Reisebrev SM 2019

Maimåned er i gang, og det betyr intet annet enn at Studentmesterskapet i Roing står for tur. Torsdag 2.mai reiste 34 grønnkledde roere fra Trondheim til Bergen for å stille til start i et av årets desidert høydepunkter, og hvor det skal kjempes om edelt metall. Utallige timer med trening og forberedelser skal igjen settes på prøve. Skal damene våre klare å holde gullrekka? Klarer herrene våre å ta tilbake tronen? Og målet er som alltid å ha fire båter i finalen, og selvsagt at de grønne blazerne er de siste til å forlate dansegulvet på banketten. Smakebiten på været vi hadde i vente kom allerede Torsdag da BSI sin nye båt fra 2018 blåste av bukkene og smadret i bakken. Det skjærer godt i ethvert ro-hjerte når slike ting skjer – rivaler eller ei. Yr meldte 9 sekundmeter på konkurransedagen, så her var det bare å stålsette seg for en real runde i motvind og en syrefest over regattabanen.

Første vekkerklokke ringte i 06-draget fredag morgen, og i tur og orden fikk alle lagene seg en treningsrunde på Nordåsvannet. Som seg hør og bør før en konkurransedag skal karbohydratene inntas, så dagens middag ble lagt til restauranten Pasta Sentralen. Klokken 18 var det tid for informasjonsmøte og lagpresentasjoner på Studenthuset. Ved ankomst ble klemmer og vink sendt på tvers av konkurrentene i salen, og Sondre S minsket tinder-radiusen ned til 2km og laveste årgang til alumni for å finne helgens flørt. Presentasjonene hadde i år, som i fjor, et stort spenn av kreativitet og temaer. Mens Medisin Herrer 1 hadde fokus på personinformasjon som vekt og stjernetegn, hadde BI sine jenter fokuset på penger og champagne. Selv kjørte vi på med temaet Game of Thrones med krigerne fra Nord. Det skulle de andre lagene snart få kjenne på. Og nettopp vår erfaring med vær og vind skulle vise seg å bli viktig den påfølgende dagen.

Konkurransedagen var i gang med første forsøksheat allerede 08.00, og Masse Damer (Damer 1) var første båt ut. De kom først over målstreken, og kunne informere om at de hadde fortsatt enda et gir å gå på til finalen. Fish n’ Chicks (Damer 2) var nestemann ut. De gikk inn som nr to, og dermed var begge damebåtene våre direkte kvalifisert til finalen. Herrer 1, crewet med navnet Undisputed Underdogs, rodde i herrenes forsøksheat nr 2. Alle var vi spente på duellen mellom våre krigere fra Nord og de rødkledde tigerne fra OSI. De grønnkledde tok en overbevisende seier, og dermed var også førstebåten til herrene klare for finale. Herrer 2, med navnet Åreknekkerne, møtte tøffe konkurrenter i sitt forsøksheat og måtte ta turen innom oppsamling hvor de kapret den siste «lucky looser» plassen til finalen. Dermed var samtlige båter kvalifisert til finale, og et av målene for årets SM var nådd. Nå gjensto kampen om medaljene.

Utover dagen økte vinden betydelig og Nordåsvannet ble preget av hvite bølgetopper og stormfulle kast. For å sikre en forsvarlig gjennomføring av finalene, ble distansen minsket til 1000m. På speakerplassen var det vår egne Aasmund som holdt fortet. Funfacts og oppdateringer ble sluppet i tur og orden. Etter at båtene i dameklassen ble liggende oppe til start i hele 40 minutter klarte omsider dommerne å få plassert de noenlunde på linje og starten på årets damefinale var i gang. BSI sin førstebåt var de som tok teten fra start. I sterk motvind var det en kamp mot bølgene som skulle til for å komme seg til mål. Etter halve distansen tilbakelagt våknet for alvor Masse Damer og spiste seg innpå BSI. Side og side nærmet båtene seg mål, og et målfoto viser dødt løp. Det skulle vise seg umulig å fastsette en vinner og til slutt bestemte juryen seg for å dele førsteplassen. Dermed hadde jentene våre klart det igjen – seiersrekken er fortsatt intakt! Damer 2 sikret seg en overbevisende 3. plass, og dermed har begge jentebåtene våre tatt hver sin medalje.

Så var det klart for herrenes finale. Det er lenge siden det har vært så åpent om medaljene. Med BSI sin seier fra i fjor, OSI som stiller med 8 roere i år til forskjell fra 6 i fjor, Sjøkrigsskolen som vinnere av sitt heat og, ikke minst, våre gutter som er sugende på revansje. Når starten omsider gikk, viste det seg at kampen om gullet skulle stå mellom BSI 1 og NTNUI 1. Side om side kommer de inn til mål og spenningen økte i takt med raskere åretak på vannet og iherdige heiarop på land. Med en kvart båtlengde var det guttene i fra Nord som tok hjem seieren. De grønnkledde vant tronen tilbake! Andrebåten kjempet tappert mot vinden og kom til slutt inn på en 6.plass. Vi har igjen de øverste medaljene med oss hjem til Trondheim. Hele fire finaleplasser, to gull og en bronse. Snakk om full uttelling!

 

Nå skulle det feires! Første ølen ble åpnet under nedriggingen på Nordåsvannet. Vorset var offisielt i gang når to herrer fra førstebåten kom inn på hotellrommet til jentene og tilbydde body shots til hele gjengen. Ikke før etter at alle jentene hadde fått vær sin shot kunne de informere om at de enda ikke hadde vært i dusjen, noe som forklarte saltsmaken… Herfra gikk det slag i slag og i skål på skål hele veien fra hotellet, til Sjøkrigsskolen og omsider ned på dansegulvet i Valhall. Banketten var i år, som alle år, en stor suksess. Grønne blazere og røde kjoler viste seg også i år å være en god match. I kjent stil var det en grønn blazer som fant frem til hotellet først dagen etter til stor applaus fra resten av gjengen over frokosten.

 

Takk til regattastyret, og vårt eget styre for all organisering og et godt gjennomført arrangement. For flere av oss var dette vårt aller siste SM så jeg ønsker å benytte muligheten til å takke for noen fine år i NTNUI Roing. I år har jeg vært med som reserve og fått sett gjengen forberede seg, motivere hverandre og gi hverandre heltemodige klapp på skulderen. Det er dette NTNUI roing handler om – det unike samholdet. Hvordan vi bygger hverandre opp, uansett hvilket nivå. Jeg er hellig overbevist om at det er det gode miljøet som gjør at vi også hvert år presterer på Studentmesterskapet. Trives vi på trening, så trener vi mer, og da blir vi gode. Når jeg nå skal se tilbake på studietiden, så er det ikke bare minner fra innsiden av en lesesal, men det er minner fra åtteren på Nideleven under høyvannet kl. 05, fra syrefest på romaskin under 5×5, grønne blazere på banketter og reiser til regattaer både innenlands og utenlands. Også er det nettopp det, at når man står igjennom de harde og utfordrende øktene sammen, i utfordrende vær og vind. Ja, da skjer det noe med samholdet. Og når man igjen for kronet innsatsen med en medalje. Ja, da er det ingen tvil. Roing er fader meg gøy!

Dermed ønsker jeg å takke for meg, og takke for følget. Blazeren tar jeg med meg videre som et stolt symbol på de verdiene, minnene og alle de gode vennene jeg fått med meg på veien.

Da er tiden inne for et siste call,

«Over og ut» om 2-1-Ja!

Anette