Thomas Riis fullførte en mastergrad i Bygg og miljøteknikk ved Gløshaugen i år, og er jobber nå i Sweco. Han var medlem av NTNUI Triatlon fra oppstarten i 2012 til han begynte i Sweco i sommer. 
Så var det gjort. Jeg har kommet meg gjennom årets første av to planlagte konkurranser. Etter en vår preget av skader, med ruptur i menisken i høyre kne som den mest alvorlige, var jeg glad for at IM70.3 Mallorca kun skulle være et artig innslag i treningen inn mot Ironman Austria i slutten av juni [Her kan du lese hvordan det gikk i Østerrike]. Jeg dro ned en snau uke før konkurransen, og ble igjen en drøy uke etter. Tanken var å slikke sol og lade opp til konkurransen første uka, for så å legge inn et brukbart volum på syklingen i uke nummer 2.

Solslikking ble det imidlertid minimalt med, da jeg kun fikk to soldager i løpet av det to uker lange oppholdet.  Mallorcas solgaranti gjelder tydeligvis ikke så tidlig på sesongen. Lite hjalp det at arrangøren prisga været de hadde hatt de seneste fem årene, for selve konkurransedagen skulle vise seg å bli en særdeles våt affære. Jeg våknet opp kl. 05:00 til intenst regn, og kraftfulle vindkast. En syklon hadde kommet inn over øya. Været var faktisk forbløffende likt det jeg opplevde under IM70.3 Aarhus i fjor. Ettersom jeg trives bedre når det er 15 grader og regn og vind, enn når det er 30 grader og vindstille, var jeg egentlig relativt fornøyd med været denne maidagen.

 

Svøm
IM70.3 Mallorca er verdens største halv Ironman når det gjelder deltagermasse. Derfor var det veldig fint at arrangøren hadde innført rullende start som en del av SwimSmart initiativet. Det sørget for at man kom ut i vannet i relativt små grupper, og at man slapp unna kaoset som vanligvis kan oppstå i slike konkurranser. Svømmingen var allikevel relativt kaotisk, med store bølger, sjøsprøyt, og et hissig antall brennmaneter. Undertegnede fikk smake sistnevntes vrede omtrent halvveis, da et individ bestemte seg for å klistre seg fast til ansiktet mitt. Heldigvis var jeg såpass full av adrenalin at jeg ikke tenkte noe særlig på det, i hvert fall ikke akkurat der og da. Svømmingen ble gjennomført i relativt behagelig tempo, da jeg hadde mer enn nok med å holde meg flytende. Ut av vannet på 32:51, 1:42/100m.

T1
Som følge av å ha verdens største deltagermasse, har IM70.3 Mallorca også verdens største skiftesone. Den er langstrakt, og tar en liten evighet å løpe gjennom. Sykkelen min var plassert 10 meter fra utgangen, og sånn sett kunne jeg ikke vært mer heldig. Det hele gikk unna på 4:15, og jeg valgte å gjennomføre resten av løpet i kun tridrakt.

 

Sykkel
Sykkeltraseen er i utgangspunktet fantastisk fin. De første 10km tar deg langs nordøstkysten av Mallorca før du svinger innover mot fjellene i nord. Etter om lag 15km bærer det inn i første, og omtrent eneste, stigning. Den er ca. 20km lang og tar deg helt opp til Lluc. Derfra er det en actionfylt nedkjøring med et utall serpentinere før man igjen er nede i lavlandet. Du har da ca. 40km igjen til T2. Jeg så lite til den fantastiske traseen, ettersom syklingen stort sett var preget av regn, vind, og tåke. Det var kaldt over fjellet, og det var en teknisk utfordring å sykle nedover gjennom snirklete svinger på sleipt underlag. Jeg valgte dessuten å sykle relativt kontrollert i oppoverbakken, og ikke ta noen store sjanser i utforkjøringen. Dette gjorde sitt til at sykkeltiden ble relativt dårlig isolert sett. Heldigvis var den brukbar i forhold til alle andre. Ettersom treningsgrunnlaget var så som så, hadde jeg et beskjedent mål om å holde 3.30 W/kg. Jeg kom inn til T2 med 3.15W/kg i snitt.

 

T2
Standard rutine. Lang å løpe også denne gangen. Var ekstremt spent på det som nå skulle skje. Jeg hadde tross alt bare løpt 15km akkumulert siden februar.

 

Løp
I håp om å ha en sjanse til å fullføre løpingen hadde jeg gått til innkjøp av et par Hoka Clifton sko. Skoene gir en helt elendig løpsfølelse, og er relativt grusomme å ha på seg, men de gjør virkelig susen hvis man sliter med skader. Jeg tror den enorme dempingen i skoene, sammen med en god dose adrenalin, gjorde at jeg klarte å løpe hele veien. Jeg klemte til i et lite bærekraftig 4:20/km tempo i starten, og fikk siden smake på konsekvensene av min egen dumdristighet. Tempoet dabbet sakte av, samtidig som kneet skrek mer og mer. Etter hvert ble også muskulaturen veldig øm; et resultat av dårlig muskelutholdenhet som følge av lite volum i løpetreningen. De siste 10km smertefulle, og jeg forstår godt at Dr. Halvorsen ved Gløshaugen legesenter frarådet meg og i det hele tatt dra ned til Mallorca. Men jeg kom meg gjennom på småseige 1:40:58, noe jeg faktisk er ekstremt fornøyd med! Totaltiden ble 05:09:16; langt unna pers, men det var helt greit.

Jevnt over vil jeg si at både konkurransen og øya leverte til de grader. Dette er definitivt et mekka for den sykkelinteresserte, og det er ingen tvil om at jeg skal tilbake hit!