Kalmar Triathlon 2011 ble min debut innen fulldistanse triatlon. Tidligere erfaringer fra triatlon var en treningstri i regi av Trondheim triatlonklubb, og en del timer som internett-triatlet. Ellers var det litt random løp og sykkelritt, samt Styrkeprøven 2010 og Oslo Maraton 2010.
Motivasjonen for triatlon kom litt smygende gjennom søken etter noe å strekke seg mot, og etter å ha hørt at Kalmar er en ”snill” arena å debutere på gikk jeg til verks med treningen.
Svømming: Vel, her har jeg tidvis vært på dypt vann… Da jeg gikk inn for å prøve triatlon var brystsvømming fra grunnskolen stort sett det jeg var i stand til i vannet, og jeg var på det tidspunkt oppriktig redd for å ikke klare tidslimiten på 2:15. Jeg er imidlertid såpass heldig at jeg vanker i de samme kretser som svømmeren magbru (Skiftesonen.no). Så ved litt starthjelp fant jeg det som jeg kaller streamline, høy albu og rotasjon…det gikk imidlertid over et år med regelmessig svømmetrening før magbru’s første oppriktig positive kommentar kom: ”Njaaa..det kommer seg”.
Jeg møtte dermed opp i Kalmar med ambisjoner om en tid på mellom 1:20 og 1:30 på svømmingen. Til tross for en mental berg og dalbane siste ukene før løpet var jeg overraskende rolig der jeg stod plassert godt bak til høyre i startfeltet. Startskuddet gikk, og jeg følger rolig på folkemassene utover stranda i Kalmar… På dypere vann startet jeg svømmingen. Det ble litt slossing de første 400 metrene, men etterhvert ble det mer rom å plaske i, noe som gjorde at jeg kunne fokusere litt på å ligge flatt i vannet og gjøre ”de riktige tinga”.
Runde 1 ble fullført, og runde 2 gikk betydlig roligere for seg rent slossemessig. Jeg svømte komfortabelt med fokus på å holde roen. Prøvde å pushe litt på de siste 2000, men for min del betyr mer kraft dårligere teknikk, og derav status quo.
Jeg kom opp fra vannet på 1:27. Innenfor planen, men var alikevell litt skuffa over å ikke være nærmere 1:20 enn 1:30. Plassering etter svømming var 480.
T1: Dette hadde jeg trent litt på i forkant, og føler jeg var effektiv. Fikk tråkket av meg våtdrakten, på med hjelm, sokker, sykkelsko etc..
Sykling: ”Jess, det er nå det begynner” var det første jeg tenkte på når jeg hadde satt meg på sykkelen. Jeg visste i forkant at syklingen var min sterkeste gren, så var klar til å ta igjen litt ”tapt” tid under svømmingen. I forkant hadde jeg satt meg et mål om å sykle på mellom 5:45 og 5:30. På vei ut av sentrum fant jeg en gruppe som holdt et greit tempo…trodde jeg…for jeg hadde jo egentlig ikke peiling på hvilket tempo som var ”normalt” i en IM. Det tok imidlertid ikke mange minuttene før jeg syns det ble for kjedelig å kjøre så sakte…så jeg satte min egen pace, og begynte forbikjøringene…kjørte i komfortabelt tempo til ca 30km, der jeg igjen satte meg tilrette i en gruppe som kjørte i et ok tempo. I dagene før Kalmar fikk jeg et råd fra en med-triatlet: ”Ta det j*** easy på syklingen”, og det rådet surret i bakhodet på denne første delen av syklingen. Jeg visste imidlertid at jeg var god for mer fart, men samtidig var jeg redd for hvilke følger det skulle få for løpingen… litt erfaring hadde jeg betalt mye for her!
Det neste som skjedde var at jeg ble forbikjørt av en syklist i hvitt, og i de neste sekundene veksle tankene mellom det safe tempoet jeg lå i, og et høyere tempo med mulig løpefiasko som resultat… det endte opp med at jeg og ”han i hvitt” kjørte sammen de neste 120km. Jeg storkoste meg, hadde veldig bra bein, og tempoet var høyere enn de fleste andre. Vi kjørte forbi MANGE!
Med 30km igjen satte jeg ned tempoet for å kjøre litt konservativt, og ved ankomst T2 følte jeg at beina var freshe.
Tid på sykkel ble 5:15. Over all forventning! Plassering nå var 180, noe som betyr at jeg klatret ca 250 plasser på lista…
T2: Tråkket ut føttene før jeg kom til bike-stop’en, løp til plassen min, på med joggesko, av med hjelm, putte gels i lommene…Deretter ut på løping..
Løping: Vel..det første jeg oppdaget var at sykkelhanskene fortsatt var på…godt jeg hadde plass i baklomma på tritoppen. Hadde på forhånd lest litt om hvordan man skulle ta fatt på løpingen, og rådet som syntes å være gjenganger var å løpe på følelsen… så jeg ignorerte pulsklokka med pace. Etter ca 2-3km syns jeg imidlertid at ”alle andre” løp så sakte…så da er det vel jeg som gjør noe feil? En rask sjekk viste seg at jeg holdt en pace på 4:25min/km, det var da svært fort tenkte jeg…så jeg satte ned tempoet litt og tok u-svingen ved 7km. De neste 7km inn mot sentrum gikk greit, men måtte en tur på dass ved runding til lap 2.
Ved starten på lap 2 tror jeg ting gikk ganske greit, men tempoet var dalende. Den samme personen som ga meg rådet om å ta det rolig på syklingen, sa også noe om at det er ved 21km IM virkelig starter… F** tenkte jeg! Det starter jo før! Skal innrømme at jeg ikke husker så mye mellom ca 17km og 38km. Krampen beit regelmessig og det gikk for det meste i joggeintervaller mellom drikkestasjonene, der fikk jeg ”lov” å gå. Det ble også et emosjonelt øyeblikk da jeg fikk servert salt potetgull. Husker også at jeg var irritert på ”alle” de andre som hadde fått grønt OG rødt bånd rundt armen, mens jeg fortsatt bare hadde grønt. (Man fikk et grønt bånd ved lap 1 og rødt ved lap 2)
Ved ca 38km våknet jeg til igjen og bestemte meg for at jeg skulle hvertfall klare å løpe helt inn til mål, uten gåpauser. Den planen varte til neste fortauskant… da beit krampen hardt bak på lår og legger, samtidig! Et lite klynk var nok å høre… Jeg beit uansett tenna sammen og ”løp” til mål i rusen av publikum langs løypa og faktumet av den lille distansen som gjenstod.
Tid på løpingen ble 4:00:52. Hadde igrunn ikke satt meg noe mål for løpingen, bare å løpe på så god tid som mulig. Når det er sagt har jeg 3:26 som bestetid på enkelt maraton, og det da jeg var betydelig dårligere trent. Så jeg føler at jeg har en del å hente på løpingen.
Plassering etter løp ble 154, noe som betyr at jeg fortsatt klatret på listene.
Resultatet ble en totaltid på 10:49:XX.
Svømming: 1:27: T1: 4:
Sykkel: 5:15:
T2: 2:04
Løp: 4:00:52