Mandag morgen samlet kjente NTNUI roere seg på Bærum roklubb. Det var godt å endelig kjenne på den gode sosiale stemningen igjen som vi har i Trondheim og ellers når vi er på turer. Noen hadde tidlig økt og fikk satt lista for en lang uke med mye roing. Jeg tror jeg kan snakke for alle som var på sommersamling når jeg sier at dette har vært den beste uken i sommerferien, uansett om du hadde fullt opplegg i hele sommer med sommerjobb eller at du var som meg som bare gledet seg til sommersamling fordi du ellers ikke hadde så mye å finne på.
Etter opprigging mandag morgen gikk turen videre til Solodden og de fantastiske hyttene. Selv bodde jeg på hytte 3. En av de jeg var mest spent på å møte var franskmannen Hugo. I starten var engelsken ganske dårlig, men den kom seg heldigvis utover uka. Jeg husker at det var utrolig vanskelig å sovne første natten. Med Hugo over meg i køyesenga som snorket fra første stund han sovnet, og med Slupphaug i dobbeltsenga med meg som tok ekstremt stor plass lå jeg våken langt ut på natta, men det er utrolig hva man vender seg til.
De kommende dagene bydde på knallvær med høy solfaktor og varme sommerdager. Olav hadde fått med seg singletene fra Asker noe vi gutta hadde ventet hele sommeren på. Singletene fikk kjørt seg hardt den uka grunnet mye svette, saltvann, solkrem, grus og jord. Umulig å glemme når Olav og Roger kastet trøya på bakken og tråkket på dem. Finnes det finere skille en singlet skille?
Det var flere som fikk muligheten uavhengig om det var frivillig eller ikke å velte med båt. På veltekurset var det mange som grep muligheten til å teste ut de ustabile singlescullerne noe som endte med velt. Jeg og Hugo erfarte også å gå rundt i en dobbeltsculler (ufrivillig). Neste dagen opplevde jeg også å velte med en firer sammen med Sondre A, Axel og Caspar utenfor kadettangen (ufrivillig). Dette er hvor hvalrossen Freya ble observert svømmende etter badere uken etter vi var der. Det ble en intern joke at det var Freya som hadde veltet oss. Når vi veltet hadde jeg på meg et pannebånd jeg hadde funnet i førstehjelpskrinet på Solodden hvor det sto #viltulycka, et pannebånd og et ord som fikk mye oppmerksomhet senere. Vi som satt i fireren sammen, kunne ikke gjøre annet enn å ta veltet med et smil om munnen. Husker enda at Axel skrek til meg: «tap down!».
Lørdagen var en veldig godt planlagt dag med morsomme konkurranser i båten fra kl. 9, nedrigging av båter og rebusløp. Det var gøy å endelig få muligheten til å race litt i åttere og firere. For hvert hit var det tre båter, to åttere og en firer som rodde mot hverandre på en strekke på rundt 500 meter. For at alle skulle få ro og for at vi skulle ha noenlunde rettferdige båter ble båtene omrokert hvert hit. Første omrokkering skjedde midt ute på vannet ved at de to åtterne ble plassert på hver sin side av fireren og følgebåten på yttersiden av åtterne.
Nedrigg gikk fort og nesten feilfritt. Det var nok flere av oss som fikk oss en skikkelig lærepenge når det kommer til å være forsiktige med båtene våre. Det krever fullt fokus under nedrigging. Heldigvis så ble ingenting ødelagt denne gangen. Som vanlig kjørte Halvor stroppekurs. Var deilig å slippe å gjøre nedriggingen på søndagen etter en nokså fuktig kveld.
Rebusen startet vi med etter nedrigging. Starten befant seg på Solodden. Først ble vi delt inn i lag. Lagene het alt fra kull til blomster. Det var lett å se at vi i NTNUI roing har et ekstremt konkurranseinstinkt. Fra start var allerede lagene dekket av både kull, kongler og blader. Første øvelse var chugging. Alle på laget måtte chugge en 0,33 l på så kort tid som mulig og deretter velge om man først ville ha rebus på vann eller på land. Mitt lag valgte vann og det ble en lang ferd i gamle trebåter mellom øyene rundt Kalvøya. Vi sleit spesielt med å finne svaret på rebusoppgaven «kalvøyakalven». På land fikk laget mitt forsterkninger med Sivert og Halvor som begge bidro sterkt derfra og inn til mål. oppgavene på land var varierende. Noen oppgaver måtte man bruke hodet, mens på andre oppgaver måtte man miste hodet (her referer jeg til russknutene). Vår siste oppgave var å lage en hyllest/tale til en tilfeldig i roklubben, som vi skulle fremføre etter middagen. Alle gruppene hadde flotte fremføringer. Noen bedre enn andre så klart.
Videre samme kvelden ble dansefoten koblet på. Og vi fikk for ente gang den uka høre sangen «så er der bong». Selv fikk jeg prøve bongen senere den festen. Vinnerne av rebusløpet ble kåret, og det kommer nok ikke som et sjokk at det var lag blomst, mitt lag som dro av med seieren. Vi festet virkelig som om det ikke var noen morgendag den dagen.
Likevel kom det en morgendag hvor vi skulle vende hjemover. Slitne og trøtte pakket og vasket vi oss ut fra Solfylte Solodden. Etter denne uken sitter jeg igjen med et sterkere samhold med mine medroere, en fransk venn, mye roing, mye festligheter og god stemning, god mat, singlet skille og mye mer. Takk for nå Solodden, Kalvøya og takk til alle NTNUI-roerne. Ser frem til å komme tilbake neste sommer og til å bo i hula 3.
Emil Rindal Kolseth.