«Årets happening», «Synne i grøfta», «partybåt», «åpen bar» mm., var et fåtall av nydelige adjektiv jeg hadde hørt for å beskrive den årlige turen til Krakow med NTNUI Roing. Som førstegangsreisende var forventningene dermed mildt sagt gedigne. Ankomst skjedde for min del torsdag kveld, med oppfatningen om at resterende døgntimer skulle brukes på å lade opp til de kommende dagene.
Jeg kunne derimot ikke tatt mer feil. Etter omtrentlig 45 sek i leiligheten var vi på vei i retning Banialuka. Her var tidliggjengen allerede godt i gang med «basically gratis» shots og polsk øl i litersformat. Tropical vodka Redbull gikk ned på høykant og Arthur hadde aldri vært lykkeligere, nå som han endelig var gjenforent med sine kjære ro-venner<3 Kvelden fløy i gode venners lag og det nærmet seg leggetid for en sliten jente. Sliten, ble jeg strengt bedt om å være neste uke for «La Bodega» ventet på oss. Med grotteaktige tendenser var ikke La Bodega mye ulikt den kjente og kjære Bodegaen hjemme i Trondheim og jeg fant meg dermed lett til rette.
Fredag morgen (strengt tatt formiddag) våknet vi til varme ulik noe vi hadde kjent på lang tid. Det var bare å ta beina fatt og gripe dagen. Som ny i Krakow by (selv om mamma mente jeg var her for ikke så mange år siden) var det en sightseeing-jobb som skulle gjøres. Jentene fikk selvsagt også med seg de to viktigste tingene når man først er i det store utland: ZARA og Sephora. For Sara som nettopp var kommet hjem fra utveksling i Frankrike, og tatt med seg franske vaner, ble shoppingen ikke annet enn en skuffelse da hun etter to timers leit, fortsatt ikke hadde funnet riktig type vape. Resterende var derimot happy med hodene fulle av kultur og veskene fulle av lipgloss.
Partybåtene var i år flyttet til fredagen. Dette skulle visstnok være «mye bedre» og bli «sykt bra» ifølge ryktene, så jeg gledet meg masse. NTNUI viste seg som vanlig å være best på fest og tilbrakte all sin tid på midten av dansegulvet/dekket. Selv med promille godt over 1 klarer NTNUI og ta smarte avgjørelser i motsetning til OSI som velger å bade i elven som ryktes å være enda mer skitten enn Nidelven, eww! Festen var ikke ferdig, og vi fortsatte videre på Nova Clubova med mesteparten av verdigheten i behold. Mellom båtene og Nova var det bare å hive på seg noe klær og proppe i seg noe mat. Jeg skulle gjerne fortalt mer, men må innrømme at akkurat i dette tidsrommet er det ganske blurry. På Nova fortsatte dansingen som om den aldri hadde stoppet. Folk kom inn, Zakken ble kastet ut og til slutt var det på tide å vende snuten hjemover. Selvsagt måtte det kjøpes nattmat på veien, og vi stilte oss i køen til kebabsjappen rett utenfor klubben. Dette som hadde startet som jakten på et uskyldig måltid tok likevel en drastisk vending da denne kebaben var den beste jeg har smakt noensinne. Null kødd.
Lørdag startet hardt. Været og dagens planer var fine, kroppen var ikke. I Krakow er det likevel ingen kjære mor, for nå var det duket for regatta. I en stekende varme kunne vi som publikum være vitne til nydelig NTNUI-roing fra både damene og herrene. De andre lagene skal også ha for innsatsen.
Helgens høydepunkt sto dermed for tur. Banquette! Jeg har vært så heldig å ha fått vært på et par banketter opp igjennom, men her var det ingen som kunne måle seg med det Jagiellonian hadde stelt i stand. Storslått lokale, bra show og FRI BAR. Jeg har alltid vært litt misunnelig på gutta som kan kjøpe muggene med 1L og klare å drikke den opp mens det fortsatt er litt kullsyre igjen. Gleden var derfor enorm når Mari minte meg på at jeg i dag bare kunne hente meg en ny selv etter bare 1/3 glass, for det var jo gratis! Da det var tid for premieutdeling kom beviset på at roerne våre hadde gitt alt. Det var kanskje ikke det vi hadde håpet på da herrene inntok scenen til 3. plassen, men alt som fantes av skuffelse forsvant sekundet damene ble ropt opp til 1. plass. Damene hadde rodd akkurat like fort som det så ut som og trofeet skulle tilbake til bartebyen. Festen fortsatte videre, selv om det plutselig gikk tomt for hvitvin (krise!). Dette virket ikke til å stoppe noen og hele arrangementet ble avsluttet tidlig grunnet mengder oppkast og knuste glass. Sånn kan det gå.
Søndag morgen ville vi alle hjem, men en kan ikke alltid få det som en vil. Flyet gikk nemlig ikke før 21.30. Gjengen kjempet seg gjennom dagen som de krigerne vi er ved hjelp av mengder mat, kaffe og massasje. Noen kom seg også en tur på skytebanen, men det er uvisst om de traff noe som helst. Omsider var det tid for å komme seg på flyplassen og begynne reisen hjemover. Middagen lå langt oppi halsen da vi selvfølgelig måtte makse kvoten på taxfree’en, for resten av UKA ventet i Trondheim.
Helgen hadde fylt alle mine forventinger og jeg reiste dermed hjem sliten, men lykkelig<3 Du ser meg igjen neste år, Krakow!
Kos og klem, Mari Strømme Lid