Anders Granås blir andreårs Datastudent på Gløshaugen til høsten. Han har tidligere drevet med golf. Anders startet med triatlon sommeren 2016, og ble medlem i NTNUI Triatlon på høsten.
Det tok ikke lang tid etter jeg hadde meldt meg inn i NTNUI Triatlon før jeg fikk spørsmålet: «Skal du være med på Ironman i Haugesund til sommeren?» og antallet vennlige oppfordringer ble ikke færre utover høsten. Tidligere har jeg vært tilskuer i Haugesund under arrangementet og er kjent med konseptet Ironman, og i dette tilfellet de 1900 m svømming, 90 km sykling og 21 km løping man skal gjennom. Jeg var mildt sagt skremt over avstandene som skulle tilbakelegges, men meldte meg til slutt på i januar med håpet om at «mye kunne skje på 6 måneder».
Som sikkert mange andre nybegynnere så jeg for meg den 1900 meters svømmeturen som et stort hinder, og med nærmest ingen svømmeerfaring, kanskje den vanskeligste delen av konkurransen. Heldigvis fikk jeg være med på crawl nybegynnerkurs i regi av klubben, og med Hove Tri som oppkjøring tre uker tidligere, følte jeg meg klar første helgen i juli.
Da alt var klart med bager og sykkel i skiftesonen var det å få på seg våtdrakta. En kort og intensiv regnskur la ikke spesiell demper på stemningen før det var tid å ta plass i køen til start. På grunn av den «rullende starten» må man stille seg opp etter forventet svømmetid, der jeg plasserte meg ganske midt i feltet på 35-40min gruppa. For min del var planen å komme helskinnet gjennom svømmeløypa og tenkte tempoet rundt 2:00min/100m passet. Når hornet varslet starten og jeg etter noen minutter kom meg i vannet fant jeg ganske fort en bra rytme. Fordi deltakerne kun blir sendt ut 5 og 5 var det ikke det store kaoset i starten som jeg kanskje hadde sett for meg. Jeg ble liggende nokså alene i starten hvor jeg kunne få kroppen litt i gang. Frem til 1000 meter føltes kroppen veldig fin, og jeg klarte å holde kursen dit jeg skulle. Til nå hadde løypa gått i ytre sirkel i Skeisvatnet, hvor jeg hadde klart å svømme korteste vei. Halvveis rundet løypa rundt en bøye og med kaoset mistet jeg litt rytmen. De neste 500 meterne føltes ut som en evighet med svømming i sikksakk og bøyer som aldri kom nærmere. Mot slutten av svømmeetappen føltes kroppen igjen bedre og jeg kunne høre musikken og speaker komme nærmere for hvert tak. Å komme opp av vannet til den supre stemningen er rått. Mye mennesker og musikk gjør det lett å løpe det lille stykket mot skiftesonen. Svømmetiden ble til slutt på 37:09, noe som jeg selv er fornøyd med. Her er det forbedringspotensial, men kom samtidig under inn på 1:58min/100m, som var forventet.
I skiftesonen går sekundene og minuttene veldig fort. Her valgte jeg å droppe jakken tross det litt kalde og overskyet vestlandsværet, dette er jo tross alt ingen kose-tur! Med litt gummiknotter fra kunstgressbanen i skoene var jeg klar for å ta fatt på sykkelløypa.
Ut på min favorittgren følte jeg trangen til å tråkke til fra start. Jeg holdt igjen litt, men tok en del plasseringer de første kilometerne. Beina føltes bra, men fikk trolig også litt hjelp av vinden der sykkelløypa gikk nordover ut av byen mot Sveio. 35 kilometer inn i løypa åpnet himmelen seg og regnet øset ned. Heldigvis tok regnskurene nokså fort slutt og den lett kuperte løypa i Sveio var morsom og ganske rask. Selv i regnet var der ikke langt mellom heiagjengene langs veien, som ga en god boost når man begynner å kjenne det i beina. Jeg hadde ingen fast plan for hvor mye jeg skulle spise underveis, men spiste og drakk ganske jevnt på hele sykkeldelen. Inn mot Haugesund sentrum fikk vi en del motvind og farten sank noen hakk. Jeg hadde plan om å holde en fart på 34km/t og bruke 2 timer og 38 min på sykkel. Med rundt 3 mil og en siste runde sør for Haugesund igjen lå jeg litt bak tidsmålet, og måtte kjøre godt på den siste runden. Det ble litt tyngre se små siste bakkene, men kom meg inn på tiden 2 timer og 39 minutt på sykkel og var godt fornøyd med det!
Ut fra skiftesonen syns jeg beina føltes overraskende bra, men da jeg har løpt få halvmaraton, var planen å starte rolig. Starten av løypa er snill, hvor man løper ned mot sentrum, før man starter på en runde som løpes to ganger. Jeg fikk i meg litt cola og en banan ved første stasjon. Planen var å holde et jevnt tempo, og prøve å holde rundt 4:40 i starten. Nede på indre kai var stemningen magisk og man får en boost ut på runden som fort føles lang. Opp bakken fra kaia la jeg meg bak en rygg som holdt godt tempo og som dro meg med store deler av løpet. Det ble litt småsnakk, og vi byttet på å dra og holde tempoet oppe. Den spreke fyren hadde klokke og holdt meg litt oppdatert på tiden, og etter 10km på rett over 45 min var jeg veldig fornøyd. Det var en god opplevelse å både føle man kunne hjelpe en annen deltaker litt og få litt hjelp selv. Langs og i løypa er det mye heiarop å høre, og det bærer en frem! NTNUI stiller også med mange deltakere, og jeg prøvde så godt det lot seg å heie de grønne, gule og svarte frem. Fikk mye hjelp av alle rundt, og det hjalp de 5 blytunge siste kilometerne. Med bein som stokker løp jeg inn til en tid på 5 timer og 4 minutter. Med løpstid på 1 timer og 39 minutt.
Alt i alt var jeg veldig godt fornøyd med tiden og gjennomføringen av konkurransen! For meg er Ironman et løp og arrangement som absolutt alle burde oppleve og en utrolig utfordring. Kanskje det viktigste var at jeg ble best i familien og slo både mor og far.