Johanne har akkurat fullført 5. klasse på medisinstudiet ved St. Olavs. Hun har bakgrunn som svømmer, og har vært medlem av NTNUI Triatlon siden våren 2016.

Femteklasse var vel overstått, og sommerferien ble sparket i gang med et aldri så lite sprinttriatlon på Skjærhalden. Treningsvåren har bestått av mye løping, men også en del bassengsvømming. Sykling har det derimot ikke vært høyeste prioritet. Hvaler triatlon var en fin anledning til å starte sesongen og teste formen.

 

Lørdag morgen ringte vekkerklokka 06.00, og etter en rask frokost, satte vi kursen mot Hvaler. Startnummeret ble henta, og jeg fant min plass i skiftesonen. Med hele 400 påmeldte deltakere til sprintdistansen var skiftesonen et nokså tett befolket område. Jeg fikk imidlertid funnet meg greit til rette før en ivrig vestlending holdt en kort race brief.

Etter en lett oppvarming med 10 minutter jogg og noen korte drag i vannet, stod jeg klar sammen med første pulje på 100 deltakere. Dette skulle vise seg å være en svært ivrig gjeng. Da starten gikk kl. 10.00 var det mye slag og spark som medførte tap av både briller og hette, samt et hardt slag i magen. Etter denne noe voldsomme starten, fant jeg meg heldigvis noen gode bein å ligge på. Jeg fulgte blindt etter vedkommende, og fløyt med hele veien inn.

 

Skiftesonen var veldig lang og smal, og jeg måtte løpe et godt stykke før jeg kom frem til min plass. Dette gjorde imidlertid at det var tilsvarende kort vei ut på sykkeletappen. Heldigvis var det ikke så mange i skiftesonen da jeg kom opp av vannet, noe som gjorde at T1 gikk veldig smooth.

Ut på sykkeletappen sleit jeg med å få festa skoene på pedalene. Lur som jeg var hadde jeg montert pedalene på sykkelen kvelden før, og ikke fått testet de ordentlig før start. Etter mye unødvendig styr fikk jeg på plass skoene, og kom i gang med syklinga. Pulsen ble veldig raskt høy, og beina sure. Jeg ble derfor nødt til å legge om taktikken min for ikke å krepere innen de første 5 kilometerne. Sykkelløypa var stort sett veldig fin, lett kupert og lite trafikkert. Et minus var en del bratte og farlige svinger som krevde en svært brå nedbremsing, med påfølgende treg akselerasjon. Disse svingene var typisk i bunnen av slake nedoverbakker slik at man gjerne kom inn med høy fart. Store deler av sykkeletappen lå jeg alene, men ble tatt igjen av en og annen speedy temposyklist. Målet mitt var i grunn å ikke bli tatt igjen av noen i dameklassen, noe som gikk veldig bra. Jeg hadde ingen oversikt over hvordan jeg lå an, men så verken noen jenter foran meg, eller komme forbi.

Ut på løpinga kjentes beina nokså lette de første 100 meterne, før jeg innså at jeg straks hadde en herlig oppoverbakke i vente. Jeg åpna litt for hardt, og ble veldig tung i beina. På toppen av denne bakken, da det endelig begynte å flate litt ut, ble jeg forbipassert og spydd på(!) av en rask kar.  Det var åpenbart andre som heller ikke forutså denne bakken. Etter denne noe kjipe første kilometeren, ble jeg overraskende nok lettere på foten og fikk opp farten. Jeg hang meg på en rask rygg fra Asker og lå bak han nesten helt inn i mål. Langs store deler av løpeløypa var det flere som heia og ga oppmuntrende ord. Dette var veldig motiverende, og bidro til at jeg klarte å holde farten oppe hele veien inn. Målgang var nede i Skjærhalden sentrum, og kom litt brått på etter en bratt nedoverbakke. I mål fikk jeg en stor high five av den raske ryggen fra Asker, og jeg takket pent for følge.

Jeg kom i mål på 1.01.27, og fullførte som andre dame. Første dame kom i mål på 56.09, så her har jeg litt å jobbe mot! Jeg følte at det særlig var på sykkeldelen jeg hadde en del å hente. Sier meg uansett fornøyd med egen innsats, og gleder meg til resten av sesongen. Alt i alt synes jeg Hvaler Triatlon var et vel gjennomført arrangement, og jeg kommer absolutt til å vurdere å være med igjen til neste år. Jeg hadde en herlig dag på Hvaler, og synes dette var en flott start på triatlonsesongen.