Reisebrev EUSA 2018

NTNUI Roing har vært i Portugal og kapret hjerter og sinn, samt tonnevis god erfaring. Damenes åtter (aka MasseDamer), herrenes åtter (aka Grådige grizzlyer), toergutta (u-båten) og Petter «Hulken» Tufte i singelsculleren var klare for kamp! Les om det her!

Ingenting er som å tre ut av flyet i Portugal, ikledd det flotteste innen NSI-merch. 17 roere som til daglig soler seg på Nidelven hadde kommet fram til det store utland, og med norske flagg på brystet, herjet forventninger og glede. Store deler av troppen fra NTNUI bestod av en stor del relativt uerfarne roere, hvorav noen er på sin første sesong på vannet (!!). Åtterne og toeren måtte derfor finne seg i at medaljesjansene var noe lave. Nivået på studentroing i Europa er meget høyt, men det stopper selvfølgelig ikke oss fra å gi jernet i alt vi gjør, enten det er konkurranse på vannet eller dansegulvet.

 

Vi fikk tildelt bo i et stort, ærverdig bygg (se bildet i bunnen av brevet), som vi etter en stund forstod var områdets biskopbolig. Til tross for noe ymse standard når det kommer til dusj og uforsvarlig lange trapper, hersket det konsensus innad i gruppen om at stedet vi bodde var konger, dronninger og roere verdig. Dette står for øvrig noe i kontrast til maten servert av arrangøren til lunsj og middag. For å formulere oss positivt, kunne man sagt at det finnes et forbedringspotensial på dette området. Da slipper man kanskje å rømme til kebabsjappa på roarenaen for å tilfredsstille sine lyster.

Portugal er et frodig rike. Vi vil særlig takke landet som helhet for å fostre fram Cristiano Ronaldo, og vi er sikre på at andre elsker Portugal av sine egne grunner. Når det er sagt, har den sydeuropeiske kulturen noen kuriøse trekk. Den generelle trenden er at ting tar tid (TTT), og da særlig hvis man prøver å komme seg fra AtB eller kjøpe mat. Heldigvis gjør taxisjåfører, antakeligvis på vegne av hele folket, opp for den tapte tiden ved å kjøre så fort at Petter Solberg svinger seg i magen.

Mandag: Etter to lange dager med etablerig, rigging og testing av båter var mandagen endelig kommet, altså race day for herrene i åtteren, toeren, og Petter i singelsculleren. Både Edvard og Tobias i toeren og alle gutta i åtteren fikk det tøft i forsøksheatet. Løp som var preget av tøffe forhold og tekniske utfordringer førte til at gutta måtte nøye seg med å ro oppsamlingsheat tirsdag. En som derimot leverte et knalløp var Petter i singelscullern. Petter lå litt etter i starten, men kjempet seg opp i feltet og endte opp som nummer 2 i sitt forsøksheat, og dermed var direkte klar til A-finale på onsdagen. Meget sterkt av den sultne Jessheimmannen! Etter en lang dag på regattabanen bar det hjem til slottet vårt for en god natts søvn.

 

Tirsdagen ble en innholdsrik og spennende dag på mange vis. Våre fabelaktige damer var først ute i ilden. Ettersom det kun var 5 båter var tirsdagens forsøksheat var løpet det som så fint heter «race for lanes», som vil si at plasseringen i løpet avgjør hvilken bane man får tildelt i finalen. Våre standhaftige damers skute, styrt av den nyutdannede styrmannen/coxen og ferske roeren Jon Are Olsen hang ikke helt med i starten, men god utholdenhet og viljestyrke førte dem opp og frem i feltet. De parkerte det britiske laget etter 1000 meter og så seg aldri tilbake! Med en fin 4. plass og et godt løp kunne damene merke selvtillitsboosten stømme gjennom kroppen i forkant av morgendagens finale.

Toeren/u-båten med Edvard og Tobias var neste båt ut i krigen. Dessverre for de to kjempene med en snittvekt på 169kg bø oppsamlingsløpet på materielle problemer grunnet uprofesjonelt bryggepersonal ved startbryggen. Dessverre skjer slike ting i idrett, spesielt idretter som roing hvor materiale er viktig og sårbart. Naturlig nok førte dette til at gutta kun nådde B-finalen. Herreåtteren/Grådige Grizzlyer måtte også se langt etter en A-finaleplass, etter et litt rotete løp i motvinden. Som de grådige grizzlybjørnene de er ga dette dem ekstra motivasjon og mot til å få til et skikkelig løp onsdagen. Bare å følge med i neste spennende avsnitt!

 

Finaledagen var kommet. En dag som skulle inneholde smerte, glede, skuffelse, dans og sang! Toeren/u-båten satt klare på starten i B-finalen tidlig på morran. Hadde det ikke vært for nok en dag med materielle vanskeligheter og uheldige opplevelser med startbryggen ville gutta levert et knalløp, men dessverre ble de en del forsinket fra starten. Dersom du ønsker mer detaljer på dette kan du sende gutta en faks og be om en utfyllende forklaring. Heldigvis for gutta i åtteren var Edvard og Tobias sultne på å få till et knalløp i åtteren senere på dagen som resultat av noe uflaks i u-båten.

Før den tid skulle damene ut for å krige frem det grønne, gule og sorte. Med fire båter innen to sekunders margin ved målgang og våre 8 flotte damer hakk i hæl, kunne damene konstantere et kjempeløp, tross 5. plassen! Damene var bare et par lengder fra de beste lagene i Europa, og det med roere som er på sin første sesong på vannet! Dette lover meget godt for fremtiden for NTNUI Roings kvinnesatsing!

 

Noen glade grønne jenter som kunne være stolte en meget godt gjennomført regatta spradet rundt på regattabanen blant noen nervøse grønne herrer som fremdeles hadde race å utføre. Den ekstra grønne Petter «Hulken» Tufte skulle ro finale i singelsculler, hvor ambisjonene var høye og medalje var innen rekkevidde. Helten jobbet som kun NTNUI-utøvere kan og lå forrerst i feltet i gode 1000m, før de to roerne som endte som nr 1 og 2 dro klart i fra. Det var nå en kamp om bronsemedaljen for Petter. Krigeren kjempet med nebb og klør til siste slutt, og det var to merkbart helt utslitte roere som konkurrere om den siste medaljeplassen da det gjensto ca 200 meter. Melkesyra tok dessverre litt overhånd for Petter, og han måtte nøye seg med den noe sure fjerdeplassen. Men med en slik krigersk mentalitet Petter viser, kan vi nesten garantere at de store resultatene vil komme etter hvert for tømreren fra øst.

 

Sist ute for dagen var herreåtteren. Gutta hadde mål om å henge med fra starten, hvor de tidligere har slitt, og å servere publikum en skikkelig sluttspurt de siste 250 meterne. De sultne gutta leverte en meget god startutgang, og hang med britene i gode 500 meter. Grunnet noe underlegen erfaringsnivå og fysisk form (såpass ærlige må vi være!) ble det etterhvert tøft å henge med, men siste 500m satt godt og Grizzlyene viste en fart tett oppi de aller sterkeste åtterne under sluttspurten. Vel rodd! Alle roere satt til slutt igjen med en god følelse og masse sult for videre utvikling etter endt regatta.

Når siste åre er ute av vannet, kan man omsider sparke i gang del 2 av regattaopplevelsen – banquá. Merk spesielt uttalen, som er lånt fra fransk. Det hele virker så fjernt når man sitter på 1250 med melkesyre fra nakke til knær, men når det endelig går opp for den menige atlet at banquá er et faktum, er lykkerusen desto kraf tigere.

Etter en runde opera i fellesdusjen bar turen til uteservering. Vår kontakt, Oscar, åpnet restauranten sin i NTNUIs ære, og vartet opp med Fersk Fisk fra det lokale markedet i stil som imponerte selv vår egen verdensmester i skreifiske, Olé Amund. I frykt for at et dannet måltid skulle senke banquá-ånden i gruppen, bar så turen til baren over gaten for bodyshots, som hurtig rettet manglene.

På kveldens designerte utested testkjørte NTNUI Roing sin svært raffinerte prosess for såkalt «winging», der særlig Masse Damer fikk anledning til å beskrive ønsket emne i detalj, før resten av gruppen søkte etter riktig kandidat blant mylderet. Dersom situasjonen mtp. sponsorer i klubben ikke retter seg, vurderer styret (som må gå) å bruke denne løsningen som inntjeningsmodell på både nasjonale og internasjonale banquáer som våre skulle delta på. Kvelden ble siden til natt, og med det svetting, dansing og skryting til kødding, bråking og døgning, i god «no tomorrow»-stil. Et høydepunkt var at en uheldig roer fikk annrnegradsforbrenning på ryggen, etter å ha blitt dratt langs gulvteppene i gangen kun iført Adams drakt. Heldigvis har laget en lege, som stiller opp i slike tilfeller.

Vi ser tilbake på en minnerik opplevelse, og takker arrangøren, NSI, konkurrenter, Abrahamsen, og styret i NTNUI Roing! Vi gleder oss til nye utfordringer i tiden som kommer, og kanskje særlig til turen til Jönköping. Dit drar vi utelukkende for å konkurrere mot (les: knuse) våre gode venner i BSI.

Takk for oss på vegne av hele troppen fra NTNUI Roing!
Jon Are, Magnus L og Harald