{"id":8210,"date":"2024-09-13T15:41:24","date_gmt":"2024-09-13T13:41:24","guid":{"rendered":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/?p=8210"},"modified":"2024-10-14T08:56:06","modified_gmt":"2024-10-14T06:56:06","slug":"race-report-benjamin-pa-ironman-tallinn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/2024\/09\/13\/race-report-benjamin-pa-ironman-tallinn\/","title":{"rendered":"Race Report – Benjamin p\u00e5 Ironman Tallinn"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Pre race <\/strong>– Smerte er godt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hvordan ender man opp med \u00e5 gj\u00f8re Ironman i Tallinn? Man starter med et genuint \u00f8nske om \u00e5 ha det vondt (og se andre ha det vondt). Til dette form\u00e5let passet Tallinn perfekt. I Tallinn kunne jeg stille p\u00e5 full Ironman, og deretter se andre ha det vondt dagen etterp\u00e5 under EM i Ironman 70.3. Etter \u00e5 ha jobbet en utrettelig kamp med \u00e5 lure folk med til Estland, s\u00e5 ble vi til slutt 11 stykker fra Trondheim som reiste. 3 stykker var p\u00e5meldt Ironman og 7 stykker var p\u00e5meldt EM i Ironman 70.3. Sistemann var kjeks-, kollektivtransport- og supportansvarlig for turen. Det hadde v\u00e6rt mye spenning og nerv\u00f8sitet dagene f\u00f8r for meg, Sindre og Matias som skulle delta p\u00e5 Ironman. Natten f\u00f8r konkurransen var det til og med en av oss (what happens in Tallinn stays in Tallinn) som br\u00f8lte av frykt i s\u00f8vne. <\/p>\n\n\n\n

Ironman er langt. Men n\u00e5r jeg v\u00e5knet f\u00f8lte jeg meg klar til kamp. Forberedelsene hadde v\u00e6rt gode, og jeg var fast bestemt p\u00e5 at jeg skulle fullf\u00f8re jobben. Morgenen gikk som planlagt. Jeg spiste og drakk godt og tilbrakte en passe mengde av tiden p\u00e5 do. Ble bare litt panikk n\u00e5r visiret til tempohjelmen l\u00f8snet. <\/p>\n\n\n\n

Sv\u00f8m – Sa nogen glassmaneida?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sv\u00f8mmedelen i et Ironman er 3800 meter lang. Men vi sv\u00f8mte ikke 3800 meter. Det ble et par hundre meter med g\u00e5ing\/l\u00f8ping og stuping p\u00e5 grunn av til tider lav vanndybde. Dette var deilig avlastning for en som ikke finner noen glede i \u00e5 sv\u00f8mme. Vi sv\u00f8mte to runder i en bukt i \u00d8stersj\u00f8en. Ved runding s\u00e5 jeg Matias. Det var en enorm opptur, men det var en kortvarig glede. P\u00e5 andrerunden var det h\u00f8ye b\u00f8lger, og det gjorde at det gikk senere enn jeg h\u00e5pte p\u00e5. Men jeg overlevde sv\u00f8mminga s\u00e5 jeg kan faktisk ikke klage. <\/p>\n\n\n\n

T1 – Aldri for sent \u00e5 lage triatlonsko<\/strong><\/p>\n\n\n\n

T1 gikk uten problemer. Jeg \u00f8dela ikke strammingen p\u00e5 sykkelskoene og hang ikke opp posen med sv\u00f8mmekl\u00e6r feil plass. Det ville v\u00e6rt uheldig, sant Sindre. <\/p>\n\n\n\n

Sykkel – Bl\u00e5sat har aldri v\u00e6rt et mer passende ord <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etter alle b\u00f8lgene under sv\u00f8mmen s\u00e5 forventet jeg 180 vindfylte kilometer. Jeg ble ikke skuffet. Den f\u00f8rste mila gikk ekstremt treigt, men fikk ropt “Keep right” mange ganger s\u00e5 koste meg likevel. S\u00e5 svingte l\u00f8ypa mot h\u00f8yre. Nesten umiddelbart m\u00e5 jeg passere en som ligger midt i veien. Jeg er normalt sett en beskjeden type, men jeg kjeftet masse p\u00e5 han som l\u00e5 midt i veien. Han flyttet seg omsider, men idet jeg passerte han s\u00e5 kj\u00f8rte han nesten inn i meg igjen. Han fikk derfor en ny kraftig skylleb\u00f8tte. “D\u00e6ven d\u00f8tte sykkelst\u00f8tte folk er dumme” tenkte jeg. Noen sekunder senere ble jeg nesten bl\u00e5st av sykkelen. Alt ga mer mening n\u00e5. Resten av sykkeleetappen ble en blanding av synkende watt, drenering i fart, tidtaking for \u00e5 sjekke distanse opp til Sindre og ned til Matias og en hybridposisjon med en arm i b\u00f8yla og en p\u00e5 styret. Ble litt m\u00f8r p\u00e5 slutten s\u00e5 var spent p\u00e5 hvordan resten skulle g\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

T2 – VM i stive bein <\/strong><\/p>\n\n\n\n

I det jeg hoppet av sykkelen s\u00e5 kjente jeg at det var null bevegelse i beina. Jeg h\u00f8rte latteren blant tilskuerne i det jeg pr\u00f8vde \u00e5 flytte beina. Men jeg kom meg bort til skiftesonen og fikk p\u00e5 meg Vaporfly i et h\u00e5p om at det skulle l\u00f8sne.<\/p>\n\n\n\n

L\u00f8p – Det l\u00f8snet! <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ut p\u00e5 l\u00f8p f\u00f8ltes beina fantastiske. Det f\u00f8ltes som om jeg ikke brukte en kalori den f\u00f8rste runden. Kunne det virkelig holde inn et helt maraton? Svaret var nei p\u00e5 det. Jeg m\u00e5tte begynne \u00e5 kjempe rundt halvveis og litt etter s\u00e5 var l\u00e5rene stive som stokker. Da var det bare \u00e5 finne krabbegiret og krige seg til m\u00e5l. Det ble cirka 15 kilometer med enorme smerter. Men det var verdt det. \u00c5 kunne ringe i bjella rett f\u00f8r oppl\u00f8pet var stort. Og det var helt r\u00e5tt \u00e5 komme i m\u00e5l. En enorm opplevelse totalt sett. <\/p>\n\n\n\n

Post race – Bare nesten i rullestol <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Smertene i beina var s\u00e5pass store p\u00e5 slutten av l\u00f8pinga at jeg var spent p\u00e5 om jeg m\u00e5tte ha rullestol for \u00e5 komme meg ut av m\u00e5lomr\u00e5det. Det trengte jeg heldigvis ikke. Klarte \u00e5 vralte meg inn i deltakerloungen. Der satt Sindre. Tror gjennomsnittlig energiniv\u00e5 aldri har v\u00e6rt lavere rundt et bord enn n\u00e5r vi satt der og pr\u00f8vde \u00e5 trykke inn mat i kjeften. F\u00f8r jeg dusjet s\u00e5 var jeg s\u00e5 ferdig at jeg skalv mens jeg spiste. Etter hvert kom Matias. Han virket ikke v\u00e6re sliten. Han var s\u00e5 godt hum\u00f8r at det var skremmende. Det var visst helt forferdelig \u00e5 ikke snakke med folk p\u00e5 over 10 timer. Ekstroverte folk ass. Alle tre var enige om at det var en bra dag, men at det ikke var noe vi kom til \u00e5 gj\u00f8re igjen p\u00e5 en stund. Men etter \u00e5 ha f\u00e5tt litt avstand til smertene har ting endret seg for min del. N\u00e5 starter planleggingen av hvordan jeg skal lure de med p\u00e5 ny fulldistanse neste \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Pre race – Smerte er godt Hvordan ender man opp med \u00e5 gj\u00f8re Ironman i Tallinn? Man starter med et genuint \u00f8nske om \u00e5 ha det vondt (og se andre ha det vondt). Til dette form\u00e5let passet Tallinn perfekt. I Tallinn kunne jeg stille p\u00e5 full Ironman, og deretter se andre ha det vondt dagen […]<\/p>\n","protected":false},"author":575,"featured_media":8281,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","_price":"","_stock":"","_tribe_ticket_header":"","_tribe_default_ticket_provider":"","_tribe_ticket_capacity":"0","_ticket_start_date":"","_ticket_end_date":"","_tribe_ticket_show_description":"","_tribe_ticket_show_not_going":false,"_tribe_ticket_use_global_stock":"","_tribe_ticket_global_stock_level":"","_global_stock_mode":"","_global_stock_cap":"","_tribe_rsvp_for_event":"","_tribe_ticket_going_count":"","_tribe_ticket_not_going_count":"","_tribe_tickets_list":[],"_tribe_ticket_has_attendee_info_fields":false,"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false},"version":2}},"categories":[11,42,1],"tags":[],"class_list":["post-8210","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter","category-race-report","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"featured_image_src":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-content\/uploads\/sites\/230\/2024\/09\/8dd47793-2a5c-4bbf-85d6-06dfdd98b573.jpg","featured_image_src_square":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-content\/uploads\/sites\/230\/2024\/09\/8dd47793-2a5c-4bbf-85d6-06dfdd98b573.jpg","author_info":{"display_name":"tildeveie","author_link":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/author\/tildeveie\/"},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-content\/uploads\/sites\/230\/2024\/09\/8dd47793-2a5c-4bbf-85d6-06dfdd98b573.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/paEoaf-28q","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8210","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/575"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8210"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8210\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8286,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8210\/revisions\/8286"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/media\/8281"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8210"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8210"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8210"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}