Fredag

Vi (undertegnede med support, mor og far) kom til Eidfjord i strålende sol på fredag formiddag. Det var allerede god tri-stemning i den lille bygda og jeg kjente det begynte å krible skikkelig i magen! Et godt stykke treningsarbeid var lagt bak meg og jeg følte meg klar! Registrering, pre-race-meet, innlosjering på en noe sjæbby campinghytte, finne T1,  siste sjekk av sykkel, en liten løpetur og sjekke værmeldingen (ja, fortsett pissregn, opp til 19 m/s mot-sidevind og 14 grader på Dyranut) ble gjennomført før det var lights-out klokken 20:30. Hadde snudd døgnet de siste dagene, så sovnet med en gang.

Lørdag morgen

Klokken 02:30 ringte klokken. Frokosten lå klar, åpnet klesposen merket «morgen», helte nedpå en halv liter sportsdrikk, sjekket listene og posen for T1 en siste gang før jeg tok sykkelen i hånden og ruslet bort til registrering og T1 sammen med support. Bremser, lys og refleksvest ble kontrollert før vi fant riktig plass i T1. Jeg kikket litt på de andre syklene. Sjuke temporigger med dype hjul hvor triatlon sykkelskoene allerede stod fast i pedalene. Hadde jeg ikke straffet bankkontoen nok? Hadde heldigvis fått låne superhjul og tempohjelm av Bjørn Bergholt, så utstyrsselvtillitten holdt seg greit! Fant veien til broen opp til fergen, mens en film-drone fløy over hodet på oss. Stemningen på fergen var spent, og alle hadde sine egne (rare) måter å gjøre de siste forberedelsene på. Så åpnet bilfergedøren seg! Folk trakk i retning mørket, og en etter en forsvant fra dekket. Så var det meg. Planen var: ikke hopp på noen, ikke bli hoppet på og ikke miste brillene. Check, check og check! =) Ser ut til å bli en bra triatlon deby!

Svømmingen

Det var 17 grader i vannet så det var veldig deilig sammenlignet med det jeg hadde forberedt meg på. 14 graders turer med Kari Sylten, i Teisendammen hadde grodd hår på brystet. Det var riktig nok store bølger og vind rett imot… tenk positivt :«Perfekte forhold for god fartsfølelse i vannet!» Vi lå lenge i vannet. Starten var 10 min forsinket, av uvisst grunn. Så blåste fergen i hornet og kaoset var løs! Dro på litt ekstra det første minuttet for å komme meg bort fra folk og plutselig var jeg helt alene. Fant rytmen og la meg på marsjfart. Fikk stort sett en god 50/50 blanding av luft og vann på hvert innpust/innsvelg. Planen var selvsagt å svømme korteste vei… men det var lettere sagt en gjort… havnet for langt ut i fjorden.. jaja! Så kom det en gjeng på 4 svømmende inn fra siden, så jeg la meg på halen, før ut på siden og forbi! Tenkte på onsdagssvømming på Husebybadet og supersvømmetrener Marit Vala! God stemning! Så var det bare publikums strekket igjen langs bryggene.  Filmdronen hang rett over hodet på meg ide jeg kavet meg opp av vannet! (TV tid! YES =P) tid: 01:06:14

T1

Løper, vrenger av overdelen, brødskive med nugatti trøkket inn i munnen, sitt ned, pappa vrenger av resten, naken, sykkelshorts, ene selen på feil side av beinet, knoter, spjærelyder fra shortsen når feilen skal rettes, faen, trøye, sportsdrikk, klokke, hansker, mer nugatti, sokker, sko, refleksvest, mer nugatti, hjelm, løp! (neste gang blir det tri drakt)

tid: 00:04:05

Sykkel

Får klippet inn i pedalene og tar igjen 2 stykker etter 200 meter. Boost start! Finner meg til rette i tempobøylen og tar imot motvinden med et åpent sinn. Pulsen ligger langt over, men satser på det bare er litt grums igjen fra svømmingen i kroppen. Så starter bakken. Samme stigning som til den faste lunsj restauranten på Gran Canaria, Ayacata. 1250 høydemeter skal kjøres. Selvtilliten er bra i bakkene etter mange 4*ila-skistua intervaller. Kjører på lette gir og tar igjen folk jevnt og trutt. Mer god stemning! Kaster tom flaske, og får ny + energibar på Vøringsfossen av support. Der står også del 2 av support gjengen og venter. To kamerater (Tord og Eirik) i en bil nr. 2, som hadde sove bak et «camping forbud» skilt. Kjører videre og må ligge i aerostilling også når det går bratt oppover pga. motvinden. Da jeg kommer til Dyranut roper en funksjonær «?=»#¤… 16 plass». «sa hun 116? Var kanskje litt langt bak, men det var mange spreke damer og herrer på fergen…» Kommer helt til toppen og hører rop om at jeg ligger som nr. 16! «Whaaaaat!!!???» Kjempe stemning! Passerer 6 sek foran Bergholts 2012 sykkeltid.

Så er det over Hardangervidda, eller en runde rundt Byneset som jeg har notert meg i hodet. Beina er bra, men motvinden gjør at ingen km kommer gratis. Passerer 16 min bak Bjørn på Geilo.

Så gjenstår det 4 fjell! Dette er mitt terreng! Jeg gleder meg! Punkterer etter 5min mot Kikkut… Følgebilen er rett bak, og et veldressert support team får skiftet forhjulet på null komma nix! Taper 30 sek. Jeg kjører ifra folk i bakkene og blir tatt igjen på flatene. Kjører hardt de to siste fjellene og ser ikke mer til de. Det starter å pissregne og Tor med hammer’n tar seg en kjøretur. Så er det ned Tessungdalen, eller «veiarbeid-dalen» som arrangøren har omdøpt det til. Det er flere grusfelt i veien i tillegg til masse humper og hull fra telehiv. Mor og far har kjørt til T2 for å forberede, mens Tord og Eirik kjører bak, i tilfelle punktering, velt eller annet. 2km igjen til T2 og noe er galt med forrhjulet. Ser ut som det har kommet kast i det. «Dette går bra, snart fremme!» tenker et mindre intelligent, sliten hode. 1km igjen. Siste sving. En funksjonær signaliserer, ned med farten. Det bremses, det svinges, det veltes og det sklis bortover asfalten, faen, raskt oppe, leter etter sykkelen, funn, punktering, igjen, reservehjulet er brukt opp, Eirik kommer løpende, får løpeskoene han har på, sykkelen i hånden, løper mot T2! Blir passert av 3-4 stk. (Det positive er at bena kjennes veldig bra ut!)

Tid: 07:01:18 (40 min bak Bergholt)

T2

I T2 står mor og far klar med løpetøy, camping stol (LOL) og lege. Legen tar et hardt tak i begge kragebena –> alt ok, før knær, hofte og albu blir spylt og lappet sammen.  Fire fotografer har fått luken av blod og knipser i vei. (Mor blir intervjuet av VG… så heldigvis ikke noe av det)

Tid: 00:04:54

Løp

Beina kjennes veldig bra, også kneet etter velten! Løper 2 km, også kjenner jeg at magen rumler. Ut i veikanten. 3km –> ut i veikanten. Etter 10 km har det blitt 8 do-besøk og jeg taper masse tid! Dårlig stemning! Mat og drikke smaker ikke lenger, men support gjør en fantastisk jobb og tvinger i meg litt etter litt. Klarer å holde meg løpende de første flate 25km, frem til Zombie Hill.

 

Her bestemmer jeg meg for å fortsette løpingen der alle rundt meg går. Legger inn krabbegirat og tripper oppover. Med Tord nå løpende ved siden av får jeg ny motivasjon.  Starter å ta igjen folk igjen. Tripper forbi en konkurrent som har med seg Fredrik Aukland som support. Jeg håper han skal heie litt på meg… men nei… dust! Magen fortsetter å skape problemer.

Så jeg tar igjen de samme folka gang på gang da de går forbi meg der jeg sitter i veikanten… Finner ut at magen blir mindre irritert av å gå. Da jeg passerer 32,5km får jeg vite at heisen ned fra toppen er slått ut av et lynnedslag, og om man ikke tror man kan klarer å gå ned kan man løpe runder frem og tilbake til Gaustadblikk (hvit t-shorte). «Skjer ikke!» Tord sier at de sikkert klarer å lande et helikopter om det skulle bli krise =P Prøver å løpe på flatene, men rett til skogs.

Kommer til 37,5, på med sekk og ut på stien og opp i steinrøysa. Det går veldig sakte og gjødsler noe mer oppover. Pappa, Tord og Eirik motiverer meg oppover.

«500m igjen! No e det bærre å klikk i hævve!» (Sirkus Northug) Strekker på bena og tar igjen 2 stk de siste meterne opp foran turisthytta og opp på målbanneret! Out-of-this-word-hæla-i-taket-god-stemning!

Tid: 06:27:34

Total: 14:44:04 (knust av Bergholt)

På toppen får jeg server verden beste tomatsuppe! Får sett litt på utsikten før jeg skifter og starter på en haltende tur nedover på stive bein. Dritt heis! På tide å komme seg ut av Norseman boblen og se om jeg har noen venner igjen etter en vår/sommer med trening som første pri=) Har hørt at det er meldt medvind neste år, så må kanskje komme tilbake for å revansjere tiden og spesielt løpingen, men først skal jeg ligge med bena høyt en stund!

–          Sondre Halden