Styret 20/21 bestemte seg før fjorårets sesong at de ønsket å dele ut hederspris for de som har gjort noe ekstra for klubben gjennom flere år. Rune Haugen (48) er en av de første som mottok denne prisen. Han har vært med i klubben i totalt 21 sesongen og har siden oppstarten vært en en viktig del og en identitetsbærer i klubben. Da han var ferdig som spiller fortsatte han som trener for forskjellige lag i klubben. I tillegg var Haugen helt sentral ved planlegging og gjennomføring av 10 årsjubileet til NTNUI Håndball, og bidro sterkt til å gjennomføre både dag- og kveldsarrangementet. Haugen har nå gitt seg som trener for NTNUI, men skulle etter planen være speaker under H1 sine kamper 20/21-sesongen. Både Haugen og vi i klubben håper på et åpent samfunn og en ny mulighet for at han kan stilles om speaker til høsten.
Vi har tatt en prat med Rune og spurt han om tiden hans i klubben.
“NTNUI-ånden” – den kan ikke forklares, den må oppleves
Rune Haugen
Hvordan var det i klubben da du spilte?
Livet i NTNUI har vært magisk, men mye har forandra seg. Da jeg starta i det som den gang het Dragvoll håndball på slutten av 90-tallet var vi bare tre lag – to for damer og ett for herrer. Lite og oversiktlig. Da vi slo oss sammen med Gløshaugen i 2009 og ble det som nå er NTNUI Håndball, fikk jeg langt flere klubbkamerater. Vi var vel tre herrelag og fire damelag ved sammenslåingen, tror jeg. Vi syns vi var en kjempestor klubb allerede den gangen, men siden har jo klubben bare vokst og lagene blitt enda flere, og vi er vel nå Norges største seniorklubb.
Hvordan var det å være spiller for klubben, fortell litt om tiden din i klubben?
Selv om vi har vært en håndballklubb og et idrettslag, så tror jeg nok at alt det som skjedde utenfor banen var minst like viktig. Det var fest hver helg, og hvis man en fredag eller lørdag skulle på et opplegg som ikke var i regi av klubben og ikke med NTNUI-folk, hadde man nærmest panikkangst for å ha gått glipp av noe. Vi har vært en stor familie og skapt vennskap som forhåpentligvis varer livet ut. Sportslig har jeg noen sesonger i 2.divisjon uten å ha satt noen særlige spor etter meg. Det er det sosiale og ikke kampene jeg kommer til å huske livet ut
Beste minne fra tiden i NTNUI:
Det er fryktelig mye, men jeg vil nok sannsynligvis trekke frem de fantastiske turneringene i København og Tromsø. Det å reise en stor gjeng sammen på tur og være sammen over mange dager, gjør at man blir ekstra godt kjent med hverandre. Ellers var sesongen 2015/2016 da jeg var trener for H3 og vi ble seriemestre nesten uten å tape en eneste kamp et stort høydepunkt
Hvorfor valgte du å fortsette som trener for klubben etter du var ferdig?
Det var nesten ikke noe alternativ, det var rett og slett for vanskelig å slutte i verdens beste klubb! Jeg hadde fortsatt mange gode venner i klubben, og jeg følte at jeg fremdeles hadde noe å bidra med. Jeg hadde tross alt blitt så gammel at det ikke var trygt for helsa å spille lenger, men da klubben trengte trenere var jeg ikke vanskelig å be. Angrer ikke et sekund!
Var det noe du var med å starte opp i tiden din i NTNUI?
Jeg var aller første leder av arr.kom. (arrangementskomiteen). Vi tenkte at vi skulle strukturere opplegget rundt kampene litt og markedsføre slik at enda flere kom som tilskuere. Den gangen var vi fire medlemmer i arr.kom., med hvert vårt ansvarsområde. Arr.kom. lever fortsatt, men har blitt mye større, så det ble jo en suksess.
Hva er det som gjør NTNUI så bra?
Hele NTNUI-kulturen er fantastisk! Folk viser en vanvittig omsorg og tar så utrolig godt vare på hverandre. Den åpenheten som preger klubben – her blir alle ønsket velkommen, uansett hvem eller hva de er – er også noe helt unikt. Vi har i mange år snakka om «NTNUI-ånden» – den kan ikke forklares, den må oppleves!
Har du noen visdomsord til spillere i klubben nå?
Til dagens spillere vil jeg si: Tidene forandrer seg, og klubben vår må henge med i utviklingen. Det er umulig å drive NTNUI Håndball på samme måte som vi gjorde «før i tida». Men jeg håper at man fortsatt bevarer noen av tradisjonene og at klubben i mange år framover blir til å kjenne igjen. Og ikke minst vil jeg si: Fortsett med å ta vare på hverandre!
Til spillere som vurderer NTNUI Håndball sier Rune:
Gjør det! Bli en del av NTNUI-familien! Jeg kan garantere at dere ikke kommer til å angre.
Avslutningsvis kan Rune fortelle at mange av folka han har møtt i klubben er fortsatt noen av hans beste venner. Det er en god bekreftelse på at NTNUI Håndball er mye mer en bare håndball!
