12. juni gikk Hove Tri av stabelen, og jeg skulle delta i mitt første åpne triatlon. Planen var egentlig å debutere på fellesturen til Trollveggen i fjor, men da denne ble avlyst på grunn av korona endte jeg opp med å vente et helt år. Etter et år til med trening med NTNUI gledet jeg meg derfor veldig til endelig å få prøvd meg i lang løype i Hove i år. Løypa var olympisk distanse, som vil si 1600 m svømming, 40 km sykling og 10 km løping.

Jeg kom ned til Hove kvelden før konkurransen, møtt av strålende sol, en god gjeng NTNUIere og pizza. Vi var flere smånervøse debutanter, og det var fint å få utvekslet litt bekymringer og tanker før morgendagen. Vi kjørte en runde rundt sykkelløypa og løpeløypa før vi la oss.  

Ringeklokka ringte klokka 06.00 på lørdag morgen, og jeg listet meg stille opp for ikke å vekke de andre på rommet. Jeg presset i meg litt havregrøt før det bar ned til konkurransestedet for å hente deltakerpose og gjøre klart i skiftesona. Det var fint vær med sol og ok temperatur, men det blåste veldig og jeg forventet en utfordrende svømmeetappe. Jeg har heldigvis litt erfaring som svømmer, men var likevel spent på hvordan det skulle gå å svømme i havet med alle de andre triatletene.

Da var det bare å få på våtdrakta og stille opp i startområdet. Startskuddet gikk og vi la på svøm. Med en gang jeg begynte å svømme forsvant nervøsiteten og det var bare å fokusere på å gjennomføre. Å svømme i havet gikk overraskende bra, tross vind og bølger. Jeg åpnet rolig, for å føle på hvordan det gikk å svømme. Jeg hadde mange meter foran meg, og var redd for å gå for hardt ut. Jeg er veldig fornøyd med at jeg gjorde dette, for det ga en god følelse da jeg kunne sette opp tempoet senere og ta igjen flere av de som hadde ligget foran meg.  

Svømminga var en fin start på løpet, men det var tungt å komme opp av vannet og løpe inn mot T1.  Overgangen fra svømming til sykkel er noe jeg aldri har trent på, men jeg ble heiet frem av en god gjeng NTNUIere og kom meg omsider over på sykkelen. Jeg brukte noen km på å få i gang beina ordentlig på syklinga, men fant til slutt et greit tempo.

Ulempen med å komme relativt tidlig opp av vannet er at det er mange bak som kan ta deg igjen. Jeg jobbet tappert med å holde 10 meter til de x antall 40-åringene som sykla forbi. Det var vanskelig, men jeg kom meg inn i T2 uten advarlser eller disk. Dog en sykkelpumpe fattigere.

Foruten et lite hold gikk overgangen til løping overraskende bra, og jeg begynte å se enden på det hele. Nå var det bare å holde et ok tempo de siste 10 kilometerne. Jeg kom omsider i mål, sliten og fornøyd, som nummer 3 i min age-group og 4. dame totalt, noe jeg er veldig fornøyd med.

Når jeg ser på løpet i sin helhet i ettertid, tror jeg at jeg kunne holdt et noe høyere tempo. Jeg holdt litt tilbake, i frykt for å sprekke, en erfaring jeg skal ta med meg videre. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med mitt første triathlon, og gleder meg til flere! Hove Tri var en kjempemorsom opplevelse, og ble gjort enda bedre av alle hyggelige NTNUIere som dro sammen. Det er absolutt noe jeg kan anbefale!