Månedens Ildsjel: Ingunn Egeberg Vári

Tekst: Ronja Pavall
Foto:
Asle Heide Vaskinn & Lukas Feldman

Lykken når man endelig finner koia.
Foto: Asle Heide Vaskinn

I NTNUIs spalte “Månedens ildsjel” får dere møte et knippe utvalgte frivillige i NTNUI som legger ned en uvurderlig innsats. I februar skal dere få møte prosjektansvarlig i NTNUI Koiene, Ingunn Egeberg Vári.

Ingunn er Koienes store optimist. Ingunn er på ingen måte lat, verken når det gjelder administrative ting eller fysisk. Ingunn er på ingen måte redd for å ta tak og ordne opp. Hun har også stor iver og nysgjerrighet for Koienes historie, og er for tiden ansvarlig for jubileumsbok for Koiene 75-års jubileum. Ingunn valgte også i fjor høst å fortsette å være med i koiestyret, selv om hun visste at hun skulle på utveksling til Frankrike dette semesteret. Selv om hun har vært i Frankrike var hun med digitalt på de fleste møter.

– Runhild Aakre, styremedlem Koiene
Faktaboks om Ingunn

Alder: 27 år
Studie: Medisin
År i NTNUI: Siden 2017
Gruppe: Koiene og orientering
Verv: Prosjektansvarlig

Heihei, så hyggelig at du ville ta en prat med oss! Hvem er du og hvordan endte du opp i NTNUI?
Jeg har drevet med orientering siden jeg var liten, og man vet at hvis man skal løpe når man er student er det NTNUI som har det største miljøet. Når jeg først kom til Trondheim fant jeg så mye annet jeg ville gjøre at orientering ikke var første prioritet lengre, men etter litt over 1 år ville jeg tilbake og ble med da!

Hvordan fant du veien inn til Koiene?
Jeg bodde i o-kjøkken på Moholt, og jeg hadde vært på noen koieturer som var gøy, i tillegg bodde jeg sammen med noen i koiestyret. Jeg ble nysgjerrig i hvordan det fungerte behind the scenes, og ble etterhvert med i styret.

Har du studert helt siden 2017?
Jeg begynte faktisk å studere i 2015, og da var det fysikk og matte. Jeg byttet litt studier så nå er jeg på femte året på medisin. Det har vært en lang reise!

Obligatorisk selfie på toppen av Blåhøa, en av mange nydelige turer fra Kamtjønnkoia.

Wow, imponerende da! Hvilket verv er det du sitter med nå?
Prosjektansvarlig. Startet som infosjef, men ville jobbe mer med historien jeg fant om Koiene, og startet med jubileumsfortellingen. Ble såpass mye jobb at jeg kunne ikke være både infosjef og prosjektansvarlig. Det gikk helt fint å endre litt, siden i koiestyret endres rollene litt etter behov.

Både medisinstudiet og koiestyret, hvordan er det å kombinere verv med studier?
Jeg synes egentlig det går fint. Heldigvis har en del av det med koiene vært utenfor semesteret som gjør det lettere å delta!
Nei det er bra, gir mening!
Det går jo på prioriteringer. Hvis jeg ikke er så gira på noe jobber jeg ikke godt uansett. Tenker det da er bedre å bruke tid på verv, og heller bruke tid på studiet når man er gira. Det er noen perioder hvor jeg er veldig gira og bare tenker på prosjektet i noen uker, men så må man finne på noe annet, som kan være studier.

Hvilken koie er da din favoritt?
Hmm, jeg tenker det er et litt personlig spørsmål. Er det innenfor å spørre en i koiestyret om det?
Kanskje ikke, men jeg måtte prøve. Noen du har vært mer på enn andre?
Jeg har besøkt alle, og er en jeg ikke har overnattet på, men bare dagstur for å sette ut musefeller. De må nesten bare oppleves selv. 

Som på alle koieturer skrives det i hytteboka, her på Kråklikåten.
Foto: Asle Heide Vaskinn

Hva tenker du om stempelet “ildsjel” som du nå har fått på deg?
Nei altså, i koiesammenheng har vi hatt et par ild-episoder, så ønsker ikke at det skal ta noe mer fyr enn det allerede har gjort. Neida, men det er utrolig mange som er gira på forskjellige måter, så føler at på koiemøtene at alle er ildsjeler sammen, da blir det et enda større bål! Det gir oss også muligheten til å vise hva vi gjør i koiene, og prøve å spre det gode budskapet.

Har du noen anbefalinger til folk som vil dra på koietur, men er usikker hvilken de burde dra på?
Koiene er delt inn i ulik vanskelighetsgrad, noen er lett tilgjengelige, mens andre trengs kanskje mer erfaring i tur og mark. Det er også fint å besøke en koie som er tilpasset antallet som man er på tur med. En som kanskje er en god start, som er lett å finne og gode bussforbindelser, men føler at man er inni skogen er Rindalsløa. Det kan være en god start på et eventyr!

Du snakket om at du jobber med en 75års-jubileumsbok, vil du fortelle litt om det?
Startet med jeg var ny i styret, og på koietur, og der var det eldre hefter med historier og bilder. Som var fascinerende å lese hva som har skjedd i løpet av årene og de ulike koiene som har vært og de nye som er kommet. Jo mer jeg leste, jo mer tenkte jeg at det er synd om jeg ikke deler dette med folk som er interesserte. 
Ja, det er nok mye som har skjedd og endret seg over årene.
Jeg kan jo velge hvor stort det skal være og hvilke begrensninger som må til, det er så mange historier at man kan uansett ikke fortelle alt. Alle de bøkene som er på koiene som folk skriver i hver gang de er på tur skal ikke erstattes, så de må man nesten dra på koietur og lese i boka. Lese det der det hører hjemme. 

Må være så gøy å lese hva folk har oplevd på de ulike koiene!
Det som er kult er at selv om man leser for mange år tilbake, så er det mye av det samme som går igjen; folk som går seg vill, har fest eller hadde med seg damebesøk på koien. 

Gode ergonomiske tilstander når Holvassgamma jekkes opp i forbindelse med bytting av råtten bunnstokk.
Foto: Lukas Feldman

Hva er ditt eget beste minne fra tiden i koiene?
Et par ting som skiller seg ut. De dagene som det var en stor dugnad på Holvassgamma i sommer. I både juni var det ti dager av dugnaden, hvor det var 18 personer innom. Den stemningen som var det var utrolig. Jeg der sammenhengende i ti dager, og det føltes ut som jeg bodde der.
Et annet minne var når den mest utilgjengelige koien manglet ved, vi var 15 stk som fylte sekkene med ved og gikk opp til koien. Deretter gikk ned og hentet mat og overnattingsting, før vi gikk opp igjen. Det over 25km, og det var pøsregn, men alle var positive!
Det er sterkt gjort!
Men det er ikke bare dugnad. Påsken for to år siden gikk jeg og kjæresten min mellom mange ulike koier. Viktig at selv om man er i koiestyret kommer man seg på andre turer enn dugnad, så jeg har mange gode turminner også!

Hva er ditt forhold til fargene til NTNUI?
Nå har jeg over mange år blitt overbevist om at det er det som er de rette fargene. og moren min var også i NTNUI, og når jeg var liten og vi gikk på turer så brukte hun den gamle NTHI-jakken sin. Så jeg er så vant med fargene og at det er det som er NTNUI så det er vanskelig å se for seg noe annet.
Hva deltok moren din på i NTNUI?
Orientering! Men i tillegg har hun bilder i fotoalbum om at hun også var på koietur.
Åjj så kult! Følger i hennes fotspor altså.
Ja, jeg gjør vel det!

Månedens ildsjel er en fast spalte som er laget av promogjengen i samarbeid med fotografene i NTNUI Blits. Ønsker du å nominere noen til månedens ildsjel? Send til blits-promo@ntnui.no