Solskinnsdagen 1. juli 2023 deltok 10 medlemmer fra NTNUI Triatlon på Trollveggen Triatlon i Åndalsnes. Dette omtales som Norges vakreste (og kanskje bratteste) triatlon.
Konkurransen består av 1200 meter svøm i Åndalsnes sentrum. 34 km sykling med 750 høydemeter, opp mot Trollstigen. Avslutter med løp opp mot toppen av Stavbeskaret 5,4 km med 750 høydemeter.
Litt bakgrunns historikk om meg føler jeg er relevant, og det første er at jeg er fullstendig nybegynner når det kommer til triatlon! Høsten 2022 startet jeg i triatlon gruppa, ettersom jeg kom til Trondheim som ny student. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var noe jeg ville bruke tiden min på, og at dette var en arena jeg gjerne ville bidra. Dermed ble jeg med i styret, og nå er jeg sosialt ansvarlig i gruppa.
Min sportslige bakgrunn er at jeg har holdt på en del med løping og fotball. Svøm og syklig har aldri vært ein fast treningsform for meg, men noe som jeg har brukt som alternativ trening i ved skadeperiode.
Jeg hadde (og har enda) en stor læringskurve når det gjelder svøm og sykkel.
Det var i lang løypa på HoveTri i Arendal jeg debuterte i triatlon, bare noen uker i forveien av Trollveggen. Etter denne erfaringen fant jeg ut hva jeg måtte jobbe mer med før Trollveggen. Svøm!
På Hove hadde jeg gjort alt for lite forarbeid med svømmingen, noe jeg fikk i fleisen på Hove. Trur jeg kan telle på to hender hvor mange ganger jeg hadde vært i Pirbadet, samt at jeg ikke hadde trent på å svømme i åpent vann før. Det var bare å svømme i vei før Åndalsnes.
Målet med Trollveggen var i første omgang å komme seg opp til T2 før cut off. Dersom en ikke er på T2 før det har gått 2,5 time får man ikke være med på løpe-etappen. Jeg var veldig spent og nervøs på om jeg kom til å rekke det.
Starten var klokka 13. Noe som var greit for min del ettersom det tar 2 timer å kjøre til Åndalsnes. Vekkerklokka ringte 06:00. Da var bare å pakket med seg niste og sjekke over at alt utstyrt var pakka ned i bilen, siden det blir en del ting når man både skal svømme, sykle og løpe. Jeg var ikke noe spesielt sulten denne morgenen, men fikk i meg en god porsjon havregrøt og en kopp kaffe.
Da jeg kom til Åndalsnes, var det bare å hente startnummeret og deretter komme seg til den obligatorisk race brifen. Der møtte jeg på de andre fra NTNUI. Brifen varte i 30 minutter. Etterpå rigga vi oss klare i T1. Det var en del døtid mellom brifen og start. Da jeg gikk mange ganger på do.
En halvtime før start var det på tide med innsjekk på brygga. Hele 130 deltagere skulle delta i åres Trollveggen Triatlon. Rett før jeg skulle gå i innsjekken møtte jeg på en gammel klasse venninne. Artig å se lokale kjenninger tilstede.
Jeg gikk ned til sjekk-inn med Andrea, Matias og Benjamin. Jeg og Matias hoppet uti og for å kjenne på temperaturen. Det var 16 grader i vannet, og vi konkluderte med at vannet var FRISKT, KLART og KALDT. 5 minutter før start var det bare å komme seg til startpunktet.
På svøm skal man svømme 2 runder på 600 meter, altså totalt 1200 meter. I Arendal var første gang jeg svømte i åpent vann, samt at det da var 1600 meter. Derfor var jeg ikke like stressa for svømminga nå ettersom det nå «kun» var 1200 meter, og jeg hadde øvd litt mer i åpent vann.
Starten var brutal. Mye armer og bein i ansiktet. Klarte å holde roa (sånn isj) og fant noen gode føtter å følge etter. Det var også få brennmaneter, noe som var utrolig digg.
Etter 600 meter svømmer jeg forbi de føttene jeg har fulgt siden starten, nå skulle jeg ta litt i. Det som skjer da er at jeg ikke bare mister føttene, men også retningen. Svømmer feil, og taper en del tid. Etter dette husket jeg å se opp mer regelmessig! Målet var å komme opp fra vann på 30 minutter, noe som jeg akkurat klarte.
På T1 var det mye kluss, her tapte jeg mye tid. Da fant jeg ut at det er ikke bare er treninga på svøm, sykkel og løp som må forbedres, men gode forberedelser i skiftesonen er også viktig for å vinne tid.
Jeg kom meg på sykkelen og var klar for den etappen jeg grudde meg mest til. Både i Arendal og Åndalsnes har jeg stilt til start med den sykkelen jeg bruker til skolen og hverdag. Siden jeg bare skulle teste ut triatlon, samt at jeg som sunnmøring ikke er interessert i å misbruke penger på unødvendige ting, ville jeg heller prøve ut med det, før jeg ev. investerer i en racer sykkel.
Jeg kom meg på sykkelen og var klar for den etappen jeg grudde meg mest til. Både i Arendal og Åndalsnes har jeg stilt til start med den sykkelen jeg bruker til skolen og hverdag. Siden jeg bare skulle teste ut triatlon, samt at jeg som sunnmøring ikke er interessert i å misbruke penger på unødvendige ting, ville jeg heller prøve ut med det, før jeg ev. investerer i en racer sykkel.
Sykkel-delen startet relativt flatt. Jeg fant en fin flyt uten å gi for mye for å spare krutt til Trollstigen. Jeg drakk sportsdrikk og fikk i meg 2 gels under syklinga. Stigningen kom tidligere enn forventet. Jeg girte ned, og nå var jeg innstilt på at beina skulle bare rulle oppover uten å stivne.
Det eneste som var i hodet mitt både på svøm og sykkel var at jeg skulle rekke opp til T2 før cutt off. Plutselig suser naboen min forbi meg på sykkel. Han deltok også. «Om du holder den farta Guri er rekker du opp med god margin» før han suste opp videre. Jeg gønna dermed ikke noe mere på. Holdt det tempoe jeg hadde frem til siste sving der jeg ser Ole Bjørn og Heidi! Da blir jeg sjeleglad, og gir det siste kruttet før T2.
På race brifen sa jeg til Oscar at jeg skal nok klare å sykle på 1 time og 40 min. Det viser seg at jeg er himla god på tidsberegning ettersom jeg brukte 1 time og 38 minutter. I skrivende stund angrer jeg litt på at jeg ikke gønna mer på i bakken ettersom kroppen var ganske så fin, og ikke i kjelleren etter triatlonet.
T2 gikk fort! Da var det bare å hive fra seg sykkelen, få på skoene og sekken å gønne på. Løp ble mer gogg. Rask gange oppover og prøve å få jogga litt der det var tilnærma flatt. Overraska over at beina ikke var mer ødelagt etter syklinga.
På vei opp ser jeg Andrea. Jeg løper forbi henne og tok igjen totalt 13 stykk på løpe-etappen. Litt foran meg ser jeg Fredrik fra gruppa. Jeg klarer å kave meg opp til han, å vi løper en del sammen oppover, men den siste 1 km gønner han fra meg.
Jeg hører Halgrim, Simen og Oscar rope fra sidekanten. De var på vei ned etter en utrolig bra innsats. Det å høre dem gir meg mye motivasjon. Nå var det bare siste bakken før mål.
Jeg kom i mål på 3 timer og 31 minutter. Da jeg kom i mål kjenner jeg at jeg er sliten, men ikke helt utmattet. Dermed kunne jeg gitt mer, men igjen så var hovedmåla mine nådd, og jeg kan si meg fornøyd med å ha deltatt på Trollveggen Trialton 2023!
Det hadde ikke vært det samme uten denne gruppa som er så flink å støtte hverandre og ha hverandres rygg! Må si at jeg føler meg sikkelig stolt og heldig har denne fine gjengen.
Til slutt. Dersom du som leser dette, er nyskjerrig på triatlon, og har lyst å begynne, vil jeg bare si at det bare er å komme i gang!
Det er bare å hive seg ut i det. Man trenger ikke å ha store ambisjoner i starten, men kose seg og ha det gøy! Mestringsfølelse og et utrolig godt idrettsmiljø får du uansett.
Takk for oppmerksomheten, Guri Asbøll