NTNUI var representert med hele 24 utøvere i Trondheim Triatlon, noe som gjør konkurransen til den mest populære  for NTNUIere, like foran Ironman Haugesund hvor 20 NTNUIere deltok. Mari Bergendahl vant kvinneklassen på imponerende vis og Jacob Lindkvist tok en sterk tredjeplass i herreklassen.

Race Reporten fra Trondheim Triatlon er skrevet av Simon. Han fullførte en grad innen Bygg- og miljøteknikk på NTNU og tar for tiden enkeltemner. Han ble medlem av NTNUI Triatlon i vinter, men har vært medlem av NTNUI siden 2011. 

Idrettsbakgrunn
Jeg har før spilt mye fotball, men på grunn av flere kneskader gikk jeg over til sykling i 2011, hvor jeg blant annet har gjennomført Trondheim – Oslo to ganger. Har også godt mye på ski, og løpt en god del. Begynte med triatlon i vinter, med Ironman 70.3 i Haugesund 2016 som første konkurranse. Min svømmeerfaring er omtrent ikke-eksisterende, og det er utvilsomt min svakeste side i triatlon.

Mine forberedelser til Trondheim Triatlon var lite konkurransespesifikke. I motsetning til Ironman 70.3 i Haugesund, hvor jeg la opp en plan uke for uke fram til konkurransen, med mål om å toppe formen mest mulig, har jeg i forkant av Trondheim Triatlon bare hatt fokus på å få trent mye. Ettersom jeg er en relativt dårlig svømmer, har jeg prøvd å lagt inn mer svømming i åpent vann etter Haugesund, og jeg har økt treningsmengden til et snitt på 14 timer i uka, med en god miks av svømming, sykling og løping, og med fokus på å trene hver dag. Jeg meldte meg på Trondheim Triatlon ca. to uker før konkurranse, ved å kjøpe startnummer på Finn.no, så jeg endret ikke nevneverdig på treningsplanen fram mot konkurranse, annet enn å ta det litt mer med ro to dager før konkurranse. Formen var god før Haugesund, enda bedre før Trondheim Triatlon, og med litt bedre svømmeferdigheter hadde jeg tro på en relativt sett enda bedre konkurranse.

Rent praktisk på Trondheim Triatlon registrerer man seg dagen før konkurranse, mens sykkelen registreres på morgenen før konkurransestart. Konkurransen startet kl. 11, noe som er et veldig komfortabelt starttidspunkt, så jeg kunne sove noe lengre enn hva jeg gjorde i Haugesund. Jeg spiste frokost som normalt, kornblanding og noen brødskiver, og hadde med en energibar og banen jeg spiste før svømmingen. Kvelden før spiste jeg falafel på Pstereo-festivalen – det fungerte også godt, og Dumdum Boys var en bra oppladning til konkurranse!

Trondheim Triatlon er et naturlig triatlonarrangement for alle i og rundt Trondheim, med forskjellige erfaringer med triatlon. Konkurransen består av 2,4 km svømming fra Munkholmen til Ilsvika, en sykkelløype på 50 km om ytre Byneset, til Spongdal og tilbake langs Rye, og løping fra Ilsvika, opp mot festningen og tilbake. Skiftesone og målgang er i Ilsvika. Konkurransen er non-drafting, det er altså ikke lov å ligge i rygg på andre syklister. I år var det ca. 350 som deltok, så konkurransen er passe stor, men liten nok til at det ikke blir noe kaos, verken på svømming, sykling, løping, eller i skiftesonen.

Svømmingen starter på Munkholmen, med 2,4 km i en litt buet linje inn mot Ilsvika. Temperaturen i vannet tror jeg var på rundt 14 grader, noe som var ganske greit, da jeg ikke frøs nevneverdig. Jeg følte jeg starter svømminga kontrollert, med fokus på flyt og teknikk, og følte jeg svømte mye bedre enn jeg gjorde i Haugesund, hvor det ble mye stopp, brystsvømming, vann i svømmebrillene, og stress. Så noe av det første jeg gjorde etter Haugesund var å oppgradere svømmebrillene mine. Det hjalp! Når man bruker mye tid på å trene mot en konkurranse, er det dumt om brillene ikke fungerer. Så kjøp deg ordentlige svømmebriller. Jeg kjøpte et par Zoggs Predator Flex, de kostet vel rundt 350 kroner, og det var de verdt.

Jeg fortsatte svømmingen med god flyt, men med elendig retning. Jeg følte til tider at jeg var mange hundre meter ut mot siden. Litt på grunn av strøm, mest på grunn av dårlig sikting fra min side. Så jeg svømte nok litt ekstra, og brukte lengre tid enn planlagt, men jeg var uansett ganske godt fornøyd med svømmingen, da fokuset mitt var på å ha en god flyt, noe jeg følte jeg klarte. Jeg kom i mål på akkurat 59 minutter. Tregere enn forventet, og jeg var egentlig ikke veldig sliten, så lærdommen fra svømmingen denne gang var enkel – svøm hardere, det er dumt å konkurrere uten å bruke de kreftene man har. Sammenlignet med vinnere var jeg allerede her litt over 20 minutter bak, og lå på 75. plass etter svømming.

Skiftesoner er jeg dårlig på. Jeg brukte i overkant av 3 minutt, en 137. plass totalt. Her har jeg mye å gå på, og falt 9. plasser ned til en 84. plass.

Sykling har jeg brukt mye tid på de siste årene, og jeg kjenner løypa rundt Byneset godt. Den er ganske tøff, med en del tøffe stigninger, men spesielt til og fra fergeleiet på Flakk får man fort opp farten. Jeg startet hardt, kjente godt med syre i lår og legger, men holdt trykket godt oppe i starten, og passerte mange. Det går naturlig nok tregere når bakkene kommer, men jeg fortsatte å ta igjen folk, spesielt i motbakker hvor jeg føler jeg har min styrke på sykkelen. Jeg kjente at jeg hadde mange mil i bena, og at det manglet litt trykk på de flateste strekningene hvor det burde gått fortest, men det gikk greit nok, og jeg kom i mål på 1 time og 25 minutter, med en snittfart på ca. 35,5 km/t. Det var omtrent det samme som jeg hadde i Haugesund, og jeg føler sykkelprestasjonen var omtrent like god. Likheten med begge to var at jeg kunne kjørt på enda hardere, da jeg vet jeg har god kapasitet på sykkelen, og jeg kom også her inn i skiftesonen med en følelse av at jeg ikke hadde gitt nok, og kunne tatt inn en god del minutter til. Jeg kom på 34. plass på syklingen, ble ikke passert av noen, og lå på 49. plass totalt inn i skiftesonen, litt over 27 minutter til vinneren, så jeg tapte «bare» 5 minutt på sykkelen sammenlignet med han, og omtrent 10 minutter til beste sykkeltid.

Skiftesonen her gikk kjappere, 1 minutt og 18 sekunder, og en 63. plass. Totalt lå jeg nå på 50. plass før løpingen.

 

 

Jeg har løpt mye, både som trening ved siden av fotballen, og de siste 6 ukene, hvor jeg har ligget på rundt 30 km i uka. Løpingen var min beste del i Haugesund, og det skulle vise seg å bli det på Trondheim Triatlon også. Jeg startet ganske hardt, og klarte å holde oppe trykket gjennom hele løypa, også opp bakkene til Festningen. Jeg passerte folk hele tiden, og ble heller ikke her tatt igjen av noen. Jeg klarte å finne en god terskel, og holdt den inn til mål, hvor jubelen ventet. Det ble en tid på 49 minutter og 59 sekunder, noe som ga en snittfart på nesten 14,5 km/t. Jeg følte løpinga gikk bra, men sprang i mål med følelse av at jeg kunne løpt hardere, også her. På løpingen endte jeg på 9. plass, noe som var overraskende bra, rundt to minutter bak beste løpetid, så i ettertid må jeg si meg veldig godt fornøyd med løpeetappen. Totalt i mål kom jeg på tiden 3.18,25, og på en 30. plass, 30 minutter bak vinneren. På plassen foran meg kom vinneren av dameklassen, Mari Bergendahl, som selvfølgelig var en NTNUIer! Det er vanvittig mange spreke NTNUIere, både på dame- og herresiden, og det er gøy å se NTNUIere markere seg i triatlonkonkurranser rundt omkring, noe de så absolutt har gjort i sommer/høst.

Med tanke på plasseringen var jeg overraskende godt fornøyd, men mye viktigere enn et tall på resultatlisten er hvordan jeg selv følte det gikk. Svømmingen går for tregt, rett og slett, og jeg bruker ikke nok krefter. Denne dagen følte jeg av jeg svømte relativt godt teknisk, men jeg må få opp farten. Syklingen gikk greit, men jeg hadde mye mer å gå på, og burde holdt oppe trykket jeg startet med, også i motbakkene. Jeg tror jeg hadde syklet bedre om jeg hadde fått heng på litt bedre syklister, men de lå nok lengre fram etter svømmingen. Løpingen var jeg godt fornøyd med, og relativt sett hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være topp 10 på løpingen. Det viser at jeg behersker overgangen sykling-løping godt, så framover blir det fokus på å teste hvor hardt jeg kan sykle uten at det går nevneverdig utover løpingen. Jeg vet jeg tåler mye mer, og satser på at noen seige terskeldrag med NTNUI Triatlon utover høsten forbedrer kapasiteten ytterligere.

Trondheim Triatlon ble en god erfaring, og det ga så absolutt mersmak til å delta ved en senere anledning!

Foto: Ingrid Gammelsæter, privat