Hans Christian studerer til daglig på NTNU hvor han er på sisteåret på mastergraden i maskiningeniør. Han har bakgrunn som skiløper, men ble hekta på triatlon etter å ha deltatt på NTNUI Triatlons klubbmesterskap i 2013 , og har vært en aktiv skikkelse i triatlonmiljøet i NTNUI siden det, blant annet ved å være leder av triatlongruppa i en periode. Etter en rekke imponerende resultateter i 2015, som toppet seg med 24. plass i aldersgruppa i IM Kona, ble han plukket opp av statsingslaget Team Smartfish-Fuji og konkurrerer nå for dem, men er fremdeles medlem av NTNUI Triatlon. Hans Christian skrev også en race report fra fjorårets deltagese på Hawaii som du kan lese her.

Denne Race Reporten er skrevet fra årets deltagelse i Ironman World Championship Kona hvor over 2300 utøvere fra hele verden konkurrerer mot hverandre over 3800 m svømming, 180 km sykling og 42 km løp. For å delta må man kvalifisere seg gjennom toppresultater i andre Ironman-konkurranser, slik at det bare er de beste av de beste som får stille til start. 3atlet har såklart viet en del spalteplass til Hans Christian prestasjon. Her kan du lese 3atlets intervju med Hans Christian like etter målgang.

FORBEREDELSER

Jeg og coach Henriette ankom Kailua-Kona torsdag kveld 9 dager før konkurransen. Med såpass mange dager hadde vi god tid til å snu døgnet, akklimatisere oss og noen gode kvalitetsøkter i varmen for å være optimalt forberedt til konkurransen. Før sesongen startet hadde jeg satt meg et mål om å kvalifisere meg til Hawaii under IM Nice, og videre satte jeg meg et offensivt mål om å bli topp 5 i klassen M18-24 på Kona. Under IM Nice hadde jeg en god dag og marginene på min side, og vant klassen (og klassens eneste VM-billett) med 43 sekunders margin. Utrolig kult å igjen få muligheten til å stille til start på Hawaii! I år skulle jeg virkelig gå ”all in” og se hva det kunne holde til.

Etter litt research på tidligere års resultater fant jeg ut at en tid på 9:45 ville være i nærheten av 5. plass i klassen, så jeg siktet meg derfor inn på dette. 1:00 på svøm, 5:10 på sykkel, 3:25 på løp, 6min i T1/T2 ville gi meg 4min sikkerhetsmargin på målet om 9:45. Disse tidene ble planen for konkurransen. I tillegg har jeg lært i løpet av de siste årene at det å kjøre med kontroll og være konservativ med kreftene virkelig kommer meg til gode mot slutten. Derfor var planen å hele veien kjøre med kontroll på sykkel, og spesielt rolig de siste 20km for å ha gode bein å løpe med. Jeg gledet meg og følte meg definitivt klar, men var ikke 100% sikker på formen.

SVØM

04:30 race day ringte vekkerklokka, og etter fire treige brødskiver satt vi i bilen på vei til start. De siste forberedelsene ble gjort med dekkpumping, sette drikke og næring på sykkelen, nummertatovering og solkremsmøring før jeg hoppet i sjøen. 06:55 smalt det i kanonen som signaliserte startskuddet for 2000 Male Age Groupers. Litt slosskamp de første 5-10min er umulig å unngå, men jeg følte jeg kom relativt greit ut av det, og fant tidlig en god flyt. For en gangs skyld fant jeg tidvis noen fine bein å henge på for å spare litt krefter. Jeg kjente tidlig at kroppen var lett og fin, og det var herlig å se 29min på klokka da jeg sjekket ved vending halvveis. Turen tilbake gikk også veldig bra, og i samme fart. Med 58min på svøm lå jeg allerede 2min foran skjema. Perfekt! Jeg fikk beskjed om at jeg lå som nr. 13 i klassen etter svøm, noe som var helt greit.

T1

Jeg svømte med en swim skin over tridrakta, slik at jeg i T1 måtte tre på meg overkroppen av triatlondrakta. Da jeg gjorde dette, revnet glidelåsen på drakta nederst! Potensielt krise, men jeg fikk heldigvis fikset det raskt og slapp å sykle med drakta som et seil. 3:50 i T1 med litt problemer var helt greit.

 

SYKKEL

Ut på sykkel var jeg som vanlig veldig ivrig, og jagde hele tiden for å ta igjen folk i de første tekniske 10km. Så bar det ut på Queen K Highway nordover i retning vendepunkt på Hawi, og jeg kunne roe ned og fant fort flyten. Også her merket jeg tidlig at beina var gode, og at det var relativt lett å ligge på mine planlagte 230W. Noe av utfordringen, i år som i fjor, var å unngå drafting på sykkel. Med så mange utøvere på omtrent samme nivå er det i teorien ikke plass til alle med 10m mellomrom på veien. Det gikk heldigvis greit det også, og feltet ble strukket ut etterhvert som løpet satte seg.

 

Med så gode bein hadde jeg bra med overskudd til å fokusere på å drikke, spise og kjøle ned kroppen så ofte som mulig. Sterk vind er også et velkjent fenomen på Hawaii, så også i år. Den kom både bakfra, fra siden og mot underveis i løpet, men i sum mener jeg vindforholdene var relativt gode. De siste 3 milene fikk vi vinden rett i ansiktet, og det gikk veldig sakte. Her tror jeg gjorde dagens smarteste trekk. Selv om det allerede gikk sakte i motvinden, valgte jeg å holde meg til planen om å kjøre veldig rolig siste 20km. Her ble jeg passert av mange, men klarte på merkelig vis å ikke la meg stresse, men holde meg til planen. Det skulle vise seg å være bli lønnsomt. 5:05 på sykkel uten å kjøre for hardt var jeg veldig fornøyd med, og alt gikk etter planen. Her fikk jeg høre fra supporten at jeg lå som nummer 8 i klassen.

T2 gikk raskt og knirkefritt på 2:30, og jeg stakk ut på løp ved godt mot.

LØP

Planen var å legge seg på 4:30 min/km langs flate, lettløpte Ali’i Drive de første 15km. Videre ut på de siste 25km langs Queen K håpet jeg å holde kilometertidene stort sett under 5:00 min/km, slik at jeg kunne ende på 3:25 totalt på løp. Ut fra T2 responderte beina tidlig veldig bra, og det føltes uproblematisk å holde planlagt fart. Og når coachen står langs løypa og sekunderer og heier, har jeg strengt tatt ikke noe valg; det er bare å holde beina gående. Support team, bestående av familien og Henriette i spissen, ga meg hele tiden meldinger om at jeg klatret på listene, og etter 9km fikk jeg høre at jeg lå på 3. plass i klassen. Første 15km gikk på 4:25 min/km i snitt. Dette gikk virkelig over all forventning, og jeg koste meg faktisk uti der! Fokuset lå fortsatt på topp 5, og for å klare det var jeg veldig påpasselig med å drikke mye og putte is i drakta på hver stasjon for å unngå å møte veggen. Etter 22km så jeg at jeg tok igjen en til og lå nå som nummer 2. Jeg trodde ikke helt på det selv, så jeg fortsatte bare å male jevnt og trutt. Det ble unektelig tyngre og tyngre, og varmen sugde kreftene ut av meg, men den berømte smellen kom aldri. Den lange veien hjem fra Energy Lab, 12km langs motorveien, gikk fryktelig sakte. Men med fokus på en kilometer av gangen var det plutselig ikke så langt igjen. Med 6km til mål stod lillebror Sindre og sekunderte. Han kunne fortelle at jeg ledet klassen(!), uten at jeg helt trodde på han. Men for en vitamininnsprøytning! Da var det bare å mobilisere de siste kreftene, og male på helt til mål. De siste 2 lettløpte kilometerne klarte jeg endelig å nyte følelsen av å ha lyktes. Det var helt magisk å løpe inn på teppet, se supporten langs oppløpet, og krysse målstreken vel vitende om at jeg hadde vunnet klassen M18-24 i VM IRONMAN!

OPPSUMMERING

Med en løpstid på 3:17 og totaltid på 9:27 ble det også personlig rekord på full IM-distanse, i tillegg til en forbedring med 1 time fra i fjor på Hawaii. Rett og slett et perfekt løp, og mye bedre enn jeg kunne drømme om. Oppsummert tror jeg at dette gikk så bra fordi jeg hadde en veldig god plan, og at jeg for en gangs skyld klarte å følge den til punkt og prikke. I tillegg har oppladningen helt tydelig vært bra, for dagsformen var rå!

Oppholdet på Hawaii har igjen vært helt fantastisk. Utrolig gøy å være i byen og kjenne på stemningen i dagene før konkurransen, og gjøre sine siste forberedelser mens man møter på navn som Jan Frodeno (herrevinner 2016) og Miranda Carfrae (2. dame 2016) i samme ærend. Arrangementet er utrolig svært, og gjennomproft på alle måter, med happenings hver dag hele uka gjennom. Og ferien i etterkant kan vel kun beskrives som eventyrlig.

Tusen takk til supportteamet som sørget for helt nødvendig støtte og heiing underveis. Og tusen takk for alle meldinger og gratulasjon i etterkant, det settes enormt stor pris på! Den aller største takken går til Henriette som hjelper meg med treningsprogram og støtter meg i treningen og hverdagen året rundt, og som jeg er helt avhengig av for å kunne holde på som jeg gjør. Jeg hadde helt enkelt ikke vært i nærheten av å kunne gjøre dette uten deg. Tusen takk!