Da er eksamensperioden i gang for de fleste av oss og studentmesterskapet i Bergen virker kanskje bare som et svakt minne fra da man fremdeles hadde tid til å gjøre det man ville istedenfor det man burde. Mange kjenner kanskje på at eksamen nærmer seg og det er vanskelig å få tid til noe særlig annet enn å lese. Det er allikevel lurt å få trent litt også på denne tiden av året, til og med under den verste skippertaksperioden, selv om jeg selv ikke er veldig flink til å følge dette rådet. Derfor tenker jeg at en oppsummering av årets bragder under studentmesterskapet kan gi litt ekstra motivasjon både til de som var med, og til de som kan tenke seg å være på å forsvare NTNUIs ære til neste år. Dette er studentmesterskapet slik jeg husker det så det er mulig ikke alt er helt korrekt, men uansett er det slik jeg husker det.
På årets regatta stilte NTNUI med et herrelag, et damelag og et blanda lag (mikslag) som stilte i herreklassen. Regattaen ble arrangert på fredag så vi dro ned på torsdag. Ole Johan og noen (gode) hjelpere kjørte båthengeren mens resten tok fly. Jeg arrangerte min egen reise og kom fram mye seinere enn alle andre så jeg vet ikke hvordan reisen gikk, men fordi jeg ikke har hørt noe går jeg ut i fra at den gikk uten de store hendelsene. Båtene hadde ihvertfall kommet hele fram og NTNUIs roere hadde både trent og kommet seg på minglefesten som alltid holdes kvelden før regattaen. På grunn av min sene ankomst rakk jeg ikke å være med på den, men inntrykket mitt er at stemningen var god. Den var i hvertfall på topp da guttedelen av mikslaget jeg rodde på kom tilbake på rommet (Tore, Fredrik og Rune). Spesielt god (eller kanskje bare spesiell) var stemningen i felt-dobbeltsengen til Tore og Fredrik. Der var det knising på linje med da jeg var på leirskole på Brennabu i 2001 og det toppet seg med utrop som ”UÆ! Er du NAKEN!?” og ”IKKE ta meg der!”. Omsider roet lydnivået på rommet vårt seg noe og det ble da tydelig at veggene på hotellet ikke var spesielt godt lydisolerte og at halve guttelaget bodde vegg i vegg med oss. Dermed, som på så mange turer før var ekte trøndersk skitsnakk fra mr. Holager det siste jeg hørte før jeg sovnet.
Neste morgen stod vi litt tidlig opp og sett bort i fra en utrolig vond eggerøre med ost, spiste vi (mikslaget) en god hotellfrokost og fikk en gledelig overraskelse da vi fikk vite at vi ble kjørt i bil ut til regattaen og slapp å ta buss. På regattabanen møtte vi resten av roerne fra NTNUI og flere av roerne på laget vårt begynte å kjenne nervene komme. Mikslaget var det første laget til NTNUI som skulle ro forsøk og fordi vi skulle møte to herrelag la vi opp en enkel taktikk om å starte hardt for å stresse de andre lagene. Denne taktikken så ut til å fungere svært godt, vi fikk best start av alle i heatet vårt og ledet ut fra start. Midtveis i løpet lå vi på andreplass, men det ble dessverre for tøft for oss på slutten og vi endte sist. Jeg synes allikevel vi gjorde et fantastisk løp og vi viste virkelig at vi har flere gode roere enn de som sitter i førstebåtene våre. I utgangspunktet var mikslaget dessverre slått ut av hele regattaen, noe vi synes var urettferdig da sisteplassen i det siste heatet skulle få lov til å ro i oppsamlingen. Etter noe diskusjon med regattastyret ble vi enige om at det andre mikslaget i konkurransen skulle møte oss i en egen uoffisiell miksfinale, dette var en løsning vi var fornøyde med. I de andre forsøksheatene kvalifiserte både dame og herrelaget seg relativt enkelt til finalen.
Nytt i år var at finalene ble filmet av et fjernstyrt helikopter. På grunn av noe vind var Andreas svært bekymret for at det skulle oppleve et tragisk havari, men dette skjedde (heldigvis) ikke og deler av finalene ble fanget på film. Den første finalen var herrefinalen. Her var det forventet at NTNUI skulle ta en lett seier, og da de passerte målstreken var det klart at de tok seieren med god margin. Rett etter målgang reiste Ole Johan seg opp i båten og så tilsynelatende ut til å være upåvirket av løpet, men måtte senere innrømme at han var så sliten at han holdt på å dette ut av båten under stuntet sitt. Dette viser at man må ro fort for å vinne og vi må fortsette med gode treninger gjennom vinteren for å holde på forspranget ned til de andre lagene.
Etter et båtbytte og litt oppvarming var det klart for damefinale, her var det knyttet mer spenning til hvordan løpet skulle gå siden vi i NTNUI har fått mange nye roere på damesiden det siste året. Det viste seg ganske fort at det ikke var grunn til bekymring og vi tok en komfortabel seier også her. Tydelig at også de ferske roerne er i bra form og at vi hadde bra utbytte av treningssamlingen i Ålesund tidligere i år.
Til sist var det oppgjøret mellom de to miksbåtene. For å få dette løpet til å gå ganske kort tid etter damefinalen lånte vi en båt fra et av de andre herrelagene. Det ble raskt tydelig at dette var en båt som var beregnet for et større mannskap enn oss, skoene var 13 nummer for store på noen av plassene og årene stilt inn for høyt. Vi fikk dermed litt problemer med å finne den samme gode flyten som vi hadde hatt i vår egen båt, men stilte allikevel til start med stor selvtillit. Starten gikk og på grunn av litt problemer havnet vi litt bak. Etter hvert kom vi bedre i gang og halvveis ut i løpet lå vi side om side med miksbåten fra jus i Bergen. Derfra og inn var det tydelig hvem som hadde mest krefter igjen og det ble seier til NTNUI også i dette løpet.
Etter finalene var det premieutdeling og Eirik fikk utdelt dagens første øl, noe han tydelig satt pris på.
Deretter bar det på bankett. Stemningen var som alltid svært god, faktisk så god at det på bordet vårt var umulig å høre talene fra NTNUI og NSI-leder Sjur. Dette fordi noen ropte ut ting som ”mer humor!”, ”vær morsommere!” og flere andre kommentarer i samme klasse. Resten av kvelden behøver ikke å beskrives altfor nøye, men jeg som skulle kjøre båthengeren på morgenen dagen etter ble kanskje reddet av Elise S som ga meg streng beskjed om å spise mat og ikke bare skravle og surre.
Neste morgen var stemningen ved frokosten noe roligere enn på banketten kvelden før (kanskje ikke så overaskende), men Silje, Solveig, Eirik, Ole Johan og jeg gjorde oss klare til å kjøre båthengeren hjem. Tradisjonen tro måtte vi ta en rundtur i Bergen for å hente nøkkel til Fana roklubb, leite etter diverse gjenglemte ting og kjøre tilbake for tilbakelevering av nøkkelen, men så startet vi på turen mot Trondheim. Turen var som vanlig ganske lang og bortsett fra litt sightseeing i Vågå og et pizzastopp gikk turen uten noen særlig stopp og hendelser. For min del gikk den siste delen av turen svært fort siden jeg lå og sov i baksetet og våknet (med hodet på skulderen til Silje) av at vi var framme i Trondheim.
Alt i alt synes jeg det var en super tur til Bergen og håper alle andre også synes det. Selv om Silje kanskje oppsummerte kjøreturen tilbake til Trondheim da hun ble spurt om hun synes det var en fin tur hjem og hun svarte ”den var lang….”
Takk til Elise for bildene!
