Eystein Relling har tidligere vært aktiv langrennsløper og fotballspiller. Han har drevet med triatlon i 4 år, og har vært medlem av NTNUI Triatlon siden mars 2017. Eystein begynner nå på 6., og siste, året på medisinstudiet på St. Olavs.
Norgesmesterskapet i triatlon olympisk distanse skulle falle på en regnværsdag i sommerbyen Kristiansand i 2017. 7 dager tidligere hadde jeg overvunnet frykten for å få passet påskrevet, og meldte meg på i eliteklassen. Det ville forøvrig bli årets andre pass-notering etter Mallorca-turen med ærverdige Cycling Team Placebo tidligere i vår.
TriQuarts race-brief skulle avholdes på lørdagskvelden kl 18. Kl 17:15 skulle jeg lande på Kjevik. Fikk høre at hvis jeg ikke rakk den obligatoriske race-briefen, ville jeg måtte starte bakerst av ALLE på svømmingen dagen derpå. Rumpa mi traff stolen i auditoriet kl 17:59, etter en lettere hasardiøs taxitur fra flyplassen. Perfekt utblåsning dagen før konkurransen.
Spent og tissantrængt tusla jeg bort til svømmestarten, etter å ha sjekka inn sykkel og sko i skiftesona. Landslagsutøvere og sponsafolk (som jeg kaller de) florerte. Likevel bar jeg stolt de gule, grønne og svarte fargene til NTNUI. Litt jogging og armsving er den faste oppvarmingen jeg kjører før svømmestart, og godfølelsen var virkelig på plass.
Følte meg kul da vi i elitegruppa ble presentert med navn ved brygga før vi hoppa i vannet, og jaggu svømte jeg ikke fra TTKs Henning Andersson på oppvarminga også. Søkke ta, så elite jeg var. Jeg var høytsvevende/flytende og kroppen kjentes som en million. Helt til startskuddet gikk…
Etter 200 meter var jeg 100 meter bak lederen, og denne Henning måtte bare ha fake’a på oppvarminga. Han forsvant før første sving, slik han dessverre skulle forsvinne i en annen sving senere i konkurransen. Kroppen kjentes tung som bly, og høytsvevende ble til tungtflytende tungmetall. I tillegg gjorde duggfriske briller at jeg bare kunne glemme navigeringen. Her var det bare å følge beina på den foran. Innså at jeg kanskje lå litt vel nær da jeg midtveis fikk en hæl i tinningen, og jeg så hummer og kanari på havbunnen i flere minutter etterpå. Jeg var så gira på å bryte.
Opp av vannet var jeg nr 17 totalt og nr 12 av 18 i elite. Plasseringsmessig bra, men allerede over 5min bak lederen! De svømmer så rått de gutta i front. Prøvde å være kjapp i T1 og avanserte en plassering.
Våte karbonhjul og veldig glatt veibane ble tidlig en utfordring i 90-graderssvingene ut fra sentrum, men jeg berga bra og trøkka dertil ordentlig til på de første 5km. Tok igjen en duo som hadde bra fart, og jeg joina de. Lå i rygg på de i 10-20km uten å ta særlig føring i front. Løypa var ganske flat, så hadde trua på å snitte på 40km/t. Tok igjen Henning ca. midtveis og tenkte det var lurt å ligge litt bak ryggen hans en stund. Før jeg visste ordet av det, lå han langflat i en rundkjøring. Det gikk heldigvis bra med både kropp og utstyr.
Inn mot bykjernen etter 38km på sykkelen løsna jeg borrelåsen og plasserte kritthvite, iskalde bein oppå skoa. Ingen tid å miste. Hadde mista litt tellinga på hvor jeg lå an i løpet. To runder à 20km gjorde at det var en god mix av både elite, age-groupies og sprint-deltagere i sving, og oversikten ble etterhvert uoversiktlig.
Jeg fikk til en bra T2 på det, for anledningen, blå-kledte underlaget, og trøkka til ut på løp. Nå nr.9, 7min bak teten. Et helt utrolig folkeliv møtte oss ut på løpingen. Spesielt husker jeg to karer med hver sin vuvuzela som gav meg øresus i flere minutter etter hver passering i de 4 2,5km sløyfene. Løp lenge med Eirik Ravnan i ryggen, èn jeg visste var en habil løper, så skjønte at tempoet var bra. 3:22 i snitt på de første 2,5km vitnet om at overgangsøktene i mai og juni hadde gjort susen. Etterhvert begynte melkesyra å melde sin ankomst og minnene fra hammeren som traff meg på løpingen under IM Haugesund, begynte å demre. På nest siste runde rykka Ravnan til, og jeg valgte å holde eget tempo for å satse at hammeren skulle velge andre denne dagen. Den gang ei, og jeg løp inn i mål til en 10.plass.
Kort oppsummert var TriQuart et meget profesjonelt og trivelig arrangement. Også veldig kult å delta i NM og få måle krefter med de gutta som konkurrerer på internasjonalt nivå, selv om jeg ble parkert i alle disipliner. Må vel dra hjem å trene. Alt i alt superfornøyd med årets NM og håper flere NTNUI’ere tar turen neste år!