Tekst: Emilie Faarup Storvik
Foto: Privat

I NTNUIs spalte “Månedens Ildsjel” får dere møte et knippe utvalgte frivillige i NTNUI som legger ned en uvurderlig innsats. Månedens ildsjel i juni er nestleder i NTNUI Bumerang, Julia Senderska.

Julia har vært en drivende kraft for Bumerang siden hun ble med for ca. 2 år siden.

Hun er én av disse som virkelig lever for Bumerang. Så det er ikke rart at hun raskt tok over som materialansvarlig. Hun vet alltid hvilket telt som trenger fiksing, hvilke deler av ryggsekkene våre som er spesielt utsatt for skade, hvilke typer ski er mest populære, hvilke skostørrelser trenger vi mer av, osv.

Hun har rett og slett best oversikt over alt som skjer med materialet vårt. Utover det er hun veldig involvert i opplæring og integrasjon av nye frivillige i gruppen vår (dette gjelder både drift og det sosiale livet i gruppen). Man kan rett og slett si at Bumerang ikke kunne ha eksistert uten frivillige som Julia! Hennes innsats i Bumerang bidrar virkelig enormt til å gjøre klubben vår bedre!

Lena Müller, Leder i NTNUI Bumerang

Hei Julia! Tusen takk for at du hadde lyst til å snakke litt med oss i NTNUI Blits! Hvem er egentlig du?
Jeg er mastergradsstudent som bestemte seg for å komme til Norge for å studere engelsk språkvitenskap. Ellers er jeg en stor reise- og -idrett og -språkentusiast som liker å utforske å prøve noe nytt hele tiden, og det forklarer kanskje både hva jeg studerer og hvorfor jeg endte opp i NTNUI. 

Hvordan endte du opp i NTNUI?
Jeg ville bli frivillig et eller annet sted, og, som ny i Trondheim og generelt i Norge, ville jeg bli kjent med flere folk. Så var bumerang det første jeg fant på, fordi den første gangen jeg hørte om organisasjonen visste jeg allerede at jeg skulle regelmessig låne utstyret fra dem. Da tenkte jeg, hvorfor ikke spørre om de trenger frivillige. Og det gjorde de, heldigvis.

Hvordan får man seg egentlig et verv i Bumerang?
Frivillige kommer og går hvert semester. Men hvis man har vært her en stund og vist interesse for hvordan ting fungerer eller kunne fungert, begynner man naturlig å ta mer og mer ansvar. Nye frivillige spør alltid de «gamle» om alt. Og så er det bare at noen av de «gamle» tar dette ansvaret på seg offisielt.

Hva blir neste steget innenfor NTNUI da?
Jeg fullfører mastergraden dette året, så jeg tror jeg kommer til å måtte si farvel til NTNU ganske snart, selv om det er trist, det har vært en veldig god tid.

Hvis du skulle ha endret en ting i NTNUI – hva skulle det ha vært?
Kanskje bør det være mulig å komme for én gratis trening uten å måtte betale medlemskapet først for å se om man faktisk har lyst til å drive med idretten. Noen hadde kanskje drevet med den i mange år og da vil de fortsette da de begynner studier på NTNU, men for mange er det også en mulighet til å prøve noe helt nytt.

Men hvorfor engasjerer du deg da?
Det finnes så mange grunner. For det første, synes jeg det er en fantastisk mulighet at folk kan låne idretts- og campingutstyr helt gratis. At det blir lettere å oppleve det Norge har å by på, alt fra forskjellige vintersport til turmuligheter. For noen er det en sjanse til å prøve noe nytt og se om man liker det, uten å måtte kjøpe dyrt utstyr først. For mange utenlandske studenter er det en mulighet å prøve idrett de kanskje ikke kan drive med i hjemlandet sitt. Og jeg synes det er veldig spennende å jobbe for å muliggjøre sånt for andre. Ellers er jeg veldig glad i å reparere ting og lære meg nye ferdigheter, og jeg har lært så mye i de 2 årene, alt fra tekniske detaljer om hvordan man reparerer og vedlikeholder utstyr, til hvordan man løser organiseringsproblemer og håndterer kunder. Og det kan være utfordrende, man møter forskjellige mennesker, men jeg husker alltid best dem som var positive og glade, som kom til oss med godteri så at vi skulle ha det hyggeligere på shift, eller som donerte idrettsutstyret sitt så at andre i framtiden kunne bruke det. Og så er det stemningen i bumerang, mellom oss frivillige. Man blir en vennegjeng, tilbringer masse tid sammen, ikke bare på skift, møter og dugnader, men på fritid. Sånt har det vært i de 2 siste årene, og jeg håper det fortsetter, fordi uten å bli frivillig i bumerang ville jeg aldri møtt så fantastiske, positive, åpne mennesker. Bumerang ga meg mye mer enn jeg kan gi tilbake uansett hvor mye jeg engasjerer meg.

Hva tenker du om stempelet “ildsjel” som du nå har fått på deg?
Jeg synes det er en stor ære og et veldig kult stempel. Jeg vet ikke hvor mye jeg har klart å bidra til i bumerang, men jeg har alltid hatt en veldig stor entusiasme for alt som skjedde her og alt som kunne forbedres, lokalet vårt har blitt nesten til mitt andre hjem, så jeg synes ordet «ildsjel» høres ganske kult ut.

Deg om 5 år, hvor er du da?
Hvem vet? Det er det jeg synes er mest spennende. Å ikke vite, å ikke ha noen spesifisert plan, bare ha øynene åpne for muligheter, og prøve seg på forskjellige ting.

Du har én million du kan disponere fritt i NTNUI – hva ville du brukt pengene?
Jeg må jo si at for utstyr for bumerang haha Folk booker alle skiene vi har om vinteren, og alle teltene når det blir tursesong, de må ofte booke langt på forhånd, og om vinteren er det en stor kø foran bumerang. Og utstyr ødelegges fort hvis det er så mange som bruker det hele tiden. Så vi trenger så mye mer utstyr for å dekke behovet.

NTNUI eller kjæreste?
Et veldig vanskelig spørsmål, uten å bli med i NTNUI ville jeg mest sannsynlig aldri ha møtt kjæresten min.

Kuleste du har fått jobbe med i NTNUI?
Juleferiedugnader på bumerang i mitt første semester her. Det var kanskje en tredjedel av alle oss frivillige som ikke reiste hjem til jul. Vi møttes hver dag på bumerang, fikset ting, bygget nye oppbevaringshyller, kom med masse nye ideer og gjennomførte dem. Uten at noen krevde det, vi hadde bare så mye entusiasme og ville jobbe og tilbringe samtidig hele dager sammen. På kvelder satt vi hos noen av oss og så på filmer, eller gikk på ski, eller akte akebrett på Moholt. Vi tilbrakte julaften sammen, og nyttårsaften òg. Definitivt mine beste minner fra bumerang, da vi jobbet hardt så at folk kunne få et bedre utlånstilbud etter gjenåpningen, og samtidig hadde det gøy sammen.

Roing sin tights eller djevellue?
Djevellue, det er det mest absurde hodeplagget jeg noensinne har sett.

Hvilken idrett skulle du ønske at du drev med i NTNUI?
Kanskje karate. Jeg trente karate i flere år før jeg begynte studier på NTNU, selv om det var en annen stilart innen karate enn den man har i NTNUI. Jeg savner denne idretten så mye.

Direktør av Sit for en dag eller rektor for en dag? Hvorfor?
Ingen, det ville sikkert vært den mest stressende dagen i mitt liv.

Hvis du skulle opprettet et nytt verv i NTNUI, hva ville det ha vært?
Partyansvarlig? Det kunne vært kult.

Har du tips til noen vi intervjue til månedens ildsjel i NTNUI?
Kontakt blits-promo@ntnui.no