Vi har gleden av å invitere tidligere og nåværende NTNUI roere til Trondheim for å være med å feire 15 år med NTNU Roing! Bindene påmelding er å gjennomføre betaling påmeldingsavgiften på Vipps. Skriv inn vippskode #707456 og velg “Billett til NTNUI Roings 15 års jubileum”. Vi gleder oss!
I kveld, torsdag 02.09, klokken 1830 går påmeldingsfristen for nybegynnerkurs ut! Benytt muligheten til å melde deg på det årlige kurset vi i NTNUI Roing avholder!
Kurset innebærer:
Fredag 3. September. kl 14.30 – 15.30 – Innledende teknikk på romaskin
Sted: Idrettsbygget på Gløshaugen
Lørdag fra kl 08.00 – Roing på vannet
Sted: Jonsvatnet, men vi order transport fra idrettsbygget.
Søndag fra kl 08.00 – Vi bygger videre på gårsdagens roing
Sted: Jonsvatnet, også her transport opp fra idrettsbygget.
Prisen på kurset er kr 400,- og dette dekker alt av transport og inkluderer en båtavgift ut semesteret som er obligatorisk i rogruppa.
Heisann! Jeg heter Jørgen Haugum, og for nøyaktig ett år siden satte jeg meg i en robåt for første gang. Dette var under nybegynnerkurset til NTNUI på starten av høsten, der jeg sammen med mange andre uerfarne roere fikk min første rolige og ustødige tur over Jonsvatnet. At jeg nå, under ett år senere, skal ro NM i førsteåtteren til NTNUI hadde jeg aldri sett for meg da jeg vagget over vannet i september i fjor.
For å være helt ærlig startet jeg egentlig bare i NTNUI Roing fordi jeg ville være med på flere sosiale arrangementer, og da Nora (kjæresten min) foreslo nybegynnerkurs i roing med påfølgende sosiale festligheter var jo dette helt perfekt.
Etter nybegynnerkurset ble vi som nye og uerfarne roere raskt tatt med på både sportslig og sosialt opplegg. Spesielt kan jeg trekke frem «The Battle of Jonsvatnet» som var en slags klubbregatta der vi ble delt inn i lag, og fikk prøvd oss i konkurranse med en liten oppkjøring og tilhørende sosialt opplegg. Alt dette bare en liten måned etter nybegynnerkurs! Disse arrangementene gjorde at jeg ville være med på mer av opplegget i rogruppa, og den faste økta med 5x5min-intervaller på romaskin ble gjennomført hver tirsdag gjennom hele høsten. Dette er i seg selv en knallhard økt, men når du hører pustinga fra snaut 20 romaskiner rundt deg, blir det mye enklere, og denne sosiale biten med å treffe kjente fjes på trening var definitivt en motivasjon for å sette seg på romaskinen og lide litt en mørk høstdag.
Selv om det kan være gøy å kjempe mot sine egne tider på romaskinen, er jo fremdeles det morsomste (og mest sosiale) å ro på vannet. Derfor var jeg med da vi allerede i midten av mars satte åtteren på Nidelva og rodde gjennom byen i kjølig vårluft (dette er absolutt noe jeg vil anbefale deg å bli med på hvis du ikke har gjort det før). Utover våren ble det jevnlige økter på vannet, samt en liten vårsamling med blant annet rebusløp og middag i Tyholttårnet som kanskje var høydepunktet, for ikke å snakke om en meget god 17.maifrokost ved elvebredden.
Uansett er nok sommersamlingen på Kalvøya min beste opplevelse med roing hittil. Det å prøve nye ting hver dag, som f.eks. å være cox og å ro nye båtklasser som singlesculler, firer og toer, samtidig som man bor sammen med en utrolig god gjeng på en øy i Oslofjorden, var utrolig morsomt. Ikke bare ble jeg ekstremt mye bedre til å ro av det, men vi hadde flere fester og morsomme arrangementer i tillegg til roingen.
Nå nærmer det seg NM, og den siste uken har vi tilbragt mye tid på Jonsvatnet for å sette båten ordentlig. Jeg er spent på hvordan regattaen blir, men uansett utfall har jeg hatt et ekstremt bra førsteår i klubben, og jeg føler mer og mer på det gode sosiale miljøet som jo var grunnen til at jeg startet i NTNUI roing!
Søndag 8. August 10:00: jeg, Siggurd Akersveen, henter leiebil på Abildsø, og kjører hjem for å fylle bilen med gule, grønne og svarte ting. På veien hjem begynner batterilampen i dashbordet å lyse, så jeg ringer eier av bilen, som ber meg skru av og på bilen. Dette gjør at lampen forsvinner, så jeg legger bekymringene til side. Jeg pakker bilen, og kjører til Sandvika for å plukke opp en kompis. På veien kommer lampen opp igjen, og meldingen «Engine Fault: Have the vehicle repaired» kommer opp.
Jeg kan jo bare norsk og kjører videre. Vi kommer såppas godt i gang, at vi kun skulle starte bilen igjen og rygge 10 cm til for å treffe kula på hengeren, før bilen ikke starter. Vi står da med fullastet bil, 10 cm fra hengeren jeg MÅ ha med meg,med en bil som ikke starter. Jeg var fra før av rimelig stressa for å kjøre med hengeren. Jeg ringer eier, som ber oss åpne panseret, hvor vi ser at reimen som driver dynamoen har røket. Bilen må mest sannsynlig taues, men da må vi ha en tauebil ut på Kalvøya. Klokken er nå omtrent 11:45 Etter 5 min starter plutselig bilen, men da uten alle de elektroniske systemene (servo, ABS osv.) Han sier han kan komme for Lillestrøm med ekstra reim, og fikse bilen, noe vi godtar. Han bruker 30 min på å komme seg avgårde, og 30 min gjennom byen. Når han kommer finner han raskt ut at reimen han har er dobbelt så langt som den bilen trenger. Vi avbryter leieforholdet med eier, og får eier av 1. leiebil til å kjøre oss til Etterstad for å plukke opp den eneste bilen på Nabobil som var godkjent til å trekke hengeren. Etter omtrent en time til i bil, er vi ved hengeren igjen. Vi finner da ut at vi ikke har overgangen vi trenger for å få på lysene på hengeren. Etter litt «diskusjon» finner vi ut at fartsgrensen for henger uten både lys og bremser antageligvis ligger på 60 eller 80 km/t. Konklusjonen her bygde mye på at vi ikke orket tanken på å ligge i 50 hele veien.
Klokken er nå 15:30. Vi kommer oss avgårde, og setter cruise-kontrollen på omtrent 70, men møter selvfølgelig på rushen på vei inn til byen. Etter omtrent 2,5 timer er vi i Elverum, hvor vi tar et etterlengtet stopp. Videre det veldig tregt oppover dalom, og vi kjører ekstremt forsiktig ettersom det blir mørkere og mørkere. Ved Rennebu får vi opp enda en feilmelding, «Emmisions fault: Starting prevented in 1100 km».
Denne kommer opp hvert 3. minutt, sammen med et lite pling. Etter flere kolonne-forbikjøringer av trailere og campingvogner, ankommer vi JV 01:00, hvor jeg ender opp med å ringe en halvsovende Halvor om koden. Hengeren blir parkert, og 2 bil-leie karer kan snart finne køya.
Hallaien!
Mitt navn er Helene Romøren Kråkenes, og i år deltok jeg på min første sommersamling med NTNUI Roing. Da jeg først hørte om sommersamling i Bærum forventet jeg selvfølgelig solbrilleskille og stekende sol ute på Solodden. Det viste seg fort at værgudene ikke spilte på lag med oss denne gangen, og vi måtte planlegge øktene ut fra tordenbygene. Litt regn er jo bare snadder om du spør oss vestlendinger!
Det var omtrent 20 roere som bodde på herlige Solodden gjennom sommersamlingen og andre dro litt til og fra. Jeg var en av de heldige som fikk bo i en av de koselige hyttene (med panorama view til alle roerne som tok seg et bad utenfor), imens resten av gjengen laget camp i damegarderoben og herregarderoben.
Det var i gjennomsnitt planlagt at det skulle gjennomføres 2-3 økter per dag, og hvis man var ekstra vågal ble man selvfølgelig med på Edvart sin tøyeøkt med innhenting av både ankel spesialist Olav, lats spesialist Sigurd og Yoga spesialist Jenny. Jeg tror enhver roer hadde veldig godt av disse øktene, spesielt undertegnede. Vi var også så heldig at vi hadde en følgebåt av ypperste kvalitet som fulgte oss på de ulike øktene, og jeg tror faktisk ikke det var noen som koste seg like mye som Ragnhild i den følgebåten. Med 2 åttere, toer, firer, og Sivert innimellom på singel hadde vi gode teknikkøkter, starttrening og takt oppbygging. Klubben har jo også en god gjeng med høyt konkurranseinstinkt, så det ble jo selvfølgelig et lite race på slutten av nesten hver økt.
Det viste seg fort at det lønte seg å høre på Synnøve sin beskjed om å ta med MASSE skift, men til tross for kjølige økter holdt iallfall det varme og inkluderende miljøet i klubben temperaturen i sjakk. For å ikke nevne at vi med regnet nesten fikk hele ro-banen for oss selv, det er luksus for en roklubb det! Etter digge økter på vannet var det feststemning i dusjen, hygge i felleshytten og deilige middager. For å sørge for at konkurranseinstinktet holdt seg ved like hos roerne gjennom hele uken ble det også arrangert brettspill og kortspill flere kvelder. På selveste lille lørdag ble det også arrangert en aldri så liten fest (selv om hver dag på samling med klubben selvfølgelig er en fest)!
På fredagen kom solskinnsværet som vi hadde ventet på hele uken. Det ble arrangert to deilige økter på vannet, og selvfølgelig var det på tide at vi nybegynnere skulle få prøve oss i singel båt (med badegaranti så klart). Her var det mye usikkerhet blant deltakerne om dette var en økt for de single eller om dette faktisk var trening i singel båt. Ikke rart det var så bra oppmøte!
På lørdag morgen ble det arrangert seatrace på 1000m. Det ble satt opp ulike båtkombinasjoner og alle skulle ro 3 runder hver. Jeg unner forresten ingen å kjøre seatrace med dunkende hodepine, men fysøren så gøy det var likevel! Her fikk vi kjenne på både makspuls, konkurranseinstinkt og resultater av gode treningsøkter gjennom uken.
Jeg tror vi alle kan si oss enig i at denne sommerleiren var en stor suksess! Dette ble feiret med en heidundranes fest på lørdags kvelden. Før festen varmet vi opp dansefoten og sangstemmen med en gøy rebus etterfulgt av øl bowling. Sesongavslutningen bestod av digg grillmiddag, noe godt i glasset og en råbra rekke taler. For å ikke nevne tidenes dansegulv!
Tusen takk for tidenes uke! Her er et bilde som godt oppsummerer gjengen på siste dagen:
For NTNUI Roing startet 17. mai grytidlig. Grunnet noe ukurant tidevann (mulig å ro fram til 05:30) ble oppmøte ved bryggen satt til 04:45 sharp! Ingen forsov seg, og begge båtene åtterne var ute på vannet i 5 draget! Heldigvis hadde vi fått med oss to Blitsere som kunne dokumentere morgenøkta.
Deretter bar det hjem for å kle seg opp i pentøy før oppmøte til brygge-frokost klokken 0900. (enkelte greide snike inn en liten powernap også)
Frokosten bestod av buffet hvor alle hadde tatt med en rett hver. Dette utsøkte måltidet med høy flaskeføring ble en braksuksess
I 13-draget pakket vi sammen og dro hver for seg. Natten/morningen/formiddagen med roklubben hadde blitt en fantastisk start på nasjonaldagen.
Hei. Mitt namn er Roger Dale og her kjem ein halvvegs fyldig rapport frå førre vekes forrykande treningssamling med NTNUI Roing Med ein ny vår i anmarsj, så var det sjølvsagt dags for ein skikkeleg treningssamling i beste NTNUI Roing stil. Gjennom iherdig dugnad helga før vart bryggja og båtane montert i rekordfart, klare til hardt bruk på Nidelven. På førehand vart nærmare 60 roarar delt inn i 4 lag kalla Team FreeSpeed, AstraZeneca, SuperSonic og ikkje minst mitt lag Team Sputnik. Fokuset på smittevern var sjølvsagt tatt på høgste alvor gjennom heile treningssamlinga.
Som tilflytta vestlending var det nydeleg å få ein blanding av ekte vestlandske vikingforhold og litt pusete austlandsvér. Det strenge treningsregimet og høge konkurranseinstinktet til roklubben er sjølvsagt noko som har satt sine spor hos både nye og gamle roarar. Dette viste seg frå si beste side frå onsdag og heilt ut til sundagskvelden. Med 2 båtar kunne det køyrast race på Nidelven kvar einaste dag.
Neida, fokuset låg sjølvsagt på å utvikle raske catcher, få årene likt i avslutning og ein hemmeleg suksessoppskrift i mellom der som sjølvsagt ikkje kan delast med offentlegheita.
Gjennom heile veka vart det observert skodelystne folk langs Nidelven for å få med seg dei råaste krigarane Trondheim har å by på. Noko som verkeleg gjorde seg gjeldande når laga kom i x antal knop mot Solsiden for å skapa litt vårmagi på elva. Sjølv utan race i storstilt skala som på Jonsvatnet i haust, vart det sjølvsagt konkurranse for det. På fredag var det bakkeløp 5 gongar maks opp til festningen og laurdag hadde den ekstremt dyktige trenings og arrangementskomiteen laga klart «Disco stikkball» på SiT. Her gjekk sjølvsagt Team Sputnik med matchande rosa drakter, sigrande ut av duellen mot eit sjanselaust AstraZeneca lag.
Med blodige kne, nokon litt opphovne fingrar og solide sår i nevane, passa det godt med ein aldri så liten påskerebus på sundag. Her vart laga utfordra i eit forrykande snøvêr på 7 postar rundt Øya. Ein av postane var bergensquiz aka Ragnhild, meisternes meister post av Marte, etekonkurranse på Samfundet og Øya. Ikkje minst stompeski konkurranse a la skimeister Synnøve, der det til og med ryktes om beinbrudd og videoar av høgste underhaldningsfaktor.
Til slutt kom sjølve finalekonkurransen der gladiatorane frå kvart lag skulle kjempa om fyrsteplassen i Beermile på Øya stadion. Med 1609m og 4 rundar med styrting av øl, vart det ein konkurranse for tilværelsen der dagens solide vinnar Olav viste seg som mannen som beherska høgt alkoholinntak best, kombinert med springing sjølv Ingebrigtsens hadde måpa stort av. Dagens kvinne var det ingen tvil om at Aasta tok seg av med ein solid fjerdeplass totalt! Medan dagens mann tok Jonathan seg av, som trossa store utfordringar med Dahls 0,33L brusande ølboks og kara seg til ein ekstremt imponerande sisteplass på laupet.
Med ein heilt ekstrem treningssamling i boks, måtte dette sjølvsagt avsluttast på ærverdig vis. Egontårnet på Tyholt vart erobra sundagskvelden og pizzabuffeten lukta svidd etter at den svoltne ro-gjengen hadde forsynt seg grovt av delikatessene som vart tilbydd. Alt i alt eit skikkeleg vellykka arrangement der ein stor takk må rettast til styret, trenings og arrangementskomiteen for eit av vårens store høgdepunkt.
