NTNUI TriSprinten er NTNUI Triatlons årlige lavterksel-konkurranse som arrangeres hver høst. Konkurransen består av 400m innendørs svømming, 19 km sykling langs Byneset og 4.5 km løp over 2 runder på Ila. Årets versjon av konkurransen satt deltagerrekord med hele 54 påmeldte, hvor 48 stilte til start. Fullstendige resultatlister finner du her. 

Karoline Bondø Haug begynte å trene mot triatlon i 2015, men debuterte ikke i konkurranse før årets TriSprint. Hun har vært medlem av NTNUI Triatlon siden høsten 2015, og går for tiden 3. året på Energi og miljø på Gløshaugen. Tidligere har hun drevet en del med løping, men startet med triatlon fordi hun ønsket  å trene mer allsidig. 

Henning Andersson har drevet aktiv med triatlon siden 2014 og satser hovedsakelig på sprint og olympisk distanse. Han har vært medlem av NTNUI Triatlon siden august 2016, og er i tillegg medlem av Trondheim Triatlonklubb og Team Merida TRI. Henning studerer 1. året Bygg- og miljøteknikk på Gløshaugen.

Karoline

I august i fjor var jeg og heiet en venninne i mål under Trondheim Triatlon (Her kan du lese en Race Report fra konkuransen), hvor hun fortalte meg bestemt at ”neste år er du også med”. Jeg lo det bort ,med unnskyldninger som at jeg verken kunne svømme skikkelig eller hadde noen som helst sykkelerfaring. ”Det hadde ikke jeg heller for et halvt år siden – og fra og med i dag har du et helt år på deg”, var den litt halvstrenge beskjeden jeg fikk tilbake. Hun klarte å så et frø, og etter et par uker bestemte jeg meg for å gi det en sjans. Det hadde jo vært rått å gjennomføre noe sånt!

Turen videre gikk til NTNUI Triatlon. Det er sjelden jeg har følt meg så liten, som da jeg møtte opp i Pirbadet med nyinnkjøpt badedrakt og null venner. Heldigvis var det en veldig hyggelig gjeng som møtte meg i bassenget. Jeg fikk med meg et crawlekurs på høsten som også hjalp på svømme-motivasjonen. En landeveisykkel av den rimeligere sorten ble etter hvert investert i. Nå var det begynt!

Etter at Trondheim Triatlon måtte avlyses for min del, ble NTNUI TriSprinten en fin start. Distansen virket veldig overkommelig, men konkurransen var hard! Klubben huser mange sterke triatleter. Målet mitt ble rett og slett å ikke komme sist i landeveisklassen. Etter en sommer med lite svømming, fikk jeg besøkt Pirbadet et par-tre ganger før start for å prøve å børste støv av den crawleaktige teknikken jeg hadde lært meg i løpet av det siste året. Løpingen ble intensivert i ukene før konkurransen, med både litt langturer og raskere, kortere turer. Syklingen gruet jeg meg til, men det fikk bare gå! Landeveien har aldri helt blitt min venn, spesielt ikke strekninger med mye trafikk. Det har vært mer fristende å ta seg en ekstra joggetur enn å sette seg på sykkelen. Jeg har likevel merket at det har blitt tryggere og morsommere for hver tur. En venninne i triatlongruppa har gitt meg en innføring i begrepet ”godværssyklist”. Bra vær og mindre trafikkerte strekninger er søren ikke dumt, sykling kan jo være skikkelig gøy.

Svømming i Pirbadet

På konkurransedagen møtte vi opp utenfor Pirbadet kl 07.00, og svømmeetappen på 400 meter foregikk i heat på 4-5 personer. Jeg hadde aldri svømt på tid før, og satte meg et mål på under 9:30. I heatet mitt havnet vi veldig i en klynge, med litt forbisvømminger fram og tilbake. De siste 100 meterne lå vi tre stykker rett bak hverandre, og jeg var litt for sliten til å svømme forbi han foran meg. Tiden ble tilslutt 08:52, og det var jo egentlig ikke noe annet enn å bli fornøyd med!

 

Jaktstartoppstilling i Ilsvika. 

Kl 10:20 syklet vi sammen bort til Ilsvika, hvor vi fikk en briefing om sykkel- og løpeetappen. Jeg merket at hodet ikke hengte helt med, og satset på å bare prøve å kopiere hva de andre, kanskje mer rutinerte triatletene, gjorde. Sykkeletappen var på 19 km og ble startet på jaktstartsprinsipp. Med et litt for stressa hode, brukte jeg litt mye tid i T1. Da jeg først kom meg på sykkelen, gikk det heldigvis overraskende raskt! Jeg begynte sent på grunn av svømmetiden, og satte meg som mål å forbikjøre minst alle rygger som syklet på et vanlig sykkelstyre. De kunne da ikke kjøre raskere på sin sykkel, enn jeg gjorde på min landeveissykkel… Taktikken fungerte bra. Uten å ha noe fartsmåler på sykkelen, kjentes det ut som at jeg hvertfall lå godt over pers!

Så var det endelig tid for løpeetappen, som er min sterkeste side. Det var visst bare ett lite problem. Jeg hadde aldri øvd på en overgangsøkt før. Fy søren, det anbefales. I hodet mitt gikk det hele i slow motion, og jeg måtte konsentrere meg hardt for å ikke begynne å traske bortover. Det gikk uansett fremover. I følge resultatlisten brukte jeg rundt 22 minutter på 5 kilometer, men det hadde jeg aldri trodd på der og da! Det hjelper visst på med god stemning i løypa og å vite at man snart er i mål 🙂 Sluttiden ble 1:09:41.

Yes!! Målstreken!

Alt i alt er jeg utrolig glad for å ha vært med på NTNUI TriSprinten. Det ga absolutt motivasjon for å fortsette videre! Sykkelen og våtdrakten skal definitivt bli brukt mer neste sesong, og får lov til å bli med i kofferten hjem til neste sommer. Tommel opp til styret for et proft arrangement, og en inkluderende klubb for nysgjerrige nybegynnere

 

 

Sliten og fornøyd deltager.

Henning

 

Etter en lang og innholdsrik sesong var det klart for sesongens siste triatlon, NTNUI TriSprinten i Trondheim. Distansene var 400 m svømming (inne i Pirbadet), 19 km sykling (frem og tilbake til krysset på Flakk) og 4,5 km løping (2 runder i Ilsvika). Svømmingen foregikk innendørs i Pirbadet, hvor vi svømte i grupper på 5 personer. Etter svømmingen var det en lengre pause der vi forflyttet oss ut til Ilsvika. Der var det jaktstart inn i T1 og deretter sammenhengende konkurranse frem til mål.

Svømmingen gikk rimelig greit. Jeg svømte på 5:09 på langbane, og hadde dermed 25 sekunders forsprang før syklingen. Etter en sesong med veldig varierende form på svømmingen, var det positivt å se at formen var såpass grei.

Inn i skiftesonen før sykkel var det bare å gi full gass, og prøve å ta vare på forspranget fra svømmingen. Forspranget til andremann på svømmingen, Jacob Linkvist, tapte jeg allerede i første stigningen over til Trolla. Etter det var det bare å holde en bra avstand og henge seg på. I siste bakken etter Trolla ble vi tatt igjen av Hans Christian Tungevik, og plutselig lå jeg som nummer tre. Det første til at jeg bestemte meg for å legge inn en spurt opp mot toppen av bakken, for å prøve å være først inn i T2. Jeg klarte å holde ledelsen i nedoverbakken, og var først av sykkelen inn i skiftesonen.

Ut på løpingen var jeg først med Hans Christian rett i hælene, og Jacob ikke langt bak der igjen. Jeg åpnet hardt de første hundre meterne for å riste av meg de to konkurrentene fra NTNUI. Det ble luke til Jacob, men Hans Christian hang på. Etter en kilometer måtte tempoet justeres ned, og jeg og Hans Christian løp sammen hele løpingen. Etter siste vending la han opp til et høyere tempo, og prøvde å rykke fra. Opp den siste bakken lå vi fortsatt likt. Jeg prøvde meg på en langspurt med 200 meter igjen, men med 100 meter til mål kunne jeg bare se Hans Christian suse forbi meg, og jeg måtte ta til takke med 2. plass.

 

Vil takke NTNUI triatlon for et fantastisk arrangement som appellerte til både erfarne triatleter og nybegynnere. Gleder meg masse til neste års arrangement!