Tekst: Torstein Wiiger Opsahl, Liv Tvilde Høien, Oskar Eikeseth og Kasper Malkenes Sørtun
Foto: NTNUI Paraidrett

21. – 29. januar arrangerte det internasjonale skiforbundet (FIS) og det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) verdensmesterskapet i para-langrenn og skiskyting. I forbindelse med utvalgets aktivitet og arbeidet frem mot et Ski-VM i Trondheim i 2025, ble vi invitert av det svenske paraidrettsforbundet til å overvære mesterskapet.

I samtaler med arrangørene  kom vi frem til tre dager hvor vi fikk lære og se på hvordan mesterskapet ble gjennomført ville være en god løsning. Vi forberedte oss derfor for å kunne ta turen over og arbeide som frivillig som funksjonærer fra mandag til onsdag 23. – 25. januar, for å oppleve og lære masse om arrangement gjennomføring og delta i møter med arrangørene. I tillegg var planene å delta på en workshop-middag med arrangørene onsdag kveld, så NTNUI finstasen ble også pakket med. Alt i alt en tur med plan om kunnskaps- og erfaringsinnhenting om arrangementshåndtering, samt representasjon og nettverksbygging med relevante aktører. Det er første gangen NTNUI Paraidrett, eller NTNUI forøvrig, er blitt invitert og med på noe lignende som dette Para Ski-VM.

Delegasjonen på tur – hvem er vi?

Vi ble til slutt en god gjeng på 4 som tok turen over til Para Ski-VM, hvorav 3 fra NTNUI Paraidrett styret og 1 fra NTNUI Hovedstyret. Fra NTNUI Paraidrett deltok Liv Tvilde Høien, Oskar Eikeseth og Kasper Malkenes Sørtun, i tillegg hadde vi med oss Torstein Wiiger Opsahl fra NTNUI Hovedstyret.

Hva er NTNUI Paraidrett?

NTNUI sin daglige drift som styres av Hovedstyret støttes av administrative utvalg, som ligger i enheten NTNUI Admin, der NTNUI Paraidrett er ett av disse utvalgene. NTNUI Paraidrett fungerer som et informasjonsmedium for paraidrett og inkluderende idrettsaktivitet, og konsulterer både grupper inklusive trenere i NTNUI, samt enkeltutøvere. Dette gjelder både personer med midlertidige og mer varige funksjonsnedsettelser. Målet er å skape en inkluderende forening med et meningsfullt aktivitets- og idrettstilbud tilrettelagt for alle, uavhengig av fysisk og psykisk funksjonsevne.

I forkant av turen gjennomførte vi 4 som skulle avgårde som delegasjon, blant annet et formøte hvor vi pratet om forventninger og mål for turen. Enigheten var stor om at vi gledet oss masse og var veldig spente på det som ventet oss. Vi så frem til å oppleve og lære masse, og ta med oss hjem en rekke gode erfaringer. Muligheten og æren av å få dra på Para Ski-VM gav oss “stjerner i øynene” – vi gledet oss enormt! Det kan i denne sammenheng være verdt å nevne, at det er første gangen NTNUI Paraidrett, eller NTNUI forøvrig, er blitt invitert og med på noe lignende som dette Para Ski-VM vi 4 skulle dra på.

Avreisedag – søndag

Søndag 22. januar pakket vi bilen og dro over grensen. Etter et kjapt stopp på Storlien for litt drivstoff til bil og passasjerer, kom vi frem til Østersund etter en fire timers tid. Vi hadde avtalt et møte med rennleder Tommy Jirhed morgenen etter, så vi fikk i oss noe mat og fant tidlig sengen.

Første dag som funksjonærer – mandag

08:00 mandag morgen stod vi opp, og spiste en god frokost før en usikker dag foran oss. Vi visste det var en treningsdag, men vi var usikre på hva en VM-organisasjon måtte fikse for en dag uten konkurranser. Vi pakket sekken med det vi hadde av ekstra ull og varme klær og tok turen til skistadion. 09:30 stod vi på rennkontoret på den svenske nasjonal arenaen for skiskyting og banket på døren til Tommy. Vi fant fort ut at arrangement av denne størrelsen var uvant for oss, og at dagen best burde bli brukt til å gjøre seg kjent med hele apparatet og organiseringen.

Akkreditering og bli kjent med løypene

På bildet til venstre – fra venstre: Liv Tvilde Høien, Kasper Malkenes Sørtun og Torstein Wiiger Opsahl.

Vi fikk oss akkreditering, og ble satt i kontakt med løypesjef Bertil Nordqvist. Bertil har vært løypesjef på de 7 forrige verdenscup rundene i skiskyting i Østersund og under VM i 219, så vi var trygge på at vi var i gode hender. Vi fikk på oss noen neon-grønne vester og tok turen ut i løypene.

Fra venstre: Liv Tvilde Høien og Kasper Malkenes Sørtun.

Konkurransene i para-langrenn og skiskyting er i tillegg til å være delt inn i en kvinne og en herreklasse; delt inn i tre ulike klasser. En for sittende og to for stående, hvor den ene er for svaksynte. De sittende har naturlignok en annen løype enn de stående, så det første vi gjorde var å ta en tur rundt de ulike løypenettene. Det viste seg at for sittende hadde de tatt i bruk deler av løypenettet som ellers ikke er i bruk til konkurranse for å få til en lang nok løype uten for bratte bakker og skarpe svinger. Da de i piggekjelke ikke har så lett for å bremse, er det enda viktigere å ha gode doseringer i svingene og gode fang-nett, i tilfelle noen skal miste styringen og kjøre ut. Løypenettet for piggekjelke utøverne, bestod av en 900m sprint-løype, og en lengre runde á 3km med mulighet for 2.5km og 2km. 

Der de sittende måtte ta i bruk noen deler av løypenettet utenfor de vanlige verdenscup løypene i skiskyting, hadde alle de stående klassene samme løyper som brukes av skiskytterne ellers. Gjennomgangen av løypenettet for de stående, viste hvor lite som trengs for å tilpasse løypene. Bertil (løypesjefen) viste oss hvordan dette gjøres med enkle ting som; tettere mellom løypemarkører, slakere innganger på kurvene og bedre doseringer av svingene er alt som kreves. Etter en god gjennomgang av løypene, bar det inn i varmen for en varm-lunsj sammen med alle frivillige og ansatte som jobber med mesterskapet.

Da lunsjen var over var det snart offisiell-trening for tirsdagens sprint konkurranse, og vi dro ut med Bertil igjen for å endre løypemarkørene slik at de avgrenset til løypene som skulle brukes på sprinten. Når vi hadde fått gjort klar løypene, gikk vi inn for litt fika og møtte Parasport-Sverige ved Karin Riddar, som hadde invitert oss. Etter noen kopper kaffe og litt prat rundt arrangementet og de neste dagene, fikk vi utdelt klær så vi skulle passe inn i funksjonærbataljonen for dagen etter.

Fort var den offisielle treningen over og det var klart for å pakke sammen stadion og løypene. Det var i løpet av treningen kommet noen innspill på løypene og stadion-området som måtte endres til dagen etter. Sammen med Bertil gikk vi igjennom hvordan de ulike endringene skulle foretas, for å kunne sette opp en best mulig konkurranse til dagen etter. Da klokken var nærmere 18, beveget vi oss hjemover. Etter en lang dag på stadion med mye informasjon, laget vi oss litt middag, prøvde å få unna noen øvinger og gjorde oss klar til tirsdagen.

Andre dag som funksjonærer og første konkurransedag – tirsdag

Det var dags for en konkurranse dag og vi hadde fått beskjed om å møte opp på stadion i 9-tiden. Oskar fikk hovedansvaret fra vår delegasjon den dagen og holdt til på renn-kontoret, gjennom dagen. I løpet av dagen var Oskar med på å se hvordan selve hovedorganisasjonen bak arrangementet forbereder seg og legger opp til blant annet god logistikk og samkjøring, for å få til best mulig informasjonsflyt og gjennomføring på tvers av ulike aktører. 

Imens Oskar hadde full kontroll på rennkontoret, fikk vi andre satt i stand løypene, med de nye endringene for at sprinten skulle kunne gjennomføres bra. Sprinten skulle foregå i fristil, noe som for de som pigger er ganske likt som klassisk, mens utøverne i de stående klassene gikk skøyting. Dette fører til at en på en og samme tid både må fikse klassisk og skøytespor samtidig. Noe som viste seg å ikke være så enkelt inne på stadion. Vi hadde ikke satt opp brede nok løyper på oppløpet og kun to timer før start måtte vi få lagt hele oppløpet på nytt. Etter mye frem og tilbake fikk man utvidet bredde på oppløpet slik at de stående hadde litt mer og gå på så de ikke kom inni klassisk sporet til de sittende.

For selve konkurranse gjennomføringen ble vi satt på oppdrag sammen med assisterende rennsjef for å filme og se til at sprinten gikk ordentlig for seg. Dette da det i sprint heatene for de svaksynte, ikke bare skulle det være 4 utøvere i hvert heat, det skulle også være ledsagere. Med totalt opp til 8 stykker i hvert finaleheat kunne det fort bli en del knuffing og vi skulle hjelpe rennjuryen fra FIS til å se til at alt gikk vel for seg. 

Norge hadde tre utøvere på start den konkurransen og vi fikk se de spennende og tette duellene på nært hold fra løypa. Alle de norske utøverne tok seg videre fra prologen, men i innledende heat var det kun Vilde Nilsen som tok seg til finalen. Etter et VM-gull på søndagen var Vilde en av storfavorittene til å vinne, det holdt dessverre akkurat ikke, men vi fikk med oss en sølv-medalje og mange tette spennende dueller. 

Da konkurransene var over for dagen, medaljene delt ut og løypene pakket sammen, ble vi med de andre frivillige på den felles middagen i stadionbygget. Det syntes godt hvor stor pris alle de frivillige satt på å ha et varmt sted å gå til med kaffe, lunsj og middag. For de omtrent 100 personene som jobbet på arrangementet var de 5-6 stykkene på kjøkkenet, kanskje de aller viktigste for at alle skulle gjøre en god jobb og ha det bra underveis.

På onsdagen ventet det en normal-distanse i skiskyting med vesentlig tidligere start. Dette gjorde at vi skulle møtte opp kl. 07:00 på stadion. Det ble derfor prioritert å komme seg hjem og tidlig i seng etter over ti timer på stadion.

Siste dag som funksjonærer og workshop middag på kvelden – onsdag

Oskar jobbet på rennkontoret (Race-office) både tirsdag og onsdag. På starten av tirsdagen fikk han en orientering og omvisning fra Karin Riddar (Parasport Sverige), blant annet om hvor både FIS og rennorganisasjonen jobbet. Race-office jobber generelt med både utdeling av startnummer, mottaking av protester og resultatlister. Alle landene måtte på starten av dagen hente sine startnumre til sine utøvere.

Utdeling av startnumre og andre oppgaver på race-office fungerte stort sett som ved et hvilket som helst annet renn i langrenn eller skiskyting. En forskjell var likevel at de ulike utøverne fikk litt ulikt basert på hvilke klasse de var i. De stående fikk kun startnummer-vest og tidstakningsbrikke, mens de sittende i tillegg fikk klistrelapper med startnummer for å feste på piggekjelken. For klassene for synshemmede lå det ingen klistremerker ved, men en ekstra vest til guidene. De holdt nesten på å gå tom for guide-vester. Grunnen var at mange ikke leverte inn i mellom hver konkurranse. Siden man uansett ville trenge det til neste konkurranse, og de ikke var koblet opp mot startnummeret til utøveren. Når konkurransen var ferdig på onsdag skulle alle startnumre og guide-vester vaskes, derfor var det viktig for race-office å få disse inn.

En annen ting Oskar la merke til var at de ulike klassene alltid skulle starte med et ett-tall. Så om klassen for sittende damer, som alltid er første klasse ut, var 12 utøvere, hadde de startnummer 1-12. Sittende herrer måtte da starte med startnummer 21. Dette gjorde at man måtte holde “tunga rett i munn” når man skulle legge opp startnummerne!

Vi andre jobbet videre med å bistå ute i løypa sammen med resten av de frivillige og Bertil, der vi fortsatte å hjelpe til med løypemarkering noe tilsvarende slik som på tirsdagen. Videre passet vi på at ting gikk bra for seg under konkurransene og at konkurransen gikk rettslig for seg. Denne dagen var det også spesielt sterk vind i perioder, så der utførte vi en ekstra viktig jobb med å passe på at noen gjerder holdt seg på plass, så dem ikke skulle kunne løsne og skade hverken utøvere eller publikum. Senere var det også kjekt å få med seg de siste medaljeutdelingene for vår del, og vi tok en siste prat med flere av de frivillige vi hadde arbeidet tettest med og takket Bertil masse for all kunnskap- og erfaringsdeling han hadde gitt oss.

Utover kvelden var vi så heldig å bli invitert til middag på fylkes boligen til guvernøren av Jamtland. Utenom oss var det nasjonale og globale aktører som The International Ski and Snowboard Federation (FIS), Mittuniversitetet (MIUN) og sentrale fra Parasport Sverige. I tillegg var det lokale aktører som folk fra kommunen og det regionale næringslivet tilstede. Det ble en kveld med en givende diskusjon om hvordan Para Ski-VM i Østersund har påvirket paraidrett og Østersund, og en meget god middag. Vi ble bedre kjent på tvers og man fortalte litt hver under middagen om hvordan man arbeider med paraidrett. Vi fikk gledelig høre tilbakemeldinger under middagsbordet om at også det vi holder på med av paraidrett arbeid i NTNUI Paraidrett, var meget spennende og inspirerende for dem å høre mer om – det tar vi med oss videre.

Avsluttende – hva vi tar med oss videre fra turen

Det som var utrolig interessant med å være med på Para Ski-VM som funksjonær og publikum, var at det finnes utrolige mange åpenbare og fantastiske løsninger, både når det kommer til det sportslige og det administrative rundt idrettene. Det finnes som oftest en løsning på det meste innen paraidrett, og det er folk som er villig til å finne nye. Vi fikk lære og erfare at samtlige som bidro med sitt av arrangører hadde samme visjon og mål – nemlig tanken om at det kun ses etter og finnes muligheter og løsninger – ikke begrensninger.

Fra turen tar vi med oss mange gode opplevelser og lærerike erfaringer. Vi har også fått etablert bedre kontakt med sentrale i Parasport Sverige for potensielt videre samarbeid og erfaringsutveksling i nærmeste fremtid.

Vi takker gledelig for turen!