NM langdistanse / Ironman 70.3 Haugesund 2013 ble atter en gang en folkefest i Haugesunds gater med (etterhvert) sol og gode forhold. NTNUI Triatlon stillte med totalt 3 utøvere fra start; Kristian Stenerud, Thomas Riis og undertegnede selv. Thomas har deltatt på noen triatlonkonkurranser tidligere, mens Kristian debuterte i Haugesund. Noen få ord om hvordan formen var og hvilke ambisjoner man hadde for dagen ble utvekslet på stranden før svømmestart. Etter startskuddet gikk så jeg verken Thomas eller Kristian før ved vending på første runde av løpingen. Begge to så ut til å være i godt driv i de lett gjenkjennelige NTNUI-fargene. Kristian kunne etter målgang si seg fornøyd med egen gjennomføring og en sterk sykkeltid iforhold til egen målsetning.
Noen som tør å anslå samlet verdi av sykler på stativet? 😉
Etter massasje, tre porsjoner med noe digg gryterett og øl møtte jeg på Kristian, som ikke klarte å vente med å ta på den nye Ironman t-skjorta si! 😀Glidelåsen nedtrukket viser at Kristian raskt har tilpasset seg triatlonsportens kleskoder!Thomas igang med halvmaratonen.Det er tydelig at NTNUIerene er gode på aerodynamikk. Her med Thomas på sykkeletappen.
NM langdistanse/Ironman 70.3 Haugesund 2013 ble min andre deltagelse i Haugesund, og tredje på distansen. Jeg viste derfor på mange måter hva som kom til å kreves av både form og taktikk for å nå tidsmålene mine. Som vestlending var jeg også smertelig klar over hvor mye vind som vanligvis er i regionen og hvilken betyding den ville ha på spesielt sykkeletappen. Nå slapp vi heldigvis unna med stort sett vindstille forhold som la et perfekt utgangspunkt for en rask gjennomføring.
Siden hovedmålet mitt denne sesongen er fulldistanse i Kalmar 17. august har jeg betraktet Haugesund som en oppkjøringskonkurranse. Det betyr imidlertid ikke at jeg skulle ”holde igjen” i Haugesund, men at den (forhåpentligvis) virkelige formtoppen er tenkt å komme på sensommeren. Før konkurransen testet jeg ut en ny tilnærming til ernæring, der jeg spiste lite fiber 3-4 dager før konkurransedagen. Det innebar at jeg kuttet ut alt av frukt og grønt, grovt brød, fullkornspasta og frokostblandinger. Jeg kuttet også ut kaffe og lite meieriprodukter.
I etterkant kan jeg konkludere med at kroppen føltes lettere enn normalt under konkurransen med denne ernæringstilnærmingen.
Deler av pre-race frokosten. Nam 🙂
Å slå tiden min på 4:33 fra 2012-utgaven var et minstemål for årets utgave. Videre hadde jeg lyst på en topp 10 plassering i NM, samt å vise at jeg kunne løpe en rask halvmaraton etter en god sykkeletappe. Det siste året har jeg brukt mye tid på å bli en bedre svømmer, og kjører nå 3x300m (30sek pause) tester på 1:40/100m uten våtdrakt i 25m basseng. Av erfaring så tjener jeg mye på våtdrakt, så jeg hadde forhåpninger om å ligge på ca 1:40/100 over de 1900 meterene i Haugesund også. Det hadde gitt en svømmetid på ca 30 minutt. På sykkel har jeg blitt en del sterkere enn ifjor, og tråkker nå ca 325watt på terskel. Siste uka før konkurransen sleit jeg imidlertid litt med å finne godfølelsen på temposykkelen, så var litt usikker på hvordan det ville slå ut. Sykkeltid på 2timer og 15min (snitt på 40 km/h) var noe jeg burde være istand til å klare (uten å ødelegge løpebeina). Når det gjelder løpetrening sleit jeg med skade hele høsten, men fikk gradvis kjørt opp volum utover våren. Har imidlertid blitt litt for lite langdrag på- eller like under terskel, som er viktig for en rask halvmaraton, og jeg var derfor svært spent på løpsformen, men under 1 time og 30 min var et minstemål. Totalt sett burde jeg være istand til å kjøre på under 4 timer og 30 minutt, og på en meget god dag burde jeg klare under 4:20.
Svømming: Starten av årets IM 70.3 Haugesund gikk i år halvveis på stranden, halvveis i vannet avhengig av hvor langt framme man stod. Jeg stod i 5-6 rekke og følte jeg hadde plassert meg realistisk iforhold til antatt svømmetid. Så feil skulle jeg ta! Det ble et kaos jeg aldri før har opplevd! Svømmere på kryss og tverrs både over og under (!) meg. Våtdrakter som glir mot hverandre, armer som holder rundt beina mine og beinspark mot hode og skulderparti var stort sett opplevelsen de første 3-400 meterene. Det var vanskelig å finne rytmen og roen, og jeg måtte stadig svømme bryst for å prøve å orientere meg i det ”kokende” vannet. Heldigvis fant jeg rom ytterst i første sving, og fant da rytmen og roen til å få godt tak på vannet. Etter ca 600m fikk jeg heng på en raskere svømmer, og hang på han (eller henne) helt inn til T1. Bortsett fra de kaotiske 3-400 første metrene pushet jeg egentlig aldri over komfortgrensa, og i etterkant burde jeg vel kanskje vært litt mer offensiv på svømmingen. Tid på svømming ble 33minutter og 10 sek, og en pace på 1:44/100m. Noe skuffende med andre ord.
T1: Løp forbi mange på vei fra vannet til skiftesonen. Fant raskt posen min med sykkelutstyr. Inn i skifteteltet, vrengte av meg våtdrakten, på med hjelm og briller og løp til sykkelen mens jeg tok på startnummerbeltet. Skoene stod i pedalene, så ved enden av skiftesonen kunne jeg hoppe rett på i fart. Tid: 1:59.
To rader med sykler i skiftesonen. Hele kunstgressbanen bestod av slike, så det kan være greit å huske hvor man setter sykkelen sin 😉 Bildet er forøvrig tatt etter løpet.
Sykkel: Fant raskt ut at brillene var våte og neddugget, så de havna raskt i baklomma på tridrakten. Fikk satt beina i skoene og fokuserte på å finne rytmen i det forholdsvis lette førstepartiet av løypa. Syklet forbi mange de første 20km. Etterhvert ble det mer spredning mellom gruppene, og jeg måtte hoppe fra gruppe til gruppe. Beina kjente i utgangspunktet helt ok ut, men jeg syns syra kom litt for raskt i motbakkene. Tok etterhvert igjen en gruppe med proffesjonelle damer og sykla en stund med de før jeg syklet meg opp enda en gruppe. Med ca 20km igjen av syklingen kom Rune A Bjørnerud forbi, og vi sykla sammen inn til T2. Sykkeltid ble 2:20:46 (38,4 km/t i snitt), ca ett minutt raskere enn i 2012. Til tross for at det var våt asfalt som gir noe høyere rullemotstand var jeg litt skuffet over sykkeltida. Jeg tror jeg manglet den siste piffen i beina som gjør meg i stand til å pushe mer i tekniske partier og bakketopper. Jeg hadde også litt problemer med å få i meg næring, og spydde to ganger.
Kompakt og aerodynamisk posisjon ca halvveis på sykkeletappen.
T2: Først da jeg tok føttene ut av sykkelskoene et par hundre meter før T2 innså jeg at jeg ikke hadde sokker på. Jeg pleier vanligvis å ta på sokker i T1, men må ha glemt det. Etter å ha hoppet av sykkelen, løpt gjennom skiftesonen og kommet meg inn i skifteteltet innså jeg også at jeg ikke hadde et backup par med sokker i ”run-bagen” min, og visste at 21,1km barfot i Asics DS Trainer kom til å bli vondt. Skiftesone 2 gikk unna på 1:38.
Løping: Den første kilometerene gikk unna på 4:00. Beina kjentes rett og slett helt ræva ut, og jeg hadde mine tanker om hvordan dette kom til å gå. Det var tungt å holde hofta fram og jeg følte jeg ”satt” for mye. Rune Andre var ca 100m foran meg i løypa med et høyere tempo. Jeg bestemte meg for å kjøre mitt eget løp, og fokuserte på å finne flyten og steget. Neste km gikk på 3:46, og beina begynte å respondere bedre. 🙂
Ved ca 7km tok jeg igjen Rune. Snitt pace hadde til nå vært på like under 4 blank, uten at jeg hadde pushet så veldig. De neste kilometrene fram til ca 14km gikk komfortabelt unna, men nå begynte jeg å fade litt. Pacen sank til rundt 4:10, og jeg måtte begynne å fokusere mentalt for å ikke komme inn en negativ tankerekke om hvor sliten eller hvor vonde leggene mine var. De siste 3-4km hang jeg meg på en annen løper, og fikk fokuset over på å holde hans rygg fremfor hvor tungt det kjentes ut. Totaltiden på løpingen ble 1:24:38, som tilsvarer en snitt-pace på 4:00/km. Med andre ord over forventning! 🙂
“Skvise koppen” drikketeknikk 🙂I godt driv tidlig på løpingen.
Alt i alt er jeg fornøyd med totaltiden på 4 timer 22 minutt og 11 sekund, som forøvrig gav en 11. plass i NM. Det morsomte var å kunne løpe en rask halvmaraton etter såpass hard sykling. Det er også oppløftende å vite at om jeg prikker inn toppformen på sykkel samtidig som løp kunne jeg raskt å gjennomført 5-6 minutter raskere. Det samme gjelder egentlig også for svømmingen, der jeg anslår at jeg tapte 1-2 minutter på de kaotiske første 3-400metrene.
Ernæringsmessig spiste jeg 2 barer og 3 gels på syklingen, samt noe sportsdrikke. Hvorfor jeg spydde på syklingen er fortsatt litt uklart, men jeg svelgte muligens litt mye vann under svømmingen. På løpingen drakk jeg cola på stort sett alle drikkestasjonene, og følte aldri at jeg gikk tom. Tviler imidlertid på at samme tilnærming kan overføres til fulldistanse.
Tempo-riggen 🙂Et par gnagsår etter barbeint halvmaraton.
Årets første store triatlonkonkurranse Ironman 70.3 Haugesund nærmer seg. Neste søndag 7. juli braker det løs i Skeisvatnet med 1900m svømming, 90km sykling og 21km løping. De første værprognosene ser bra ut med 15 grader, sol og relativt lite vind. Perfekte forhold med andre ord! NTNUI stiller med tre representanter såvidt jeg har fått med meg, og de grønne og gule fargene blir nok lett synlig i løypa.
Årets utgave har over 1400 påmeldte utøvere, mot ca 400 i fjor. Heldigvis har det blitt innført puljestart med 400 i hver pulje. Nytt av året er også at arrangementet har fått tildelt NM-langdistanse. NM pulja, som jeg er påmeldt i, er første startpulje noe som gir fordeler som litt mindre slossing og bedre muligheter for drafting og pacing på svømmingen. På syklingen vil det også være en fordel å ligge i ”grupper” (med 10m mellomrom) ettersom det er lettere å styre intensiteten.
Erfaringsmessig er det mange debutanter både mtp distansen og løypeprofilen, og følgende beskrivelse av løypa kan være av interesse (tar utgangspunkt i gjennomføringen min fra i fjor med sluttid på rundt 4:30.):
Svømming:Ifjor startet svømmingen i vannet (imotsetning til på land) da det var noen skarpe steiner ved stranda som arrangøren helst ikke ønsket at 400 utøvere skulle kutte seg på. Jeg tror det blir landstart i årets utgave, noe som betyr 400 adrenalinfylte utøvere i fullt firsprang mot vannlinja når startskuddet går. Selv om det er fristende å plassere seg langt framme vil jeg anbefale å være realistisk når det kommer til posisjonering på stranda. Det er ikke gøy å bli oversvømt av 100-200 andre svømmere! Selve løpingen mot vannlinja og overgangen fra vann-løping til svømming kan være greit å ha gjort en gang eller to på forhånd. Finn ut hva som fungerer og ikke minst hvor dypt vannet må være for å kunne begynne å svømme (er dumt å ligge som en strandet hval på halvdypt vann).
De første 3-400 metrene går ganske rett fram før en relativt lang 180 graders høyresving skal tas. For den gjennomsnittlige svømmer vil det bli ganske trangt i innersving, og det kan være bedre å ligge litt lengre ut for å beholde rytmen og roen.
Etter høyresvingen kommer nok et rettstrekk på ca 300m før en ny 180 graders høyresving. Ifjor svømte jeg raskest herfra og inn da jeg fikk heng på en annen svømmer. Ved endt svømmeetappe går man i land på en landgang som er lagt ut i vannet. Frivillige står klar til å hjelpe de som ikke helt har balanseorganene i ”land-modus” 😉
På denne “stranden” starter Ironman 70.3 Haugesund.Ca 100 meter ut i svømmeetappen.Ferdig med svømmeetappen i Haugesund 2012. Har tydligvis hatt en “liten” gjeng på slep 😀
Transition 1: Fra vannet til skiftesonen er det ca 300m med løping. Start med å dra opp (eller ned) glidelåsen på våtdrakten og trekk ned overdelen. Svømmehette og briller tas deretter av. Når man når kunstgresset (skiftesonen er en kunstgressbane) ligger det mange rekker med poser klare. Disse har man levert inn dagen i forveien og inneholder alt man trenger for sykkeletappen. Man bestemmer selv hva man putter i posene. Plukk opp posen med nummeret ditt på og løp videre til skifteteltet. Spark av resten av våtdrakten slik du har trent på, eller få hjelp av ”wetsuit strippers”. Ta på hjelm med en gang om mulig da det ikke er lov å ta sykkelen ned fra stativet før hjelmen er på! Løp så ut av skifteteltet og bort til sykkelstativet. Med 1400 sykler kan det være en ide å ha noen kjennemerker for å lettere finne hvor akkurat din sykkel står. (btw: våtdrakten, svømmehette og svømmebriller blir tatt hånd om av de frivillige). Løp med sykkel bort til starten av sykkeletappen og hopp på, helst uten å tryne. 🙂
Kunstgressbanen med skiftesone. Det hvite teltet helt til venstre er skifteteltet. Utgang for sykkeletappe er helt til høyre på banen.
Sykkel: Første delen av sykkelløypa er relativt snill med en del slakke nedoverbakker. Det blir gradvis litt mer rullende terreng der man må jobbe litt mer for å beholde farten og rytmen over bakketoppene. For å få en god sykkeltid i denne løypa er det viktig å finne rytmen og flyten på sykkelen. Det innebærer at man må tørre å tåkke til litt i motbakkene og gjerne også på bakketoppene slik at man har høy inngangshastighet på de påfølgende flatene eller nedoverbakkene. Eksempel på slik kjøring kan sees av puls/høyde-grafen fra i fjor.
Andre halvdel av løypa er litt mer kupert, og det kan være litt vanskeligere å holde rytmen, spesielt om man har kjørt litt for hardt i første del. Prøv å holde fokus på tråkkteknikk, ro i overkroppen og pustingen. Ca 10km før endt sykkeletappe er man på løypas høyeste punkt, og fra her og inn til skiftesone 2 kan det være fornuftig å tråkke litt lettere. Kan gjerne også stå litt for å få aktivert løpemusklaturen.
På syklingen spiste jeg to energibarer og 3 energigels samt drakk 2 flasker sportsdrikke.
Høyde vs. sykkeltidPuls og høyde for første halvdel av sykkeletappen. NB! Se skalering av y-akse.
Transition 2: Husk å gå av sykkelen før du kommer inn på kunstgresset! Det anbefales å ha tatt føttene ut av skoene de siste hundre metrene av syklingen for å få en rask skifting. Løp så med sykkel bort til plassen din på stativet. Løp så videre til skifteteltet der du plukker opp posen med løpesko og annet utstyr du trenger på løpedelen på veien. Er du blant de raskeste vil du nok få posen din overrakt av en frivillig slik at du slipper å lete etter den selv. Ta av sykkelhjelmen og sett deg ned på en av benkene i teltet når du tar på løpesko da det er lett for å få krampe om man setter seg på huk. Løp ut av teltet og til utgangen av skiftesonen.
Løp: Personlig bruker jeg ca 3km på å bli kvitt ”sykkelbeina” og finne fin løpsrytme. Fram til det er jeg litt forsiktig med å pushe alt for hardt. Bruk de første drikkestasjonene til å innta næring og drikke, så slipper du å gå tom på slutten. Løypa er en rundløype som man løper to runder. Den starter med en del slakke nedoverbakker fram til du kommer til indre kai, hvor det ifjor var stappfullt med publikum og kjempestemning! Rett etter indre kai kommer det en kort, men bratt bakke. I denne kjenner nok de fleste litt på syra utover i løpet. Resten av løypa er relativt flat. Denne løpes altså to ganger. Det er nok drikkestasjoner som har gels, cola, sportsdrikk, vann, bananer og svamper for nedkjøling.
Intensitetsmessig kan det være greit å holde litt igjen de første 10km på løpinga, og heller gønne på litt siste halvdelen om det er mer futt i leggmuskalturen. For min egen del fadet jeg en del på slutten av løpingen ifjor. Det skjer nok ikke i år! 😉
De siste 3km går unna på ren motivasjon og trampeklapp fra publikum!
Semesteret er slutt, og en lang sommerferie er igang. Og med Ironman 70.3 Haugesund knappe to uker unna er det på tide på prikke inn toppformen. Det prøver jeg å gjøre her i Italia, nærmere bestemt ved Como-sjøen. Området er et eldorado for syklister, men er også fullt løpbart med mange stier (dog noe bratte).
Har vært her i to dager og fått inn 8,5 timer sykkel og mer enn 6000 høydemeter. Det er hårnålssvinger så langt øye kan se, og utsikten er til tider forstyrrende spektakulær. Idag syklet jeg en av verdens mest kjente ruter, Bellagio – Madonna del Ghisallo. Ruta er ca 9 km med 5,4% stigning i snitt og avsluttes ved sykkelkapellet Madonna del Ghisallo. Ved bakkens start nede i Ballagio var det klargjort startstrek for syklister, og på toppen var det en finishstrek sammen med en skjerm som viser de beste registrerte tidene. 🙂
Startstrek for syklister 🙂Inne i kapellet
Forutenom Madonna del Ghisallo havna jeg også midt i en reklamefilminnspilling for Jeep. Antar imidlertid at de klipper bort den tungpustede, svette syklisten i bakgrunnen fra den ferdige filmen!
Den helhetlige planen for treningen her nede er å kjøre kroppen rimelig ned, for å så hvile meg i form siste uka før Haugesund. Det innebærer mye tid i terskelsone, men tillater meg også å kjøre enkelte partier hardere, for å så slippe meg ned på terskel igjen. Tankegangen er å bli vant med å “kjøre ut” syra, selv om jeg holder trykket på pedalene.
Store deler av ruta kunne tilby denne type utsikt.
Akkurat som at man ikke kan lage omelett uten å knuse noen egg kan man ikke lage hjemmeside uten å ha noen phreeeeshe bilder! Kongsbergs beste fotograf og Kongsbergs beste fotoassistant ble kontaktet og sa seg begge villige til å bidra mot studentbetaling (les godt humør). Humøret var på topp hele dagen og jaggu ble det ikke noen ganske så råe bilder også. Bilde kommer forhåpentligvis innen noen dager, men noen bilder fra settet har vi såklart allerede fått fingrene i.
[nggallery id=1]
Mange takker og evig kredz sendes til Simen og Harri
De nye hjemmesidene til NTNUI Triatlon er under utarbeidelse, og det ser ut til å bli råbra!
I hovedsak vil hjemmesidene fungere som informasjonskanal til medlemmene i NTNUI Tri. Da i form av informasjon om treninger, kommende konkurranser, drakter og kontaktinformasjon. Men itillegg håper vi at de vil være en kilde til treningsprogrammer, resultatlister og inspirasjon/motivasjon for trening. Det er i den forbindelse at meg (Øystein) og Morten kommer til å blogge litt om det å være NTNUI’er og triatlet. For min egen del blir det i første omgang gjennom sommeren, så får vi se hva som skjer etter det. 🙂
Siden dette da blir det første innlegget er det på sin plass med litt bakgrunnsinformasjon:
Jeg startet med triatlon i 2009, men bare på internett. 🙂 Triatlon virket den gang som en idrett der man måtte ha trent målrettet i mange år for å delta i, ha dyr sykkel og hurtigsnøring på joggeskoene. Men når det kom til stykket hadde jeg gjort ei fjær til ti høns, og vant min første konkurranse. Riktignok dreide det seg bare om en treningstriatlon i regi av Trondheim triatlonklubb, men det viktigste var at jeg var igang!
Jeg ble raskt bitt av basillen og ble etterhvert hektet på den allsidige treningsformen triatlon tilbyr. Året etter min triatlondebut stillte jeg til start i Kalmar Triathlon 2011 som er en ironmandistanse i Sverige. Sluttiden ble 10:49:52, som jeg den gang var veldig fornøyd med. Det jeg imidlertid oppdaget under denne konkurransen var at den taktiske disposisjonen av krefter gjennom lengre konkurranser var noe som passet meg godt. Jeg har aldri vært noen racer på hverken svøm, sykkel eller løp, men når jeg først har fått dieselmotoren igang kan den gå lenge og langt! 😉
I 2012 sesongen bestemte jeg meg for å satse på halvdistanser fremfor fulldistanser. Fordelen med halvdistanser er at man kan kjøre flere løp i en sesong uten å måtte restituere i ukesvis etterpå. Jeg var også interessert i å utvikle høyere terskelfart i alle tre disipliner. Jeg gjennomførte Ironman 70.3 Haugesund på 4 timer og 33 minutt som 4.mann i min aldersklasse og 33. plass totalt. Seinere på året deltok jeg på Aurlandsfjellet Extreme Triathlon (AXTRI) der jeg ble nummer 4 totalt, og storfornøyd med egen innsats! 🙂
Triatlonsesongen 2013 åpner for min del med Ironman 70.3 Haugesund i juli, før jeg tar turen tilbake til gamle stier og Ironman Kalmar. Målet i Haugesund er en god gjennomkjøring, helst under 4 timer og 30 minutter, men det forutsetter like gode forhold som ifjor. Hovedmålet er imidlertid Kalmar. En tid så langt ned mot 9 timer som mulig er noe jeg sikter mot. Et noe hårete mål, men det er vel slik det skal være.I sommer kommer denne bloggen til å dreie seg om treningen fram mot disse konkurransene og konkurransene i seg selv. Itillegg kommer det nok litt oppdateringer om NTNUI Tri og hva som skjer i studentidrettsmiljøet i Trondheim.
Jess, det var det jeg hadde tenkt å si i denne omgang…nå må jeg skrive litt på masteroppgava…:)
Ironman 70,3 Haugesund ble min debut på halvdistanse triatlon. Det er alltid litt vanskelig å forutse hvilken intensitet man kan ligge på når man ikke har kjørt distansen før, og for min del gjaldt dette spesielt for sykkeletappen. Ettersom Haugesund var et av hovedmålene denne sesongen har jeg lagt opp treningen etter det. Dagene før gikk det i mye pasta og vann, samt bananer på høykant siden de holder krampene unna. Følte meg veldig pigg før start…
Svømming: Forventet tid: 00:35
Svømmingen er min svakeste disiplin. Siden fulldistansen i Kalmar i fjor har jeg trent mye med svømmeprogram, og det har fungert veldig bra for meg. Men var fortsatt usikker på hvor fort jeg kunne svømme 1900m open water.
La meg i andre rekke ved svømmestart ettersom det var mange debutanter i vannet. Ville unngå de potensielt livsfarlige beinsparka fra den brystsvømmende delen av startfeltet. Planen fungerte greit, men det ble en del kaos de første 400 metrene. Etter 400m var det en lang høyresving. Jeg lå da midt i en klynge og det ble etter min smak mye kaving. Omplasserte meg derfor til yttersving, og fant endelig rytmen og skyvet i takene. Feltet begynte etterhvert å bli dratt ut, så jeg vil anta at det gikk raskere og raskere i vannet. Svømte forbi en del folk siste 300 metrene.
Tid svømming: 00:33:59
Ferdig med svømmeetappen i Haugesund 2012.
T1: Gikk raskt unna, greit opplegg med poser til hjelm og sokker. Tid T1:
Sykkel: Forventet tid: 02:15 – 02:30
Om man ser på løypeprofilen av sykkeltraseet ser den flat ut… det er den ikke! Jeg kjørte gjennom løypa med bil dagen før konkurransen, og innså at det kom til å bli for hardt å klare det planlagte tidsmålet på 2:15. (40km/h)
Brukte de første 10minuttene på å finne rytmen og bli varm i musklaturen, men allerede her syklet jeg forbi mange. Følte meg pigg i beina og kunne kjøre hardt over toppene i det rullende terrenget. Tror dette var viktig for å beholde farten og flyten over bakketoppene, og dermed også høyere snitthastighet. Etterhvert svingte løypa inn på smalere veier og mer teknisk krevende partier. Fokuserte på å ikke kjøre på meg syre i bakkene, men samtidig beholde flyt og rytme. Passerte stadig andre utøvere, men måtte nå ”jobbe litt mer” for å komme forbi. Ved ca 50km kom jeg opp til en gruppe syklister der jeg møtte på Jørgen som jeg har trent mye med før konkurransen. De holdt fint tempo, så jeg sykla med denne gjengen inn til T2. Måtte dog slippe litt opp på slutten der det var noen krevende stigninger.
Tid sykkel: 2:21.
T2: Gikk veldig raskt med god hjelp fra de frivillige. Skoene ble bokstavlig talt tredd på føttene mine og energigels ble lagt i lommene på ryggen.
Tid T2:
Løp: Forventet tid: 1:35
Merket ganske tidlig at jeg magen ikke var helt i slaget, men jeg fant uansett løpssteget kjapt. Etter ca 3km var sykkel-følelsen i beina borte og jeg lå på rundt 4:05/km. Nå meldte imidlertid toalettbehovet seg, så jeg sprintet inn i en bås på første drikkestasjon. ”Tapte” nok 1-2minutter her, men samtidig ble jeg kvitt mageproblemene, så det var verdt det. Passerte 10km på ca 41minutt, og begynte å tenke på en løpstid på under 1:30. Etter ca 13km begynte imidlertid musklaturen å bli sliten. Spesielt i leggene var det etterhvert lite futt og frasparket ble tamt. De lange intervallene fra i vinter var her godt å ha i bagasjen, og når 17, 18 og 19km viste seg langs veikanten var det bare å gi på inn til mål. Til tross for at det hadde vært moro med en løpstid på under 1:30, og dermed også en totaltid på under 4:30, er jeg godt førnøyd med løpsetappen. Det er tross alt bare 1,5 år siden jeg løp halvmaraton på 1:33
Tid løp: 1:33
Ernæring: Spiste en energibar 10min før start. På sykkeletappen spiste jeg totalt to barer (30 og 50 min) og tre energigels (siste timen). Drakk to flasker energidrikk på sykkelen. På løp spiste jeg 3 gels og en del cola.
Kalmar Triathlon 2011 ble min debut innen fulldistanse triatlon. Tidligere erfaringer fra triatlon var en treningstri i regi av Trondheim triatlonklubb, og en del timer som internett-triatlet. Ellers var det litt random løp og sykkelritt, samt Styrkeprøven 2010 og Oslo Maraton 2010.
Motivasjonen for triatlon kom litt smygende gjennom søken etter noe å strekke seg mot, og etter å ha hørt at Kalmar er en ”snill” arena å debutere på gikk jeg til verks med treningen.
