Sesongens store mål er gjennomført. Under kan du lese sjølvaste race report fra konkurransen.

Rammen rundt

…var perfekt. Lite trening og mye spising på Østerbø i godt selskap de siste dagene inn mot konkurransen gjorde at overskudd var på topp. Supersupport Olav fikset mat og god stemning. Ernæringsplaner ble lagt, revurdert og pugget. Sykler ble sjekket. Vann ble sjekket. Sykler ble sjekket igjen. Vi var klare.

Svømming

Var på forhånd ganske stressa for å svømme i 12 grader varmt vann, men det gikk helt greit. Da startskuddet gikk var det bare å kaste seg i det. På vei til første bøye lå jeg som nr 3-4 og følte meg FRESH. Najs! Runder bøya og synes de andre drar for langt til høyre. Jeg hadde jeg sett bøya rett frem. “Nå driter de seg ut,” tenkte jeg. “LOL!” Lå og svømte for meg selv i ca 10 min og koste meg over at de andre gikk på en smell. Flotte tak, god glid og minimalt forbruk av krefter. Synes etterhvert det ble langt, men det var jo ikke noe stress. Helt til en motorbåt kjører opp til meg. “Ey! Du må snu!” Snur meg rundt og ser bøyen 100 meter bak meg ved land. “F*** i h*****” Der jeg trodde det skulle være to bøyer var det bare en. Gudene vet hva jeg hadde sett. La på svøm det jeg orka og trøkka til tilbake til T1. Svømte forbi 2 klynger og kom opp som nummer 12. Sinnsykt forbanna da jeg kom opp av vannet, dette var jo ikke den starten jeg skulle ha!

Tid: 28:18 (12. plass på øvelsen/12. plass totalt)

T1

Noterte at Marit var i T1 og skjønte at jeg ikke hadde tapt sååå mye. Vrengte av meg drakta og shortsen, tørke tørke, halveis på med super og tridrakt og ut av T1. Tapte litt på å ikke ha tridrakta under, men ville ikke bli kald opp fjellet. Er ikke så glad i kulde ass.

Tid: 3:09 (30. plass/7. plass totalt)

Sykkel

Trodde fortsatt jeg lå et stykke bak og hadde rimlig høyt aggresjonsnivå. Fokuserte derfor på å ikke tråkke for hardt i bånn av bakken. Hadde på forhånd bestemt meg for at syre ikke var lov opp første fjellet. Plukka fort et par syklister og kjørte på i mitt eget tempo. Jo Nordskar passerte i et sykt tempo som jeg ikke turte å følge. Fra Stegastein (650 moh) og opp til toppen kjørte jeg på litt mer. Først da jeg nærmet meg toppen fikk jeg vite hvordan jeg lå an. 4. plass og kjempestemning!

Over toppen så jeg at det kom flere syklister bak meg, men regna med mange av de hadde åpnet for hardt. Trøkka tel over “flata” samtidig som jeg lurte ned en Snickers. Gikk ikke akkurat av seg sjæl, men til slutt var den hvertfall borte. Kjøringa ned til Erdal jeg som en lek. Ble tatt igjen av en annen mot bunnen, og lot han kjøre. Møtte også Henrik Ofteda for første gang og kunne konstatere at avstanden ikke var så stor som fryktet.

I Erdal var det for en sjelden gangs skyld litt publikum, blant annet mams og paps. Fikk påfyll av flasker+en bar og tråkka til oppover igjen. Beina var helt sinnsykt tunge! Regna med det skulle løsne etterhvert, og da jeg passerte Olav et par km opp i bakken var tilstanden bedre. Tapte likevel til han som tok meg igjen nedover, men lot han bare kjøre. Prøvde å holde mitt eget tempo og tenkte at det var muligheter på løpinga. Moro å møte alle NTNUIere på vei oppover! Hu&Hei ble utdelt i øst og vest.

På rundt 800 moh begynte kroppen å kvikne skikkelig til, og farten ble økt noen knepp. Ikke lenge etterpå tok jeg igjen kameraten fra bånn av bakken, syklet forbi, og syklet meg nesten opp til 3. plass. Ga litt luke over “flata” for å få i meg en bar, regnet med at jeg ikke kom til å tape noe nedover uansett. Der var det jo bare å trøkke til!

Så lett skulle det ikke vise seg å bli. Etter ca 1/3 av nedoverbakken (5 km) begynte ryggen å gjøre vondt. Veldig vondt. Pulsen steg 20 slag, jeg begynte å skjelve, kaldsvette, og pusting ble vanskeligere og vanskeligere. Var på vei til å si takk og farvel til AXtri, men så at jeg ikke tapte sååå mye til 3. plassen. Kjørte derfor til bånn i håp om at det var noe hjelp å få der.

Heiingen i Aurlandsvangen fikk meg ut av en slags transelignende tilstand, og ryggen ble straks litt bedre. Fikk også skreket “vond rygg paracet” til mams og paps, og allerede 3 km senere satt jeg fornøyd å gomla Paracet på vei til Vassbygdi. Rimlig klar for å komme meg av sykkelen, selv om løping kanskje ikke var det jeg hadde mest lyst til. Passerte Aurlandsvangen på 3t32min, 6 min bedre enn da jeg testet løypa to uker tidligere, og skjønte at jeg hadde syklet bra. “Under 7t går lett,” tenkte jeg. “Du kan fader meg løpe.” Tok av skoene som en pro på vei inn i T2 og landet silkemykt på asfalten.

Tid: 3:50:52 (4. plass/4. plass totalt)

T2

Kom en arrangør å hjalp meg med sykkelen, så jeg trengte bare å slenge på meg sko og sekk. Kvitta meg med marispanen i baklommene også, kutte det som kuttes kan!

Tid: 1:15 (3. plass/4. plass totalt)

Løping

Detta var ikke mye digg! Ryggen gjorde litt motstand og beina var ikke akkurat pigge. Bestemte meg for å gi det 20 min før jeg begynte å trykke på. Kunne skimte 3. plassen av og til inneover stien de 2 første km, men synes ikke jeg tok inn noe særlig. Så begynte bakkene. Det tok ca 10 steg før jeg var oppe på 3. plass, og 10 tripp til før kroppen sluttet å registrere tid og sted.

Jeg husker er en halv gel som ble fortært etterfulgt av turens første dobesøk, Sinjarheim (ca halvveis på løpinga), noe med 2 min bak andreplassen, tar igjen en fyr, to raske toalettbesøk, litt gåing, cola fra mams og paps med 6 km igjen, ei hyggelig dame som åpner porten 300 m før mål for meg og et rungende “JADDA” i det jeg krysser målstreken. Målklokka viste 6:12 og kun en sliten Henrik Oftedal satt i målområdet. God stemning!

Tid: 1:49:02 (2. plass/2. plass totalt)

Ernæring

Var ganske redd for å gå tom, så siktet meg inn på en del inntak underveis. Mesteparten av dette kom i form av Fresurbin nturidrinks som er en kaloribombe uten sidestykke. Fungerte veldig bra med 1,5 dL av dette per time i tillegg til en bar. Gelprosjektet på løpinga gikk rakt åt skogen så det blir nok ikke benyttet med det første. Vilje og frekvens holder lenge!