Trollveggen Triathlon 2021 ble avholdt lørdag 10.juli. Dette triatlonet består av 1200m svømming i Åndalsnes sentrum, 2 runder a 600m som starter i havnebassenget. Etterfulgt av 34km sykling med 750 høydemeter, slutten av sykkelrunden er å sykle opp Trollstigen. Triatlonet avsluttes med 5,2km løp med 750 høydemeter, opp til toppen av Stabbeskaret(Trollveggen). 

I 2020 skulle NTNUI triatlon sin fellestur gå til Trollveggen triatlon, jeg meldte meg på, men konkurransen ble avlyst på grunn av korona. I april 2021 meldte jeg meg på igjen, og denne gangen ble det konkurranse! Jeg hadde tidligere deltatt på flere ulike triatlon, men ikke noe som var lenger enn en sprint-distanse. Dette var derfor første triatlonet som var lenger enn sprint, og ikke minst første med så mange høydemeter.

Cirka to uker før konkurransen innså jeg at det faktisk var ganske mye høydemeter som skulle gjennomføres på dette triatlonet. 750 høydemeter på både sykkel og løp er ikke bare bare, spesielt ikke for meg som aldri har vært spesielt glad i oppoverbakker, men derimot har vært stor fan av gåbakker(oppoverbakker som man går opp, ikke løper). Da bestemte jeg meg for å starte «Prosjekt lære meg å like motbakker før Trollveggen», dette besto av diverse treningsøkter som inneholdt høydemeter. Jeg fikk lagt inn flere løpeøkter i oppoverbakker, dette ga en pekepinn på hvordan det ville være å løpe oppover så mange høydemeter. En uke før konkurransen fikk jeg også satt på større girskiver på sykkelen min, for å få lettere gir opp Trollstigen. Den samme dagen syklet jeg opp til platået ved Gaustatoppen for å teste ut hvordan det var å sykle så mye oppover. Selv om disse motbakke-spesifikke forberedelsene kom litt i siste liten, følte jeg meg likevel forberedt og klar for konkurransen!

Pappa deltok også på Trollveggen, så dagen før konkurransen kjørte vi til Åndalsnes. Vi hentet deltakerposene våre og jeg kom meg til hytten som jeg skulle overnatte i sammen med noen av de andre deltakerne fra NTNUI.

Lørdag morgen startet med frokost, og litt pakking av alt som skulle med. Deretter kjørte vi til Åndalsnes sentrum der race breef ble gjennomført. Her fikk vi diverse info om konkurransen. Så la jeg på plass tingene mine i T1, slik at alt skulle være på plass til skifting før syklingen. Jeg pakket en eske med utstyr til T2, og leverte den slik at arrangøren fraktet dette til toppen av Trollstigen der vi skulle skifte mellom sykkel og løp. Jeg spiste mat og varmet opp med løping før jeg tok på våtdrakt og gjorde meg klar til vi skulle starte. 

Jeg og Mali fikk svømt oss en runde før start så jeg følte meg klar til svømmingen. Starten gikk og konkurransen var i gang. Jeg syntes det var en veldig fin svømmeløype, ikke så mye bølger heller. Vi svømte langs kanten slik at publikum var ganske nærme, noe som var veldig motiverende! Svømmingen gikk veldig fint, jeg kom meg i land og skiftet til sykkeletappen.

Etter å ha kommet opp relativt tidlig på svømmingen ble jeg passert av KJEMPEMANGE på syklingen! Så vidt jeg kan huske syklet jeg kun forbi en person i løpet av hele sykkeletappen, og dette var Mali like etter at hun hadde syklet forbi meg, og like før hun igjen passerte meg. Totalt var det 84 personer som tok meg igjen på syklingen, på den 34km lange løypen tilsvarer dette i snitt en person for hver 400 meter(om vi teller med Mali begge gangene sånn at det blir 85😉). Kanskje ikke supermotiverende, men har blitt vandt til det etter å ha vært med på noen triatlon med en del svømmeerfaring i sekken. Det er et godt tempo på mange av disse triatletene, og min motivasjon pleier å være: «Wow den personen var rask! Tenk at den ikke syklet forbi meg før nå!». Syklingen gikk egentlig veldig fint. Jeg fant en fin flyt på løypen før Trollstigen, og jeg er fornøyd med tempoet der. Opp Trollstigen prøvde jeg holde meg til et passe tempo for å spare beina til løpingen. Mot slutten av Trollstigen ble det mye tåke og en stund kunne jeg ikke se så veldig langt foran meg. Det ble også noen trafikkorker der en buss sto litt i veien for bilene slik at jeg måtte passere noen biler på veien oppover, spennende!

Under løpingen hadde jeg tenkt til å prøve å holde beina i gang og småjogge oppover fjellet. Dette var lettere sagt enn gjort da løypa var ulent med steiner, gjørme og til og med litt snø(+at det krever en del kondis å løpe opp hehe). Det ble derfor en god del gåing oppover der likevel, og det er mulig jeg ikke fikk så mye igjen for å spare beina på syklingen, men det er ikke lett å si i etterkant. Jeg kom meg i mål, og det var veldig gøy å være ferdig! (Og nesten det viktigste, jeg slo pappa!) 

Det var hele 12 deltakere fra NTNUI som stilte til start, det var kjempegøy at så mange var med! Veldig hyggelig å se den grønne drakta rundt i løypa! I tillegg til mange andre deltagere og publikum som kjenner igjen den merkverdige grønne drakten og heier. Lørdag kveld var det felles middag sammen med de andre som stilte til start fra NTNUI! Det var veldig hyggelig, og jeg vil si det var en fornøyd gjeng som satt rundt bordet!

• Andrea Vanebo

Her er en liten vlog fra konkurransen om dere vil se: