{"id":5035,"date":"2019-08-10T21:24:11","date_gmt":"2019-08-10T19:24:11","guid":{"rendered":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/?p=5035"},"modified":"2020-02-03T11:08:58","modified_gmt":"2020-02-03T10:08:58","slug":"race-report-andre-til-norseman-2019","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/2019\/08\/10\/race-report-andre-til-norseman-2019\/","title":{"rendered":"Race Report-Andr\u00e9 til Norseman 2019"},"content":{"rendered":"\n

Andr\u00e9 Navjord er den mest meritterte ut\u00f8veren vi har i klubben per i dag. 2016 var \u00e5ret der Andr\u00e9 rykket til de f\u00f8rste 100 meterne p\u00e5 Trondheim Maraton. Siden har alle bare sett ryggen hans. 4. plass i VM Ironman Kona Hawaii 2018 (9:13) og 2. Plass NM langdistanse 2018 er bare noe av det Andr\u00e9 har rasket med seg i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. De aller fleste ligger ofte likt med Navjord i konkurranse, i hvert fall helt til starten g\u00e5r! Andr\u00e9 har ogs\u00e5 i 2018 v\u00e6rt leder for NTNUI Triatlon, og med sine gode treningskunnskaper hevet han niv\u00e5et p\u00e5 treningene betraktelig. Navjord\u2019s st\u00f8rste dr\u00f8m var Norseman. Og Norseman fikk han!<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bildene er tatt av: Marianne Navjord, Jonas St\u00f8re og Andreas Sandnes Olsen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Siden jeg f\u00f8rste gang h\u00f8rte om denne utrolige konkurransen har det g\u00e5tt omtrent ti \u00e5r, jeg har tatt lodd for \u00e5 f\u00e5 delta seks ganger og hvert \u00e5r har frustrasjonen over \u00e5 ikke f\u00e5 delta p\u00e5 Norges triatlonflaggskip blitt st\u00f8rre og st\u00f8rre. Den rimelig sterke 2018-sesongen min gav meg endelig muligheten: Norseman-beistet skulle til slutt beseires! Sammen med de ypperste ut\u00f8verne fra nyvinningen XTri World Tour fikk jeg plass p\u00e5 startstreken til det f\u00f8rste VM i ekstremtriatlon, arrangert med fem minutters forsprang p\u00e5 det ordin\u00e6re Norseman-feltet. <\/p>\n\n\n\n

Siden jeg fikk mailen med invitasjon til Norseman har det g\u00e5tt omkring ni m\u00e5neder, og fryktelig mye kan skje p\u00e5 den tid. Jeg har f\u00e5tt gjort gode forberedelser, kj\u00f8rt fort p\u00e5 Halv-Fet Triatlon, tatt en etterlengtet seier p\u00e5 fjerde fors\u00f8k p\u00e5 Hemne og blitt en betraktelig bedre l\u00f8per sammen med Strindheim. Men aller viktigst: Jeg har nesten rukket \u00e5 bli far! August blir den r\u00e5este m\u00e5neden i livet hittil, der Norseman bare var vorspielet. Med et nytt perspektiv p\u00e5 livet var det veldig fint \u00e5 ankomme Eidfjord med innstillingen om at jeg skulle f\u00e5 oppfylt en livslang dr\u00f8m sammen med det r\u00e5este startfeltet i konkurransens historie, samtidig som jeg hadde lave skuldre fordi det er s\u00e5 mye mer som skjer i livet akkurat n\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

I mine \u00f8yne er ikke det mest spesielle og ekstreme med Norseman det potensielt iskalde badevannet, h\u00f8ydemeterne p\u00e5 sykkel og l\u00f8p eller v\u00e6ret over Hardangervidda. Det er at en er avhengig av \u00e5 ha med sin egen supportbil med tilh\u00f8rende crew. Man kan alts\u00e5 ikke gj\u00f8re det alene. Jeg hadde med meg et herlig crew best\u00e5ende av onkel Roy og Jonas. Jonas har hatt booka plass i teamet siden f\u00f8r f\u00f8rste lodd ble tatt i 2012. I tillegg hadde jeg henta inn Gaustatoppen-ekspertise i x-NTNUIerne Synne og Eivind som medl\u00f8pere mot m\u00e5l. Som en bonus fikk jeg med fotograf, journalist fra lokalavisa og road trip-selskap i Andreas samt at resten av familien kom meg i m\u00f8te som tilskuere og ikke minst st\u00f8tte til etter konkurransen. Sist, men ikke minst: For at jeg skal f\u00e5 gj\u00f8re det r\u00e5este som g\u00e5r an innen selvrealisering i Norge m\u00e5tte Guro v\u00e6re i form og ikke minst sende meg avg\u00e5rde land og strand rundt til tross for at det var under fire uker til termin. Hun er min st\u00f8rste helt. Et enormt apparat skal alts\u00e5 i sving for \u00e5 f\u00e5 en enkelt ut\u00f8ver gjennom det her, og de fortjener s\u00e5 mye mer takk enn et avsnitt p\u00e5 en race report p\u00e5 nettet kan gi dem. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5: over til konkurransen. 3,8 km. sv\u00f8mming inn til Eidfjord. 180 km. sykkel over 3000 h\u00f8ydemeter, fra Eidfjord via Hardangervidda og Geilo til Austbygde. 42,2 km. l\u00f8ping fra Austbygde, rundt Tinnsj\u00f8en og til slutt 1750 h\u00f8ydemeter opp p\u00e5 Norges mest kjente haug med stein: Gaustatoppen<\/p>\n\n\n\n

Klokken 02:20 kj\u00f8rte en tilsynelatende meget opplagt gjeng fra Kinsarvik camping etter et par dager med Maxi-Yatzy, sykkelskruing, skjitprat, carb loading, kaffedrikking og minimalt med fysisk fostring som oppladning til konkurranse. Etter en liten halvtimes kj\u00f8ring ankom vi Eidfjord, fikk parkert og tatt ut sykkelen og rusla bort til skiftesona der sykkelen skulle sjekkes inn f\u00f8r vi gikk p\u00e5 ferga som tar ut\u00f8verne til start 04:00. Det var en enorm opplevelse \u00e5 endelig f\u00e5 oppleve nerv\u00f8siteten og engasjementet som oppst\u00e5r midt p\u00e5 natta n\u00e5r det begynner \u00e5 lukte neopren, tigerbalsam, kaffe, port-a-potty og fergedrivstoff p\u00e5 brygga i Eidfjord. Endelig skal vi f\u00e5 gjort unna fergeturen og ikke minst hoppet ut i den bekm\u00f8rke fjorden like f\u00f8r start. Det ble en runde i dok\u00f8, litt nerv\u00f8s sm\u00e5prat med de to andre NTNUIerne og oppsuging av den deilige stemninga blant alle oss p\u00e5 bildekket p\u00e5 ferga. Det var \u00e5penbart at det eneste de fleste visste var at de hadde en lang dag i vente. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Den ber\u00f8mte Norseman-fergen klar til avgang. Kanskje noe av det mest ikoniske med Norseman. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Deltakerne i VM-feltet ble 04:40 stilt opp fremst for \u00e5 hoppe ut i fjorden. Etter et 2-3 hopp fra stupebrygga i Theisendammen var jeg ikke nerv\u00f8s for at briller skulle falle av eller at jeg skulle fortsette \u00e5 synke ned etter hoppet, s\u00e5 det var bare \u00e5 f\u00e5 det unnagjort. Vannet var nesten skuffende varmt der det slura mellom 16 og 18 grader i dagene opp mot l\u00f8pet, og vi fikk oss enda en positiv overraskelse da vi ankom startstreken etter 200 sv\u00f8mmemeter bort fra ferga: Vi drev innover mot m\u00e5l. Vi ville alts\u00e5 f\u00e5 medstr\u00f8m i tillegg til at det var meldt det beste Norseman-v\u00e6ret noensinne. Da startskuddet gikk kom jeg avg\u00e5rde p\u00e5 beina til de to som ganske n\u00f8yaktig 10 timer senere skulle spurte om seieren 226 kilometer lengre ut i l\u00f8ypa, men det var utopi at jeg skulle henge p\u00e5 dem og gruppa deres m\u00e5tte f\u00e5 lov til \u00e5 g\u00e5 avg\u00e5rde. Noen hundre meter ut i l\u00f8ypa snudde jeg meg bak og s\u00e5 at jeg taua p\u00e5 en gruppe, noe som ikke er s\u00e5 interessant \u00e5 gj\u00f8re all den tid alle disse var konkurrenter. Siden jeg da brenner av krefter jeg f\u00e5r meget god nytte senere p\u00e5 dagen bestemte jeg meg for \u00e5 legge meg godt pakka inn i gruppa og satse p\u00e5 at de i front loste oss inn i et anstendig tempo. Den taktikken funka perfekt og jeg inns\u00e5 da vi ankom den eneste svingen i l\u00f8ypa at jeg l\u00e5 an til \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5 under en time, og det uten \u00e5 f\u00f8le at jeg hadde brukt noe i n\u00e6rheten av s\u00e5 mye krefter som jeg gj\u00f8r n\u00e5r jeg desperat pr\u00f8ver \u00e5 henge p\u00e5 Sondre en onsdagsmorgen i Pirbadet. Job well done, opp av vannet p\u00e5 57:30 og i 14. posisjon p\u00e5 skuddhold til mange av de n\u00e6rmeste konkurrentene. <\/p>\n\n\n\n

T1 er min sterkeste disiplin i triatlon, og med dagens nest beste skiftetid hadde jeg lagt tre av de som var foran opp av vannet bak meg allerede f\u00f8r vi hadde kommet oss p\u00e5 sykkelen. Om noen vil ha hemmeligheten: Ha f\u00e6rrest mulig gj\u00f8rem\u00e5l i skiftesona og ha med deg en god onkel inn for \u00e5 hjelpe med startnummerbelte, sykkelcomputer, lys og refleksvest.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Man skal ikke undervurdere \u00e5 ha god rutine i skiftesonen!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Etterfulgt av T1 kommer sykkeletappen, dr\u00f8ye fem timer med tett og intim dans med mitt favorittleket\u00f8y: Den gamle og trofaste Cerv\u00e9loen. Etter den \u00e5rlige bursdagsgave-sykkelservicen fra onkel Roy var hun i sitt livs beste tilstand tross at hun begynner \u00e5 n\u00e6rme seg pensjonsalder. Alt l\u00e5 til rette for \u00e5 gi litt for mye gass inn i dagens f\u00f8rste og ogs\u00e5 lengste stigning. De dr\u00f8ye 1200 h\u00f8ydemeterne opp til Dyranut og Hardangervidda gj\u00f8res unna i l\u00f8pet av sykkeletappens f\u00f8rste 36 kilometer. Med wattm\u00e5ler p\u00e5 sykkelen er det lett \u00e5 legge opp til en optimal pacing-strategi p\u00e5 sykkel, men s\u00e5 enkelt skal en ikke gj\u00f8re det for seg selv. Motivert av at jeg jevnt plukka konkurrenter oppover bakken sprengte jeg Watt-taket jeg hadde satt for meg selv og fikk betale for det andre halvdel av sykkelturen. Heldigvis skj\u00f8nte jeg tidlig nok at jeg m\u00e5tte justere for \u00e5 ha litt l\u00f8pebein igjen, og jeg skjerpa meg selv om det r\u00f8yna p\u00e5 etterhvert. Med up\u00e5klagelig langing og kommunikasjon med support-crewet fikk jeg levert det jeg trengte av drikke underveis og fikk til og med servert ei flaske med r\u00f8dcola som premie p\u00e5 toppen av dagens siste stigning. Med Jonas p\u00e5 logistikk og onkel som sj\u00e5f\u00f8r og langer var det bare \u00e5 f\u00e5 jobben gjort og komme seg trygt inn til skiftesonen i Austbygde etter mitt livs feteste sykkeltur. <\/p>\n\n\n\n

I T2 var hele gjengen samla. Mamma, pappa og lillebror hadde sl\u00e5tt seg p\u00e5 lag med supportteamet og stod og heia meg frem derfra og hele veien til m\u00e5l. Det var bare synd jeg hadde s\u00e5 d\u00e5rlig tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 meg sokker, sko, caps og briller. Etter en anstendig innsats i skiftesona bar det ut til fots for \u00e5 starte p\u00e5 det avsluttende maratonet. Det er utrolig at en kan \u00e5pne s\u00e5 raskt og tenke at det er b\u00e6rekraftig n\u00e5r en vet en skal bruke over fire timer p\u00e5 l\u00f8peturen. Det sl\u00e5r dog ikke feil, spesielt ikke n\u00e5r en er godt forn\u00f8yd med sykkelturen og grunnet den plutselig tror at en hadde h\u00f8rt hjemme i langdistansefeltene under helgas NM p\u00e5 Hamar. F\u00f8rste kilometer gikk godt under skjema til \u00e5 l\u00f8pe maraton p\u00e5 tre timer, s\u00e5 jeg skj\u00f8nte jeg at jeg m\u00e5tte justere. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fulldistanse-triatlon er et waiting game. En vet at det vil gj\u00f8re vondt i god nok tid f\u00f8r m\u00e5l, s\u00e5 det er bare \u00e5 gj\u00f8re jobben og v\u00e6re avslappet s\u00e5 lenge som mulig. For min del begynte slitet etter omkring 15 km. p\u00e5 l\u00f8p, alts\u00e5 litt for tidlig men heldigvis med under 50 minutter igjen til bakken tok til og jeg visste jeg da ville f\u00e5 bruke litt andre muskler. Familien hadde kj\u00f8pt inn isbiter til \u00e5 ha i drakta, Jonas hadde skaffa mer cola og pappa sekunderte ivrig b\u00e5de fremover og ikke minst bakover der jeg snart skulle f\u00e5 bes\u00f8k av en hyggelig skotte og en kanadier som kom i godt driv. Med kilometertider som jevnt og trutt kr\u00f8p oppover ble det viktig \u00e5 sette seg delm\u00e5l underveis, og med dr\u00f8ye 20 kilometer l\u00f8pt kom endelig fjellet jeg har dr\u00f8mt om i s\u00e5 mange \u00e5r til syne. Derfra gikk ikke tida s\u00e5 verst fort inn i Zombie Hill, de legendariske f\u00f8rste syv kilometerne av stigningen opp til Gaustatoppen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Om ikke knekken allerede er kommet, kommer den i hvert fall i zombie hill. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Med kilometertider mellom 7:30 og 8:00(under 8 km\/t) f\u00e5r en god tid til \u00e5 studere asfalten oppover stigningen som er over 9% i gjennomsnitt, og det ble en kamp \u00e5 klare et av mine store m\u00e5l for dagen: \u00c5 holde meg l\u00f8pende hele veien. Godt hjulpet av jevnlige colaserveringer, heiarop og til slutt ivrig roping og stortrommespill av de legendariske og antakelig godt p\u00e5seilede Boys On Bikes kom jeg meg opp til sjekkpunktet der supporten m\u00e5 sette seg i en buss og en blir overlatt til seg selv og sine egne tanker. Det er lov \u00e5 ha en som l\u00f8per med seg herfra men vi valgte \u00e5 spille Synne-kortet f\u00f8rst fra de siste fem kilometerne p\u00e5 \u201csti\u201d opp til toppen. Her pr\u00f8vde jeg meg p\u00e5 en lakrisb\u00e5t som kom rett ut igjen og fortsatte heller \u00e5 jevnlig fylle p\u00e5 med kalorier og koffein i flytende form. Disse fem ensomme kilometerne gikk farten litt ned, men jeg klarte likevel \u00e5 kvitte meg med kanadieren som hadde henta meg den siste kilometeren av det bratteste partiet. Det var en deilig f\u00f8lelse \u00e5 vite at om jeg ikke sprakk fullstendig ville jeg sikre en topp 10-plassering i det f\u00f8rste VM i ekstremtriatlon, men samtidig var det tid for \u00e5 begynne \u00e5 grue seg til toppst\u00f8tet fra Stavsro til topps. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u00c5 si at veien opp til Gaustatoppen er en sti er en forn\u00e6rmelse mot alle de nydelige T-merkede stiene vi har i dette landet, men det har likevel rukket \u00e5 bli noe av det mest ikoniske en finner i triatlonverdenen. I l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har jeg f\u00e5tt oppleve NM-medalje, Ali\u00b4i Drive og The Energy Lab, og den siste biten opp mot toppen matcher disse lekende lett p\u00e5 g\u00e5sehud-skalaen. Jeg valgte \u00e5 heller safe plassering enn \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 best mulig tid opp bakken. \u00c5 f\u00e5 hammeren oppover her s\u00e5 vi konsekvensen av da v\u00e5r egen Hans Christian omtrent samtidig som jeg begynte p\u00e5 bakken knuste Allan Hovda p\u00e5 de siste f\u00e5 hundre meterne, og jeg ville ikke risikere \u00e5 ryke p\u00e5 noe lignende. Synne fikk sjekka inn sekken og hev seg p\u00e5 hjul der jeg sm\u00e5jogga opp mot der stien virkelig blir bratt og de stusslige fors\u00f8kene p\u00e5 l\u00f8ping g\u00e5r over til det som f\u00f8les mer som fjellklatring mot slutten av en s\u00e5 lang dag. Oppover fjellet fikk jeg ingen rapporter p\u00e5 at noen n\u00e6rma seg bak og jeg kunne virkelig nyte avslutninga av en helt r\u00e5 dag og opplevelse. Mot toppen tok jeg igjen resten av teamet som akkurat rakk \u00e5 slenge seg med p\u00e5 den siste biten, og \u00e5 f\u00e5 oppfylt en s\u00e5nn dr\u00f8m sammen med dem og med familien ventende p\u00e5 toppen var en helt absurd og utrolig opplevelse. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Med fasit i h\u00e5nd sitter jeg igjen med ei svart t-skjorte, 10:46:30 i sluttid og en niendeplass i et r\u00e5sterkt og meget celebert selskap, og at den f\u00f8rste helga i august ble et perfekt vorspiel til den mye r\u00e5ere prestasjonen Guro skal gj\u00f8re mot slutten av m\u00e5neden. Helt til slutt vil jeg takke alle som bidrar til at jeg skal f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re en ganske god mosjonist: Guro, familien, treningspartnere, venner og de som bidrar litt \u00f8konomisk. Tro meg, jeg er dere evig takknemlig.
<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra venstre: Jonas \u00d8stergaard St\u00f8re, Andr\u00e9 Narjord, Roy Navjord og Synne Opheim.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Om du vil se mer herlig og inspirerende footage fra \u00e5rets Norseman, kan du sjekke ut linkene som ligger under: <\/p>\n\n\n\n

BBC-innslag: https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=W0U5sXj_2Xw<\/a><\/p>\n\n\n\n

Race recap fra arrang\u00f8ren: https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=NdaSAQiNtfA&t=168s<\/a><\/p>\n\n\n\n

The GTN Show: https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=j9TmdDj9UMM<\/a>
<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Andr\u00e9 Navjord er den mest meritterte ut\u00f8veren vi har i klubben per i dag. 2016 var \u00e5ret der Andr\u00e9 rykket til de f\u00f8rste 100 meterne p\u00e5 Trondheim Maraton. Siden har alle bare sett ryggen hans. 4. plass i VM Ironman Kona Hawaii 2018 (9:13) og 2. Plass NM langdistanse 2018 er bare noe av det […]<\/p>\n","protected":false},"author":154,"featured_media":5046,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","_price":"","_stock":"","_tribe_ticket_header":"","_tribe_default_ticket_provider":"","_tribe_ticket_capacity":"0","_ticket_start_date":"","_ticket_end_date":"","_tribe_ticket_show_description":"","_tribe_ticket_show_not_going":false,"_tribe_ticket_use_global_stock":"","_tribe_ticket_global_stock_level":"","_global_stock_mode":"","_global_stock_cap":"","_tribe_rsvp_for_event":"","_tribe_ticket_going_count":"","_tribe_ticket_not_going_count":"","_tribe_tickets_list":[],"_tribe_ticket_has_attendee_info_fields":false,"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false},"version":2}},"categories":[70,11,42,1],"tags":[],"class_list":["post-5035","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-konkurranse","category-nyheter","category-race-report","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"featured_image_src":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-content\/uploads\/sites\/230\/2019\/08\/1B60AA60-3F47-425A-87C4-CE5AFB529851-600x400.jpeg","featured_image_src_square":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-content\/uploads\/sites\/230\/2019\/08\/1B60AA60-3F47-425A-87C4-CE5AFB529851-600x600.jpeg","author_info":{"display_name":"stinedyngeland","author_link":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/author\/stinedyngeland\/"},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-content\/uploads\/sites\/230\/2019\/08\/1B60AA60-3F47-425A-87C4-CE5AFB529851.jpeg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/paEoaf-1jd","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5035","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/154"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5035"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5035\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5052,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5035\/revisions\/5052"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5046"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5035"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5035"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5035"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}