Tekst: Jon Olav Båtbukt
Bilder: Ewa Milum-Warsac/NTNUI Svømming privat

Dag 1
Kl0330 ringer alarmen, og trommehinna til undertegnede vibrerer enda etter gårsdagens Rammsteinkonsert. Drøye en time senere er hele svømmelaget samlet på Gardermoen, kun drevet av Redbull, løftet om gratis Lodz-merch og en intens hunger på seier (les: billig pils og shots). Etter en streikefri flygning med Norwegian til Warszava kunne dagens viktigste måltid starte. Som de seriøse
idrettsutøverne vi er var valget selvsagt, og nærmeste Maccer’n ble raskt lokalisert.

På bussturen fra Warszava til Lodz tok bussjåføren en rolig røykepause, og på rasteplassen fikk vi vitne det som må være Europas største rompesprekk. Den stakkars lastebilsjåføren hadde visst ikke råd til underbukser, og det er et sterkt syn å se kapitalismens bakside på så nært hold.

Vel fremme i Lodz fikk vi det første møtet med Polens krydder numero uno: Dill. Uansett måltid, uansett matrett, ville vi ila den nesten uken erfare at kunne man fysisk ha dill på maten, ville kokkene ha dill på maten. Etter kost og innlosjering sov jentene ut, mens guttene dro for å se på kvinnefinalen i strandhåndball. Guttene kunne bemerke at strandhåndball ikke ville fungert i NTNUI, for det var
ikke mye klær som kunne beskyttet de mot det harske trønderklimaet. På utflukt til den lokale Lidl’en, møtte guttene på de portugisiske svømmerne. I den påfølgende samtalen tok det omtrent 20 sekunder før de spurte “Where are your beautiful single Norwegian girls?” Hva kan man si, annet enn at portugiserne har god smak.

Kvelden ble avsluttet på Prywatka danseklubb, hvor jentene senket inn poeng i vår interne konkurranse for oppholdet. Oppgavene innebærer å by fremmede til dans, legge til 5 nasjoner på SoMe og noe som involverer kondom. Pilsen var kald, dansegulvet var hett og bartenderne var trege – overall jævlig bra kveld.

Dag 2
Da Jesus stod opp fra de døde den tredje dagen, følte han seg sikkert bedre enn oss på frokosten. Vi tar ære i å være en høylytt gruppe, men antall reparasjonspils som trengs for å fikse dette kan ikke telles på en hånd. Noen sjekket ut shopping-mulighetene i Lodz, og en gjeng stakk og så på de norske fotballjentene kjempet tappert mot Tyskland. Noen svømmere forvillet seg inne i Badminton-arenaen; man kan nesten ikke fatte hvor mange campingferier denne gjengen har vært på, fordi dette var Badminton på toppnivå. Ifølge en hemmelig kilde i NTNUIs innerste sirkel kan fjærballen nå en toppfart på 450km/t. Til sammenligning har Michael Phelps pers 50 fri på 23.04sek, som tilsvarer 7,8km/t. UP trenger ikke mange fartskontroller i svømmehallen, for å si det sånn.

Resten av kvelden ble dedikert til restitusjon før første konkurransedag, og gikk hen i stillhet. Dette gjelder alle utenom Alexander fra OSI, som holder den eldgamle kunsten om å shave leggene i live, samtidig som det ble gitt lynkurs i skin-care til Jon.

Dag 3
Når man stiller på EM så forventer man at konkurrentene skal svømme fort, men vi var ikke forberedt på at de skulle svømme FORT. Et koronafritt semester fylt med pils, boblebad og festivitas fremfor trening vistes på flere måter enn den stadig økende BMI’en. Det store unntaket er Coach Bjørn, som raket inn en pers på 50m bryst, og viser at han kan både talke the talk og walke the walk.

Etter første økt var ferdig, var neste stopp håndballarenaen for å se NTNUI-guttene lage dönerkjøtt av det tyrkiske laget, og de skuffet ikke. Aldri før er det målt så høy desibel fra tribunen; heingen var i europaklasse, og karene på banen matchet sterkt. Tyrkerne lot seg terge, og de påfølgende sammenstøtene deres var så kraftige at Jan Egeland burde blitt flydd inn.

Under finaleøkten var både jenter (Mia, Oda, Kesia, Nora) og gutter (JP, Alexander, Johannes, Jon) i ilden på 4×100 IM, hvor Kesia hadde en super fly-etappe. Summa sumarum er nå the boys på top 10 i Europa på denne stafettdistansen (egt på 13.plass av 13 deltagere, men noen disker og manglende starter senere var vi på 10.plass, akkurat som planlagt.) Jentene kom inn på en respektabel 7.plass
(av 7stk som konkurrerte, men hysjjj).

Fra en liten mørk karaokepub i Polen kalt Cotton Club, kunne forbipasserende polakker nyte klassisk norsk kultur i karaokeform samme kvelden. Da snakker vi selvfølgelig om slagere som “Domen”, “Sjeiken 2015” og “Æ vil bare dans”. Når til og med franskmennene i puben prøver å synge med, vet du at sangene er “en straight banger” som kidsa sier. 3stk modige kvinner tok turen videre til byen rundt midnatt, og med helsa på spill danset seg langt inn i natten. Også dette med Domen som kjenningsmelodi.

Dag 4
For de modige sjelene ble søvnen kort og morgenøkten tøff. Melkesyren nærmest sprengtes ut av biceps og lår, men alle fullførte på hederlig vis. Våre kjære Supreme Leader Oda var i ilden på 200 IM, og har nå lært betydningen av ekte smerte. Heldigvis lærer vi av våre feil, og vet nå at alkohol må bli en mer integrert del av treningen for å unngå slike situasjoner igjen. Johannes hadde sin hovedøvelse
50 rygg, som han også konkurrerte i på NM noen uker før.

I pausen tok noen seg en sårt trengt powernap, andre dro på eventyr til kjøpesenteret Manufaktura. Her gikk NTNUI og OSI hånd i hånd på leting etter en blomsterskjorte, bøttehatt og is. På finaleøkten var det 4×100 fri mix med Hope, Bjørn, Nora og Kesia. Strupene ble såre av all heingen, og vi fikk noen gøyale blikk fra de andre lagene. Lagfølelse og høylytt gauling er visst ikke så vanlig utenfor våre landegrenser.

Rolig avslutning på kvelden med kortspill, film og sosial scrolling på telefonen sammen.

Dag 5
Siste stevnedag, og frokost-Redbullen treffer ikke like sterkt som de pleide. JP avsluttet stevnet med manndomsprøven 200fly, og klarte å komme som førstereserve inn til finalen. Ellers var Jon og Nora i ilden på 100 fri, Mia på 100 rygg, og Alexander på 200 bryst.

I finaleøkten avsluttet våre flotte jenter stevnet i stil på 4×100 fri stafett, som også markerte vår slutt på konkurranse-delen av turen. Under de foregående festene og konkurransedagene er det blitt skapt bånd mellom det norske laget og flere av de andre nasjonene, og for å minnes ble drakter og badehetter byttet. Så nå ute i den store verden finner man folk i bl.a Israel, Litauen og Portugal med Norge og NTNUI-merch. (Disclaimer: Ingen politiske tema ble tatt opp under konkurransen, og alle relasjoner skapt er med bakgrunn i idrett og fellesskap.)

Kvelden ble avsluttet med at et par modige gutter tok «Psycho-shots» til ~200kr/stk på Lumi Shottebar, så ble natten danset forbi på klassikeren Prywatka. Det eksisterer en video fra rundt kl0515 denne morgenen med en gjeng svømmere som synger russesanger og bestiller fastfood i en drive-through. Så miljøbevisste som vi er, slapp vi å være i en bil for å bestille.

Dag 6
Rolige 2.5timer etter drive-throughen til McD brølte samtlige vekkerklokker, og en laber, sliten gjeng dro for å se de norske håndballheltene spille atter en gang. Flere dager med gauling, heing og sang tar på, og lyden minnet om en støttegruppe for de som røyker en pakke dagen, men vi gjorde så godt vi kunne.

Etter utsjekk bar turen til Warszawa, hvor NTNUI Svømming og OSI Svømming hadde en intern avslutningsmiddag for å markere turens ende. Det ble den høyest rangerte biffrestauranten på TripAdvisor (på studentbudsjett + gåavstand). Her ble det biff, vin, merkelige cocktails og særdeles Instagram-vennlige desserter. På vei til neste vannhull inntraff det norske senhøstværet i full kraft, og for en hjemmekjær trønder var dette en perfekt slutt på turen; pilsen godt plassert i hånda med godt lag, i ly for høljregnet.

Dag 7
Til frokost i Warszawa fant vi oss en diner, men kom så sent at frokostmenyen allerede var stengt. Deretter dro Nora og Alexander (OSI) og fikk piercet ørene spontant, mens resten dro til flyplassen.

På flyplassen ble Formel 1 nytt i det formatet det er ment å nytes med; folk samlet rundt en liten bærbar-pc oppå en koffert med en JBL speaker for lyd. Et par rolige timer på flyet senere, og alle returnerte til hjemnasjonen safe and sound.

Under er noen raske kommentarer fra alle i troppen.
Johannes – Var i Polen i 6 dager for å svømme 1 individuell øvelse, 50m rygg. Tok en test på NM (som var 1.6 sek bak kravet), men i Polen var jeg 0,2 sek raskere, og det UTEN trening! Moral: Hvile seg i form funker.

Bjørn – Veldig fornøyd med 50m bryst på onsdag. Jeg satt all time-pers med 14 hundredeler og slo dermed min forrige tid fra NM Lang i 2017. En prestasjon som jeg verdsetter enda mer er 4×100 fri mix-stafetten på finalesekvensen torsdag. Jeg svømte 2.etappe og satt her ny pers i sprekk på andre 50-meter. Optimistisk åpning 27,8, og blytung 34,0 tilbake. Oppsummert har denne turen vært en
10/10 opplevelse. Meget fin gjeng med mye god drikke og gøyale nattaktiviteter + litt idrett på si.

Jon – 100 fri på fredagen (56.70) eller callroomet før stafett 4×100 IM (allsang a capella Seven Nation Army) var de atletiske høydepunktene på turen for meg. Så er det selvfølgelig viktig å nevne kveldene man ikke husker, sammen med vennene man aldri glemmer.

Alexander – For meg var jeg fornøyd med å holde meg under 3 min på 200 bryst med 2.55. Dette var på fredagen og turen har vært superhyggelig og spennende å få delta i et arrangement av slik størrelse.

JP – 200 fly. 9. plass i EUROPA «Det viktigste med turen er å ikke ta det for seriøst»

Oda – Det har vært et eventyr å være på tur med en så flott gjeng! Det har vært gøy å bli enda bedre kjent med svømmerne fra TSI og OSI. Å oppleve et så stort arrangement med utøvere fra hele Europa har vært en opplevelse jeg sent vil glemme!

Kesia – Mest fornøyd med å overleve 100 fly på medley stafetten på dag 1 og “pers” med ish 15 sek fra gammel tid i lang fra 2013. Turen har vært kjempebra og koselig. Men husker nok ikke de beste delene av ulike alkoholrelaterte årsaker.

Nora – Mest fornøyd med mix stafetten (torsdag) og fri stafett jenter(fredag), på 1.05 ganske lik tid som fra SL, tross nesten 2sek på reaksjonstid på mixen ahahaha. Deilig å kunne avslutte et så kjekt stevne med stafett sammen med de beste jentene fra NTNUI<3. Det morsomste på turen var avslutningsfesten som varte til morgenen med morsomme utfordringer internt i lage og psycho shots TSI. I tillegg til Norges beste heia gjeng som sang Domen så høyt under stafetten (fredag) at de
(gutta) mangla stemme på hjemturen <3.

Mia – Har følt på et utrolig godt samhold mellom de forskjellige nasjonene og innad i NTNUI gjennom hele EM, og heiingen og støttende ord har vært en stor del av dette! Høydepunktet må nok være å høre slitne gutter stå uten stemme for å prøve å heie, likevel klarer de å få ut noen strofer fra norske slagere! I tillegg til å være vitne til idrett i verdensklasse har turen gitt mange nye vennskap og
minner! Nesten ikke landa tre dager senere.

Stor takk til svømmerne fra OSI og TSI; dette har vært en opplevelse for livet, og det hadde ikke vært det samme uten dere! Også huge shoutout til arrangørene og de frivillige for et knirkfritt arrangement (sett bort fra ekstreme kvantum dill), de norske håndballspillerne for å være kjernegjeng, samt Truls og Oda fra den norske delegasjonsledelsen som holdt oss i hånda hele veien.

Ooog takk til Soppgirobygget for gospelet Domen, som fikk merkelig mye oppmerksomhet denne turen.

Vi plaskes,
Jon Olav Båtbukt
Pamp, NTNUI Svømming