Seeiiieerrr!!! Etter syv lange og harde uker gikk vi endelig av med sammenlagtseieren i Crown Virtual Rowing Club sin kilometer-konkurranse. Konkurransen gikk ut på at alle norske roklubber skulle få sine medlemmer til å loggføre antall km som ble nedlagt. Reglene var som følger: antall kilometer løping og roing telte like mye som distansen tilsvarte, mens for langrenn og sykling telte det henholdsvis 1/2 og 1/3 av den nedlagte distansen. Allerede den første uken skjøt NTNUI Roing ut av startblokkene og sikret sammenlagtledelsen. Sivert Breili og Sara Juel vant nemlig ukeskonkurransen for nettopp uke 1 i dame-og herreklassen. Aasmund Lindtveit tok deretter seieren for uke 5. Sivert nøyde seg med hele 409,6km etter regelverket, mens Sara fikk 241,11 km og Aasmund 213,58 km! Som helhet greide NTNUI Roing å samle 12 685,98 km over de syv ukene konkurransen varte. Det er bra jobba!
Ikke nok med at vi greide å dra i land seieren i Crown, hvor vi var så heldig å vinne en flunkende ny Concept 2 romaskin, vi fikk attpåtil en hilsen fra selveste Idrettspresidenten Britt Kjøll. Hun hadde bitt seg merke i sirkeltreningen vår og vårt engasjement i denne spesielle tiden, og la til: “Sirkeltreningen til NTNUI Roing er bare så digg, hu og hei!”
De grønnkledde roerne fra Trøndelag drar i kjent stil på seg spandex ́n når det er edelt metall å hente. NTNUI stiller sterkt med 57 deltakere da student-NM i ergometerroing 2020 arrangeres i Trondheim. Totalt kunne 149 deltakere spasere inn på Gløshaugen idrettsbygg lørdag for å måle krefter. 11 klubber er representert og også andre studenter i romiljøet er konkurransekåte. I år var det også mulig å stille i para-klasse. Vi håper å se mange deltakere her i kommende arrangement.
Akkrediteringen foregår på selveste valentinsdagen, men kjærligheten for roing er størst, og andre planer enn å befeste sin deltakelse er ikke aktuelle denne kvelden. Ingen problem da samtlige deltakere som tok turen innom idrettsbygget fredag kveld ble møtt av karismatiske representanter fra NTNUI.
Et solid arrangement krever kvalitet i alle ledd. All ære til Gard, Sara, Petter og Nora i arrangørkomiteen som har lagt ned en solid innsats og planlegging for å sikre en god opplevelse for samtlige. De levere varene, men oppfordres til å jobbe videre med poseringsferdighetene. Det er i tillegg stor velvillighet i resten av ro-gjengen som stiller til opp-og nedriggingen, kiosksalg, bankettpynting, kakebaking og romaskinsanking. Og ikke minst som suveren heiagjeng #huoghei. En takk må også rettes til NSI og NTNUI orientering som bidro til å ro et solid arrangement i land.
Velvilligheten er stor, men det er også innsatsen sportslig. Det er usikkert hva som bør benevnes som romaskin: Concept2 eller de grønnkledde. Det presteres til medalje i 6/6 klasser der 4/6 medaljer er det edleste edle – gull. Åtte individuelle medaljer sankes på 2000m (HS: gull, sølv, bronse. DS: sølv. HSlv: gull og sølv. DSlv: sølv og bronse) og fire pallplasseringer på stafett. Det er rått å være roer med gule fartsstriper på brystet! NTNUI roing rasker også fortjent med seg pokalen for beste klubb sammenlagt.
Etter at individuell 2000m var vel gjennomført nærmet det seg det sportslige høydepunktet under SNM- nemlig stafett. Lagene har de siste ukene samlet seg hyppigere og hyppigere for å øve på vekslinger. For når undertegnede noe nervøst tidligere i uken ymtet frempå at «jeg tror ikke man taper så mye tid på å bare sette seg på setet», så ble han raskt irettesatt med en tydelig beskjed om at i NTNUI roing så hopper man inn i vekslingene! Da må det terpes.
Stafetten kan regnes som en suksess! Guttene skulle først ut i ilden, og NTNUI stiller med seks lag. Det ble en ekstremt tett og spennende batalje mellom guttene i BISI og NTNUI1 som kniver frem og tilbake. Lars veksler så å si helt likt på siste etappen og klarer med god støtte fra publikum å dra seieren i land! Ekstremt deilig. NTNUI2 gir også alt, men må dessverre ta til takke med den litt sure 4.plassen.
En liten halvtime senere var det jentenes tur til å vise hvilken student-roklubb som faktisk holder det øverste nivået i Norge. Også her har vi hele seks lag med. Ingen var i nærheten av NTNUI1 og det var i realiteten aldri spennende. Solveig kan på siste etappen cruise inn til seier på den sterke tiden 6.26.9. NTNUI2 og NTNUI Rosa bidrar til total dominans på damesiden og vi maler pallen grønn, gul og svart (og litt rosa) i siste øvelse.
Senere på dagen var det klart for feiring og bankett. Helgas faktiske høydepunkt for mange. Konferansierene Jonnis og Marte gjør en strålende jobb, og leder oss fantastisk gjennom kvelden. God mat og drikke konsumeres i stadig høyere tempo, og det skjer etter hvert en dragning mot dansegulvet. Grønt, rødt og blått smelter sammen i et herlig kaos og moves som epleplukkeren, handlevogna og gressklipperen blir tidlig observert. Banketten stod, som så mange ganger før, til forventningene og varte ut i de sene nattetimer. De grønnkledde blazerne leverer varene også her. Dette var en magisk helg.
Om skallebanken dagen derpå skyldes innsatsen på stafett eller bankett vil forbli et mysterium. Verdt det var det uansett. Når motto for bankett er «no tomorrow» og en betydelig mengde metall sankes, er det like greit at vi er på hjemmebane. NTNUI roing er dog ikke fremmede for å reise med litt overvekt, så vi håper vinterens grunnlag vil gi suksess i Bergen i mai.
Der satt eg, en
vestlending uten anna tidligere skierfaring enn dei fire rundene rundt skulen
på skidag i 7. klasse, og hadde bestemt meg for å bli med på skisamling med
NTNUI Roing. En litt pussig idé vil nokon meine, meg sjølv inkludert. Men til
tross for at dei driver mest med årer og vann istedenfor staver og snø, viser
det seg at dette er en meget kompetent gjeng også med planker på bena. Klokka
slo 8, sekken var overpakka, utstyret lånt bort til meg under tvil om de fikk
det like helt igjen, det her kunne berre bli bra!
Helgen startet solid, og
actionen var i gang allerede før gjengen var kommet fram. Siste bakken før
Haugen Gård (senere døpt om til Haugenstua 0977) var strødd i typisk Trøndelags
stil; med ett gruskorn kvar 50. meter. Etter et fullhjerta forsøk fra Petter
Svingen på å komme seg opp bakken, bestemmer gjengen seg for å vente på hjelp. Etter
en del styr med tauekroker og en vennlig sjel med traktor, kommer til slutt
både roere og biler seg fram.
Handlegjengen som sørger for at fredagstacoen er på plass etter tur. Ja det ble kjøtt i år og.
Etter en kjapp lunsj
begynner skieventyret. Sola smiler, skiene klikkes på og gjengen er klar.
Løypenettet i Oppdal var et nydelig sammensurium av snø-motorveier, og ny-preppa
løyper venta på oss skarve 4-5km unna. Det gjaldt berre å komme seg fram dit.
Mellom oss og løypene var det bakker, som for en nybegynner på ski, så ut som
en av utforbakkene i Super-G, etterfulgt av en motbakke som føltes som
monsterbakken i Tour de Ski. En slitsom halvtime senere var hele gjengen vel
oppe, og la ut på tur. Etter å ha slukt en respektabel mengde kilometer, er det
klart for taco-fredag etterfulgt av Mesterens Mester og Gullrekka. Livet er
komplett.
Lars tar ansvar og kjøper ikke annet enn superhelt brød til gjengen.
Sola kikker opp, kaffen
er komt på kanna, og det er klart for lørdag og ny dag i skisporet. Men imens
resten av gjengen har kost seg med praten rundt frokostbordet, er Harald Vinje
allerede ute og kjemper i løypene. Han har ett mål for oppholdet; 10 mil på
ski, i en tur. Med andre ord, tidenes frierbrev til Strava.
Frå gårsdagens suksess i
sporet med null fall, en relativt god prestasjon i mine egne øyne, var min egen
sjølvtillit på topp, og eg la i vei med resten av skøytegjengen. Indøk gjengen,
inspirert av ukas tidligere smørekurs, står igjen i smørebua og er i kjent
birken-stil mer opptatt av utstyret enn selve skigåinga. Etter 2,5 mil i deilige
omgivelser, ifølge med skøytespesialistene Starheim og Co sitt rolige turtempo,
med andre ord langt over min evne, var kroppen ødelagt.
Lørdags ettermiddag var
det duket for skileik og moro. Etter skituren på morgenen var det flere, meg
selv inkludert, som hadde fått den velkjente «knekken» etter å ha hatt et vel
optimistisk syn på egen fysisk form. Dørstokkmila var enorm, og etter store
protester fikk vi slått igjennom endringer i planene. Den opprinnelige planen
om å slite seg opp til løypenettet, ble byttet ut med en betraktelig roligere
kjøretur ned til Oppdal Stadium. Lenge leve demokratiet!
Det etterlengta skikurset
eg muligens burde hatt i starten av helga var no underveis. Torjus Trømborg hadde
ansvaret for oss som skøyta, og begynte med det mest grunnleggende; hoppende
padling. Torjus hadde dessverre vert syk denne helgen, men etter å ha sett han
fly opp bakken på kurset, ryktes det at dette var et skalkeskjul for å spare
krefter. Etter teknikken var på plass, i alle fall sånn noenlunde, var det
endelig klart for helgas høgdepunkt; stafett. Mot alle odds, klarte laget mitt
å bære meg fram til min første, og sannsynligvis siste, seier i et skirenn
nokonsinne. Og om ikkje for en Halvor West, alle andre steder enn tilstede
under vekslingen, ville Lag To, også gjort rent bord under den noko meir utradisjonelle
«utstyrs-stafetten».
Stafett er stafett også for NTNUIs roere på ski.
Etter et velgjennomført
raid av smågodt-hyllene i Oppdal Sentrum, vender gjengen nesa heimover for
kveldsmat, spel og moro. Jentene slår til i Alias, og etter tragisk nederlag
for guttene, er det duket for quiz i regi av quizmasters Lars Erik Kleiven og
Magnus Lyngedal. Her viser material-ansvarlig Sivert viser at han har peiling
på mer enn bare klesbestillinger og utstyr, når han briljerer under kveldens
quiz. Svar som MongoLia og Seychellene ga dessverre ikke laget seieren, men den
vil likevel stå i mine øyne som quizens beste prestasjon.
Søndagen hadde virkelig
Kong Vinter meldt sin ankomst, og bød opp på en frisk norsk snøstorm. Men «the
show must og on» og «jobben må gjørres», og selv om ingen hadde lyst, var det
ingen som ytret denne meningen høyt … så vi trakket oss ut. De første fire
kilometerne i en uploga løype opp monsterbakken i Oppdal i 30cm nysnø, kan
sammenlignes med intet annet enn Jesus’ gange opp Golgata med korset på ryggen.
Alle tips om skiteknikk fra dagen før ble kastet ut av vinduet, og en egen
stilart ble oppfunnet; en slags kjerringsdans med høye kneløf. Snittfarten lå
på drøye 0,9km i timen og veggen var møtt for lengst. Det heter at «det er
ingen skam å snu», men joda det er det.
En sliten, men veldig
fornøgd gjeng er klar for avreise, etter det som har vert et utruleg artig
opphold på Haugen Gård. Undertegnede er framleis ingen mester på ski, men
kanskje eg kan våge meg opp i Bymarka no. No er det tilbake på C2en og få unna
siste prep for SNM.
Ribba skal vekk. Spekket skal reduseres. Valkene og bingovingene skal elimineres. Kjært barn har mange navn (eller noe sånt). Uavhengig av hensikten så var det duket for innendørs-NM i romaskin i Ålesund, Nordens Venezia som ingen andre enn de lokale kaller det. Fint var det uansett! Hadde det ikke vært for monsunregn og påfølgende tåke, hadde vi i tillegg fått med oss den vakre naturen, men ålesunderne var litt for opptatt i Fagerlihallen til å kunne gjøre noe med den akutte klimakrisen.
Fagerlihallen var nemlig fylt til randen av både tilskuere og utøvere i alle størrelser, aldere og kjønn. NTNUI stilte (som vanlig) mann- og kvinnesterke når det var edelt metall å innhente. Hele 12 utøvere fordelt på syv øvelser var kledd i grønt for å sparke fra seg.
Først ut var damer senior hvor både Linn Ansteensen Haugli, Tina Marlen Bråten Mella og
Sara Slettemark Juel (dog i litt alternative farger på rodrakta) gav jernet. Vi ender med
samtlige utøvere godt innenfor topp 10 og mesterskapsdebutant Tina på en knallsolid 5.
plass. Den dama kødder ikke.
Løpet etter var for mange rosinen i pølsa da selveste Olaf Karl Tufte stilte til start, men som
vi alle vet så er det makkerparet Ole Amund Storlien og Gard Ytterdal Smoge som var det
virkelige trekkplasteret. Gard kom inn på en imponerende 8. plass og banka dermed mye
feitere (husk: fett er fart) motstand ned i støvlene. Ole Amund klinte virkelig til og presterte
å få sin første medalje for dagen med en tredjeplass i herrer senior. Ettersom han rodde inn
til en 5. plass året før så betyr dette en utvikling på to plasseringer i året. Vi gleder oss
dermed til et tentativt gull neste år.
Etter at Ole Amund dro i gang medaljemølla så begynte det virkelig å renne inn for NTNUI. Lettvektseliten bestående av Madeleine Heiberg og Torjus Trømborg håver inn sølv nok til en god bunad i henholdsvis damer og herrer senior lettvekt før det er dags for stafettene.
Madeleine Heiberg, Linn Ansteensen Haugli, Sara Slettemark Juel og Tina Marlen Bråten Mella er først ute med stafett i damer senior. Damene nøyer seg jo selvfølgelig ikke med mindre enn medalje, og medalje ble det også her. Det blir tett i toppen og vi tar med oss en deilig bronse. Ro-Norge skal trene godt frem mot neste år for å hindre denne kvartetten i å klatre enda høyere.
Dagens siste løp for NTNUI blir en kombinasjon av herrer senior bestående av Petter Norsted Kildebo, Gard Ytterdal Smoge, Lars Gruben og Ole Amund Storlien, og herrer senior lettvekt bestående av Torjus Trømborg, Sondre Skau Kentsrud, Theodor Astrup Wiik og Petter Solberg Svingen. Tungvekterne våre kriger hardt og plukker opp enda et sølv som fort kunne blitt til gull hvis Ålesund ikke hadde hatt tre dørvakter til å nappe i pinnen.
Lettvekterne våre hadde mål om norgesrekord, men måtte nøye seg med gullmedalje for denne gang. Neste gang sitter den.
For å oppsummere en produktiv lørdag så tok NTNUI med seg seks medaljer fordelt på to bronse, tre sølv og ett gull. Vi tar medalje i seks av syv øvelser vi deltar i og viser ansikt som den eneste studentklubben som deltar i mesterskapet. Ribba er herved borte, spekket er redusert og bingovingene har aldri vært strammere. Vi gleder oss til å finne ut hvor mange fotobokser Sara Slettemark Juel utløste over vidda. Hun tar fly neste år.
Har DU lyst til å bli sterkere? Forbedre kondisjonen din? Eller, bedre til å ro på romaskin? Allerede fra og med uke 3 (altså mandag 13.januar) smeller vi i NTNUI Roing i gang med vår NYE mosjonsøkt!!
Her er litt info om økta!
Romaskin intervaller (Gruppe: NTNUI Roing)
Tidspunkt og sted: Mandag 08.00-09.30 i Armfeldtsalen, Idrettsbygget
Timebeskrivelse: Romaskin intervaller.
Dette er en høyintensitetsøkt hvor intervallene vil variere fra 1-5 min hvor det vil kjøres mellom 5 og 8 intervaller. Timen vil begynne med oppvarming og teknikk demonstrasjon fra en instruktør fra NTNUI roing. Timen avsluttes med nedvarming og tøying.
Dette er en supereffektiv økt og en oppfriskende start på uka!
Time and place: Monday 08.00-09.30. Armfeldtsalen, Idrettsbygget
Description Ergometer intervals.
This is a high intensity training session. The intervals will vary between 1 to 5 minutes and will repeated 5-8 times depending on the interval. The session will start with a warmup and technique demonstration by an instructor from NTNUI Roing. After the intervals there will be time for a short cool down and stretching.
This is a super efficient session and a refreshing start to the week.
2020 blir et innholdsrikt år, og om du ikke allerede har fått det med deg, kommer “Student-NM i ergometerroing” til Trondheim allerede i februar. Lørdag 15.februar braker det løs! Da kan du bryne deg på 2000 meter, 4×500 meter stafett, og vi har for første gang også en egen paraklasse!
Godt nytt år kjære alle sammen! Som en innledning til det kommende året, starter vi med litt mimring tilbake til sommeren, og Aastas lesebrev bra U23 EM!! Enjoy!
7. og 8. september deltok Aasta i U23 EM i Ionainna i Hellas, her er det hun skriver om opplevelsen, og om sommeren hennes:
Veien mot U23 EM startet da jeg var hjemme på treningssamlingen til hjemklubben min, Christiania Roklub, i påskeferien. Jeg ble overbevist av treneren min om å prøve å ro dobbelsculler med Marte. Økten gikk så bra at vi fant ut at dette måtte vi fortsette med. Jeg har ikke deltatt i internasjonale mesterskap siden junior-VM i 2015, og syntes at det hadde vært gøy å prøve igjen. 2019 er mitt siste år som U23, så da var det bare å gønne på og satse mot EM.
Det første steget var å bli tatt ut av Norges Roforbund til å representere i mesterskapet. Man må da være raskest i den aktuelle båtklassen, og ro på minst 93% av prognosetiden (ca. verdensrekord). Da var det bare å starte å trene og delta på regattaer. Etter noen harde løp i Ratzeburg regattaen, gikk det bedre og bedre for hver konkurranse, og vi ble i tillegg Nordiske mestere på veien Bortsett fra noen uker med alternativ trening, gikk hele sommeren med til roing. Vi hadde mange fine økter på Bogstadvannet, dessverre ble noen også i vannet:
Så kom helgen vi lenge hadde sett frem til, uttaksløpene 3. og 4. august. Disse løpene gikk veldig bra, og selv med helt vindstille forhold rodde vi nesten på 93%. Dette var heldigvis nok for å bli tatt ut, så da kunne vi begynne å pakke kofferten til Hellas! Fra Norge var det oss i dobbel, Oda i lettvekt singel, og Adrian og Mia i singel:
Onsdag 4. september kl 04:20 møtte en trøtt gjeng opp på Gardermoen, klare for å fly til Athen (kanskje litt for trøtte, Marte lurte på om vi måtte stille klokken til København, og jeg glemte sekken om bord på flyet). Etter en fem timer lang biltur nordover i Hellas, kom vi endelig frem til Ioannina. Da var den reisedagen over, og tid for å sove igjen.
Torsdag tok vi turen til banen for å sjekke båtene og teste forholdene. Vannet lå i en nasjonalpark, og var omringet av høye fjell. Det var superfint! Og det ble enda finere der da jeg dro på meg NTNUI-drakten
På fredagen hadde flere landslag kommet frem, og banen var stappfull av roere som skulle ut og trene. Vi ble veldig gode på slalomkjøring mellom båtene, og fikk også øvd oss på krangling på rumensk. Siden vi var i Hellas måtte vi også være litt på sydenferie, og derfor gikk resten av dagen til bading i bassenget og kortspill.
Lørdagen startet med en joggetur for å få kroppen i gang, pulsen gikk i hvert fall opp da vi ble angrepet av en gjeng løshunder som trasket rundt i byen. Etter denne kickstarten var vi klare for å ro førsøket. Vi var fornøyde med løpet, og fikk gjennomført de fokusområdene vi hadde planlagt på forhånd. På ettermiddagen var det oppsamling, der de to første båtene gikk til A-finalen. Vi kom på tredje, og dermed var det B-finalen som ventet oss på søndagen.
Søndagen var den store dagen som jeg har sett frem til hele sommeren! Finaleløpet var vårt beste løp, og vi holdt andreplassen hele veien. Totalt endte vi på 8. plass i mesterskapet, noe jeg er superfornøyd med!
Det var veldig morsomt å ro internasjonalt igjen og jeg har
kost meg masse i sommer! Dette hadde jeg aldri trodd da jeg satt på Gløshaugen
og leste i april! Heldigvis hadde jeg fått et godt grunnlag gjennom vinteren
med sirkeltreninger, 5×5 og bakkeløp med den beste gjengen i Trondheim <3
Her kommer innkalling til årsmøtet 2020 som vil bli avholdt den 17 januar.
Hva: Årsmøtet 2020
Når: 17 januar 17.00
Hvor: S6
Dresscode: Blazer
Vi i styret håper og forventer at både nye og gamle medlemmer stiller på møtet. Dette er gyllen mulighet til å få innblikk i hvordan NTNUI Roing er organisert samt påvirke hvordan klubben skal se ut i årene fremover.
Ønsker du å sende inn endringsforslag til vedtekter eller andre forslag bes dette sendes til styret på roing@ntnui.no innen den 9. januar. Saksliste vil blir sendt ut 12 januar.
Planen for årsmøtet:
1. Velge ordstyrer, referent og to desisorer som sammen med referenten skal undertegne protokollen.
2. Behandle styrets beretning og oppfølgning av handlingsplan
3. Behandle innkomne endringsforslag av vedtekter
4. Behandle regnskap med revisjonsmerknader
5. Vedta handlingsplan for kommende års virksomhet
NTNUI roing var godt representert på Tinget 2019 den 16. november ved Ingeborg Onstein og Sara Hegge. Ingeborg har sittet to år i Norges Roforbund sitt styret og var nå ferdig med sin periode, vi gratulerer med to vel gjennomførte år!
Nytt styret ble valgt for 2020-2022 her sitter blant annet Anna Een Sture (OSI), det er bra at studentene fortsetter å være representert fremover og vi gleder oss til å se hva Anna kan få til. På Tinget ble studentroing vedtatt som et eget satsningsområde fremover. Styret skal også utvides med en representant som skal være ansvarlig for dette. Studentroingen er den delen av Norsk roing som vokser raskest og det blir spennende å se hvordan studentroing i Norge kan utvikle seg videre.
When I arrived in Norway, everybody around Erasmus was telling me at school how closed are Norwegians people and how it is difficult to make a contact with them. However, all those people from school were wrong. Because when I met this group they were like, oh can you row? I was like: Yeah, I can, I have been rowing for 10 year. And they response was like oh you have to compete. And offered me possibility to compete in the GREAT Krakow regatta. At first, I knew nothing about it.
But I bought
tickets, same ones as the crew. After that I was receiving more information
such as it is important to have THE GREEN Blazer. I haven’t have bought one, so
I borrowed from Halvor who I knew just for about 3 or 4 weeks. I packed my
stuff and got ready.
I woke
up, had proper breakfast, worthy of a rower and then left my loft flat with my
blazer on. From that time blazer became a distinguishing mark in the crowd.
Everything was okay only one small thing. In continental Europe you can fly
with small credit size knife. And I had one in my pocket so I lost it.
Oh,
flat which NTNUI rented was great. Everything was shared only girls and boys
were staying in different rooms, but the rest was shared. And from my
experience it is usually the source of the great fun and I wasn’t wrong. During Thursday and Friday arrived those who
couldn’t arrive with us. Because of
school or whatsoever. And in the evening, we started our journey to became winners
in the Mexican restaurant with presenting our crew with a video. Everything
went well. Restaurant gave us some snack for home, and it helped us a lot after
the race.
Race day started little bit earlier than everybody wanted. Because we were the first boat. So, got up. Bought some breakfast and then headed for the boat. It is important to say that our boat consisted of great people from bow: Aasta, Sofie, Kristin, Olav, Jonnis, Pjaaka, Me, Harald and the cox was Captain Sara. We took a boat from the shelf, put it on the water as absolute professionals and adjusted everting what was necessary. I was sitting on the number 7. And I have to transfer the rhythm, I think that I manage it well with just one small mistake. We were in the middle of the turn when Captain Sara (cox) found out that she is heading to the pontoon on the riverbank. So, she turned just little bit in her eyes, but for me, I felt it as the boat moved over one meter in to the different side and I caught small crab. In two strokes I was back in the rhythm. And the finish was great. Captain Sara started to scream last meters when we had ahead around 300 m. That is about the race.
I also haven’t mentioned that it was our first
time together and there was one greenhorn, Olav. And we crossed the line (rowed
under the bridge) with great feeling.
After
our race there was some spare time, so we used for drinking CZECH COFFEE as we
called it. Because organizers were totally clear about drinking on the riverbank,
they forbid it. So only option was to buy cup of coffee drink it and then
refill it with beer. We had great time at that moment and still there was
plenty on program what to expect.
Because
when you are racing you don’t have time to look around. Organizers decided to
rent a boat for sightseeing boat. And it was my first time I got with so many
great people on one boat. We danced, drank, discuss, most importantly we were
warming up for THE BANQUET. But at that time, I wanted to be declared. And I
couldn’t understand why it can’t take place on the boat. Some of us lost memory
of what happened after boat so, allow me to remind them.
Let’s start talk about THE BANQUET. I have been on many afterparties and banquets but never, never ever on such BANQUET. Everybody suits up and as a cherry we had GREEN Blazer. At that moment I haven’t knew what influence the green blazers going to have on the party. We took taxies and arrived just on time there. It was one of those moments when you think that you entered into the wrong place. It looked like we were on somebody wedding or in one of those 5star hotels. I was so shocked. Everybody behaved very distinguished. We were announced as the winners!!!! We received the trophy and then they started to shout to put pants down. But there was one problem I haven’t had any underwear. Everybody was little bit shocked, but girls laughed. After we have left podium, I noticed that boys were pissed because we beaten them in the mixed boat. Then we ate four-course menu like in Michelin star restaurant. After several songs and champagne from trophy. The party started. And at time I realized what is green blazer doing. It was real magic. It was like having sex appeal of Ryan Gosling. But nevertheless, it was really difficult to get somewhere because of the crowed of girls around you. We had a great time. We managed to fool one of the guy from Law school. That guy asked me if we are cheap (Pjaka and me), I have never met that guy and he called me cheap. I stayed calm and told him that it is more effective to have a beer in the trophy because everybody was drinking from it. And he was trying to convince us that we are cheap because we are buying beer to the trophy instead of CHAMPAGNE. And Pjaaka decided to fool him and told him that he doesn’t know who is he talking with. And told him that that guy who he told that he is cheap owns half of the Czechoslovakia. He made long face and wasn’t sure what to think. He looked at me with the question in his face expression. I agreed with Pjaaka. He was like wow, okay. Then we told him that he can buy us bottle of champagne and then he can drink with us, because we told him that we are not supporters of cheap people. And so, he bought us bottle of champagne for a refill to the trophy and was glad that he could do so. Even took a picture with me. Just to make everything clear I don’t own half of the Czechoslovakia. I am only from Czech Republic. But party continued in this spirit till the early morning.
Next
day we were leaving together in the evening, so we went to the Michelin
restaurant for lunch and it was worthy termination of this great weekend. But
only Olav missed this gourmet experience because he was leaving in the morning.
But he almost went with us to the lunch because he snoozed alarm several time
and then after like 10th alarm we told him to get out because we wanted to
sleep longer.
Whole weekend is strongly written in my memory. It is one of those weekends that you will remember whole your life. Hope that people who I have been there with won’t forget about me, because I won’t forget about them.
so I lost it. 
