kvelden var vi så heldig å bli invitert til middag på fylkes boligen til guvernøren av Jamtland. Utenom oss var det nasjonale og globale aktører som The International Ski and Snowboard Federation (FIS), Mittuniversitetet (MIUN) og sentrale fra Parasport Sverige. I tillegg var det lokale aktører som folk fra kommunen og det regionale næringslivet tilstede. Det ble en kveld med en givende diskusjon om hvordan Para Ski-VM i Østersund har påvirket paraidrett og Østersund, og en meget god middag. Vi ble bedre kjent på tvers og man fortalte litt hver under middagen om hvordan man arbeider med paraidrett. Vi fikk gledelig høre tilbakemeldinger under middagsbordet om at også det vi holder på med av paraidrett arbeid i NTNUI Paraidrett, var meget spennende og inspirerende for dem å høre mer om – det tar vi med oss videre.

Avsluttende – hva vi tar med oss videre fra turen

Det som var utrolig interessant med å være med på Para Ski-VM som funksjonær og publikum, var at det finnes utrolige mange åpenbare og fantastiske løsninger, både når det kommer til det sportslige og det administrative rundt idrettene. Det finnes som oftest en løsning på det meste innen paraidrett, og det er folk som er villig til å finne nye. Vi fikk lære og erfare at samtlige som bidro med sitt av arrangører hadde samme visjon og mål – nemlig tanken om at det kun ses etter og finnes muligheter og løsninger – ikke begrensninger.

Fra turen tar vi med oss mange gode opplevelser og lærerike erfaringer. Vi har også fått etablert bedre kontakt med sentrale i Parasport Sverige for potensielt videre samarbeid og erfaringsutveksling i nærmeste fremtid.

Vi takker gledelig for turen!

Månedens Ildsjel: Runhild Aakre

Tekst: Emilie Faarup Storvik
Foto: Emilie Faarup Storvik, Ingunn Egeberg Vári,
Liv Aakre & Huimi Chen

Runhild på nyttårstur med koiene.
Foto: Ingunn Egeberg Vári

I NTNUIs nye spalte “Månedens Ildsjel” får dere møte et knippe utvalgte frivillige i NTNUI som legger ned en uvurderlig innsats. Først ut er leder for Koiene, Runhild Aakre.

Andre om Runhild

“Å sammenfatte hvor flink Runhild er i korte trekk er vanskelig, men om det er en ting man absolutt må trekke frem så er det at hun har stålkontroll på absolutt alt.  Hun holder seg alltid oppdatert når det kommer til Koiene, så om du lurer på noe, uansett om det er vedtilstand, økonomi eller hvor lenge det er til neste kontrakt går ut, har Runhild alltid et svar (om ikke så tar det ikke lang tid før hun har funnet svar på det). Arbeidsviljen skal man heller ikke kimse av, å være kasserer i Koiene er ingen liten jobb, men fortsatt har hun har greid å kombinere det med både skole, verv i ØKU og utallige koieturer. Etter to år med dette er motet fortsatt stort og hun har nå tatt over som koiesjef, hvor hun gjør en fantastisk jobb og ildsjelen brenner minst like hardt om ikke mer enn tidligere!”
John Marius, Kakesjef i Koiene
Fakta om Runhild

Navn: Runhild Aakre
Alder: 23 år
Gruppe: Koiene
År i NTNUI: Medlem siden høsten 2019
Verv (og tidligere verv): Koiesjef (oktober 2022-) Medlem økonomiutvalget (februar 2021-november 2022), Kasserer Koiene (november 2020-oktober 2022)

Halla Runhild! Så gøy du vil snakke litt med oss i Blits! Hvem er du egentlig? 
Jeg er en student som liker å gå på tur! 

Hvordan endte du opp i NTNUI?
Arvelig belasta, da pappa var veldig ivrig i Koiene da han studerte. Jeg var med på bli-kjent-tur med Koiene, og så var jeg plutselig med i styret som kasserer. 

Koiene har Koiemøte annenhver mandag, som Runhild leder.
Foto: Emilie Faarup Storvik/NTNUI

Hvilket verv har du? Og hvordan har du fått deg et sånt verv? 
Jeg er koiesjef. Det var gøy å være kasserer i Koiene, så jeg hadde lyst til å fortsette i styret med nye utfordringer.

Neste steg i NTNUI? 
Helt klart Kakesjef i Koiene.

Oi, hva er det forno?
Kakesjef er et styremedlem med lang erfaring, som passer på at tradisjoner, som f.eks. kake på koiemøte, blir opprettholdt og hjelper de andre i styret. 

Hvis du skulle endret en ting i NTNUI, hva skulle det vært? 
Jeg synes alle gruppene i NTNUI burde dra på koietur minst én gang i året, for det er veldig kos!

Hvorfor engasjerer du deg da? 
Fordi det er veldig gøy og mange hyggelige mennesker, og kake på koiemøter.

Runhild utenfor Øvensenget.
Foto: Liv Aakre

Hva tenker du om stempelet du nå har fått som ildsjel? 
Veldig hyggelig å bli sats pris på, men det er også veldig mange andre som legger ned en stor innsats i NTNUI og som fortjener oppmerksomhet!

Lyst til å trekke frem noen?
Nei, jeg ønsker ikke det. Ingen nevnt, ingen glemt.

Hvem skulle du helst ha satt fast i heisen på Sit treningssenter med? 
Hvem er det som tar heisen på Sit treningssenter?

Hvis du skulle ha opprettet et nytt verv i NTNUI (uten at du trenger å stille selv), hva skulle det ha vært? 
Velferdsansvarlig på klubbhuset som sørger for kaffe, te, kakao og snacks, hadde vært veldig fint. 

Hva gjør deg lykkelig i livet? 
Å være ute på tur, helst på koietur!

Runhild fra byggingen av nye Mevasskoia
Foto: Huimi Chen

Hvilken koie er din favoritt da?
Alle har hver sin sjarm, men den fineste beliggenheten har nok Kamtjønnkoia.

Roing sin tights eller NTNUI sin djevellue? 
Djevellue, fordi den er mye mer egnet for koietur.

Deg om 5 år, hvor er du da? 
Forhåpentligvis ferdig med å studere og i jobb.

Hvis du måttet ha velge, NTNUI eller kjæreste? 
Hva med en kjæreste i NTNUI?

Hvor ville du heller ha engasjert deg, dersom det ikke skulle ha vært NTNUI? 
Kanskje DNT ung!

Har du tips til noen vi burde snakke med om månedens ildsjel?
Kontakt blits-promo@ntnui.no

Meld deg som frivillig til Studentlekene!

Tekst: Kathrin Østrem
Foto: NSI/Privat

Foto: NSI

Studentlekene 2023 går av stabelen 22.-26. Februar. Leikane er ei samling
av student-NM og studentcup i ei rekkje idrettar på alle nivå. Det har hatt
stor suksess, og studentlekene i 2019 var tidenes største i Trondheim. Her
var det med 2251 deltakarar. I år skal me arrangere studentlekene nok ein
gong, og med det er ein avhengig av frivillige som kan bidra til å gjere
arrangementet så bra som mogleg. I den anledning har eg fått
rekrutteringsansvarleg i SL-styret, Nora Marie Wedege Irgens til å svare på
nokre spørsmål.

Rekrutteringsansvarlig i SL, Nora Marie Wedege Irgens
Foto: Privat

Kvifor burde ein melde seg som frivillig i SL?
– Ein burde søkje som frivillig i SL fordi det gir mange nye vennskap på
kryss og tvers av studie og idrett. Ein får vere med på å forme eit av
Noregs største idrettsarrangement. Ein får vere med på å skape store
idrettsaugneblinkar, idrettsglede og minnerike opplevingar for
studentar frå heile landet. Det er også eit kort, lærerikt og kjekt verv.
Ein får gode utbytte av å vera med: ein får lært mykje nytt om korleis
idrettsarrangement blir til og ein blir ein del av eit team og eit godt og
sosialt fellesskap.


Kven kan melde seg på som frivillig?
– Alle som synst at studentleikane høyrest kult ut kan søkje.


Treng ein nokre forkunnskapar for å vere med?
– Du treng ikkje nokre forkunnskapar for å vere med, engasjement og
interesse er meir enn bra nok.


Kva er det beste med å vere med som frivillig i SL?
– Det beste med å vere frivillig i SL er først og fremst folkene. I tillegg
lærer ein vanvittig mykje om både planlegging og gjennomføring av
større arrangement.

Rekrutteringsansvarleg, Nora Marie avsluttar med å leggje til at ein har både
store og små stillingar, med mykje og mindre ansvar. Det er heilt opp til kor
mykje tid og energi ein ønskjer og kor stor kapasitet ein har å leggje til.
Høyrest dette interessant ut? Ikkje nøl med å melde deg på! Studentlekene
treng frivillige for at arrangementet skal bli så bra som mogleg. Det er både
kjekt, lærerikt og det ser bra ut på CV-en.

Første norske studentcup i Rumpeldunk ved Studentlekene i Trondheim 2023

Tekst: Kasper Malkenes Sørtun/Daniel Korneliussen
Foto: NTNUI / Jonas Schwarzwälder

Rumpeldunk Trondheim 2022 StudentCup
Foto: NTNUI / Jonas Schwarzwälder

Fakta:

Rumpeldunk har vokst i popularitet både globalt og i norge de siste årene. I Norge er det 5 lag og omtrent 80 spillere i Norge.

Hva er Rumpeldunk?

NTNUI Rumpeldunk skal holde den første studentcupen i forbindelse med Studentlekene Trondheim om noen få uker.

Rumpeldunk er ikke som fleste idretter, og har ikke en lang og stolt historie. Det har bare eksistert i to tiår. Det er jo selvfølgelig fra den velkjente bokserien “Harry potter”.

Rumpeldunk kan bli sammenlignet med andre idretter som håndball,kanonball og rugby.

Hvert lag består av en keeper, tre jagere, to knakkere og en speider.

Keeper og jagerne spiller litt som håndball, hvor keeperen skal beskytte de 3 målene til laget sitt. Jagere skal score mål på motstanderens 3 mål.

Dermed har man de 2 knakkerne som har til oppgave å skyte ut motstandere med en kanonball. De spiller rett og slett kanonball midt i en håndball kamp.

Så tilslutt har man speideren som blir sluppe inn i spill etter 20 min. Speideren sin jobb er å fange gullsnoppen. Gullsnoppen henger ofte bakpå på en frivillig som løper rundt på banen.

Å fange gullsnoppen er verdt 3 poeng, og kan enten avslutte kampen eller sende den til overtid.

På en rumpeldunk bane vil det altså være to lag med 7 stk hver,hvor 8 spiller håndball med 3 ringer som mål. 4 stk spiller kanonball mellom seg selv og de andre 10. Så er det to stk som løper etter gullsnoppen.Alt dette skal gjøre med et pvc/plastrør mellom beina, og med full kontakt som taklinger. Det spilles med kjønnsblandede lag der alle er på samme lag. Det er bare å melde seg på til studentmesterskap her. Det er påmeldingsfrist den 20 januar. 

Noen ord fra TA.         

NTNUI Rumpeldunk ønsker velkommen til Trondheim for det første SL i rumpeldunk. Sporten vår fortsetter å vokse og rumpeldunk som et fast innslag i SL fremover vil være et bra tilbud for alle landets studenter. Så bli med på å gjøre årets turnering til en stor suksess!

Daniel Korneliussen(Teknisk ansvarlig for Rumpeldunk 2023)

Noen ord fra nestleder i SL

Det er kjekt å kunne tilby rumpeldunk på SL 2023 i Trondheim. Dette blir første gang rumpeldunk blir spilt i en slik arena i studentidretten. Det har lenge vært stor interesse i denne sporten og vi gleder oss å se hvordan dette utfolder seg i årets SL.*

Mohamed Sadou Barry(Nestleder for Studentlekene Trondheim 2023)

Lyst til å lese mer eller å delta?

Første norske studentcup i Roundnet ved Studentlekene Trondheim 2023

Tekst: Kasper Malkenes Sørtun & Marius Jack Roset
Foto: Nils Dittrich/NTNUI

Foto: Nils Dittrich/NTNUI

Om noen få uker skal det holdes studentcup i roundnet ved Studentlekene (SL) Trondheim 2023.

Roundnet eller spikeball har sin opprinnelse fra USA.

Det er et enkelt spill som består av to lag med to spillere hver, et nett og en ball.

Spillet starter med at en spiller server ballen inn på nettet, og da skal har det andre laget ballen. Mens spiller foregår, skal man sprette ballen av nett mot det andre laget med maks 3 touch. Målet er å gi det andre laget en ball som de ikke kan få kontroll på eller ikke får sprettet tilbake. Dette gjør at ballen faller på bakken. 

Hvis ballen faller på bakken etter den spratt av nettet, så er det poeng til det laget som slo den på nettet sist.

Fakta:

Idretten hadde originalt navnet roundnet, men etter at et selskap med navnet Spikeball begynte å promotere idretten. Så har navnet spikeball bli brukt og solgte utstyr til idretten.

NTNUI roundnet er de som skal holde selve studentcupen seint i februar. Det er bare å melde seg på til studentmesterskap her. Det er påmeldingsfrist den 20 januar.

Noen ord fra TA

Som både TA og stor beundrer av Roundnet vil jeg ønske alle velkommen til Trondheim for Roundnet-turneringen! Etter å ha spilt i over 4,5 år er jeg meget sikker på at dette vil bli en fantastisk begivenhet for alle de påmeldte og ikke minst det voksende Roundnet-samfunnet i Norge!

Litt praktisk info fra oss:

  • For oversikt over gruppespill, poeng, sluttspill etc. så vil vi ta i bruk nettsiden: https://fwango.io/studendtcup2023
  • Her vil dere kunne registrere opp laget deres, plotte inn resultat slik at gruppen oppdateres automatisk. (OBS: krever at begge spillerne har/lager en bruker)

Marius Jack Roset-Teknisk ansvarlig for Roundnet 2023)

Noen ord fra Sl.

Vi i SL Trondheim gleder oss til å kunne tilby Roundnet i 2023. Det er gøy å se engasjementet studentene har til denne aktiviteten, og hvordan den fremover vil utfolde seg i Studentlekene. 

Mohamed Sadou Barry (Nestleder for Studentlekene Trondheim 2023)

Lyst til å lese mer eller å delta?

Fra soverommet og folkehøyskolen til Studentcup ved Studentlekene i Trondheim 2023

Tekst: Kasper Malkenes Sørtun & Kenneth Olstad Johsen
Foto: Andreas Flo/NTNUI

Foto: Andreas Flo/NTNUI

Første studentcup i E-sport denne våren.

E-sport har tatt verden med storm. Spill som League of legends(LOL) og Counter strike:Global Offensive(CS:GO) får flere millioner tilskuer både digitalt og i arenaer. Det har blitt spesielt populært blant unge voksne. Det er flere ligaer,mesterskap og cuper både nasjonalt og globalt. En av de større ligaen i  Norge er Telia ligaen, hvor det konkurreres i League of Legends,FIFA og Rocket League. NTNUI E-sport deltar aktivt i denne ligaen med 15 lag fordelt på flere spill. 

NTNUI E-sport skal holde den første studentcupen i Trondheim sammen med Sl-trondheim 2023. De skal konkurreres i  LOL og CS:GO ved studentcupen. Begge spillene går ut på at det er to lag som kjemper imot hverandre. CS:GO er et tradisjonelt skytespill som Call of Duty. Så spillet består av å skyte motstanderen før han skyter deg. Det er også andre objektivt som flagg eller bomber. For å gi litt variasjon. 

LOL derimot er et MOBA som står for Multiplayer online battle arena, hvor det er to lag med fem spillere hver. Hver spiller kontrollerer en figur som blir kalt en champion. En champion har noen ferdigheter som kan gjøre alt fra å forandre banen til å helbrede seg selv.  

Objektet med spillet er å ødelegge fiendens sin base, og dette blir lettere gjort når fienden er død. Ideen om å skyte fienden før han skyter deg er dermed relevant i dette spillet. Det er dermed 10 forskjellige champions som har forskjellige ferdigheter på to forskjellige lag, som skal ødelegge basen til det andre laget.  Det er så enkelt som det. LOL er også en av de største E-sporten i hele verden.

Selve konkurransen vil foregår på Jotunheim E-sport i Trondheim. Du trenger derfor ikke å dra med den dyre gaming-pc og det dyre keyboardet helt opp til Trondheim.

Jotunheim E-sport er en sportsbar som tilbyr gode lokaler, og gaming pcer av god kvalitet. Det er bare å melde seg på til studentmesterskap her, og påmeldingsfrist er den 20 januar. 

Noen ord fra Teknisk ansvarlig

E-sport har vært i stor vekst på NTNU de siste årene og det har vært utrolig gøy å følge foreningen gå fra et par titalls medlemmer til over 100 medlemmer på så kort tid. I år blir det første mulighet til å arrangere e-sport i Trondheim SL ettersom at 2021 ble avlyst grunnet covid, så det blir nytt og spennende!”

Noen ord fra nestleder i SL

Vi er veldige glade for å få muligheten til å tilby e-sport på SL 2023 i Trondheim. E-sport har

blitt sett på av noen som en ikke tradisjonell idrett, men vi har opplevd et stort engasjement innenfor denne sporten. Vi gleder oss til å se hvordan idretten fortsetter å utvikle seg videre i SL-sammenheng. 

Mohamed Sadou Barry(Nestleder for Studentlekene Trondheim 2023)

Lyst til å lese mer eller å delta?

Valgkomiteens opptak vår 2023

Foto: Torbjørn Wiik/NTNUI

Valgkomiteen skal innstille til Hovedstyret, Kontrollutvalget, Lovutvalget og Rådet på ordinær generalforsmaling tirsdag 14. mars. Vi leter etter kandidater og trenger tips fra deg. 

Vi i valgkomiteen er i gang med opptaket til generalforsamling 14. mars. I den forbindelse skal vi innstille til en del verv og vi trenger da deres hjelp for å finne de riktige kandidatene. Gjerne ta kontakt med oss om du har tips til andre vi burde kontakte eller om du selv er interessert. Du kan også ta en uforpliktende prat med en av oss dersom du lurer på mer om vervene og om du passer til det. 


Om vervene: 

Hovedstyret består av 10 medlemmer. Disse er ansvarlig for den daglige driften av foreningen, og samarbeider tett med de administrative utvalgene. Hovedstyret konstituerer seg selv når de har blitt valgt i forhold til hvilke ansvarsområder de vil ha, men valgkomiteen har visse roller som vi innstiller til. Hovedstyret skal bestå av: 

  • Leder – du blir da leder for hele foreningen NTNUI og blir ansiktet utad for NTNUI. 
  • Nestleder – leder sin høyre hånd og bistår i å lede foreningen og være leders stedfortreder.
  • Økonomiansvarlig – ansvarlig for budsjett og økonomi i NTNUI og følger opp admin-utvalget NTNUI Økonomi. Samarbeider tett med hovedkasserer. 
  • Hovedkasserer – ansvarlig for regnskap og revisjon i NTNUI og følger opp kasserere i grupper. Samarbeider tett med økonomiansvarlig. 
  • 4 styremedlemmer 
  • 2 varamedlemmer – merk at i praksis så er det ingen forskjell på arbeidsmengde mellom varamedlem og styremedlem. Det er kun formelt fordi NIF krever at man skal ha varamedlem i et styre. 

I forhold til oppgaver til Hovedstyret så kan dere lese mer om rollene til hovedstyret her og prosjektene til hovedstyret 22 her. 


Kontrollutvalget består av 4 medlemmer. Disse er ansvarlige for å følge opp Hovedstyret og påse at foreningens virksomhet driftes på forsvarlig vis og i henhold til generalforsamlingens ønsker. Kontrollutvalget har et særlig fokus på forvaltning og økonomistyring. 


Lovutvalget skal fra generalforsamling bestå av 6 medlemmer dersom generalforsamling vedtar dette (tidligere kun vært 4 medlemmer). Lovutvalget er ansvarlig for å behandle varslingssaker som kommer inn i organisasjonen i tillegg til å tolke lover og vedtekter til foreningen. 


Rådet skal være foreningens konsultative organ og bistå generalforsamlingen og hovedstyret med kontinuitet. Dette er gjerne medlemmer som har litt erfaring fra driften av foreningen. Medlemmene i rådet har funksjonstid på tre år og det velges årlig ett nytt medlem. Vi skal derfor finne ett medlem til rådet i år. 
Du kan lese mer om alle vervene og ansvarsoppgaver i NTNUIs vedtekter

Har du tips eller er du interessert selv? 
Kontakt oss i valgkomiteen på mail eller slack! Vi ser fram til å høre fra deg! 


Valgkomiteen: 
Emilie Faarup Storvik
Vegard Buset
Thomas Meinicke
Jon Olav Båtbukt

Bli med på leken – Meld deg på Studentlekene Trondheim

Tekst: Emilie Faarup Storvik
Foto: NSI, Iris Frydenlund/NTNUI & Thomas Karlsen/Karslen Foto

Fra Studentlekene i Trondhiem 2019.
Foto: NSI

22.-26. februar 2023 går endelig Studentlekene Trondheim av stabelen. Og du kan melde deg på fram til 20. januar!

Lekene er en samling av student-NM og studentcup i en rekke idretter på alle nivåer. I noen av idrettene er det til og med kvalifisering til student-EM. I år kan du velge mellom 23 idretter å konkurrere i, og noen av dem blir arrangert for aller første gang.

Nye og unike idretter i Studentlekene Trondheim

Sportsansvarlig i Studentlekene Trondheim, Ine Tønnessen Straumbotn, ser fram til å endelig få arrangere Studentlekene i Trondheim, etter at Studentlekene 2021 måtte avlyses grunnet Corona:
– I år skal vi for første gang arrangere studentleker i E-sport, roundnet og rumpeldunk, som vi gleder oss veldig til å innføre som en del av Studentlekene Trondheim!

Sportsansvarlig i Studentlekene Trondheim, Ine Tønnesen Straumbotn, gleder seg til Studentlekene Trondheim 2023.
Foto: Iris Frydenlund/NTNUI

I høst ble Studentlekene Bergen Challenge arrangert, og Trondheim skiller seg fra disse studentlekene med å kunne tilby konkurranse i flere andre idretter:
– Trondheim har konkurranse i blant annet snø-rugby, innendørsorientering, roundnet og rumpeldunk for å nevne noe. Vi syns det er veldig kult å kunne tilby noen unike idretter inn i studentlekene, og håper mange griper sjansen til å konkurrere i disse! forteller Tønnesen Straumbotn ivrig.

Glade deltakere som får hjelpe av frivillige fra Koiene under koie-femkamp i 2019.
Foto: NSI

Lange tradisjoner

Studentlekene hadde sitt inntog i studentidretten i 1999 hvor NTNUI tok imot 800 deltakere i ti ulike idretter. Dette var starten på noe som skulle vise seg å være en stor suksess og siden 2010 har lekene blitt arrangert hvert eneste år med stadig voksende deltakerantall og interesse i resten av studentidretts-Norge. Studentlekene 2019 var tidenes største i Trondheim med 2251 deltagere.

Leder for Studentlekene, Oda-Alette Kjellsbøl Hole.
Foto: Iris Frydenlund/NTNUI

Leder for Studentlekene, Oda-Alette Kjellsbøl Hole, ser fram til å invitere studentidretts-Norge til Trønderhovedstaden:
– Jeg og styret gleder oss til vise hva Norges største studentby og NTNUI har å by på. Vi ser fram til å endelig få arrangere Studentlekene, da det dessverre ble avlyst i 2021.

Hun håper at mange vil benytte sjansen til å melde seg på Studentlekene og mener at alle som liker idrett, konkurranse, samhold og som er medlem av en idrettsklubb burde melde seg på:
– Det er en god mulighet til å knytte bekjentskap på tvers av idrettene både innad i NTNUI og andre studenter – her møter du motstand fra resten av student-Norge! Er du ferdig som student før neste Studentleker arrangeres bør du gripe sjansen nå!

Noe man ikke vil gå glipp av

Ikke bare er Studentlekene et stort sportslig arrangement, det er også en svært sosial arena der man får muligheten til å feste med andre studentidrettsklubber i Norge. Det er blant annet planlagt både åpningssermoni på Studentersamfundet og flere sosiale tilbud i løpet av dagene.

Atle Hybertsen, arrangementansvarlig i Studentlekene, ser fram til å arrangere bankett.
Foto: Privat

Atle Hybertsen er arrangementansvarlig for Studentlekene, og han ser fram til banketten på lørdagen som blir høydepunktet:
– Tradisjonen tro blir det arrangert flere banketter samtidig, og det er planlagt mye bra til de alle. Blant annet skal det deles ut flere priser, og kanskje den gjeveste, “Beste Klubb”, som studentidrettsklubbene kriger om.

Fra Ballongslipp under banketten til Studentlekene Trondheim 2019.
Foto: Thomas Karlsen/Karlsen Foto

Stolt av arbeidet til styret

For å få en så stor idrettsfestival til å gjennomføres kreves det flinke ressurspersoner. Leder, Kjellsbøl Hole, er svært stolt av styret sitt, og takker for innsatsen så langt:
– Styret i Studentlekene er en gjeng med veldig dyktig og arbeidsomme studenter. Jeg føler meg privilegert som sitter som leder for en slik flott gjeng. Arbeidet i styret fram til nå har gått bra fordi styret består av noen utrolig strukturerte styremedlemmer. Som igjen sitter som ledere for solide undergrupper!