NM langdistanse/Ironman 70.3 Haugesund 2013 ble min andre deltagelse i Haugesund, og tredje på distansen. Jeg viste derfor på mange måter hva som kom til å kreves av både form og taktikk for å nå tidsmålene mine. Som vestlending var jeg også smertelig klar over hvor mye vind som vanligvis er i regionen og hvilken betyding den ville ha på spesielt sykkeletappen. Nå slapp vi heldigvis unna med stort sett vindstille forhold som la et perfekt utgangspunkt for en rask gjennomføring.

Siden hovedmålet mitt denne sesongen er fulldistanse i Kalmar 17. august  har jeg betraktet Haugesund som en oppkjøringskonkurranse. Det betyr imidlertid ikke at jeg skulle ”holde igjen” i Haugesund, men at den (forhåpentligvis) virkelige formtoppen er tenkt å komme på sensommeren. Før konkurransen testet jeg ut en ny tilnærming til ernæring, der jeg spiste lite fiber 3-4 dager før konkurransedagen. Det innebar at jeg kuttet ut alt av frukt og grønt, grovt brød, fullkornspasta og frokostblandinger. Jeg kuttet også ut kaffe og lite meieriprodukter.
I etterkant kan jeg konkludere med at kroppen føltes lettere enn normalt under konkurransen med denne ernæringstilnærmingen.

Å slå tiden min på 4:33 fra 2012-utgaven var et minstemål for årets utgave. Videre hadde jeg lyst på en topp 10 plassering i NM, samt å vise at jeg kunne løpe en rask halvmaraton etter en god sykkeletappe. Det siste året har jeg brukt mye tid på å bli en bedre svømmer, og kjører nå 3x300m (30sek pause) tester på 1:40/100m uten våtdrakt i 25m basseng. Av erfaring så tjener jeg mye på våtdrakt, så jeg hadde forhåpninger om å ligge på ca 1:40/100 over de 1900 meterene i Haugesund også. Det hadde gitt en svømmetid på ca 30 minutt. På sykkel har jeg blitt en del sterkere enn ifjor, og tråkker nå ca 325watt på terskel. Siste uka før konkurransen sleit jeg imidlertid litt med å finne godfølelsen på temposykkelen, så var litt usikker på hvordan det ville slå ut. Sykkeltid på 2timer og 15min (snitt på 40 km/h) var noe jeg burde være istand til å klare (uten å ødelegge løpebeina). Når det gjelder løpetrening sleit jeg med skade hele høsten, men fikk gradvis kjørt opp volum utover våren. Har imidlertid blitt litt for lite langdrag på- eller like under terskel, som er viktig for en rask halvmaraton, og jeg var derfor svært spent på løpsformen, men under 1 time og 30 min var et minstemål. Totalt sett burde jeg være istand til å kjøre på under 4 timer og 30 minutt, og på en meget god dag burde jeg klare under 4:20.

Svømming: Starten av årets IM 70.3 Haugesund gikk i år halvveis på stranden, halvveis i vannet avhengig av hvor langt framme man stod. Jeg stod i 5-6 rekke og følte jeg hadde plassert meg realistisk iforhold til antatt svømmetid. Så feil skulle jeg ta! Det ble et kaos jeg aldri før har opplevd! Svømmere på kryss og tverrs både over og under (!) meg. Våtdrakter som glir mot hverandre, armer som holder rundt beina mine og beinspark mot hode og skulderparti var stort sett opplevelsen de første 3-400 meterene. Det var vanskelig å finne rytmen og roen, og jeg måtte stadig svømme bryst for å prøve å orientere meg i det ”kokende” vannet. Heldigvis fant jeg rom ytterst i første sving, og fant da rytmen og roen til å få godt tak på vannet. Etter ca 600m fikk jeg heng på en raskere svømmer, og hang på han (eller henne) helt inn til T1. Bortsett fra de kaotiske 3-400 første metrene pushet jeg egentlig aldri over komfortgrensa, og i etterkant burde jeg vel kanskje vært litt mer offensiv på svømmingen. Tid på svømming ble 33minutter og 10 sek, og en pace på 1:44/100m. Noe skuffende med andre ord.

T1: Løp forbi mange på vei fra vannet til skiftesonen. Fant raskt posen min med sykkelutstyr. Inn i skifteteltet, vrengte av meg våtdrakten, på med hjelm og briller og løp til sykkelen mens jeg tok på startnummerbeltet. Skoene stod i pedalene, så ved enden av skiftesonen kunne jeg hoppe rett på i fart. Tid: 1:59.

Sykkel: Fant raskt ut at brillene var våte og neddugget, så de havna raskt i baklomma på tridrakten. Fikk satt beina i skoene og fokuserte på å finne rytmen i det forholdsvis lette førstepartiet av løypa. Syklet forbi mange de første 20km. Etterhvert ble det mer spredning mellom gruppene, og jeg måtte hoppe fra gruppe til gruppe. Beina kjente i utgangspunktet helt ok ut, men jeg syns syra kom litt for raskt i motbakkene. Tok etterhvert igjen en gruppe med proffesjonelle damer og sykla en stund med de før jeg syklet meg opp enda en gruppe. Med ca 20km igjen av syklingen kom Rune A Bjørnerud forbi, og vi sykla sammen inn til T2. Sykkeltid ble 2:20:46 (38,4 km/t i snitt), ca ett minutt raskere enn i 2012. Til tross for at det var våt asfalt som gir noe høyere rullemotstand var jeg litt skuffet over sykkeltida. Jeg tror jeg manglet den siste piffen i beina som gjør meg i stand til å pushe mer i tekniske partier og bakketopper. Jeg hadde også litt problemer med å få i meg næring, og spydde to ganger.

T2: Først da jeg tok føttene ut av sykkelskoene et par hundre meter før T2 innså jeg at jeg ikke hadde sokker på. Jeg pleier vanligvis å ta på sokker i T1, men må ha glemt det. Etter å ha hoppet av sykkelen, løpt gjennom skiftesonen og kommet meg inn i skifteteltet innså jeg også at jeg ikke hadde et backup par med sokker i ”run-bagen” min, og visste at 21,1km barfot i Asics DS Trainer kom til å bli vondt. Skiftesone 2 gikk unna på 1:38.

Løping: Den første kilometerene gikk unna på 4:00. Beina kjentes rett og slett helt ræva ut, og jeg hadde mine tanker om hvordan dette kom til å gå. Det var tungt å holde hofta fram og jeg følte jeg ”satt” for mye. Rune Andre var ca 100m foran meg i løypa med et høyere tempo. Jeg bestemte meg for å kjøre mitt eget løp, og fokuserte på å finne flyten og steget. Neste km gikk på 3:46, og beina begynte å respondere bedre. 🙂
Ved ca 7km tok jeg igjen Rune. Snitt pace hadde til nå vært på like under 4 blank, uten at jeg hadde pushet så veldig. De neste kilometrene fram til ca 14km gikk komfortabelt unna, men nå begynte jeg å fade litt. Pacen sank til rundt 4:10, og jeg måtte begynne å fokusere mentalt for å ikke komme inn en negativ tankerekke om hvor sliten eller hvor vonde leggene mine var. De siste 3-4km hang jeg meg på en annen løper, og fikk fokuset over på å holde hans rygg fremfor hvor tungt det kjentes ut. Totaltiden på løpingen ble 1:24:38, som tilsvarer en snitt-pace på 4:00/km. Med andre ord over forventning! 🙂

 

Alt i alt er jeg fornøyd med totaltiden på 4 timer 22 minutt og 11 sekund, som forøvrig gav en 11. plass i NM. Det morsomte var å kunne løpe en rask halvmaraton etter såpass hard sykling. Det er også oppløftende å vite at om jeg prikker inn toppformen på sykkel samtidig som løp kunne jeg raskt å gjennomført 5-6 minutter raskere. Det samme gjelder egentlig også for svømmingen, der jeg anslår at jeg tapte 1-2 minutter på de kaotiske første 3-400metrene.
Ernæringsmessig spiste jeg 2 barer og 3 gels på syklingen, samt noe sportsdrikke. Hvorfor jeg spydde på syklingen er fortsatt litt uklart, men jeg svelgte muligens litt mye vann under svømmingen. På løpingen drakk jeg cola på stort sett alle drikkestasjonene, og følte aldri at jeg gikk tom. Tviler imidlertid på at samme tilnærming kan overføres til fulldistanse.