Eirik Mofoss går 5. året på Indøk ved NTNU og har vært medlem av NTNUI Triatlon siden januar 2017, da han først begynte med triatlon. Fra før har han spilt juniorfotball i Tromsø IL.
Etter at resten av NTNUIs triatleter hadde fått kjørt fra seg i både Haugesund og andre konkurranser gjennom sommeren, så var vi kun noen svært få NTNUIere som skulle stille til start i Trondheim Triatlon. Bra for meg, tenkte jeg, for etter en hel sommer uten svømming – min allerede svakeste disiplin, så var det ikke mange av dem jeg kunne holdt følge med på svømmeetappen. Men nå, uten dem, så kunne jeg kanskje komme opp av vannet i en god posisjon. Trodde jeg.
Etter å ha tatt båten ut til Munkholmen på morgenen gikk svømmeetappen på 2,4 km fra Munkholmen til Ilsvika (hvis man klarer å trosse strømmen og svømme i rett linje langs korteste vei, men hvem gjør vel egentlig det?), til landgang midt blant jublende publikum og funksjonærer. En fantastisk flott svømmeetappe, men forholdsvis langt for et triatlon med ellers bare litt over olympisk lengde på sykkel- og løpeetappen. Dette var absolutt ikke til min fordel.
Da fløyta gikk fant jeg raskt en god posisjon, med ingen foran meg men flere på sidene og bak. De raskeste svømmerne forsvant raskt ute av syne, men etter hvert ville vel også de rundt meg begynne å sakke akterut, tenkte jeg. Mange av dem godt voksne, de kunne da vel ikke holde et såpass høyt tempo hele veien inn? De ordene kunne jeg like godt skylt ned med en munnfull saltvann umiddelbart, for der skulle jeg ta fryktelig feil.
Etter 52 minutter, uten særlig nærkontakt med andre svømmere og helt uten å treffe på brennmaneter, kom jeg endelig inn til land. Jeg fikk hjelp opp av vannet, sjanglet bort til T1, fikk til slutt av meg våtdrakten, fylte på med en banan fordi jeg var så sulten, og skjemtes litt av meg selv da jeg skjønte at André kom til å kommentere hvor vanvittig treg jeg var i T1 – som forventet. Og så, så kom jeg meg endelig ut på sykkelen. Først da skjønte jeg hvor langt bak teten jeg faktisk var.
De første 20 min på sykkelsetet passerte jeg minst 30 personer. Hvor mange flere kunne være foran meg? Jeg hadde masse trykk i beina, og hadde ingen problemer med å holde den planlagte farten på 35 km/t i snitt. Jeg tok stadig innpå og passerte nye puljer med syklister, selv om det ble tynnere i rekken for hver plassering jeg klatret, og farten de holdt gikk opp. Først etter målgang fikk jeg vite at jeg hadde vært nr. 93 opp av vannet, av litt over 200 deltagere som møtte til start, og klatret 60 plasseringer før jeg kom inn til T2. Det er tydelig hvor forbedringspotensiale er størst!
Sykkeletappen under Trondheim Triatlon går ut til Byneset langs fjæresteinene i Trondheimsfjorden, den ytre runden, og så den indre runden tilbake igjen fra Spongdal. Totalt er den ca 50 km lang. Dette er veier jeg kjenner godt, og det føltes godt å dra ifra nok en gruppe syklister i de siste bakkene før T2. Men det var nå det gjaldt, det var nå jeg for første gang skulle teste det jeg hadde øvd på gjennom overgangsøkter i vår: løping med tunge bein.
I T2 var jeg lynkjapp (der ville faktisk André vært stolt!), og ut på løpeetappen passerte jeg til et oppløftende jubelbrøl fra publikum og funksjonærer og fikk ny motivasjon av det. Løpeetappen gikk inn i byen langs Nidelva, rundt Kristiansten festning, og så tilbake til målgang i Ilsvika. Totalt 12 km. Sykkeletappen kjentes godt i beina, men hele veien stod det NTNUI-funksjonærer og heiet, og jeg klatret jevnt noen plasseringer underveis.
Inn i mål kom jeg som nr. 20 totalt, omtrent på fotofinish bak deltakeren foran meg etter en spontan sluttspurt opp bakken til mål, og som nr. 7 i menn AG 20-29. Det er jeg totalt veldig fornøyd med, og min triatlondebut var dermed en suksess.
Neste år skal Trondheim Triatlon arrangere NM lang, så da blir sykkeletappen utvidet og løpeløypa løpes to ganger. Da er jeg etter planen nettopp ferdig utdannet ved NTNU, men kanskje må jeg tilbake til Trondheim igjen kun for det? Uansett, for alle ikke-triatleter som leser dette, så kan det i hvert fall anbefales å prøve seg i en eller annen konkurranse: triatlon er nemlig utrolig gøy!
Alle foto: Trondheim Triatlon