Velkommen skal du være! Med vennlig hilsen Styret i NTNUI roing
Saksliste:
1 Vedtakssak – Konstituering 1.1 Godkjenne de stemmeberettigede 1.2 Godkjenne innkalling og saksliste 1.3 Velge dirigent, referent og to desisorer
2 Vedtakssak – Revidere NTNUI roings vedtekter 3 Valg – Nye medlemmer i valgkomiteen 4 Informasjonssak – Avsluttende ord av leder
1 Vedtakssak – Konstituering
1.1 Godkjenne de stemmeberettigede
Saksfremlegger: Kristine Korssjøen Asbøll Saksnotat: Alle med gyldig medlemskap i foreningen har rett til å stemme. For at møtet skal være stemmeberettiget må det møte minst antall personer som det er i styret (7 stk.).
Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner de stemmeberettigede.
1.2 Godkjenne innkalling og saksliste
Saksfremlegger: Kristine Korssjøen Asbøll
Saksnotat: Innkalling ble sendt på mail til alle medlemmer 9. oktober, lagt ut på foreningens hjemmeside og kommunisert i klubbens informasjonskanal.
Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner innkallingen og saksliste.
1.3 Velge dirigent, referent og to desisorer
Saksfremlegger: Kristine Korssjøen Asbøll Saksnotat: Etter vedtekter. Forslag til vedtak:
Dirigent: Kristine Korssjøen Asbøll
Referent: Marie Norveig Grønneberg-Fensbekk
Desisor: Navn
Desisor: Navn
2 Vedtakssak – Revidere NTNUI roings vedtekter
Saksfremlegger: Kristine Korssjøen Asbøll Vedlegg: Revidering av NTNUI Roings vedtekter.docx.pdf
Saksnotat: Forslag til vedtektsendring må godkjennes med minst 2⁄3 flertall blant de fremmøtte. Forslag til endring er markert med rød skrift i utstedt vedlegg. Beskrivelse av endring er markert med oransje. Forhold som foreslås revidert:
Sammenslåing av § 8-3 Webkomiteen og § 8-5 PR-komiteen.
Det ble ved forrige årsmøte vedtatt å opprette en utprøving av materialkomité. Denne foreslås nå permanent opprettet i paragraf § 8-5 Materialkomité.
III. Oppdatert redegjørelse av § 8-1 Valgkomité.
Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar vedtektsendringen.
3 Valg – Nye medlemmer i valgkomiteen
Saksfremlegger: Kristine Korssjøen Asbøll Saksnotat: Valgkomitémedlemmer Edvart Svingen, Sigurd Akersveen og Olav Fleten fratrer sine verv i valgkomiteen.
Styrets innstilling til tre nye medlemmer i valgkomiteen:
Medlem: Ragnhild Steinnes Romøren Medlem: Axel Ravndal Medlem: Kajwan Rasul
Forslag til vedtak: Årsmøte godkjenner styrets innstilling av tre nye medlemmer til valgkomitéen.
4 Informasjonssak – Avsluttende ord av leder
Saksfremlegger: Kristine Korssjøen Asbøll Saksnotat: Møtet heves. Hu og hei!
NTNUI Roing har gleden av å annonsere at vi skal arrangere Norgesmesterskapet i innendørs roing lørdag 14. januar i Trondheim!
Mesterskapet vil avholdes i Dragvollhallen, en liten busstur utenfor Trondheim sentrum. Det jobbes for tiden iherdig med planlegging av både Norgesmesterskap for alle landets roklubber, men også åpent mesterskap for linjeforeninger, treningssentre, masters og junior! Utover dette kan komiteen annonsere at det vil bil avholdt bankett, både for de over og under 18 år.
Ytterligere informasjon om påmeldingsfrist, kostnad, reglement, sosialt program og annet vil bli sendt ut til roklubber og publiseres på nettsiden mot slutten av oktober.
Vi gleder oss STORT til å ta imot alle landets roere og arrangere et helt rått norgesmesterskap!
Haakon Halstensen Leder C2NM-komiteen 2023 haakon.halstensen@ntnui.no
Alarmen min gikk av søndag morgen den 4.september, men spente nerver førte til at det var lett å sprette ut av sengen. Vi dro fra Trondheim 0520 i bilen til Kristine med snuten mot Værnes. Her møtte vi resten av de trøtte og spente jentene, som var klare for en reise som skulle bli noe litt utenom det vanlige. Vi fløy fra Værnes til Berlin, og fra Berlin til Istanbul. Flyturen gikk plettfritt. Litt slitne og sultne etter en lang reise, måtte vi ut å teste det tyrkiske kjøkkenet. Vi bestemte oss for å dra på en restaurant som jeg hadde funnet på trip edvisor. Resturanten lå i enden av gaten, og vi ble dratt inn av en glad og engasjert tyrker som omtrent snekret sammen et bord til oss, slik at vi skulle spise på resturanten hans. Her fikk vi oss en etterlengtet øl og et deilig måltid.
Dag 2: 0530 våknet jeg av et bønnerop, en spennende start på Tyrkiaoppholdet. Med utsikt over byen spiste vi frokost på takterrassen. Videre gikk vi til Den blå moske, som lå et steinkast unna. Her fikk vi bruk for de nye sjalene vi hadde kjøpt dagen før, og i alle mulige slags farger tok vi fatt på sightseeingdagen. Vi drakk autentisk tyrkisk kaffe i en koselig bakgate, spiste deilig lunsj, og vi så Sultans gamle palass. Etter mye trasking i solen var vi sultne på is, og is ble det. En glad og sjarmerende tyrker bød på både is, tull og imponerende kunstner med både kjeks og såkalt tyrkisk is. Etter en god latter hos ismannen dro vi til hotellet for å hente bagasjen. Omsider fikk vi bestilt en uber, som tok oss til universitetet vi skulle sove på under regattaen. Her måtte vi akkrediteres, før vi kunne legge oss.
Dag 3: Dag tre møtte vi Jonathan og Martin ved frokosten. Hele gjengen var endelig samlet, men Maria hadde vært oppe hele natten og kastet opp. “Det er den tyrkiske isen” melder Jonathan.
Å spise tyrkisk is er tydeligvis det dummeste man kan gjøre. Etter frokosten dro hele den norske troppen, bestående av oss NTNUI og NHH, til roarenaen for å trene. Bussturen på halvannen time førte oss til roanlegget ved elven. Da vi endelig kom fram på regattabanen måtte vi vente omtrent i fire timer før vi fikk rodd. Jonathan steppet inn i båten for Maria, og vi fikk testet “banen” som var lagt ut. Elven, kaldt det Gylne horn, befinner seg midt i sentrum av Istanbul. Dette påvirket også roforholdene. Vinden trakk godt i årene, samtidig som vi måtte ro gjennom bølger fra både små fritidsbåter og store ferger. Etter økt tok vi den litt for lange bussturen tilbake på campusområdet. Her spiste vi en sen middag, før vi gikk til sengs. På vei tilbake til rommene kunne vi nyte en nydelig rød og rosa solnedgang.
Dag 4: Første regattadag
Dag fire var det endelig klart for første regatta dag. For å rekke forsøket klokken 12, måtte vi stå opp klokken 07:00. Vi hev i oss frokosten i universitetets kantine, og satt oss på bussen, som denne gangen brukte nærmere to timer til regattabanen. «Dette er jo som vi skulle bodd i Oppdal og hatt regatta på Jonsvannet» påpekte en lagvenninne på bussen. Da vi kom fram på regattabanen blåste det hvitt på sjøen, og løpet ble utsatt i to timer. I stedet for å loke på regattabanen, hvor lunsjen besto av stekt fisk (uten krydder), et rundstykke og store biter med rå løk, dro vi heller på en kafe litt utenfor regattabanen. Servitøren på kafeen sukket da jeg spurte om hun hadde plass til 20 gjester, for så mange hadde de aldri hatt der før. Likevel klarte de å mette de sultne roerne fra både NTNUI og Crew. Løpet ble utsatt i ytterlige to timer, og Maria, som hadde kriget seg til regattabanen ble dårligere og dårligere. Vi fikk høre at det ene tyrkiske laget hadde trukket seg fra regattaen, noe som betydde at det ble “race for lane” i stedet for forsøk. Vi hadde på følelsen av at forsøkene denne dagen ville bli avlyst, og race for lane er i utgangspunktet frivillig. Derfor bestemte vi oss for å sende Maria og Sara, som nå også var blitt litt dårlig, hjem til hotellet.
Som forutsatt ble dagens løp avlyst, og resten av laget dro på sightsing. Vi tok med oss kontaktpersonen til Crew, Silan, og fikk en guidet tur på krydderbasaren i Istanbul. På vei hjem fikk vi vite at Maria var lagt inn på sykehuset, og mest sannsynlig var mye bedre til morgendagen. Tilbake på universitetet var det duket for åpningsseremoni. Det var virkelig OL-stemning da vi gikk i flaggtog inn i universitetsaulaen, og hvert land og universitet ble ropt opp.
Åpningsseremonien startet med en 20 minutters lang dokumentar om Golden Horn fra 1980. Deretter kom det gamle tyrkiske menn på løpende bånd som skrøt av byen, og ikke minst seg selv. Etter mye ironisk klapping, og et mye tynnere publikum var det endelig litt show på scenen i form av kor, folkedans og Grease show. Da vi skulle legge oss møtte vi en smilende Maria i gangen. Hun hadde fått god behandling og antibiotika så hun var fit for fight til neste dag. Da jeg var klar for å legge meg fikk jeg beskjed om at en ny på laget hadde blitt syk, og at vi derfor måtte trekke oss fra race for lane dagen etterpå.
Dag 5:
Dag fem sov vi lenge (08:00). Alle de andre deltakerne var på regattabanen, så derfor fikk vi verken frokost eller kaffe. Alle ville utnytte denne fridagen litt forskjellig, så vi bestemte at vi skulle splitte oss. Kristin, Synnøve, Maria og meg ville på sightseeing og tok taxi til byen. Vi besøkte en spa, Haga Sofia og Grand basar. Mens vi var på sightsing hadde de andre på laget vært på joggetur og fått en heftig massasje på det lokale spaet. Det hadde visst endt med at Martin måtte rope “NO, NO, NO” da massøren hvisket han i øret og spurt om han ville ha litt ekstra massasje på slutten av timen. Gjengen spiste felles middag, før vi la oss og gjorde oss klare for den store racedagen.
Dag 6: race day
Endelig var det duket for raceday. Vi våknet klokken 06:45, og tok bussen til regattabanen. For første gang denne uken var det skyfri himmel, den tyrkiske solen stekte og vannet var så stille som det kan bli på en travel elv. Alle på laget var blitt friske, iallfall friske nok til å ro. Hele gjengen var supergira for å endelig få race i EUSA. Alt gikk smud, vi startet å varme opp 90 min før start, og en time før hentet vi båten for å ha god til på vannet. Etter 10 min med sikk sakk båtbæring gjennom regattabanen la vi endelig båten ned på bryggen. Vi begynte å telle opp fra bau. 1. 2. 3. 4. 5. så stoppet det! Sara sitt sete var ødelagt og alle mann måtte til pumpene for å skaffe et nytt sete. Etter ca 40 min, omtrent 13 min før start kunne vi endelig skyve fra bryggen. Alle åtte fra avslutning- og vi var på vei mot start. Dårlig tid medførte at vi ikke fikk tatt den planlagte oppvarmingen, men vi fikk heldigvis tid til et lite opptrekk. Da vi kom oss opp til start skulle vi prøve oss på en liten start, så vi satt oss opp til en femtaker, men før vi kom i gang merker vi at noen tyrkere hoier på oss. De ville ha oss lenger opp i elven, men vi ville ta en start før race. I det vi satt oss opp så vi en stor ferje var i kurs rett mot båten vår. I all hast satt vi oss i avslutning og fikk rodd oss vekk fra faresonen og bort til starten. Vi lå opp til start på Golden Horn midt i Istanbul med vannet skvulpene langs båten, og det er stille på start. Det tok ikke lang tid før vi hørte de velkjente ordene «attention». Fullt av adrenelin spente vi fra og løpet var i gang.
Vi var sist ut fra start, men det tok ikke lange tiden før vi rodde forbi Frankrike. Ca. halveis i løpet lå vi og knivet med det polske laget, og da var det bare en ting å gjøre. «TI HARDE» ble meldt fra cox og vi tok innpå den polske båten sete for sete. Vi kom inn i mål på en fjerde plass, og vi jublet høyere enn første, andre og tredjeplassen til sammen. Etter vårt løp var det NHH Crew sin tur. De stakk av med en solid seier i B-finalen. Ferdig rodd dro vil tilbake til hotellet for å gjøre oss klar til middag på båt. Både jentene og guttene var gira på bankett, og alle stilte i sine fineste plagg, nemlig blazeren. Båten vi skulle spise middag på var som alt annet i Istanbul, et to timers busstur unna. Da vi endelig kom fram fikk vi servert maten fra universitetskantinen i isoporbokser, mens vi kjørte nedover en mørklagt elv. Alle på båten ble mer og mer utålmodige, for gjengen var klar for fest. Da båten la til kai etter to timer løp vi av, og satt oss på bussen tilbake til universitetet. Klokken tolv på natten var vi fremme, og turen gikk rett til Rosemary bar sammen med de andre utøverne. Her fikk vi endelig festen vi hadde ventet på. Masse tapt vorsetid førte til at det ble shots og chuggekonkurranser i baren. Det ble en bra fest til slutt, og en bra avslutning på regattaen.
Dag 7:
Vi fikk sovet i to timer, og måtte tidlig opp for å rekke flyet. Det var en sliten, men fornøyd gjeng som fløy over Europa denne lørdagen. Turen gikk for det meste i oppsummering fra uken og såklart litt gossip.
Endelig kom brevet frem, rett før Posten går i streik.
Norgesmesterskapet 2022 ble invitert til som årets festhelg, og NTNUI har vært klare som egg ganske lenge. I år stilte vi med 5 åttere, med andre ord over 40 utøvere! De siste fire årene har alle vært tidenes NM for ntnui med tanke på prestasjoner eller antall deltakere. I år slår vi nok en gang deltakerrekorden vår!
I tillegg hevder vi oss så bra på ro-banen at det er ikke langt opp til rekordåret 2019 (mtp. medaljer)!
Selve NM starter fredag med åtter-løpene, men for NTNUI har reisen til NM vært mye lenger. Den starter ikke når herre1 åtteren møtes tre uker før for å starte sin reise mot nærmere 400 km rodd under oppkjøringen, eller når Banquettebåten har sitt første lag-vors. Den starter egentlig når Jonathan som en “mad scientist” mener at siden vi har tre åttere, skal vi fankern meg klare å stille tre åttere også! OG selvfølgelig svarer vi og stiller en tredje herre-åtter!
Medalje-messig er fasitsvaret etter tre dager med festhelg; bronse i dame-åtter, bronse i dame-dobbel og sølv og bronse i dame-toer! (og gull på banquette).
Damer 1 er meget tett opp til NSR og CR på 1. og 2. og det er veldig gøy. Både Herrer 2 og Damer 2 ror gøye løp og gir Sjøkrigsskolen kamp helt til målstreken, som må sies å være skikkelig bra prestasjoner! Vår tredje herre-åtter riktignok med banquette både i navnet og gavnet, skulle ro i Ormen Elvegris og vår nyeste åtter skulle få sin debut som konkurransebåt for NTNUI, men blir hjemme av mange grunner. Heldigvis har sjøkrigsskolen lyst til å låne ut den ene åtteren sin. Den åtteren har aldri rodd så fort og vakkert, som med våre grønne årer. (spør du meg)
Når man ser på pallen på åtter-løpene først på damesiden sniker NSR og CR seg foran oss. Men det skal nevnes at i CR båten, sitter 3 alumni kvinner, Aasta, Madeleine og Ingrid, samt cox’et av Nicoline. Og NSR båten er nesten like grønn med Nora, SaraJ og SaraH. Herresiden sniker NSR, Ormsund og CR seg foran NTNUI herrene, men ser man nøye på pallen er den ganske grønn den og! Ole Amund, og Petter Tufte er som kjent begge NTNUI born and bred. Sven Ole har vel også hatt en eller to gjesteopptredener for NTNUI som skal nevnes. Men ikke nok med det! Titter man litt på sølvplassen så ser man Aleksander Berntsen, og tro det eller ei. Den mannen var materialforvalter for NTNUI roing en gang i tiden.
For min del har dette Norgesmesterskapet blitt satt av i kalenderen allerede i Januar, og jeg har utsatt jobbstart for en siste reis med “nørdsa” i fra nord. Målet var å gå ut med et bang, et verdig punktum i form av endelig en medalje. Vi i herrer 1 ( på startlistene markert som herrer II), hadde reist opp tidlig til trondheim for å ro masse sammen. Alle åtte var dedikerte til å få til den beste båten. Målene var klare: vi skulle ha det gøy, vi skulle ro vårt beste og vi skulle være en irriterende faktor i finalen som de som skulle ta medalje måtte kjempe med nebb og klør for å slå., Vi visste at hvis vi rodde vårt beste og hadde det gøy på trening, var medaljen innenfor rekkevidden. Vi valgte å være alkoholfri de tre ukene før NM, og det er jo egentlig en ganske syk idé for NTNUI roing.
Lørdag etter første uken med trening begynte vi å ane ugler i mosen, vi rodde jo fort! Vi hadde det gøy, og vi hadde rodd like mange kilometer som landslaget pleier å ro ila en uke. På Start i forsøket hadde vi nærmere 400 km og vi visste at vi hadde rodd flest kilometer sammen av båtene som lå til start.
Men det hjelper ikke å ville det mest, ha drømt om det mest, eller trene mest, når det er noen som rett og slett er bedre til å ro fort enn oss. Vi tapte bronsen for Christiania med 0.9 sekunder, og klokker inn 2k på 6.02, som må sies å være veldig fort i et NM. Det er ikke det raskeste NTNUI har rodd, det er vel 5.29 som ble klokket inn da vi tok sølv i EUSA i 2010. Men jeg tror det er noe av det raskeste noen har rodd i et norgesmesterskap, uten å få medalje, og det er jo også en milepæl å ikke bry seg om. Det var vel ingen tvil om at det svei å tape denne fredagen. Men nå når den største svien har lagt seg, er jeg utrolig stolt av det vi klarer å true sammen, og veldig takknemlig for at dette ble et vakkert punktum for tre deilige år med grønt, gult og svar over brystet.
For vi nådde målene om å ro vårt beste løp fredag kveld, ha det gøy, og være irriterende nærme de som tok medalje.
NTNUI er den største seniorklubben, målt i deltakelse. Vi er den eneste roklubben med egne hooligans som løper i rundt i baris. Det var umulig å ikke høre Hu og hei på søndagens finaler og er nok hovedgrunnen til at NTNUI herre-fireren sniker seg 0.4 sekunder foran NSR 4 i kampen om 5. plassen. Vi er definitivt den mest bråkete klubben, og jeg tror vi er den roklubben i Norge det svir mest å bli slått av. Det er jeg veldig stolt av.
Det ble ikke dalje på meg, men dalje er ikke verdt i nærheten av de tre fantastiske årene jeg har hatt i NTNUI. Og dette norgesmesterskapet med påfølgende banquette kunne ikke vært en bedre avsltuning for denne reisen.
Mandag morgen samlet kjente NTNUI roere seg på Bærum roklubb. Det var godt å endelig kjenne på den gode sosiale stemningen igjen som vi har i Trondheim og ellers når vi er på turer. Noen hadde tidlig økt og fikk satt lista for en lang uke med mye roing. Jeg tror jeg kan snakke for alle som var på sommersamling når jeg sier at dette har vært den beste uken i sommerferien, uansett om du hadde fullt opplegg i hele sommer med sommerjobb eller at du var som meg som bare gledet seg til sommersamling fordi du ellers ikke hadde så mye å finne på.
Etter opprigging mandag morgen gikk turen videre til Solodden og de fantastiske hyttene. Selv bodde jeg på hytte 3. En av de jeg var mest spent på å møte var franskmannen Hugo. I starten var engelsken ganske dårlig, men den kom seg heldigvis utover uka. Jeg husker at det var utrolig vanskelig å sovne første natten. Med Hugo over meg i køyesenga som snorket fra første stund han sovnet, og med Slupphaug i dobbeltsenga med meg som tok ekstremt stor plass lå jeg våken langt ut på natta, men det er utrolig hva man vender seg til.
De kommende dagene bydde på knallvær med høy solfaktor og varme sommerdager. Olav hadde fått med seg singletene fra Asker noe vi gutta hadde ventet hele sommeren på. Singletene fikk kjørt seg hardt den uka grunnet mye svette, saltvann, solkrem, grus og jord. Umulig å glemme når Olav og Roger kastet trøya på bakken og tråkket på dem. Finnes det finere skille en singlet skille?
Det var flere som fikk muligheten uavhengig om det var frivillig eller ikke å velte med båt. På veltekurset var det mange som grep muligheten til å teste ut de ustabile singlescullerne noe som endte med velt. Jeg og Hugo erfarte også å gå rundt i en dobbeltsculler (ufrivillig). Neste dagen opplevde jeg også å velte med en firer sammen med Sondre A, Axel og Caspar utenfor kadettangen (ufrivillig). Dette er hvor hvalrossen Freya ble observert svømmende etter badere uken etter vi var der. Det ble en intern joke at det var Freya som hadde veltet oss. Når vi veltet hadde jeg på meg et pannebånd jeg hadde funnet i førstehjelpskrinet på Solodden hvor det sto #viltulycka, et pannebånd og et ord som fikk mye oppmerksomhet senere. Vi som satt i fireren sammen, kunne ikke gjøre annet enn å ta veltet med et smil om munnen. Husker enda at Axel skrek til meg: «tap down!».
Lørdagen var en veldig godt planlagt dag med morsomme konkurranser i båten fra kl. 9, nedrigging av båter og rebusløp. Det var gøy å endelig få muligheten til å race litt i åttere og firere. For hvert hit var det tre båter, to åttere og en firer som rodde mot hverandre på en strekke på rundt 500 meter. For at alle skulle få ro og for at vi skulle ha noenlunde rettferdige båter ble båtene omrokert hvert hit. Første omrokkering skjedde midt ute på vannet ved at de to åtterne ble plassert på hver sin side av fireren og følgebåten på yttersiden av åtterne.
Nedrigg gikk fort og nesten feilfritt. Det var nok flere av oss som fikk oss en skikkelig lærepenge når det kommer til å være forsiktige med båtene våre. Det krever fullt fokus under nedrigging. Heldigvis så ble ingenting ødelagt denne gangen. Som vanlig kjørte Halvor stroppekurs. Var deilig å slippe å gjøre nedriggingen på søndagen etter en nokså fuktig kveld.
Rebusen startet vi med etter nedrigging. Starten befant seg på Solodden. Først ble vi delt inn i lag. Lagene het alt fra kull til blomster. Det var lett å se at vi i NTNUI roing har et ekstremt konkurranseinstinkt. Fra start var allerede lagene dekket av både kull, kongler og blader. Første øvelse var chugging. Alle på laget måtte chugge en 0,33 l på så kort tid som mulig og deretter velge om man først ville ha rebus på vann eller på land. Mitt lag valgte vann og det ble en lang ferd i gamle trebåter mellom øyene rundt Kalvøya. Vi sleit spesielt med å finne svaret på rebusoppgaven «kalvøyakalven». På land fikk laget mitt forsterkninger med Sivert og Halvor som begge bidro sterkt derfra og inn til mål. oppgavene på land var varierende. Noen oppgaver måtte man bruke hodet, mens på andre oppgaver måtte man miste hodet (her referer jeg til russknutene). Vår siste oppgave var å lage en hyllest/tale til en tilfeldig i roklubben, som vi skulle fremføre etter middagen. Alle gruppene hadde flotte fremføringer. Noen bedre enn andre så klart.
Videre samme kvelden ble dansefoten koblet på. Og vi fikk for ente gang den uka høre sangen «så er der bong». Selv fikk jeg prøve bongen senere den festen. Vinnerne av rebusløpet ble kåret, og det kommer nok ikke som et sjokk at det var lag blomst, mitt lag som dro av med seieren. Vi festet virkelig som om det ikke var noen morgendag den dagen.
Likevel kom det en morgendag hvor vi skulle vende hjemover. Slitne og trøtte pakket og vasket vi oss ut fra Solfylte Solodden. Etter denne uken sitter jeg igjen med et sterkere samhold med mine medroere, en fransk venn, mye roing, mye festligheter og god stemning, god mat, singlet skille og mye mer. Takk for nå Solodden, Kalvøya og takk til alle NTNUI-roerne. Ser frem til å komme tilbake neste sommer og til å bo i hula 3.
04:15 ringte alarmen fredags morgen, og jeg kunne se på klokka og glede meg over hele 3,5 time med søvn. I kjent stil ble det litt småløping for å rekke toget, men når jeg først fikk satt meg ned og så morgentrøtte NTNUIere strømme på, kjente jeg at DETTE blir en bra helg.
Vel framme stilte Bergen opp fra sin aller best side, med regn og vind. Damene dro for å rigge opp båtene, mens herrene og Banquettebåten nøt finværet. Etter at klærne allerede var gjennomvåte etter rigging var det tid for en kort treningsøkt. Nordåsvannet bød på mer bølger enn Damer2 hadde rodd på før, og kalde og våte som vi var, ga ikke økten mye mestringsfølelse. Heldigvis lovet Yr.no bedre vær for morgendagen.
Tilbake på hotellet var det endelig tid for å sjekke inn. Man kan trygt si at 4 damer, mye vått tøy, 1 kleshenger og et vindu som ikke kunne åpnes skapte utfordringer umiddelbart – men vi var optimistiske! Det var tross alt tid for middag på TGIF. Selv om regnet ikke lot til å stoppe, vandret vi mannsterke bortover, og mange sultne roere fylte opp restauranten.
Mette og fornøyde vasset vi videre til neste stopp – åpningsseremonien. Informasjon ble gitt, og Sjur fikk belære litt om hvordan starten skulle foregå, noe som viste seg å ha lite til ingen hensikt under lørdagens forhold, men det kommer jeg tilbake til. Tiden var inne for det vi alle gledet (og gruet) oss til – presentasjonene av klubbene. Noen spilte på frykt og andre på humor, men underholdende var det likevel! Og innsatsen til NTNUI var det ingenting å si på.
Etter en lang dag ankom vi til slutt på hotellet, trøtte og slitne, men veldig klare for morgendagen. Et raskt lagmøte var det eneste som sto mellom oss og en etterlengtet natt i hotellsengen. Raceplanen ble repetert og motivasjonstale ble holdt, og jeg var i dyp søvn fra det sekundet hodet traff puten.
Lørdag:
Da alarmen ringte lørdag morgen var dagen endelig her, den vi hadde jobbet mot i en ikke alt for lang oppkjøringsperiode. Frokostpakkene var klare i resepsjonen, og det var stor glede for mange da de så muffins i posen, eller kanelbolle for oss heldige med nøtteallergi. Leiebilene kjørte shuttletrafikk for å få alle håpefulle roere på plass, og først ut på vannet var Damer1. De var overlegne i forsøket sitt og kom på en soleklar førsteplass, og dermed direkte til finalen.
Damer2 var i neste forsøk, og flere i båten skulle ha sin regatta-debut! 2 fisk og en åre ute av svivelen senere ble det en kjip 3.plass i forsøket, og da en svipptur innom oppsamlingsheatet før det var klart om det ble finale eller ikke. Og for et oppsamlingsheat det ble! Damene tok “full pupp” bokstavelig og vant oppsamlingsheatet – og var da klare for finale vi også.
Herrer1 vant sitt forsøk, mens Herrer2 og Banquettebåten måtte som Damer2 i oppsamlingsheat. Det gikk ikke helt veien, men det var spennende å se på likevel! Tiden var kommet for finalene, og med lange tradisjoner med seier var det mye som sto på spill.
Damene var først ut. Som vanlig litt sent ute til startsonen var det ikke mye tid til oppvarming for Damer2, og etter både forsøk og oppsamlingsheat kjente vi det godt i kroppen. Finalen gikk ikke helt veien for oss, men vi kan leve lenge på mestringsfølelsen etter spurten i oppsamlingsheatet. Damer1 derimot viste en maktdemonstrasjon, og dro nok en gang med seg gullmedaljen hjem!
For herrene sto de overfor en spennende finale – og det ble jevnt inn mot mål. I år ble Herrer1 imidlertid nest best, men vel vitende om at de hadde rodd sitt beste! Og en sølvmedalje smakte nok godt det også.
Nedrigg, gruppebilde og alt som følger med en regatta måtte gjennomføres, før turen til sist gikk tilbake til hotellet. Nå skulle Banquettebåten virkelig få skinne, for endelig var tiden inne for Banquette. Blazerne ble funnet frem, forfriskninger tatt ut av minikjøleskapet og brått var vi klare! Ræggen og Sverre stilte med vors, og stemningen var god mens solen skinte i Bergen for studentene fra Trondheim!
Mange timer senere, gode og mette, fikk Damer1 og Herrer1 sine edle metaller og NTNUI ble endelig gjenforent med sin dypt savnede shotteåre. Herfra og ut har nok hvert enkelt medlem sin egen oppfatning av kvelden, men jeg tror jeg kan si med sikkerhet at alle hadde en bra kveld!
Søndag:
Hotellfrokosten søndag morgen endte med varierende suksess, da enkelte hadde litt manglende apetitt etter lørdagen, men personlig ble hvertfall dagsinntaket av mat inntatt under dette måltidet, om ikke mer. Nå gjensto bare hjemreisen, og det fristet lite å forlate Bergen når solen strålte, men eksamensperiode og siste innspurt kalte.
Da gjenstår det bare å takke for turen! Så sees vi til neste SM, Bergen.
«Greit med et lite avbrekk fra hverdagen» – Abraham Lincoln.
Jeg har hørt det er bra å starte en tekst med et inspirerende og relevant sitat.
Sitatet treffer som et skudd når jeg tenker på Horten, fordi det avbrekket var jævlig greit. Samlingen samlet samtlige folk fra gjengen uavhengig av kunnskap eller evne i roing. Alt fra folk som aldri i sitt liv har vært i en båt, til de som lever livet sitt i en båt.
Gjengen hadde en problemfri avreise 0600 (sett vekk fra leiebiler som ikke kunne åpnes). Humøret var på topp da folket ankom «Edens hage» også kjent som Horten brygge i deilig regn og stiv kuling. Dårlig vær stoppet ikke denne engasjerte gjengen fra å kaste seg løs på vannet for å kjøre teknikktrening. Da treningen var over, var det flere som var så engasjert på å slenge seg i dusjen og saunaen, at de både ristet ukontrollert og hakket tenner. Dagen fikk ellers en veldig fin avslutning med varmmat og god stemning. Beste stemningen var for dem som skulle sitte fyringsvakt mellom klokken 02-04 på morgenen.
Fredagen startet tidlig med en ro-økt ute på vannet, her igjen ble ro-teknikken strammet opp. I tillegg ble det fokus på roing i 8-ere mtp balanse og koordinering når samtlige i båten skal ro. Mange nye fikk prøve seg i 4-ere utover dagen, dette hjalp mange se hvordan andre båt-typer oppførte seg på vannet. De fleste hadde pauser mellom ro-øktene, men noen fant ut at pauser var et perfekt øyeblikk for litt «jailhouse workout» inne i gymmen til Horten Roklubb.
Da lørdagssolen steg på Horten var vannet helt blankt. Ikke en eneste bølge eller ujevnhet. Gjengen slengte seg ut i hele 3(!) 8-ere som var helt banebrytende for NTNUI-roing hvis jeg ikke tar feil. Sett vekk fra den vanlige teknikktreningen, kjørte gjengen ellers et kappløp i lavt tempo.
På den siste dagen gikk morgenen som vanlig og folk fikk kjørt et skikkelig kappløp i 8-erne. Det var nesten litt trist å forlate Horten, ettersom det var skikkelig gøy og sosialt å kunne koble seg litt ut og tenke på noe annet enn bare skole.
Takk for en flott tur, og takk til Frode Arnesen som har tatt alle bildene av oss. Se mer på www.frofoto.no
Som en i kollektivet mitt sa: «Hva er det dere ikke gjør i den roklubben?!».
Helgas happening var et av vinterens høydepunkter: Skisamling i Oppdal! Folkene, opplegget, maten, været – Lite kunne vært bedre disse februardagene.
Etter kjøreturen fra Trondheim møttes gruppa på en koselig Leirskole ovenfor Oppdal sentrum. De siste meterne opp til bostedet skulle vise seg å være de vanskeligste. Samme dag var det duket for opptil flere runder på ski. Alle som ville, fikk være med på energiske diskusjoner om lengde på smøresoner, korkpraksis, og er det egentlig blåføre i dag? Uansett hva man endte på, ga kveldsøkten gode muligheter for å terpe på skiteknikken.
Noen fikk en vindfylt tur rundt fjellet, der buffen ble en viktig støttespiller!
På lørdagens langtur var de stilriktige brillene og den gode fjellstemninga på plass. Forholdene la ikke opp til noen samlingsrekord, men alle var fornøyde når gjengen møttes til lunsj, og det viste seg at de norske skiskytterne hadde tatt stafettgull i OL! Innsatsen var minst like god når det var NTNUI roing sin tur til å hente fram stafettferdighetene. Et landslag for konkurranser i sporadisk utstyrsmangel, hadde hatt mye å lære her. Men innsatsen kostet, og det fikk barna som kjøpte lørdagsgodt på Rema 1000 kjenne på, da de plutselig var omringet av en horde sukkersugne roere ikledd skisko og raske tights.
Konkurransehodene fortsatte å være påskrudde utover kvelden da det var klart for quiz. Engasjementet var stort når alles geografikunnskaper skulle snus opp ned. Resten av kvelden gikk til kortspill og påfyll av energi fram mot samlingas siste dag.
Også søndagen ble en suksess der både vær og humør stemte. På vei tilbake til Trondheim gledet jeg meg allerede til neste samling! Jeg satt også igjen med nye vennskap, noen gode treningstimer og mer enn 30 pakker med deilige urter.
Blå graf – Puls Oransje prikker – Antall saftglass jeg trengte for å komme meg igjen etter langturen på søndag
