I august 2021 kunne vi endelig børste støvet av håndballskoene. Med lettere restriksjoner kunne vi ikke bare ha uttakstreninger, vi kunne ha uttakstreninger MED kontakt! I tillegg til at vi fikk vår første kamp på ett og et halvt år når NM-gutta møtte Kolstad på Dragvoll! For en start på ny, mer normalisert sesong. Se mer om kampen HER.
Høsten lovde godt og da landet åpnet opp igjen fikk lagene trene sammen! Kamper ble det mange av, og ikke minst tok vi turen til SL i Oslo i oktober! Masse god stemning i hallen, og ikke minst utenfor banen 😎 Prikken over i-en ble finalen til H1 mot OSI-H1. Vi fikk jo feiret gullet to ganger i samme kampen…😮💨 Vi kan heller ikke glemme D1 som tok bronsje 😍 SL Oslo vil trolig ligge friskt i minnet til mange frem til forhåpentligvis SL Tromsø! D2 vil nok trippel sjekke hvor de velger å overnatte i Tromsø 🥲
I en periode i høst ble det høy puls før hver kamp for hvert lag. I flere uker hadde klubben til sammen 9-15 kamper hver uke. Ikke bare hadde vi mange kamper, men vi vant alle også! Ingen av våre lag hadde lyst til å avslutte seiers-streaken vår. Men ikke en gang vi kan vinne absolutt alle kamper et helt år, likevel er vi stolte av streaken vår på 39. Streaken vår gjorde at to fra klubben ble invitert på NRK P1 Trøndelag.
Arrkom har arrangert teambuilding-dag, frokostkamp og arrkomdag! Vi har hatt bli kjent-fest, vært sosiale i Oslo, vært på julebord og andre sosiale aktiviteter i lagene. Med andre ord fikk NTNUI Håndball endelig vise at vi er “Mye mer enn bare håndball”. Derfor er det trist at Covid-19 nok en gang slår et slag i trynet på oss. Men kanskje, kanskje vil tiltakene i jula forbedre situasjonen slik at vi kan gå tilbake mot høstens tilstander på februar 🤞🏻
Uansett har første del av sesongen vært sårt etterlengtet! Sosial kontakt, sportslig kontakt og mange nye minner i verdens beste klubb! På vår Instagram (@handballntnui) har vi nå lagt ut en liten video for å mimre over høsten.
God jul og godt nyttår! Må alle holde seg friske og raske!🥳🎄
Til årets første innlegg under På hjul med NTNUI Håndball er det Oscar Lysgård (til venstre) og Anders Grytbakk (til høyre) som skal fortelle kort om NM-kampen mot Kolstad. Begge to var sentrale personer som bidro til at Kolstad aldri fikk en enorm ledelse. Rutinerte Grytbakk stod solid i mål, noe som ikke gikk ubemerket hen hos kommentatoren, og han endte også opp med Beste spiller-prisen. Lysgård spilte sin aller første kamp for NTNUI, og fikk dermed en pangstart på sin karriere innen NTNUI.
Foto: Copyright Roland Richter / NTNUI
Men først, hva skjedde før kampen: Gammel kabel skaper hodebry.
NTNUI Håndball var så heldige å skulle få arrangere kampen i Dragvoll Idrettssenter. Styret startet tidlig med planlegging av første kampen på 1,5 år! Til å hjelpe til før, under og etter kampen stilte mange i klubben opp på dugnad, og viste godt frem dugnadsånden i klubben. Før kampen ble det også laget en uhøytidelig promo-video for moro skyld og ved mange anledninger reklamert for kampen. Bunnpris ble raidet for mellombarer og frukt. Styret har vært i hallen med flere anledninger for å sjekke diverse ting til kampen. Til kampen hadde vi avtalt både speaker og DJ-ansvarlig. Mildt sagt skulle denne kampen bli en håndballfest!
Så kommer dagen vi har ventet på i 1,5 år! Noen i styret møter opp tidlig på Dragvoll, delvis av stress og delvis av forberedelser. På Dragvoll tok det ikke lang tid før stresset tok overhånd. Ved opprigging av sekretariatbordet fant vi ut at kabelen er 10 meter for kort! Da startet den store oppringingen til alle mulige butikker i Trondheim, i tillegg til nære og bekjente. Tiden tikket av gårde og ingen hadde en så gammeldags kabel på butikklager, men til slutt fikk vi tak i en elektriker fra Elektroimportøren. Han kunne skjøte om ledningen vi allerede hadde! En time før start var kabelen ferdigskjøtet og tilbake i hallen (TUSEN TAKK TIL ELEKTRIKEREN PÅ ELEKTROIMPORTØREN!!). I hallen var tribuner straks på plass, Kolstad kom tidlig og var allerede godt i gang med forberedelser, kioskene og billettstasjoner var på tur opp. Når klokken nærmet seg 19:00 var alt på plass og i skjønneste orden. Nå skal kampen spilles!
Treningsgrunnlaget før kampen kan man trygt si er mindre enn Kolstad sitt grunnlag. Med studenter over hele landet, begynte treningene på tampen av sommeren når spillerne ankom Trondheim.
Her er noen av Oscars refleksjoner etter kampen:
Det må være lov å si at treningsgrunnlaget før kampen var noe tynt, og noen av gutta møttes første gang på kampdagen. Allikevel har de få treningene vi har hatt vært produktive, og jeg syns det har vært bra trøkk på treningene. Vi hadde bare gledet oss til å spille kamp sammen og tok med oss de treningene vi rakk.
Vi hadde ingen spesielle rutiner før kampen, utenom at gutta kanskje var litt mer fokuserte. Vi hadde ingen spesifikke mål utenom å gå utpå å kose oss og vise oss fra en god side.
Naturligvis blir det tøft mot et såpass mye bedre lag, men jeg syntes vi klarte å vise litt hva som bor i laget og at vi har mange kvaliteter. Blytung start naturligvis med 1-7 i sekken, men etter det syns jeg vi henger greit med og gjør mye fint.
Foto: Copyright Roland Richter / NTNUI
Det bor utrolig mye håndball i laget og synes dette skinner gjennom tidvis. Kolstad ligger jo foran hele veien, men vi blir aldri ordentlig hektet av og det er mange som tar tak og tør å spille god håndball. De føler nok de har grei kontroll hele veien utenom et par minutter i andre omgang der vi nærmer oss litt.
Dritkult at så mange hadde møtt opp og jublet over hver scoring og redning
Oscar
Det var utrolig kult å spille for NTNUI, og jeg ble utrolig positivt overrasket over trøkket og rammen rundt kampen. Dritkult at så mange hadde møtt opp og jublet over hver scoring og redning. Jeg tror vi kommer til å bite ordentlig godt fra oss i år, og gleder meg masse til å bli enda bedre kjent med laget og jobbe med enda mer samspill.
Jeg har et veldig godt førsteinntrykk av klubben, det er en fin gjeng som elsker å spille håndball sammen og ønsker hverandre det beste. Opplever også engasjementet rundt laget som stort, noe jeg syns var utrolig stas å se. Virker som en klubb der man står opp for hverandre og unner hverandre suksess. Jeg gleder meg stort til fortsettelsen 😊
Oscar Lysgård
Foto: Copyright Roland Richter / NTNUI
Her er noen av Anders refleksjoner etter kampen:
Det anbefales å spesielt se trippelredningene til Grytbakk: 19 minutter ut i videon fra kampen over!
Det var veldig gøy å spille kamp igjen etter en så lang pause. Det blir i tillegg litt spesielt når så mange har stått på for å lage en fin ramme rundt kampen, og selveste Kolstad er motstander. Det er uten tvil en av de morsomste kampene jeg har spilt, og det er gøy at vi klarer å gi Kolstad god motstand hele veien.
Foto: Copyright Roland Richter / NTNUI
Spesielle forberedelser til kampen?
Nei, jeg gjorde egentlig ikke noe spesielt. Likevel går man selvsagt og tenker litt ekstra på en slik kamp, så det var godt å komme i gang.
Det var veldig gøy å spille første kamp etter pandemien, og noe vi har ventet lenge på! Selv om det har vært bra på trening både med og uten kontakt er jo kamper det morsomste. Det var ekstra gøy at så mange tok turen for å heie og skape god stemning.
Det var veldig gøy å spille første kamp etter pandemien, og noe vi har ventet lenge på! Selv om det har vært bra på trening både med og uten kontakt er jo kamper det morsomste. Det var ekstra gøy at så mange tok turen for å heie og skape god stemning.
Foto: Copyright Roland Richter / NTNUI
Jeg tenkte at det kom til å bli en tøff kamp når vi lå under 1-7 i starten, men synes vi henter oss godt inn. Etter dette er det en jevn og underholdende kamp, selv om vi aldri klarer å true Kolstad skikkelig. Likevel synes jeg vi bør være veldig godt fornøyde, spesielt siden vi kun hadde et par uker med trening sammen i forkant. Det gikk i alle fall bedre enn jeg hadde turt å håpe på
Styret 20/21 bestemte seg før fjorårets sesong at de ønsket å dele ut hederspris for de som har gjort noe ekstra for klubben gjennom flere år. Rune Haugen (48) er en av de første som mottok denne prisen. Han har vært med i klubben i totalt 21 sesongen og har siden oppstarten vært en en viktig del og en identitetsbærer i klubben. Da han var ferdig som spiller fortsatte han som trener for forskjellige lag i klubben. I tillegg var Haugen helt sentral ved planlegging og gjennomføring av 10 årsjubileet til NTNUI Håndball, og bidro sterkt til å gjennomføre både dag- og kveldsarrangementet. Haugen har nå gitt seg som trener for NTNUI, men skulle etter planen være speaker under H1 sine kamper 20/21-sesongen. Både Haugen og vi i klubben håper på et åpent samfunn og en ny mulighet for at han kan stilles om speaker til høsten.
Vi har tatt en prat med Rune og spurt han om tiden hans i klubben.
“NTNUI-ånden” – den kan ikke forklares, den må oppleves
Rune Haugen
Hvordan var det i klubben da du spilte? Livet i NTNUI har vært magisk, men mye har forandra seg. Da jeg starta i det som den gang het Dragvoll håndball på slutten av 90-tallet var vi bare tre lag – to for damer og ett for herrer. Lite og oversiktlig. Da vi slo oss sammen med Gløshaugen i 2009 og ble det som nå er NTNUI Håndball, fikk jeg langt flere klubbkamerater. Vi var vel tre herrelag og fire damelag ved sammenslåingen, tror jeg. Vi syns vi var en kjempestor klubb allerede den gangen, men siden har jo klubben bare vokst og lagene blitt enda flere, og vi er vel nå Norges største seniorklubb.
Hvordan var det å være spiller for klubben, fortell litt om tiden din i klubben? Selv om vi har vært en håndballklubb og et idrettslag, så tror jeg nok at alt det som skjedde utenfor banen var minst like viktig. Det var fest hver helg, og hvis man en fredag eller lørdag skulle på et opplegg som ikke var i regi av klubben og ikke med NTNUI-folk, hadde man nærmest panikkangst for å ha gått glipp av noe. Vi har vært en stor familie og skapt vennskap som forhåpentligvis varer livet ut. Sportslig har jeg noen sesonger i 2.divisjon uten å ha satt noen særlige spor etter meg. Det er det sosiale og ikke kampene jeg kommer til å huske livet ut
H3-2011
Beste minne fra tiden i NTNUI: Det er fryktelig mye, men jeg vil nok sannsynligvis trekke frem de fantastiske turneringene i København og Tromsø. Det å reise en stor gjeng sammen på tur og være sammen over mange dager, gjør at man blir ekstra godt kjent med hverandre. Ellers var sesongen 2015/2016 da jeg var trener for H3 og vi ble seriemestre nesten uten å tape en eneste kamp et stort høydepunkt
2016
Hvorfor valgte du å fortsette som trener for klubben etter du var ferdig? Det var nesten ikke noe alternativ, det var rett og slett for vanskelig å slutte i verdens beste klubb! Jeg hadde fortsatt mange gode venner i klubben, og jeg følte at jeg fremdeles hadde noe å bidra med. Jeg hadde tross alt blitt så gammel at det ikke var trygt for helsa å spille lenger, men da klubben trengte trenere var jeg ikke vanskelig å be. Angrer ikke et sekund!
D2 – 2011
Var det noe du var med å starte opp i tiden din i NTNUI? Jeg var aller første leder av arr.kom. (arrangementskomiteen). Vi tenkte at vi skulle strukturere opplegget rundt kampene litt og markedsføre slik at enda flere kom som tilskuere. Den gangen var vi fire medlemmer i arr.kom., med hvert vårt ansvarsområde. Arr.kom. lever fortsatt, men har blitt mye større, så det ble jo en suksess.
Hva er det som gjør NTNUI så bra? Hele NTNUI-kulturen er fantastisk! Folk viser en vanvittig omsorg og tar så utrolig godt vare på hverandre. Den åpenheten som preger klubben – her blir alle ønsket velkommen, uansett hvem eller hva de er – er også noe helt unikt. Vi har i mange år snakka om «NTNUI-ånden» – den kan ikke forklares, den må oppleves!
Har du noen visdomsord til spillere i klubben nå? Til dagens spillere vil jeg si: Tidene forandrer seg, og klubben vår må henge med i utviklingen. Det er umulig å drive NTNUI Håndball på samme måte som vi gjorde «før i tida». Men jeg håper at man fortsatt bevarer noen av tradisjonene og at klubben i mange år framover blir til å kjenne igjen. Og ikke minst vil jeg si: Fortsett med å ta vare på hverandre!
Til spillere som vurderer NTNUI Håndball sier Rune:
Gjør det! Bli en del av NTNUI-familien! Jeg kan garantere at dere ikke kommer til å angre.
Avslutningsvis kan Rune fortelle at mange av folka han har møtt i klubben er fortsatt noen av hans beste venner. Det er en god bekreftelse på at NTNUI Håndball er mye mer en bare håndball!
Nettsiden er under endring, og mye av informasjonen ligger ute og det vil komme mer etterhvert! Se i menyen for å komme til de ulike kategoriene og finne informasjonen du trenger. Har du noen spørsmål kan du ta kontakt med oss på mail eller sende melding på facebooksiden til NTNUI Håndball.
NTNUI Håndball var i Juli 2019 og spilte Student-EM i Polen. Her har Andrea Befring skrevet om opplevelsen.
Student-EM 2019 i Bydgoszcz
”Vi gir alt, alt for Norge”, runger det i hallen etter guttenes femte og siste kamp. De har akkurat tapt med seks mål, men jentene synger alt de kan likevel. Det var akkurat denne holdningen som gjorde at student-EM ble et av de beste håndballminnene vi noensinne kommer til å få.
Før student-EM visste vi lite om hva vi gikk til, annet enn at vi kom til å møte tøff motstand. For å kvalifisere seg til student-EM er man nødt til å vinne Studentlekene (SL) som er norgesmesterskapet i student-håndball. I 2018 vant NTNUI på både dame- og herresiden, og selv om dette var en utrolig god prestasjon, visste vi at nivået i resten av Europa var noe helt annet. Her møtte vi blant annet spillere som spiller i Champions League. Men begge lagene hadde satt seg et klart mål: vi skulle ta poeng! De første kampene gikk som forventet og begge lagene gikk på store tap. Humøret var likevel på topp, og vi feiret at vi i det minste scoret tosifret antall mål. Sommerferie og langt opphold fra håndballen kom tydelig frem på banen, men ettersom kampene gikk ble både tribunen og prestasjonene på gulvet bare bedre og bedre. Det ble sagt at hvis turneringen hadde vart i tre uker til så hadde vi kanskje vunnet den.
9. Juli 2019 skulle vise seg å bli en dag for historiebøkene til NTNUI. Guttene var først ute og skulle spille mot Tyrkia. Kampen var jevn hele veien og da det var ett minutt igjen sto stillingen 18-18. Tyrkia hadde ballen, men guttene hadde bestemt seg og så ut som drapsmaskiner der de sto i det siste og avgjørende forsvaret. Den ene gode taklingen etter den andre førte til slutt til at de vant ballen, og kaptein Joachim Eivindsen var på løp. Han fikk ballen i kontra og satte den i mål bare sekunder før klokken gikk. 19-18. Guttene hadde fått poeng. Bare timer senere var det jentene som skulle i ilden. Før kampen hadde jentene bestemt seg for å fokusere på å spille som et lag og spille hverandre gode. Og om vi spilte hverandre gode. Hele kampen var preget av godt lagspill og vi vant til slutt 31-19. En ekte lagseier, og en perfekt avslutning på et tøft mesterskap. Etter kampen stormet guttene jentenes garderobe og det ble sunget for full hals av 30 håndballglade mennesker. Dette er EM-dagen vår.
Den siste dagen i Polen hadde vi bestemt oss for å ha bankett. Dette var ikke noe som ble arrangert av EUSA og hva gjør NTNUI da? Fikser’e sjæl. Det var booket tre-retters på byens beste restaurant, og det ble holdt taler og delt ut kåringer. Stemningen var upåklagelig og med finstasen på gikk turen videre til hallen hvor vi skulle se herrefinalen. Gjennom mesterskapet hadde vi fått god kontakt med de tyske lagene, og ett av dem var i finalen. Det var en spennende kamp, og vi tok ut det siste vi hadde av stemme og heiet alt vi kunne. Det holdt dessverre ikke for Tyskland, og Spania gikk av med seieren i årets student-EM for herrene. Etter herrefinalen skulle medaljer og priser deles ut, og et øyeblikk vi gledet oss til hadde kommet. Nemlig utdelingen av Fair Play-prisen. Etter å ha heiet oss hese hele mesterskapet, både på hverandre og andre lag, hadde vi håp om at denne prisen skulle bli vår. Men så roper arrangørene det opp. På jentesiden vinner Spania, og de er ikke engang i hallen. Skuffelsen treffer oss, men det finnes fortsatt håp for guttene. Et håp som knuses etter kort tid når Serbia blir utropt som vinneren. De er heller ikke å se i hallen. Luften går litt ut av oss, men det tar ikke lang tid før hele hallen har begynt å rope. ”Norway! Norway!”. Arrangørene prøver å gå videre, men når DJ-en i hallen i tillegg fyrer opp ”Håndball er gøy” på anlegget er det ingen som hører hva de sier lenger. De andre lagene hadde bestemt seg, og verdien av det er så mye større enn hva arrangørene hadde bestemt. Vi vant.
Det var lidenskapen hos alle som reiste som gjorde turen til noe helt unikt. I alle kamper ble det sunget og heiet i 60 minutter i strekk, uansett resultat og prestasjon. Og hva synger man egentlig når man ligger under med 10 mål? Jo, da synger man om at Emil har grønne sko eller at PK spiser mye mat. Synge gjør man uansett. På banen ble koken holdt i gang gjennom alle kampene. I kampene hvor det ikke var all verdens med mål fant vi andre ting å feire. Hver minste lille seier skulle feires. Redning? Feires. Takling? Feires. Skudd som var nære mål? Feires. At Ruben tar i mot ballen? Feires! Slik holdt vi på, i ti kamper totalt. Etter jentenes kamp mot Tyskland kom de tyske jentene bort etter kampen og sa at de satt igjen med følelsen av at det var vi som hadde vunnet kampen på grunn av det enorme engasjementet – både på banen og fra tribunen. Tyskland slo oss med 5 mål.
På denne turen fikk NTNUI nok en gang vist hva slags klubb vi er. Med et samhold som ikke ligner dagen, et engasjement ut av en annen verden og tvers igjennom bra mennesker er det få klubber som kan måle seg med oss. Vi er en gjeng mennesker som elsker håndball, står sammen og kriger for hverandre. Vi er familie. Vi tok med oss totalt 5 poeng hjem, men enda finere enn det – vi skapte minner for livet.
Tusen takk for en fantastisk tur, gjengen! Dere er best. Og EUSA Handball; we’ll be back.
