Olav Katle Fleten

På selveste 17. mai 2025 ble Olav Katle Fleten slått til ridder av NTNUIs orden! 🥳 Siden han startet som nybegynner i 2019, har Olav vært en sentral figur i NTNUI Roing og lagt ned en innsats som strekker seg langt utover det som forventes. Han har hatt flere verv i styret, blant annet som kasserer, PR-ansvarlig og leder, og har vært med på å bygge opp både klubbens struktur og samhold.

Olav har også vært sterkt delaktig i det sportslige, med medaljer fra Student-NM i både 2022, 2023 og 2024, og han representerte NTNUI i Student-EM i 2024. I tillegg til å prestere selv, har han alltid vært opptatt av å løfte andre. Han har stilt opp som cox, trener, motivator og miljøskaper, og er kjent for å ta imot nye medlemmer med et smil og en hjelpende hånd.

Med sitt siste år i NTNUI Roing har han ikke bare bidratt med enda et år av det sagnomsuste Midtbyen City Marathon, men også fortsatt å være en bauta for klubbkulturen og fellesskapet rundt roing.

Gjennom sin innsats har Olav vært med på å forme klubben til det den er i dag, og han har gjort en forskjell som kommer til å merkes lenge. Tusen takk, Olav, for alt du har bidratt med og fortsatt gjør for NTNUI Roing! 💚💛

Reisebrev fra SNM 2025

I Trondheim står vannet høyt. En mann har nylig våknet og går med søvnige skritt bort til vinduet som peker ned mot Nidelven. Han kikker seg rundt, men ser ingenting. Hvor er de grønnkledde? Kun vannet som sildrer og fuglekvitter er å høre langs Bakklandet. Innbyggerne får sove lenge i dag. Brygga står tom. På Elgeseter bru kjører en grå Skoda Octavia sørover med en henger lastet med båter.

Tiden var endelig inne. På tidevannets premisser hadde fem lag i ukesvis kjempet mot det nådeløse trønderske klimaet. Nå skulle det hele kulminere i storslagne sportslige prestasjoner på Nordåsvatnet. Fem karer hadde det ærefulle oppdraget med å frakte klubbens tre båter sørover på torsdag. Majoriteten av røkla banet vei gjennom skyene fredagen.

Glade gutter med nye sko

Ved ankomst fredag, var rigging av båter det første som sto oppført på programmet. Kollektivtilbudet i Bergen er det fra min side ingenting å sette fingeren på. Egen evne til å navigere de mange mulighetene for transport, er en annen sak. Vi var en gjeng som havnet på feil buss, og måtte vente en god halvtime på at det skulle komme en ny. Tilfeldighetene skulle ha det til at vi da havnet like ved en skobutikk. Jeg og Erik benyttet anledningen til å kvitte oss med våre gamle hullbefengte sko, til fordel for hvert vårt nye par. I nyinnkjøpt matchende fottøy gikk vi ut av skobutikken til busstoppet, klare for å ta i et tak. Når vi omsider kom fram til roklubben, var båtene allerede på vannet.

Videre gikk dagen slag i slag. Alle fem lag fikk seg en preppe-økt for å kjenne på hvordan det er å ro uten Nidelvas strøm under seg. Vi reiste så hvert til vårt innad i lagene for å innta et måltid, før informasjonsmøtet på ettermiddagen. For H2 sin del tok det noe tid før vi kom oss av gårde, ettersom franskmennene på laget hadde gjemt seg unna for å spise baguette. Informasjonsmøtet sto for tur. To timer med informasjon og artige videoer fra samtlige klubber. Heldigvis er både luftkvaliteten og temperaturen i auditoriet på Dragefjellet alltid av topp kvalitet. Deretter reiste vi hjem til hotellet, tok en kort peptalk innad i laget, og gikk til sengs. I dobbeltsenga med Ola var det godt å være. Det selv når jeg sporadisk gjennom natten våknet av at han hadde presset meg inn mot veggen. Alt lå til rette for en god regatta.

Dagen var kommet. En kjeft kaffe, litt mat, og det bar av sted. Franskmennene tilbydde biltransport for å unngå gjentagelse av gårsdagens bussfadese. Vi ankom Nordåsvatnet til første heat for å spionere på konkurrentene. De hadde nok også øvd seg på å ro, i hvert fall noen av dem. Jeg skulle gjerne oppsummert alle forsøksheat og oppsamlinger til min kjære roklubb i detalj, men jeg skal fatte meg i korthet. De unges oppmerksomhetsspenn er ikke slik det en gang var, og jeg har snart eksamen.

H1, D1, H2: Direkte til finale fra forsøket
D2: Andreplass i forsøket, til finalen etter oppsamling
H3: Tredjeplass i forsøket og likedan i oppsamling

En sliten gjeng tok plass rundt omkring i Fana roklubbs lokaler. Damene tøyde, herrene sov. H3 kledde seg i finstasen og franskmennene spiste baguette. Det nærmet seg finale. Vinden tok seg opp, og spenningen var stor rundt hvordan forholdene skulle bli under de siste heatene

Først ut var herrene, deretter damene. Regnet pisket mot student-eliten på startstreken. Vindkastene røsket i marg og ben. Med nervene i høyspenn vel vitende om det smertehelvetet som var i vente, lurte jeg et svakt øyeblikk hvorfor jeg var med på dette. Starten gikk. Noen minutters mental og fysisk prøvelse, så mål. En siste dyst før det hele var over. På 1000 meter gjør alt vondt. Spurten begynner. Før vi visste ordet av det, blåste hornet og vi var ved veis ende. Tittelen «Norges beste studentklubb i roing» ble nok en gang plassert der den skulle være; foran NTNUI. Gullet skulle hjem til Trøndelag. H1 og D1 førsteplass, H2 og D2 femte.

Båtene ble rigget ned, og vi fikk alle på oss bankettantrekkene. Selv glemte jeg igjen de nyinnkjøpte skoene mine under benken i garderoben i kaoset under klesskiftet. Vi trakk mot Karine sitt hus på Minde, hvor vi skulle samles før den store avslutningen i sentrum senere på kvelden. Vinden hadde roet seg og solen var på vei ned bak Løvstakken. Kun fuglekvitter og lyden fra en sildrende bekk var å høre for de grønnkledde på turen opp fra bybanen. Bergens innbyggere skulle holdes våkne i natt. Vel fremme satt latter og smil løst ute på verandaen. De mange opplevelsene fra dagen hadde lagt et perfekt grunnlag for kvelden som skulle komme. På veg inn for å hente meg en øl, stoppet jeg opp og så utover menneskene som sammen danner NTNUI roing. Jeg skjønte nå igjen hvorfor jeg var med på dette. Skoene ligger kanskje igjen, men minnene fra SNM og alt roingen har gitt gjennom årene som student, kommer aldri til å glemmes.

Takk for denne gang SNM og NTNUI roing.
Jonas Øyehaug

Reisebrev fra Hortensamling 2025

14 biler, 58 roere og et felles formål – Hortensamlingen. Vi flyktet fra regnværet i Trondheim grytidlig om morgenen torsdag 20.mars, vel vitende om at vi endelig kunne få litt D-vitamin igjen. Med et værvarsel som virkelig var på vår side, kunne vi nesten ikke vente med å komme til Horten!

Ved ankomst Horten roklubb var det duket for båtrigging og utpakking, og etter en iherdig innsats skulle det endelig bli godt med taco på menyen. Gode og mette som vi ble, var det ikke annet å gjøre enn å lene seg tilbake og la fordøyelsen gjøre sitt, før det var på tide å krype til køys (i hvert fall for noen av oss). Gjennom natten måtte ulike fyringsvakter én etter én ofre en time av skjønnhetssøvnen for å passe på at resterende roere holdt seg i live. Selv om alle forble levende, hadde en av våre kjære roere dratt på seg spysyke i løpet av natten. Bordpynt ble plutselig byttet med antibac, og man kunne for første gang få litt flashbacks til mars 2020.

En uheldig start, men likevel lite å utsette på stemningen. Med sol, mat og masse roing var det nok å gjøre – spesielt for trenerteamet eller materialansvarlig som også brukte store deler av tiden til å lappe sammen båtene. En sliten gjeng ble konsekvensen, og leggetid klokken 22 var derfor helt nødvendig for å få en god natt med søvn. Når vi først er inne på temaet var det godt at nestleder Hannah presiserte at det var viktig å huske ørepropper, ettersom det var en guttegjeng i sovesalen som hadde dannet sitt eget snorkekor.

Både lørdag og søndag bestod av race, hvorav førstnevnte var mot ansatte i Syncroflift. På søndag før hjemreise var det intern konkurranse, og som nybegynner var det veldig stas (og litt skummelt) å se konkurranseinstinktet til enkelte i båtene.

Etter konkurranse var det kollektiv utrydding, og med det været vi fikk servert ble det ikke annet enn koselig, før det hele ble avsluttet med et heidundanses brak. Eikil Baksmell hadde fått for lite oppmerksomhet på turen, og tok en kræsjlanding (bokstavelig talt) oppå en betongkloss. Godt vi ikke hadde mangel på sterke utøvere som kunne hjelpe å løfte bilen av.

Horten blir et godt minne å ha med seg. Takk for turen, dere er noen fantastiske folk!
Gledes allerede til neste samling.

– Matilde Ytre-Eide Bjaarstad <3

Reisebrev fra skisamling 2025

Endelig var dagen kommet som alle hadde gledet seg til.

Selveste Valentinesdagen, som betydde at intet mindre enn fem biler stappet med NTNUI-roere skulle naturligvis til Trøndelags skiparadis: Oppdal. 

I kjent stil hadde de ivrigste av oss dratt klokken 09.00 for å rekke en økt før middag. Jeg var ikke en av de ivrigste. Med en solid langrenndistanserekord på voldsomme 9 km fra en 8. klasse skisamling i 2014 på CV-en så visste jeg at dette ville bli en interessant helg.

Spesial retten til Hein: Glutenfri power havregryn uten noe annet enn vann.

Beklageligvis hadde jeg også meldt bilen min – en sliten Volvo fra 2003 til disposisjon. Det viste seg å være en av de mest bekymringsverdige tingene jeg har gjort på lenge. Etter noen ikke så beroliggende ord fra Erica om at siste bakken opp til leirområdet er “Jævla glatt og bratt” visste jeg at det var bare en ting å gjøre. Med gasspedalen i bunn, og med livet som innsats vil jeg tørre å påstå at vi nå har rekorden for å nå toppen av bakken på kortest mulig tid. 

Med alle samlet, var det taco tilsatt med “fis på boks”, ifølge Erik Hein, som var kveldens rett. 

Under middagen fikk vi også tildelt et assassin-mål. Altså noen som vi skulle “drepe” i løpet av helgen. Jeg fikk selvfølgelig Jonas, en person jeg nå er overbevist om er en av de mest paranoide personene jeg noensinne har møtt.

(u)heldigvis ble jeg fort put out of my misery da Erik Hein brutalt dyttet meg inn på et mørkt rom for å drepe meg.

Tidlig lørdag morgen startet med et høyt skrik

på grunn av et nytt assassin-mord, og da var stemningen for resten av turen satt. Vi skulle altså på en tur som jeg bare ikke ville spørre engang om hvor lang den ville være. Etter ca ti minutter inni turen var de blodtrimmede, avdankede langrennsveteranene allerede i front for å brøyte vei (ja vi var så tidlig oppe). Turen var helt nydelig med null skyer på himmelen, sol og enormt fine omgivelser. Noe man virkelig kan sette pris på når man knapt vet hvordan man skal gå på ski og er med en stolt baktropp av NTNUI Roing. 

Det var bare å observere folk bli drept av Bendik som labbet frem og tilbake i løypa for å ta folk. Etter å ha gått 15 km valgte de flinke av oss å ta turen videre opp et fjell. Det gjorde ikke jeg. Jeg ble med en stolt gjeng inn til en liten varmehytte for å spise lunsj. Etter en liten bekymringsverdig presentasjon av tvangstankene til Karine bestemte den større andelen seg for å gå 6 km lengre slik at de kunne si at de hadde gått 30 km.


Det var en sliten gjeng som til slutt ankom hytta.

Med skiskyting på TV-en var det pasta à la bolognese som var dagens rett, med en saus som var helt useriøst varm.

Etter vi hadde latt maten synke var det tur ut igjen, nå var det teknikk og stafett som var up for turn. Hvilken gluping som mente at teknikktreningen skulle komme ETTER den lange turen, vet jeg ikke hvem er, men gøy var det likevel. Kvelden brakte med seg quiz og en utrolig gøy hytte-challenge. Etter å ha annonsert at Bendik vant Assassins var det tid for søndagen.

En gjeng med stolte krigere dro tidlig ut på en liten tur før det var lunsj i 11 draget. Jeg var ikke en stolt kriger dagen derpå, men en dedikert husmor som stekte vafler til resten hadde kommet tilbake. Vi vasket oss ut av hytta og returnerte til Trondheim.

Tusen takk for en helt utrolig fin helg, med en enda finere gjeng. Jeg lover å komme tilbake sterkere neste gang.

<3 Andreas Jarli Horsberg. 

Reisebrev fra Krakow 2023

«Årets happening», «Synne i grøfta», «partybåt», «åpen bar» mm., var et fåtall av nydelige adjektiv jeg hadde hørt for å beskrive den årlige turen til Krakow med NTNUI Roing. Som førstegangsreisende var forventningene dermed mildt sagt gedigne. Ankomst skjedde for min del torsdag kveld, med oppfatningen om at resterende døgntimer skulle brukes på å lade opp til de kommende dagene.

Jeg kunne derimot ikke tatt mer feil. Etter omtrentlig 45 sek i leiligheten var vi på vei i retning Banialuka. Her var tidliggjengen allerede godt i gang med «basically gratis» shots og polsk øl i litersformat. Tropical vodka Redbull gikk ned på høykant og Arthur hadde aldri vært lykkeligere, nå som han endelig var gjenforent med sine kjære ro-venner<3 Kvelden fløy i gode venners lag og det nærmet seg leggetid for en sliten jente. Sliten, ble jeg strengt bedt om å være neste uke for «La Bodega» ventet på oss. Med grotteaktige tendenser var ikke La Bodega mye ulikt den kjente og kjære Bodegaen hjemme i Trondheim og jeg fant meg dermed lett til rette.

Fredag morgen (strengt tatt formiddag) våknet vi til varme ulik noe vi hadde kjent på lang tid. Det var bare å ta beina fatt og gripe dagen. Som ny i Krakow by (selv om mamma mente jeg var her for ikke så mange år siden) var det en sightseeing-jobb som skulle gjøres. Jentene fikk selvsagt også med seg de to viktigste tingene når man først er i det store utland: ZARA og Sephora. For Sara som nettopp var kommet hjem fra utveksling i Frankrike, og tatt med seg franske vaner, ble shoppingen ikke annet enn en skuffelse da hun etter to timers leit, fortsatt ikke hadde funnet riktig type vape. Resterende var derimot happy med hodene fulle av kultur og veskene fulle av lipgloss.

Partybåtene var i år flyttet til fredagen. Dette skulle visstnok være «mye bedre» og bli «sykt bra» ifølge ryktene, så jeg gledet meg masse. NTNUI viste seg som vanlig å være best på fest og tilbrakte all sin tid på midten av dansegulvet/dekket. Selv med promille godt over 1 klarer NTNUI og ta smarte avgjørelser i motsetning til OSI som velger å bade i elven som ryktes å være enda mer skitten enn Nidelven, eww! Festen var ikke ferdig, og vi fortsatte videre på Nova Clubova med mesteparten av verdigheten i behold. Mellom båtene og Nova var det bare å hive på seg noe klær og proppe i seg noe mat. Jeg skulle gjerne fortalt mer, men må innrømme at akkurat i dette tidsrommet er det ganske blurry. På Nova fortsatte dansingen som om den aldri hadde stoppet. Folk kom inn, Zakken ble kastet ut og til slutt var det på tide å vende snuten hjemover. Selvsagt måtte det kjøpes nattmat på veien, og vi stilte oss i køen til kebabsjappen rett utenfor klubben. Dette som hadde startet som jakten på et uskyldig måltid tok likevel en drastisk vending da denne kebaben var den beste jeg har smakt noensinne. Null kødd.

Lørdag startet hardt. Været og dagens planer var fine, kroppen var ikke. I Krakow er det likevel ingen kjære mor, for nå var det duket for regatta. I en stekende varme kunne vi som publikum være vitne til nydelig NTNUI-roing fra både damene og herrene. De andre lagene skal også ha for innsatsen.

Helgens høydepunkt sto dermed for tur. Banquette! Jeg har vært så heldig å ha fått vært på et par banketter opp igjennom, men her var det ingen som kunne måle seg med det Jagiellonian hadde stelt i stand. Storslått lokale, bra show og FRI BAR. Jeg har alltid vært litt misunnelig på gutta som kan kjøpe muggene med 1L og klare å drikke den opp mens det fortsatt er litt kullsyre igjen. Gleden var derfor enorm når Mari minte meg på at jeg i dag bare kunne hente meg en ny selv etter bare 1/3 glass, for det var jo gratis! Da det var tid for premieutdeling kom beviset på at roerne våre hadde gitt alt. Det var kanskje ikke det vi hadde håpet på da herrene inntok scenen til 3. plassen, men alt som fantes av skuffelse forsvant sekundet damene ble ropt opp til 1. plass. Damene hadde rodd akkurat like fort som det så ut som og trofeet skulle tilbake til bartebyen. Festen fortsatte videre, selv om det plutselig gikk tomt for hvitvin (krise!). Dette virket ikke til å stoppe noen og hele arrangementet ble avsluttet tidlig grunnet mengder oppkast og knuste glass. Sånn kan det gå.

Søndag morgen ville vi alle hjem, men en kan ikke alltid få det som en vil. Flyet gikk nemlig ikke før 21.30. Gjengen kjempet seg gjennom dagen som de krigerne vi er ved hjelp av mengder mat, kaffe og massasje. Noen kom seg også en tur på skytebanen, men det er uvisst om de traff noe som helst. Omsider var det tid for å komme seg på flyplassen og begynne reisen hjemover. Middagen lå langt oppi halsen da vi selvfølgelig måtte makse kvoten på taxfree’en, for resten av UKA ventet i Trondheim.

Helgen hadde fylt alle mine forventinger og jeg reiste dermed hjem sliten, men lykkelig<3 Du ser meg igjen neste år, Krakow!

Kos og klem, Mari Strømme Lid

Reisebrev fra Krakow

Faktaboksen:

  • Olav Katle Fleten
  • 25 år
  • Studerer i Bologna, Italia
  • K/D i Krakowregattaen: 2/1

På tross av utveksling i Italia kunne jeg ikke la dette sette en stopper for å opprettholde killstreaken i Krakow regattaen. Etter som det kun går direktefly Bologna-Krakow på torsdager, var det klart at det ble langhelg i Polen.

Meg som påpeker at 4subsea aksjene er betydelig underpriset

Touchdown Polen torsdag 1530 og jeg slenger meg inn i en Uber for å møte resten av “tidlig-gjengen” til middag og pils. Her treffer jeg Sivert, Mari, Fredrik og Arthur og shitshowet starter. Før jeg får lagt fra meg bagasjen er vi på gode gamle BanjaLuka og 1,5 liters muggene har fått bein å gå på. Etter 4-5 slike var det selvfølgelig god fyring, og fyringen ble ikke snauere da resten av Trondhjemsfolket ankom. Kvelden endte SELVFØLGELIG på La Bodega. Det ligger jo litt i ordet, men dette er en vaskeekte replika av BODEGAEN på Samf. Hva mer trenger man.


Fredag morgen og gjengen stod ovenfor et veiskille. På en side var det en gruppering som ønsket å dra til Auschwitz og på den andre siden hadde du en gjeng som ønsket å dra på skytebanen. Ta en titt under for å se hvordan det gikk med de to gjengene:

Aschwitz-gjengen

Ser ut som de lærte mye og hadde en hyggelig hvitebusser tur

Skytebane-gjengen

Deretter nærmer det seg kveld, og middag skal fortæres. Personlig holdt det ikke med husmannskost idag, så det ble en nydelig 7-retters med alumnigjengen. Mette og fulle bar det på det legendariske utestedet SHINE. Veldig god stemning her, helt til jeg innser at MOBILEN MIN ER BORTE. Utrolig ugemt å ta den fra en stakkar. RIP, den dukket aldri opp igjen.


Lørdag morgen og det er klart for regatta! Jeg har fått det ærefulle oppdraget å coxe bestedamene som skal ro kl 1210. Etter den nylig innførte regelen om at det ikke er lov å coxe med promille var det greit at startskuddet vårt ikke gikk alt for tidlig.

Startskudet går, og i 960meter leverer damene knallgod roing. Da vi sklei under brua som symboliserte målgang visste vi at det var lagt inn en god søknad om å ta med pokalen til Trondheim.

Nå hadde vi bare tid og veien, den LEGENDARISKE party-båten måtte rekkes. Vi tømte nedpå så mye øl vi maktet, og med treningsklærne fortsatt på, rakk vi party-båten med minst mulig margin. Herifra var det bare sinnsykt show i 2 timer. Selv om resten av båten ble statister når Jonnis inntok dansegulvet er denne båtturen noe man MÅ OPPLEVE.

Deretter var det hjem til leiligheten en kjapp tur, for å få på seg bunaden (blazeren med tilbehør). Ragnhild, Jonathan og jeg bestemte oss for like så godt å ta beina fatt for å komme oss til banquetten. Jonathan, som i stedet for å dra hjemmom etter partybåten hadde kjørt bar-til-bar med Emilie (dårlig idé), var snarere misfornøyd med valget av transportmiddel. Dette lot han oss så definitivt høre, men når vi kom fram og han fikk et champis-glass servert i hånda var alt tilgitt. Etter en MEGET spesiell danseoppvisning av 8 studenter(?) i pysjamas var det klart for kveldens viktigste begivenhet, annonsering av vinnere! Damene og jeg var klare for å hente hjem førstepremien, men ble mildt sagt overrasket da vi ble lest opp som tredjeplass!?? Her velger jeg å gjøre som Jan Helge og jeg legger all skyld på Viggo Kristiansen. Vi greide uansett å heve oss over det og hentet medaljene våre med rak rygg. Da gutta like senere ble lest opp som vinnere i herreklassen var nederlaget vårt for lengst glemt, og vi feiret som om vi skulle ha vunnet selv!

Etter en LANG KVELD med mye spruting av champis, drikking fra pokalen og å generelt være ekkel var det på tide å takke for seg. Vel hjemme innser Ræggen og jeg at ingen av oss har med nøkkel. Etter 2 kebaber og en liten times venting kommer vi oss omsider inn i leiligheten.

Søndag og klart for avreise. På grunn av skiftende omstendigheter fikser jeg meg en billett til Oslo. Som en ekte big spender ender jeg opp med en Wizz Air billett sent på kvelden. Det burde vel ikke kommet som et SJOKK at flyet stadig blir mer forsinket. Sondre Skau skal på samme fly og når klokken har bikket midnatt boarder vi flyet. Vi lander jo selvfølgelig ETTER siste flytog, så herifra blir det en seig taxitur ut til Asker. Klokken 0300 er jeg i seng hjemme i Asker og Krakowturen22 er offisielt ferdig. Krakow gir og Krakow tar.

Takk Jagiellonian Rowing Club for et fantastisk arrangement. Og tusen takk til NTNUI Roing for verdens beste reisefølge!! Krakow sagaen fortsetter. Sees neste år.

HER ER OPPSKRIFT PÅ VERDENS BESTE PØLSE

Jula er kjent som en tid hvor man disker opp med herremåltider fra ende til annen. I de siste årene har dermed mange kommet på banen med litt enklere julemat. Julemat du kan lage på kort tid mens ungene klager og farmor forteller om Munch-museet. Dette syns jeg ingenting om, så årets oppskrift er naturligvis et ordentlig herremåltid.

Edvarts julemiddag: Pannepanert grillpølse

Vanskelighetsgrad: Høy

Tid: 20-40 minutter

Retten jeg gleder meg aller mest til å lage når julen nærmer seg er pannepanert grillpølse. Her er det lett å tro at pølsen skal paneres i kavring eller lignende, men ikke la deg lure av navnet. Denne pølsen skal rett i panna. Du trenger en rekke ingredienser: -Grillpølser fra Gilde -Sennep fra Idun (Her kan man selvfølgelig gå for en grovis, men for å holde det barnevennlig tenker jeg det er best å gå for en helt plain sennep) -Ketchup fra Idun -Lomper (Hele retten står og faller på valget av lomper. Her er Buer en ganske trygg variant, evt skal Ola-Lompa også fungere helt kanon, både «Store Lomper» og «Viking-lomper» som dekker hele pølsa. Merk at sistnevnte kun fåes i 8-pack. IKKE fuck med Aulie-lomper eller Lompehuset. -Salt -Pepper -Eventuelt kan du spa på med brun saus og kålrabistappe om fattern klager på for lite mat.

Edvart Solberg Svingen

Fremgangsmåte:

1. Varm favorittstekepanna di. Sett stekeplata på 7. Spiller ingen rolle om det er induksjon eller ei, 7 er bra. Sleng oppi en ørliten dæsj olje. Ikke for mye.

2. Sleng oppi pølsa

3. Her starter magien. En pølse er ikke som en biff. Den kan ikke stekes på «begge» sider. En pølse må stekes på ALLE sidene, og den har uendelig med sider. Derfor må du finne en balanse mellom å arbeide med pølsa samt å arbeide mot pølsa.

4. Pølsa skal gjennomvarmes. Den skal også få en god stekefarge. Jeg brukte en 12-13 år på å lære meg dette slik at pølsa ble perfekt, så først i 15-årsdagen min stekte jeg pølsene sjæl.

5. Overfør pølsa til en kald og god lompe.

6. Smak til med salt og pepper.

7. Ketchup og sennep. Her skal du faktisk få bestemme litt selv. Skal man gå tur-retur? Skal man pushe seg til tur-retur-tur? Eller skal man kun kjøre tur, men med mellomlanding? Jeg sverger til tur-retur-tur på ketchupen og tur-retur på sennepen. Gjør det som funker for deg.

8. Rull sammen lompa. Ekte kunstere bruker sennep som lim på lompa, slik at den ikke åpner seg om du ikke holder på den. Ikke ketchup. Sennep har betydelig høyere viskositet, rundt 600 cP.

9. Nyt pølsa i godt lag. Gjerne med hele familien. Sett på en god julefilm. Finn frem en god akevitt.

Pølsa i panna
Serveringsklar!

Kos deg, og riktig god jul!

Sommersamling på Solodden

Hallaien!

Mitt navn er Helene Romøren Kråkenes, og i år deltok jeg på min første sommersamling med NTNUI Roing. Da jeg først hørte om sommersamling i Bærum forventet jeg selvfølgelig solbrilleskille og stekende sol ute på Solodden. Det viste seg fort at værgudene ikke spilte på lag med oss denne gangen, og vi måtte planlegge øktene ut fra tordenbygene. Litt regn er jo bare snadder om du spør oss vestlendinger!

Det var omtrent 20 roere som bodde på herlige Solodden gjennom sommersamlingen og andre dro litt til og fra. Jeg var en av de heldige som fikk bo i en av de koselige hyttene (med panorama view til alle roerne som tok seg et bad utenfor), imens resten av gjengen laget camp i damegarderoben og herregarderoben.

Det var i gjennomsnitt planlagt at det skulle gjennomføres 2-3 økter per dag, og hvis man var ekstra vågal ble man selvfølgelig med på Edvart sin tøyeøkt med innhenting av både ankel spesialist Olav, lats spesialist Sigurd og Yoga spesialist Jenny. Jeg tror enhver roer hadde veldig godt av disse øktene, spesielt undertegnede. Vi var også så heldig at vi hadde en følgebåt av ypperste kvalitet som fulgte oss på de ulike øktene, og jeg tror faktisk ikke det var noen som koste seg like mye som Ragnhild i den følgebåten. Med 2 åttere, toer, firer, og Sivert innimellom på singel hadde vi gode teknikkøkter, starttrening og takt oppbygging. Klubben har jo også en god gjeng med høyt konkurranseinstinkt, så det ble jo selvfølgelig et lite race på slutten av nesten hver økt.

Det viste seg fort at det lønte seg å høre på Synnøve sin beskjed om å ta med MASSE skift, men til tross for kjølige økter holdt iallfall det varme og inkluderende miljøet i klubben temperaturen i sjakk. For å ikke nevne at vi med regnet nesten fikk hele ro-banen for oss selv, det er luksus for en roklubb det! Etter digge økter på vannet var det feststemning i dusjen, hygge i felleshytten og deilige middager. For å sørge for at konkurranseinstinktet holdt seg ved like hos roerne gjennom hele uken ble det også arrangert brettspill og kortspill flere kvelder. På selveste lille lørdag ble det også arrangert en aldri så liten fest (selv om hver dag på samling med klubben selvfølgelig er en fest)!

På fredagen kom solskinnsværet som vi hadde ventet på hele uken. Det ble arrangert to deilige økter på vannet, og selvfølgelig var det på tide at vi nybegynnere skulle få prøve oss i singel båt (med badegaranti så klart). Her var det mye usikkerhet blant deltakerne om dette var en økt for de single eller om dette faktisk var trening i singel båt. Ikke rart det var så bra oppmøte!

På lørdag morgen ble det arrangert seatrace på 1000m. Det ble satt opp ulike båtkombinasjoner og alle skulle ro 3 runder hver. Jeg unner forresten ingen å kjøre seatrace med dunkende hodepine, men fysøren så gøy det var likevel! Her fikk vi kjenne på både makspuls, konkurranseinstinkt og resultater av gode treningsøkter gjennom uken.

Jeg tror vi alle kan si oss enig i at denne sommerleiren var en stor suksess! Dette ble feiret med en heidundranes fest på lørdags kvelden. Før festen varmet vi opp dansefoten og sangstemmen med en gøy rebus etterfulgt av øl bowling. Sesongavslutningen bestod av digg grillmiddag, noe godt i glasset og en råbra rekke taler. For å ikke nevne tidenes dansegulv!

Tusen takk for tidenes uke! Her er et bilde som godt oppsummerer gjengen på siste dagen:

17. mai 2021

For NTNUI Roing startet 17. mai grytidlig. Grunnet noe ukurant tidevann (mulig å ro fram til 05:30) ble oppmøte ved bryggen satt til 04:45 sharp! Ingen forsov seg, og begge båtene åtterne var ute på vannet i 5 draget! Heldigvis hadde vi fått med oss to Blitsere som kunne dokumentere morgenøkta.

Foto: Eivind Jølsgard/NTNUI
Foto: Eivind Jølsgard/NTNUI

Deretter bar det hjem for å kle seg opp i pentøy før oppmøte til brygge-frokost klokken 0900. (enkelte greide snike inn en liten powernap også)

Frokosten bestod av buffet hvor alle hadde tatt med en rett hver. Dette utsøkte måltidet med høy flaskeføring ble en braksuksess

I 13-draget pakket vi sammen og dro hver for seg. Natten/morningen/formiddagen med roklubben hadde blitt en fantastisk start på nasjonaldagen.

Sivert, Jørgen, Vebjørn, Roger, Linn, Halvor og Edvart

Velkommen til Trondheim og rogruppa!

Nye og gamle studenter – Velkommen til et nytt semester i Trondheim, og ikke minst til rogruppa!

Vi håper å se mange kjente, og ikke minst, nye fjes på trening fremover. Hvis du er ute etter et sosialt treningsmiljø er rogruppa absolutt et godt alternativ for deg!

Her er noe av det som er verdt å få med seg, dersom du tenker at rogruppa er noe for deg:

Tirsdag 20. august – Idrettskavalkaden

Vi står på stand på Gløshaugen under idrettskavalkaden til NTNUI. Dette er en god mulighet til å stille spørsmål eller si hei.

Link til arrangement: https://www.facebook.com/events/1053173971554171/

Torsdag 29. august – Infomøte med åpen trening.

Det blir holdt et infomøte på Gløshaugen for nye roere. Mer informasjon om sted kommer. FØLG MED! Dette er den beste måten å bli introdusert til rogruppa på. Her vil du også få tips til hvordan man raskest bli en del av gruppa.

Link til arrangement: https://www.facebook.com/events/364248277851497/

Senere i semesteret vil vi avholde et nybegynnerkurs i båt på Jonsvatnet. Datoen for dette, blir mest sannsynlig 28.-29. september. Dette er noe å få med seg dersom du ønsker å begynne å ro! Mer info kommer.

Forutenom kick-ass kule treninger, har vi også masse kule fester og morsomme sosiale arrangementer, så her det bare å følge med utover i semesteret.

Treninger

Pr dags dato er idrettsbygget under oppussing, så ut september finner treningene sted på Nardo. Her har vi også litt færre treningstider enn normalt.

Nardo (Ut september)

Tirsdag: 07.30-09.30

Torsdag: 20.10-21.30. Sirkeltrening

Søndag:10.00-11.45. 5×5-intervaller

Fra 1. Oktober har vi følgende tider på Idrettsbygget

Tirsdag: 17.05- 18.30. 5×5-intervaller

Torsdag: 18.30-20.00. Sirkeltrening

Fredag: 14.30-15.50

Lørdag:10.00-11.30

Søndag: 16.05-17.30 basisitrening

I tillegg kommer alle økter på vannet i båt.

Info om økter og påmelding finnes i kalenderen på denne nettsiden.

Dette høres jo rått ut. Hvor begynner jeg?

Opprett en konto på denne nettsiden. Da melder du deg på mailinglistene våre samtidig og vil få mye viktig info tilsendt. Du vil også få mulighet til å melde deg på treninger i kalenderen. Stikk innom på stand under idrettskavalkaden å si hei og møt opp på infomøtet. Meld deg på nybegynnerøktene på tirsdager og dukk på sirkeltrening. – Da er du i gang. For å begynne å trene i båt må du melde deg på nybegynnerkurset. Mer info om dette kommer senere.

Lik oss på facebook  https://www.facebook.com/NTNUIRoing/?ref=bookmarks og følg oss på Instagram:

@ntnui_roing

Dersom du har spørsmål kan du møte oss på stand, sende en mail eller skrive til oss på Facebook – Vi svarer på det du måtte lure på.

Velkommen til NTNUI roing!