NTNUI Håndball var i Juli 2019 og spilte Student-EM i Polen. Her har Andrea Befring skrevet om opplevelsen.

Student-EM 2019 i Bydgoszcz

”Vi gir alt, alt for Norge”, runger det i hallen etter guttenes femte og siste kamp. De har akkurat tapt med seks mål, men jentene synger alt de kan likevel. Det var akkurat denne holdningen som gjorde at student-EM ble et av de beste håndballminnene vi noensinne kommer til å få.

Før student-EM visste vi lite om hva vi gikk til, annet enn at vi kom til å møte tøff motstand. For å kvalifisere seg til student-EM er man nødt til å vinne Studentlekene (SL) som er norgesmesterskapet i student-håndball. I 2018 vant NTNUI på både dame- og herresiden, og selv om dette var en utrolig god prestasjon, visste vi at nivået i resten av Europa var noe helt annet. Her møtte vi blant annet spillere som spiller i Champions League. Men begge lagene hadde satt seg et klart mål: vi skulle ta poeng! De første kampene gikk som forventet og begge lagene gikk på store tap. Humøret var likevel på topp, og vi feiret at vi i det minste scoret tosifret antall mål. Sommerferie og langt opphold fra håndballen kom tydelig frem på banen, men ettersom kampene gikk ble både tribunen og prestasjonene på gulvet bare bedre og bedre. Det ble sagt at hvis turneringen hadde vart i tre uker til så hadde vi kanskje vunnet den.

9. Juli 2019 skulle vise seg å bli en dag for historiebøkene til NTNUI. Guttene var først ute og skulle spille mot Tyrkia. Kampen var jevn hele veien og da det var ett minutt igjen sto stillingen 18-18. Tyrkia hadde ballen, men guttene hadde bestemt seg og så ut som drapsmaskiner der de sto i det siste og avgjørende forsvaret. Den ene gode taklingen etter den andre førte til slutt til at de vant ballen, og kaptein Joachim Eivindsen var på løp. Han fikk ballen i kontra og satte den i mål bare sekunder før klokken gikk. 19-18. Guttene hadde fått poeng. Bare timer senere var det jentene som skulle i ilden. Før kampen hadde jentene bestemt seg for å fokusere på å spille som et lag og spille hverandre gode. Og om vi spilte hverandre gode. Hele kampen var preget av godt lagspill og vi vant til slutt 31-19. En ekte lagseier, og en perfekt avslutning på et tøft mesterskap. Etter kampen stormet guttene jentenes garderobe og det ble sunget for full hals av 30 håndballglade mennesker. Dette er EM-dagen vår.

Den siste dagen i Polen hadde vi bestemt oss for å ha bankett. Dette var ikke noe som ble arrangert av EUSA og hva gjør NTNUI da? Fikser’e sjæl. Det var booket tre-retters på byens beste restaurant, og det ble holdt taler og delt ut kåringer. Stemningen var upåklagelig og med finstasen på gikk turen videre til hallen hvor vi skulle se herrefinalen. Gjennom mesterskapet hadde vi fått god kontakt med de tyske lagene, og ett av dem var i finalen. Det var en spennende kamp, og vi tok ut det siste vi hadde av stemme og heiet alt vi kunne. Det holdt dessverre ikke for Tyskland, og Spania gikk av med seieren i årets student-EM for herrene. Etter herrefinalen skulle medaljer og priser deles ut, og et øyeblikk vi gledet oss til hadde kommet. Nemlig utdelingen av Fair Play-prisen. Etter å ha heiet oss hese hele mesterskapet, både på hverandre og andre lag, hadde vi håp om at denne prisen skulle bli vår. Men så roper arrangørene det opp. På jentesiden vinner Spania, og de er ikke engang i hallen. Skuffelsen treffer oss, men det finnes fortsatt håp for guttene. Et håp som knuses etter kort tid når Serbia blir utropt som vinneren. De er heller ikke å se i hallen. Luften går litt ut av oss, men det tar ikke lang tid før hele hallen har begynt å rope. ”Norway! Norway!”. Arrangørene prøver å gå videre, men når DJ-en i hallen i tillegg fyrer opp ”Håndball er gøy” på anlegget er det ingen som hører hva de sier lenger. De andre lagene hadde bestemt seg, og verdien av det er så mye større enn hva arrangørene hadde bestemt. Vi vant.

Det var lidenskapen hos alle som reiste som gjorde turen til noe helt unikt. I alle kamper ble det sunget og heiet i 60 minutter i strekk, uansett resultat og prestasjon. Og hva synger man egentlig når man ligger under med 10 mål? Jo, da synger man om at Emil har grønne sko eller at PK spiser mye mat. Synge gjør man uansett. På banen ble koken holdt i gang gjennom alle kampene. I kampene hvor det ikke var all verdens med mål fant vi andre ting å feire. Hver minste lille seier skulle feires. Redning? Feires. Takling? Feires. Skudd som var nære mål? Feires. At Ruben tar i mot ballen? Feires! Slik holdt vi på, i ti kamper totalt. Etter jentenes kamp mot Tyskland kom de tyske jentene bort etter kampen og sa at de satt igjen med følelsen av at det var vi som hadde vunnet kampen på grunn av det enorme engasjementet – både på banen og fra tribunen. Tyskland slo oss med 5 mål.

På denne turen fikk NTNUI nok en gang vist hva slags klubb vi er. Med et samhold som ikke ligner dagen, et engasjement ut av en annen verden og tvers igjennom bra mennesker er det få klubber som kan måle seg med oss. Vi er en gjeng mennesker som elsker håndball, står sammen og kriger for hverandre. Vi er familie. Vi tok med oss totalt 5 poeng hjem, men enda finere enn det – vi skapte minner for livet.

Tusen takk for en fantastisk tur, gjengen! Dere er best.
Og EUSA Handball; we’ll be back.