Tekst: Ronja Pavall
Foto: Ronja Pavall/NTNUI Blits
I høst ble NTNUI Trondheim sitt A-fotballag invitert av vår lillebror NTNUI Ålesund til kamp om stolthet, skrytemuligheter og selvfølgelig et stort trofe! Dessverre hadde ikke vårt lag mulighet til å møte opp på dette da de allerede hadde andre forpliktelser. Ålesund hadde allerede booket Colorline stadion og det ville vært kjipt å la dette sløses bort. Dermed ble formatet på denne fotballkampen omgjort, og det skulle være NTNUI Trondheim Admin vs. NTNUI Ålesund Admin. Etter vår flotte lagleder, Mia Olden Larsen, hadde klart å skrape sammen en villig gjeng fra Trondheim, var planen satt. Vi skulle til Ålesund og spille fotballkamp. Gjengen bestod av svømmere, håndballspillere, volleyballspillere, dansere, skytter, turner, og en fotballspiller. Mia planla hele turen, både overnatting, transport, tidsskjema, fordeling av roller, og mer. Tordagsmorgen 7. september, var vi på vei til Ålesund. Fordelt på tre biler var vi klare og spente. Litt for spente kanskje, siden ingen kjørte samme rute…
Noen tok en omvei via Dombås og ble fascinert over alle fjellene de fikk se, mens andre tok en litt raskere rute. Dette innebar å ta ferge, der man også kan gjøre feil, da en av bilene endte opp på feil øy. Så mye raskere var det kanskje ikke. Å komme seg frem i det hele tatt var ikke sikret for bilen som ble forlatt med døren på vidt gap midt i Molde (takker nordmenn for å være snille og ikke stjele den). Etter langt om lenge nådde hele gjengen fram til Ålesund, og fikk sjekket inn på Airbnb-en som var ment for 9stk. Selv om vi var 16stk klarte vi å få plass (og ble godt kjent med hverandre i samme sleng). Vi klarte heller ikke å lære av feilen som ble gjort i Molde, og forlot 9-seteren med skyvedøren vid åpen (igjen takk til alle nordmenn som ikke følte for å stjele den eller utstyret i den). Etter alle omveiene som ble kjørt hadde vi et litt stramt tidsskjema for å rekke kampen, men vi ankom med god tid til å varme opp.
Da var vi klare for kamp på Colorline stadion. Med ordentlig innmarsj, annonsering av spillerbytter og VAR ble kampen veldig rask, veldig seriøs. Noe annet vårt lag raskt merket seg var en liten miskommunikasjon som hadde oppstått mellom Trondheim og Ålesund. Som nevnt tidligere tenkte vi fra Trondheim at Ålesund ikke stilte med fotballspillere siden vi ikke gjorde det, mens Ålesund tenkte at selv om vi ikke var A-laget så kunne vi fotball. Å så feil går det an å ta…
Med keeperen som skadet hånden 10 minutter inn i første omgang, og oss som startet med den ene fotballspilleren vår på benk, kunne det bare gå en vei. Selv med Ålesund som dominerte etter 45 minutter, var det ikke mulig å slå stemningen vi hadde i garderoben i pausen. Synging/roping av NTNUI-sanger, hopping og dansing, som til og med maskoten til Ålesund ikke klarte motstå å bli med på, løftet oss opp til en noe mer jevn andre omgang. Vi storkoste oss alle de tunge, svette og litt ydmykende 90 minuttene, og angrer ikke på noe.
Resten av kvelden ble først tilbragt i leiligheten før vi dro ut for å møte motstanderne våre på noe annet enn en fotballbane. Det var veldig gøy, og vi ønsker gjerne å gjenta noe lignende en annen gang. Da på vår bane og med våre vilkår.
