Touchdown Polen torsdag 1530 og jeg slenger meg inn i en Uber for å møte resten av “tidlig-gjengen” til middag og pils. Her treffer jeg Sivert, Mari, Fredrik og Arthur og shitshowet starter. Før jeg får lagt fra meg bagasjen er vi på gode gamle BanjaLuka og 1,5 liters muggene har fått bein å gå på. Etter 4-5 slike var det selvfølgelig god fyring, og fyringen ble ikke snauere da resten av Trondhjemsfolket ankom. Kvelden endte SELVFØLGELIG på La Bodega. Det ligger jo litt i ordet, men dette er en vaskeekte replika av BODEGAEN på Samf. Hva mer trenger man.

---

Fredag morgen og gjengen stod ovenfor et veiskille. På en side var det en gruppering som ønsket å dra til Auschwitz og på den andre siden hadde du en gjeng som ønsket å dra på skytebanen. Ta en titt under for å se hvordan det gikk med de to gjengene:

---

Lørdag morgen og det er klart for regatta! Jeg har fått det ærefulle oppdraget å coxe bestedamene som skal ro kl 1210. Etter den nylig innførte regelen om at det ikke er lov å coxe med promille var det greit at startskuddet vårt ikke gikk alt for tidlig.

Startskudet går, og i 960meter leverer damene knallgod roing. Da vi sklei under brua som symboliserte målgang visste vi at det var lagt inn en god søknad om å ta med pokalen til Trondheim.

Nå hadde vi bare tid og veien, den LEGENDARISKE party-båten måtte rekkes. Vi tømte nedpå så mye øl vi maktet, og med treningsklærne fortsatt på, rakk vi party-båten med minst mulig margin. Herifra var det bare sinnsykt show i 2 timer. Selv om resten av båten ble statister når Jonnis inntok dansegulvet er denne båtturen noe man MÅ OPPLEVE.

Deretter var det hjem til leiligheten en kjapp tur, for å få på seg bunaden (blazeren med tilbehør). Ragnhild, Jonathan og jeg bestemte oss for like så godt å ta beina fatt for å komme oss til banquetten. Jonathan, som i stedet for å dra hjemmom etter partybåten hadde kjørt bar-til-bar med Emilie (dårlig idé), var snarere misfornøyd med valget av transportmiddel. Dette lot han oss så definitivt høre, men når vi kom fram og han fikk et champis-glass servert i hånda var alt tilgitt. Etter en MEGET spesiell danseoppvisning av 8 studenter(?) i pysjamas var det klart for kveldens viktigste begivenhet, annonsering av vinnere! Damene og jeg var klare for å hente hjem førstepremien, men ble mildt sagt overrasket da vi ble lest opp som tredjeplass!?? Her velger jeg å gjøre som Jan Helge og jeg legger all skyld på Viggo Kristiansen. Vi greide uansett å heve oss over det og hentet medaljene våre med rak rygg. Da gutta like senere ble lest opp som vinnere i herreklassen var nederlaget vårt for lengst glemt, og vi feiret som om vi skulle ha vunnet selv!

Etter en LANG KVELD med mye spruting av champis, drikking fra pokalen og å generelt være ekkel var det på tide å takke for seg. Vel hjemme innser Ræggen og jeg at ingen av oss har med nøkkel. Etter 2 kebaber og en liten times venting kommer vi oss omsider inn i leiligheten.

Søndag og klart for avreise. På grunn av skiftende omstendigheter fikser jeg meg en billett til Oslo. Som en ekte big spender ender jeg opp med en Wizz Air billett sent på kvelden. Det burde vel ikke kommet som et SJOKK at flyet stadig blir mer forsinket. Sondre Skau skal på samme fly og når klokken har bikket midnatt boarder vi flyet. Vi lander jo selvfølgelig ETTER siste flytog, så herifra blir det en seig taxitur ut til Asker. Klokken 0300 er jeg i seng hjemme i Asker og Krakowturen22 er offisielt ferdig. Krakow gir og Krakow tar.

Takk Jagiellonian Rowing Club for et fantastisk arrangement. Og tusen takk til NTNUI Roing for verdens beste reisefølge!! Krakow sagaen fortsetter. Sees neste år.