Under årsmøtet den 15 januar fikk vår nyvalgte leder Halvor West gleden av å utnevne Madeleine Heiberg til ridder av NTNUI ordenen. Madeleine har gjennom sin tid som student og NTNUI medlem lagt bak seg en imponerende innsats i NTNUI både organisatorisk og sportslig.
Fra innstillingen:
Madeleine Heiberg besitter mye kompetanse og erfaring om roing, noe hun flittig deler med andre medroere og ikke minst nybegynnere. Heiberg begynte selv å ro da hun begynte sine studier i Trondheim og vet viktigheten av å kunne lære bort og dele av egen erfaring for å opprettholde kontinuitet og progresjon blant medlemmene i klubben.
Heiberg har bidratt med god støtte som lagspiller og lagleder i diverse oppkjøringer både til Studentmesterskap og EUSA, samt Norgesmesterskap. Ved siden av jobb og studier, stiller Heiberg opp på både treninger og dugnad, alltid med et smil om munnen og en fun fact eller to om roing.
Sportslig innsats:
1 x medalje i Nordisk Mesterskap
7 x NM-medaljer i roing ( en som cox)
5 x NM medaljer i romaskin ( 2 individuell, 3 stafett)
6 x Studentmester i roing
Norgesmester DSLv2x og DSlv2-
Klubbrekorder romaskin:
5000m: 19,37,4
2000m: 7,28,1
Organisatorisk innsats:
Januar 2016 – januar 2018: NTNUI Roing
Januar 2017 – januar 2018: Valgkomiteen
Januar 2016 – januar 2018: Uttakskomiteen
August 2013 – februar 2016: NTNUI Hovedstyret
August 2015 – februar 2016: Styremedlem
Februar 2015 – august 2015: Kontrollkomiteen
Februar 2014 – februar 2015: Økonomiansvarlig
August 2013 – februar 2014: Varamedlem
Dette utnevnelsen er utrolig fortjent og vi er stolte og takknemlig for å ha hatt gleden av å ha henne i klubben i hele 7 år! Gratulerer så mye, Madeleine <3
Velge ordstyrer, referent og to desisorer som sammen med referent skal skrive under protokollen.
Behandle styrets beretning og oppfølgning av handlingsplan
Behandle innkomne endringsforslag av vedtekter
Behandle forrige års regnskap
Vedta handlingsplan for kommende års virksomhet.
Vedta budsjett for kommende års virksomhet
Foreta valg av nytt styre og valgkomite
Behandle innkomne forslag
Fullstendig saksliste vil bli sendt ut på mail senest søndag 10. januar. Dersom du ønsker å sende inn forslag til endringer av vedtekter eller har andre saker du å ta opp på årsmøtet må dette sendes til styret innen 7. januar. Forslag sendes på mail til roing@ntnui.no. NTNUI Roings vedtekter finner dere på nettsiden under “info”. Vi i styret anbefaler alle å stille på årsmøte, både nye og gamle medlemmer. Årsmøtet er en gyllen mulighet til å få innblikk i hvordan gruppen er organisert og påvirke hvordan gruppen skal se ut i årene fremover. Dresscode: Blazer evt NTNUI Roing Merch
Hei, jeg heter Marit og begynte med romaskin som noe mer enn oppvarmingsapparat vinteren 2019, etter å ha blitt lurt til å stille på stafetten under innendørs SM i februar. Da innså jeg at både romaskin og rogruppa har noe mer enn bare svette og syre å by på. Jeg kvalifiserer meg selv fortsatt som ganske nub på alt som har med roing å gjøre, men shit for en læringskurve jeg har hatt!
Marit i front med sitt dreamteam-Team Lemurene <3
Da SM i Bergen ble avlyst i høst, var styret raskt på ball med å finne en ny alternativ regatta oss ro-entusiaster i NTNUI kunne delta på. Lørdag 3. oktober 2020 sto Battle of Jonsvatnet(BOJV) for tur og jeg ryddet selvfølgelig plass i almanakken og avlyste strikk og drikk med jentene. Dette kunne jeg neppe gå glipp av! For dere som lurer på hva Battle of Jonsvatnet egentlig gikk ut på, kommer det her et par stikkord i kategorien teaser: lavterskel, sol, syre, dyrene i afrika og sylfrekke premier. La meg utdype:
Så fort det var klart at Battle of JV skulle bli en realitet ble alle de tidligere SM-roerne fordelt i fire nye båter. Disse kjent som Orangutangene, Lemurene, Maurslukerne og Koalaene og bestod av en god mix fra både dame- og herresiden. I tillegg fikk også NTNUI roings nye medlemmer også mulighet til å være med her slik at hvert lag bestod av 8 opprinnelige SM-roere og 8 nye roere. Selv var jeg på Team Lemur og kunne ikke vært mer fornøyd med det.
Oppkjøringsperioden ble ca to uker og Team Lemur satset både tidlig og hyppig trening. Erfaringsmessig har rogruppa notert seg at de færreste er opptatt ukedagene i tidsrommet 0600-0800 og dette ble dermed en ganske vanlig treningstid. Dette høres kanskje kjipt ut, (og det var litt kjipt da vi sto i båthuset 6:30 og ventet på at det skulle bli lyst nok mens vi hørte regnet utenfor og innså hvor våte og kalde vi kom til å bli) MEN sinnsykt digg etterpå og kvalitetstid med Lemurene var ikke så feil det heller.
Team Orangutang på treningstur
Også Team Lemur nybegynner edition fikk prøvd seg et par økter på vannet og jeg håper og tror de klatret litt på læringskurven og lo litt av vitsene til coxen. På disse øktene var også et par av tidligere SM-roerne med for å dele litt tips/triks/godt humør/generelt sladder. Treningene ble organisert av coach-ansvarlig på hvert team. Takk til Sivert for orging, booking av biler, mekking av treningsplan og lav takt! Team Lemur har satt pris på innsatsen.
En shoutout til sosialansvarlig Tonje er også på sin plass. I Team Lemur (og forhåpentligvis de andre teamene) satses det ikke bare rask split, men også et godt sosialt miljø! I den anledning ble det arrangert tacokveld for 14 sultne roere. Battle of Jonsvatnet innebar også å lage en promofilm for teamet sitt og vi benyttet derfor anledningen til å planlegge og gjennomføre innspilling. Tonje var regissør og klippeansvarlig og gjorde en alle tiders jobb. Resten av teamet bidro med innspill og semiproff koreografi. Sluttresultatet ble ikke så verst og alle hadde “I like to move it” på hjernen da de dro:)
Kvelden før selve Battle of Jonsvatnet samlet alle teamene seg og det ble fremvisning av promofilm. Jeg gikk dessverre glipp av dette, men det ryktes god stemning og skitne virkemidler i fokus for Team Koala.
Da det endelig var kommet til lørdag 3. oktober, racedagen, bød Trondheim på intet mindre enn plussgrader og sol. Et meget godt utgangspunkt for en lang dag på Jonsvatnet. The Battle var organisert slik at det først ble gjennomført en timetrial der hver av de fire teamene rodde 1000 m og tid ble notert. Til tross for at 1000 meter bød på syre og puls i været, var det veldig gøy og masse adrenalin i omløp. I og med at rogruppa nå har to åttere ble de i neste omgang kjørt race mellom 2. og 4. plassen og tilsvarende for 1. og 3. plassen. Team Lemur ga alt og kom videre til finalen! Dette betød nok en 1000 m i vente, denne gangen mot Team Maursluker.
Team Kenguruene gjorde det ingen forventet og gikk av med seieren på nybegynnerracet
Det er litt leit å avslutte med at vi (så vidt) ble slått av Maurslukere og måtte nøye oss med (en god) andreplass i Battle of Jonsvatnet. Det skal nevnes at Maurslukerne bestod av 87,5% herrer mot Lemurs fattige 50%, men jeg er ikke bitter for tapet. Nybegynnerne bidro med god støtte og bra heiing under racene. Også de fikk prøvd seg på 1000 m i en timetrial og jeg er veldig imponert over både innsats og nivå! Alt i alt et meget vellykket arrangement og uten tvil et høydepunkt for høsten.
Etter et legendarisk klubbmesterskap, en episk dåpfest og en aldri så liten verdensrekord har jeg endelig klart å skrive reisebrevet fra NM.
Torsdag:
Klokken er 0658 og jeg er som vanlig litt for seint ute til oppmøte. Heldigvis finner jeg en Ride og hopper på med sekken på ryggen og baggen i hånden. Jeg kjører i maks fart bort til coop prix øya, hvor vi i «the hang gang» skal møte. Jeg er først på stedet og etter et par minutter er gjengen klar for å kjøre opp til Jonsvannet for å hente hengeren. Like før klokken 08:00 er vi klar for avreise og de mange timer nedover mot Årungen og NM 2020!
Etter utallige kjøreturer fra Bergen til Årungen som junior, måtte jeg sitte på med hengeren for å få den såkalte «regattafølelsen». Dette innebærer omtrent åtte timer i en liten bil. Gjerne med minst tre stopp innom bensinstasjoner for å kjøpe kaffe boller og burger.
Med Sivert bak rattet gikk bilturen som en drøm. Det tok ikke lange tiden før vi stoppet for å kjøpe kaffe og boller. Turen nedover mot Oslo besto av en rekke funfacts fra Torjus, og noen gode gamle bangerz fra Olav. Det ble også en etterlengtet burger og noen små blunder.
Etter omtrent åtte timer var jeg på plass i Oslo, hvor jeg skulle sove hos Inga. Vi ladet opp til raceday med et deilig herremåltid, bestående av loff og reker. Vi la oss tidlig for å være opplagt til den store morgendagen.
Fredag NM!
Dagen er endelig her. NM 2020 er i gang, og vi starter dagen med en deilig frokost. Vi kjører så bort til Årungen for å ha en trening. Det er seks år siden jeg var på Årungen sist, men kroppen kunne merke hvor jeg var på vei. Selv om vi bare skulle ha en liten treningsøkt merket jeg at hjertet dunket litt ekstra hardt da vi kjørte på den tynne grusveien inn mot Årungen stadion.
Nervene gikk fort over, og vi hadde en fin gjennomføring av raceplanen. Etter økten hadde dro vi til Ski hvor vi hadde leid ett hotellrom. Her slappet vi av et par timer, før vi skulle tilbake til Årungen.
Etter en pausen på hotellrommet var det endelig klart for regatta. Vi kjørte av gåre for å rekke guttenes finale. Nok en gang ble jeg nervøs i bilen. Da vi var tilbake på Årungen fikk vi se guttenes finale. Guttene hadde et godt løp, og det var mange sterke båter i heatet. Det ble en fjerdeplass på gutta våre, bare 2,5 sekunder under pallplass!
Etter hvert var det endelig våres tur til å ro. Vi satte oss i den rykene ferske båten vår, og varmet opp til start. Vi var en nervøs gjeng, som var klart til å gi jernet. Vi la opp til start uten problemer, og ventet på de velkjente ordene: ATTENTION GO!
Christiania var først ut, og vi var hakket bak. Ut fra start var vi nummer to, men Ålesund tok oss fort igjen. Etter 500 meter lå vi på tredjeplass, og den nektet vi å gi slipp på. Coxsen vår Jonnis geleidet oss gjennom de neste 1500meterne, og vi endte opp med en tredjeplass. Ikke så veldig langt bak Ålesund. Vi hadde et sterkt løp som jeg vil si meg veldig fornøyd med.
En kan ikke være i Oslo uten litt sightseeing i storbyen. På grunn av korona var det ikke lov å være på Årungen som publikum. Derfor måtte man følge med på mobilen. Dette ble gjort med livestream på mobilen. Torjus og Petter stilte i lettvekt dobbel, og Torjus, Petter, Gard og Halvor stilte i dobbeltfirer. For Torjus og Petter ble det et herlig gull! Dobbetfireren rodde inn til en solid femteplass.
Foto: Estela
På søndagen var det NTNUIs firer med Jonnis, Jonathan, Sondre og Olav, og våre to lettvekts damer som skulle i ilden. Gutta i fireren gikk hardt ut hardt, og holdt teten til omtrent 500 meter. Etter et godt løp endte opp med en femteplass. Sara og Madde stilte i to lettvekts løp, 2- og 2x, og de endte med å stikke av med seieren i begge løpene og banerekord. To gull i løpet av to timer, det er rått!
Søndag kveld samlet gjengen seg hos Sara Hegge for en skinnsykt kontrollert NM bankett. Etter et strålene NM kunne vi alle nyte velfortjent pizza og noe godt i glasset.
Mandag:
Mandagen gikk rolig for seg. Inga og jeg gikk fem kilometer for å kjøpe is. Noe som absolutt var verdt det. Da kvelden nærmet seg, dro jeg inn til Oslo S for å ta nattoget hjem. Sara Hegge og meg delte en kupe. Etter litt snikk snakk om helgen sovnet vi omsider, til tross for at nabokupeen hadde fest. Vi våknet opp i Trondheim, etter en lang og fin NM helg.
Jeg vil avslutte dette reisebrevet med å si tusen takk for en super helg. Jeg er superstolt av alle de gode prestasjonene. For et fantastisk lag.
Ragnhild
En fornøyd Ragnhild, og roere som koser seg med noe godt i glasset.
NTNUI Roing har idag en 13 år gammel åtter som deles mellom våre over hundre medlemmer. Denne har høstet medaljer i både Studentmesterskap og NM men begynner å bli sliten.
I år er drømmen om en ny åtter endelig blitt en realitet, og en ny åtter kommer til Trondheim i august, men hvem kan ro uten årer?
Vi trenger åtte nye årer for å kunne fortsette treningen mot nye mål og medaljer. Vi håper derfor familie og venner kan bidra slik at vi kan stille på startstreken med ny grønn båt og nye grønne årer!
Hjelp oss og nå målet slik at vi kan ta i bruk den nye båten allerede i høst!
Der satt eg, en
vestlending uten anna tidligere skierfaring enn dei fire rundene rundt skulen
på skidag i 7. klasse, og hadde bestemt meg for å bli med på skisamling med
NTNUI Roing. En litt pussig idé vil nokon meine, meg sjølv inkludert. Men til
tross for at dei driver mest med årer og vann istedenfor staver og snø, viser
det seg at dette er en meget kompetent gjeng også med planker på bena. Klokka
slo 8, sekken var overpakka, utstyret lånt bort til meg under tvil om de fikk
det like helt igjen, det her kunne berre bli bra!
Helgen startet solid, og
actionen var i gang allerede før gjengen var kommet fram. Siste bakken før
Haugen Gård (senere døpt om til Haugenstua 0977) var strødd i typisk Trøndelags
stil; med ett gruskorn kvar 50. meter. Etter et fullhjerta forsøk fra Petter
Svingen på å komme seg opp bakken, bestemmer gjengen seg for å vente på hjelp. Etter
en del styr med tauekroker og en vennlig sjel med traktor, kommer til slutt
både roere og biler seg fram.
Handlegjengen som sørger for at fredagstacoen er på plass etter tur. Ja det ble kjøtt i år og.
Etter en kjapp lunsj
begynner skieventyret. Sola smiler, skiene klikkes på og gjengen er klar.
Løypenettet i Oppdal var et nydelig sammensurium av snø-motorveier, og ny-preppa
løyper venta på oss skarve 4-5km unna. Det gjaldt berre å komme seg fram dit.
Mellom oss og løypene var det bakker, som for en nybegynner på ski, så ut som
en av utforbakkene i Super-G, etterfulgt av en motbakke som føltes som
monsterbakken i Tour de Ski. En slitsom halvtime senere var hele gjengen vel
oppe, og la ut på tur. Etter å ha slukt en respektabel mengde kilometer, er det
klart for taco-fredag etterfulgt av Mesterens Mester og Gullrekka. Livet er
komplett.
Lars tar ansvar og kjøper ikke annet enn superhelt brød til gjengen.
Sola kikker opp, kaffen
er komt på kanna, og det er klart for lørdag og ny dag i skisporet. Men imens
resten av gjengen har kost seg med praten rundt frokostbordet, er Harald Vinje
allerede ute og kjemper i løypene. Han har ett mål for oppholdet; 10 mil på
ski, i en tur. Med andre ord, tidenes frierbrev til Strava.
Frå gårsdagens suksess i
sporet med null fall, en relativt god prestasjon i mine egne øyne, var min egen
sjølvtillit på topp, og eg la i vei med resten av skøytegjengen. Indøk gjengen,
inspirert av ukas tidligere smørekurs, står igjen i smørebua og er i kjent
birken-stil mer opptatt av utstyret enn selve skigåinga. Etter 2,5 mil i deilige
omgivelser, ifølge med skøytespesialistene Starheim og Co sitt rolige turtempo,
med andre ord langt over min evne, var kroppen ødelagt.
Lørdags ettermiddag var
det duket for skileik og moro. Etter skituren på morgenen var det flere, meg
selv inkludert, som hadde fått den velkjente «knekken» etter å ha hatt et vel
optimistisk syn på egen fysisk form. Dørstokkmila var enorm, og etter store
protester fikk vi slått igjennom endringer i planene. Den opprinnelige planen
om å slite seg opp til løypenettet, ble byttet ut med en betraktelig roligere
kjøretur ned til Oppdal Stadium. Lenge leve demokratiet!
Det etterlengta skikurset
eg muligens burde hatt i starten av helga var no underveis. Torjus Trømborg hadde
ansvaret for oss som skøyta, og begynte med det mest grunnleggende; hoppende
padling. Torjus hadde dessverre vert syk denne helgen, men etter å ha sett han
fly opp bakken på kurset, ryktes det at dette var et skalkeskjul for å spare
krefter. Etter teknikken var på plass, i alle fall sånn noenlunde, var det
endelig klart for helgas høgdepunkt; stafett. Mot alle odds, klarte laget mitt
å bære meg fram til min første, og sannsynligvis siste, seier i et skirenn
nokonsinne. Og om ikkje for en Halvor West, alle andre steder enn tilstede
under vekslingen, ville Lag To, også gjort rent bord under den noko meir utradisjonelle
«utstyrs-stafetten».
Stafett er stafett også for NTNUIs roere på ski.
Etter et velgjennomført
raid av smågodt-hyllene i Oppdal Sentrum, vender gjengen nesa heimover for
kveldsmat, spel og moro. Jentene slår til i Alias, og etter tragisk nederlag
for guttene, er det duket for quiz i regi av quizmasters Lars Erik Kleiven og
Magnus Lyngedal. Her viser material-ansvarlig Sivert viser at han har peiling
på mer enn bare klesbestillinger og utstyr, når han briljerer under kveldens
quiz. Svar som MongoLia og Seychellene ga dessverre ikke laget seieren, men den
vil likevel stå i mine øyne som quizens beste prestasjon.
Søndagen hadde virkelig
Kong Vinter meldt sin ankomst, og bød opp på en frisk norsk snøstorm. Men «the
show must og on» og «jobben må gjørres», og selv om ingen hadde lyst, var det
ingen som ytret denne meningen høyt … så vi trakket oss ut. De første fire
kilometerne i en uploga løype opp monsterbakken i Oppdal i 30cm nysnø, kan
sammenlignes med intet annet enn Jesus’ gange opp Golgata med korset på ryggen.
Alle tips om skiteknikk fra dagen før ble kastet ut av vinduet, og en egen
stilart ble oppfunnet; en slags kjerringsdans med høye kneløf. Snittfarten lå
på drøye 0,9km i timen og veggen var møtt for lengst. Det heter at «det er
ingen skam å snu», men joda det er det.
En sliten, men veldig
fornøgd gjeng er klar for avreise, etter det som har vert et utruleg artig
opphold på Haugen Gård. Undertegnede er framleis ingen mester på ski, men
kanskje eg kan våge meg opp i Bymarka no. No er det tilbake på C2en og få unna
siste prep for SNM.
Ribba skal vekk. Spekket skal reduseres. Valkene og bingovingene skal elimineres. Kjært barn har mange navn (eller noe sånt). Uavhengig av hensikten så var det duket for innendørs-NM i romaskin i Ålesund, Nordens Venezia som ingen andre enn de lokale kaller det. Fint var det uansett! Hadde det ikke vært for monsunregn og påfølgende tåke, hadde vi i tillegg fått med oss den vakre naturen, men ålesunderne var litt for opptatt i Fagerlihallen til å kunne gjøre noe med den akutte klimakrisen.
Fagerlihallen var nemlig fylt til randen av både tilskuere og utøvere i alle størrelser, aldere og kjønn. NTNUI stilte (som vanlig) mann- og kvinnesterke når det var edelt metall å innhente. Hele 12 utøvere fordelt på syv øvelser var kledd i grønt for å sparke fra seg.
Først ut var damer senior hvor både Linn Ansteensen Haugli, Tina Marlen Bråten Mella og
Sara Slettemark Juel (dog i litt alternative farger på rodrakta) gav jernet. Vi ender med
samtlige utøvere godt innenfor topp 10 og mesterskapsdebutant Tina på en knallsolid 5.
plass. Den dama kødder ikke.
Løpet etter var for mange rosinen i pølsa da selveste Olaf Karl Tufte stilte til start, men som
vi alle vet så er det makkerparet Ole Amund Storlien og Gard Ytterdal Smoge som var det
virkelige trekkplasteret. Gard kom inn på en imponerende 8. plass og banka dermed mye
feitere (husk: fett er fart) motstand ned i støvlene. Ole Amund klinte virkelig til og presterte
å få sin første medalje for dagen med en tredjeplass i herrer senior. Ettersom han rodde inn
til en 5. plass året før så betyr dette en utvikling på to plasseringer i året. Vi gleder oss
dermed til et tentativt gull neste år.
Etter at Ole Amund dro i gang medaljemølla så begynte det virkelig å renne inn for NTNUI. Lettvektseliten bestående av Madeleine Heiberg og Torjus Trømborg håver inn sølv nok til en god bunad i henholdsvis damer og herrer senior lettvekt før det er dags for stafettene.
Madeleine Heiberg, Linn Ansteensen Haugli, Sara Slettemark Juel og Tina Marlen Bråten Mella er først ute med stafett i damer senior. Damene nøyer seg jo selvfølgelig ikke med mindre enn medalje, og medalje ble det også her. Det blir tett i toppen og vi tar med oss en deilig bronse. Ro-Norge skal trene godt frem mot neste år for å hindre denne kvartetten i å klatre enda høyere.
Dagens siste løp for NTNUI blir en kombinasjon av herrer senior bestående av Petter Norsted Kildebo, Gard Ytterdal Smoge, Lars Gruben og Ole Amund Storlien, og herrer senior lettvekt bestående av Torjus Trømborg, Sondre Skau Kentsrud, Theodor Astrup Wiik og Petter Solberg Svingen. Tungvekterne våre kriger hardt og plukker opp enda et sølv som fort kunne blitt til gull hvis Ålesund ikke hadde hatt tre dørvakter til å nappe i pinnen.
Lettvekterne våre hadde mål om norgesrekord, men måtte nøye seg med gullmedalje for denne gang. Neste gang sitter den.
For å oppsummere en produktiv lørdag så tok NTNUI med seg seks medaljer fordelt på to bronse, tre sølv og ett gull. Vi tar medalje i seks av syv øvelser vi deltar i og viser ansikt som den eneste studentklubben som deltar i mesterskapet. Ribba er herved borte, spekket er redusert og bingovingene har aldri vært strammere. Vi gleder oss til å finne ut hvor mange fotobokser Sara Slettemark Juel utløste over vidda. Hun tar fly neste år.
Har DU lyst til å bli sterkere? Forbedre kondisjonen din? Eller, bedre til å ro på romaskin? Allerede fra og med uke 3 (altså mandag 13.januar) smeller vi i NTNUI Roing i gang med vår NYE mosjonsøkt!!
Her er litt info om økta!
Romaskin intervaller (Gruppe: NTNUI Roing)
Tidspunkt og sted: Mandag 08.00-09.30 i Armfeldtsalen, Idrettsbygget
Timebeskrivelse: Romaskin intervaller.
Dette er en høyintensitetsøkt hvor intervallene vil variere fra 1-5 min hvor det vil kjøres mellom 5 og 8 intervaller. Timen vil begynne med oppvarming og teknikk demonstrasjon fra en instruktør fra NTNUI roing. Timen avsluttes med nedvarming og tøying.
Dette er en supereffektiv økt og en oppfriskende start på uka!
Time and place: Monday 08.00-09.30. Armfeldtsalen, Idrettsbygget
Description Ergometer intervals.
This is a high intensity training session. The intervals will vary between 1 to 5 minutes and will repeated 5-8 times depending on the interval. The session will start with a warmup and technique demonstration by an instructor from NTNUI Roing. After the intervals there will be time for a short cool down and stretching.
This is a super efficient session and a refreshing start to the week.
2020 blir et innholdsrikt år, og om du ikke allerede har fått det med deg, kommer “Student-NM i ergometerroing” til Trondheim allerede i februar. Lørdag 15.februar braker det løs! Da kan du bryne deg på 2000 meter, 4×500 meter stafett, og vi har for første gang også en egen paraklasse!
Godt nytt år kjære alle sammen! Som en innledning til det kommende året, starter vi med litt mimring tilbake til sommeren, og Aastas lesebrev bra U23 EM!! Enjoy!
7. og 8. september deltok Aasta i U23 EM i Ionainna i Hellas, her er det hun skriver om opplevelsen, og om sommeren hennes:
Veien mot U23 EM startet da jeg var hjemme på treningssamlingen til hjemklubben min, Christiania Roklub, i påskeferien. Jeg ble overbevist av treneren min om å prøve å ro dobbelsculler med Marte. Økten gikk så bra at vi fant ut at dette måtte vi fortsette med. Jeg har ikke deltatt i internasjonale mesterskap siden junior-VM i 2015, og syntes at det hadde vært gøy å prøve igjen. 2019 er mitt siste år som U23, så da var det bare å gønne på og satse mot EM.
Det første steget var å bli tatt ut av Norges Roforbund til å representere i mesterskapet. Man må da være raskest i den aktuelle båtklassen, og ro på minst 93% av prognosetiden (ca. verdensrekord). Da var det bare å starte å trene og delta på regattaer. Etter noen harde løp i Ratzeburg regattaen, gikk det bedre og bedre for hver konkurranse, og vi ble i tillegg Nordiske mestere på veien 🙂 Bortsett fra noen uker med alternativ trening, gikk hele sommeren med til roing. Vi hadde mange fine økter på Bogstadvannet, dessverre ble noen også i vannet:
Så kom helgen vi lenge hadde sett frem til, uttaksløpene 3. og 4. august. Disse løpene gikk veldig bra, og selv med helt vindstille forhold rodde vi nesten på 93%. Dette var heldigvis nok for å bli tatt ut, så da kunne vi begynne å pakke kofferten til Hellas! Fra Norge var det oss i dobbel, Oda i lettvekt singel, og Adrian og Mia i singel:
Onsdag 4. september kl 04:20 møtte en trøtt gjeng opp på Gardermoen, klare for å fly til Athen (kanskje litt for trøtte, Marte lurte på om vi måtte stille klokken til København, og jeg glemte sekken om bord på flyet). Etter en fem timer lang biltur nordover i Hellas, kom vi endelig frem til Ioannina. Da var den reisedagen over, og tid for å sove igjen.
Torsdag tok vi turen til banen for å sjekke båtene og teste forholdene. Vannet lå i en nasjonalpark, og var omringet av høye fjell. Det var superfint! Og det ble enda finere der da jeg dro på meg NTNUI-drakten 🙂
På fredagen hadde flere landslag kommet frem, og banen var stappfull av roere som skulle ut og trene. Vi ble veldig gode på slalomkjøring mellom båtene, og fikk også øvd oss på krangling på rumensk. Siden vi var i Hellas måtte vi også være litt på sydenferie, og derfor gikk resten av dagen til bading i bassenget og kortspill.
Lørdagen startet med en joggetur for å få kroppen i gang, pulsen gikk i hvert fall opp da vi ble angrepet av en gjeng løshunder som trasket rundt i byen. Etter denne kickstarten var vi klare for å ro førsøket. Vi var fornøyde med løpet, og fikk gjennomført de fokusområdene vi hadde planlagt på forhånd. På ettermiddagen var det oppsamling, der de to første båtene gikk til A-finalen. Vi kom på tredje, og dermed var det B-finalen som ventet oss på søndagen.
Søndagen var den store dagen som jeg har sett frem til hele sommeren! Finaleløpet var vårt beste løp, og vi holdt andreplassen hele veien. Totalt endte vi på 8. plass i mesterskapet, noe jeg er superfornøyd med!
Det var veldig morsomt å ro internasjonalt igjen og jeg har
kost meg masse i sommer! Dette hadde jeg aldri trodd da jeg satt på Gløshaugen
og leste i april! Heldigvis hadde jeg fått et godt grunnlag gjennom vinteren
med sirkeltreninger, 5×5 og bakkeløp med den beste gjengen i Trondheim <3
