Som bevis på din personlige utvikling som judoka, kan du oppnå mange nye belter i judo. Studentgradene er hvitt, gult, oransje, grønt, blått og brunt. Tidligere hadde man bare et hvitt belte man beholdte ut livet. Beltefargene i dag blir mørkere og mørkere for å symbolisere at de hvite beltene etter hvert ble skitne med blod, svette og tårer. Når man kommer til mestergradene, er de seks første svarte, deretter to “polkabelter” som er røde og hvite, og til slutt er det to helrøde belter.

Sjekk ut graderingspensum på undernodene av Online dojo.

Lykke til!

Graderingsregler fra Norges Judoforbund

Generelt om gradering i NJF
Hovedregel: Utøvere som ønsker å gradere seg skal være bosatt i Norge og skal være medlem av norsk judoklubb. Utøver skal gradere seg i den klubb hvor vedkommende er medlem.
NJF legger til grunn Kodokans judoforståelse som beskrevet i Jigoro Kano: «Judo». Det betyr at NJF anser Go-kyo og kata som riktig utført hvis de er i samsvar med teknikkbeskrivelser fra Kodokan.
NJF er medlem av European Judo Union (EJU) og International Judo Federation (IJF) og således underlagt de til en hver tid gjeldende graderingsbestemmelser. Se utdrag fra EJU-statuttene som eget vedlegg til dette reglementet.

GRADERING I NORGE
NJF har delegert myndighet til å utføre kyu- og mon-graderinger til klubbene. Hver klubb utnevner medlemmer som graderingssensorer: To per klubb, eller rundt en per 20-40 medlemmer. Disse skal innrapporteres til Fagsjefen. Kravet er at sensor er medlem av den aktuelle klubben, og at vedkommende har en grad godkjent i Norge.
Praktisk ordnes dette på to måter:
– Ved idrettsregistrering kan klubbene oppføre sine medlemmer som det søkes om
graderingsmyndighet for. Innmeldte graderingssensorer anses for godkjent hvis ikke
Fagsjefen gir annen beskjed.
– Ved endringer til idrettsregistrering, eller for klubber som av forskjellige årsaker ikke har fullført idrettsregistreringen, skal det søkes direkte til Fagsjefen. Graderingssensor er gyldig når bekreftelse er gitt.
Graderingsansvarlig bør ha 1. dan. Hvis hovedsensor har kyu-grad, kan hun/han kun gradere opp til en grad under sin egen grad. Hvis kvalifisert sensor ikke finnes, skjer gradering med bistand fra den Fagsjefen bemyndiger.
Gradering i annen klubb:
Ønsker utøver å gradere seg hos en annen klubb, må han/hun innhente skriftlig godkjenning av graderingssensor fra egen klubb i forveien.
Dan-kommisjonen gjennomfører alle dan-graderinger

UTENLANDSKE GRADERINGER
3.2.1. Gradering av nordmenn i utlandet
For mon-/kyu-gradering skal det innhentes skriftlig tillatelse fra klubbens graderingssensor i forkant
og graderingen skal godkjennes av klubben etter hjemkomst.
For dan-gradering skal det søkes skriftlig om tillatelse fra Fagsjefen i forkant. I søknaden må
utøveren begrunne hvorfor det er ønskelig med gradering i utlandet. Det skal foreligge grunner å
fravike fra IJFs utgangspunkt om at utøver skal gradere seg i landet vedkommende er bosatt.
Graderingen skal godkjennes av Fagsjefen etter hjemkomst.
3.2.2. Gradering av utenlandske utøvere i Norge
Utenlandske utøvere som bosetter seg i Norge
Utenlandske statsborgere med dan-grad som bosetter seg i Norge, må ha dokumentasjon fra
nasjonal graderingsmyndighet på sin grad for at denne kan godkjennes.
Mon-/kyu-graderte utenlandske utøvere som bosetter seg i Norge må vise sin dokumentasjon til
klubbens graderingsansvarlig for godkjenning.
Norges Judoforbund er tilsluttet IJF. Gradering i klubber eller forbund som ikke er tilsluttet IJF kan
ikke godkjennes.

Utenlandske utøvere som ønsker å gradere seg i Norge
Utøvere som er bosatt i utlandet og er medlem av utenlandsk judoklubb må ha skriftlig tillatelse fra graderingsansvarlig i sin judoklubb ved mon-/kyu-gradering, eller fra nasjonal graderingsmyndighet ved dan-gradering. Det er opp til Fagsjefen i Norge å eventuelt godkjenne at utenlandske utøvere
kan delta på graderingen.

Gradering til MON og KYU
Gradering til 5.- 1. mon/kyu foregår i klubbens regi. Hovedansvarlig for graderinger i klubben er hovedsensor. Det er naturlig at gruppens instruktør er bisitter ved graderinger i klubben. Ved graderinger bør det alltid være minst to sensorer til stede.
For at graderingen skal være offisiell NJF-gradering skal klubben sette inn graderingsmerker fra NJF og sensor skal signere i utøverens judopass.
Ved gradering til lavere grader kan man med fordel gradere en gruppe samtidig. Til høyere grader skal man individualisere mer, og gjerne la tilskuere overvære graderingen. Dette er blant annet forberedelse til dan-eksaminering.
Pensum akkumuleres for hver gradering, det vil si at man for eksempel til 3. mon også må kunne vise teknikker til 5. og 4. mon. Akkumulering gjelder ikke bevegelsesoppgaver. Til kyu-grader skal armbend og kvelninger vises i realistisk bevegelse/posisjon. Sensoren bestemmer om alle
teknikkene skal vises til gradering, eller om det skal foretas stikkprøve.
Gradering til kyu-grad: Fra og med det året utøveren fyller 13 år.
Gradering til mon-grad: Til og med det året utøveren fyller 12 år.
Gradering til mon-grader skjer etter de samme felleskrav som til kyu-grader, med unntak av shimewaza
(kvelningsteknikker), kansetsu-waza (armbend-teknikker) og minimum antall treningstimer
mellom hver enkelt gradering

VED GRADERING FRA MON- TIL KYU-GRAD
Ved gradering til lik beltefarge, må man kun vise shime-waza og kansetsu-waza til graden. Skal man gradere seg en grad opp, må man ha lang nok treningstid og vise alle teknikker som ved en vanlig gradering.

DELGRADERING
Klubben bør gjennomføre delgraderinger, særlig for utøvere med mon-grader. Det betyr at utvalgte deler av kravene blir utført, og at utøveren kan få en farget stripe/lapp på eksisterende belte. Dette er ikke offisielle graderinger og klubbene kan organisere delgraderinger som de selv vil.
Delgraderinger kan motivere utøverne fordi de kan være mer overkommelig enn en vanlig gradering. Delgraderinger skal ikke skrives inn i judopasset.

AVVIK FRA PENSUM
Den enkelte klubb og den enkelte utøver kan fravike pensum i noen grad med hensyn til valg av teknikker (for å ta hensyn til helseskade, funksjonshemming og lignende). Dette må kun være i forhold til enkeltelementer, og disse må erstattes med teknikk fra samme gruppe (se Nage-waza).

BEGREPSFORKLARINGER
Frigjøring: Uke arbeider seg ut av en situasjon der han/hun er underlegen, enten et holdegrep, armbend eller kvelning. Ofte kan det lede til at uke overtar situasjonen som tori og angriper med sin teknikk. Utøver kan velge fritt hvilke frigjøringer som skal presenteres.
Snu-/vendingsteknikker: Situasjoner der uke ligger på magen, eller er i en benklignende posisjon, eller tori ligger på rygg med uke mellom beina – og vender/snur uke slik at tori kan utføre et holdegrep, armbend eller kvelning.
Fordypningsteknikk: En enkelt teknikk eller teknikksituasjon som utdypes. F.eks. kan man bruke en kasteteknikk og utdype forståelsen av denne ved å vise den i forskjellige kastretninger og/eller med forskjellig grep. Man kan også ta utgangspunkt i situasjoner, f.eks. tori har uke mellom beina.
Fordypningen gir utøveren mulighet å vise dyptgående forståelse av prinsippene for teknikker og deres sammenheng. Utøveren kan vise forståelse ved å forklare en teknikk i kombinasjon med andre
teknikker fra gruppe, eller ved å kombinere teknikkgruppene. Man kan gjerne vise teknikker som kan brukes mot ulike type motstandere, gjerne med forskjellig grep og i ulike bevegelsesmønstre.
Man kan også vise en framstilling der teknikkene går inn i en felles sammenheng og utgjør en metodisk helhet.
Overganger: Situasjoner der tori utfører en teknikk i tachi-waza for så å gå over i ne-waza situasjon ved å iverksette armbend (kansetzu-waza), kvelning (shime-waza) eller holdegrep (osaewaza).
Kombinasjoner (renraku-waza): Her skal det være et sterkt (100%) første angrep, slik at uke virkelig må unnvike; den første teknikken skaper balansebruddet for den neste, og i en kombinasjon vil uke ofte bevege seg flere skritt mellom teknikkene