{"id":2415,"date":"2016-09-16T12:49:14","date_gmt":"2016-09-16T11:49:14","guid":{"rendered":"http:\/\/org.ntnu.no\/ntnuitriatlon\/?p=2415"},"modified":"2019-01-31T21:54:20","modified_gmt":"2019-01-31T21:54:20","slug":"race-report-thomas-avslutter-med-fulldistanse-i-osterrike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/2016\/09\/16\/race-report-thomas-avslutter-med-fulldistanse-i-osterrike\/","title":{"rendered":"Race Report – Thomas avslutter med fulldistanse i \u00d8sterrike"},"content":{"rendered":"

Thomas Riis fullf\u00f8rte en mastergrad i Bygg og milj\u00f8teknikk ved Gl\u00f8shaugen i \u00e5r, og er jobber n\u00e5 i Sweco. Han var medlem av NTNUI Triatlon fra oppstarten i 2012 til han begynte i Sweco i sommer. \u00a0Tidligere i \u00e5r brukte Thomas IM Mallorca som oppkj\u00f8ring til IM Austria, noe du kan lese om her<\/a>. \u00a0IM Austria ble Thomas siste konkurranse som NTNUI-medlem.<\/em><\/p>\n

Mastern er endelig levert og sesongens store m\u00e5l er gjennomf\u00f8rt; fulldistanse i \u00d8sterrike. I triatlonverden er det nemlig slik at det kun er \u00e9n distanse som regnes som full, og alle andre distanser er forenklinger av denne. Distansen omtales gjerne som en Ironman og g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sv\u00f8mme 3.8km, sykle 180km, og l\u00f8pe 42.2km. Dette virker naturlig nok avskrekkende for de fleste, meg selv inkludert. Allikevel har jeg dr\u00f8mt om \u00e5 delta p\u00e5 distansen helt siden jeg startet med triatlon i 2011. Jeg s\u00e5 nemlig Chris McCormack vinne VM i Ironman p\u00e5 Hawaii p\u00e5 TV i 2010, og det var det som inspirerte meg til \u00e5 starte med triatlon i utgangspunktet. Men det tok alts\u00e5 fem \u00e5r for meg \u00e5 gro b****r nok til \u00e5 melde meg p\u00e5. Som tidligere hockeyspiller hadde jeg nemlig ikke s\u00e5 mye som ett langdistansefiber i kroppen, s\u00e5 en jobb m\u00e5tte gj\u00f8res f\u00f8rst. Etter et utall kortdistanser og seks halv-Ironman var det alts\u00e5 p\u00e5 tide. Og for en opplevelse det ble!<\/p>\n

<\/p>\n

Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 dele opplevelsen med tidenes supportcrew, Mathias Strand og Svend Erik Horg. Det er ingen tvil om at dette er de hardeste gutta jeg vet om, og \u00e5 f\u00e5 ha de med p\u00e5 laget gjorde virkelig en forskjell. Vi dro ned til Klagenfurt via M\u00fcnchen 4 dager f\u00f8r konkurransen, og det eneste jeg trengte \u00e5 fokusere p\u00e5 i forkant var \u00e5 hvile og holde fokus, resten ordnet gutta. Det var godt, for hele byen var snudd p\u00e5 hodet. Atmosf\u00e6ren var ulik noe annet jeg har opplevd i konkurransesammenheng, og kunne virkelig psyke ut selv den mest erfarne triatlet. I tillegg var temperaturen i omr\u00e5det skyh\u00f8y hele race week, opp mot 35 grader. Dette, kombinert med lite vind, gjorde sitt til at jeg var relativt nerv\u00f8s. Jeg t\u00e5ler nemlig varme ekstremt d\u00e5rlig, noe jeg fikk smertelig erfare under IM70.3 Luxembourg for et par \u00e5r siden. Heldigvis hadde jeg v\u00e6rgudene p\u00e5 min side, og p\u00e5 konkurransedagen skyet det til og temperaturen falt til rundt 25 grader. Fortsatt varmt, men langt bedre enn fryktet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Sv\u00f8m<\/strong><\/p>\n

Sv\u00f8mmingen foreg\u00e5r i den krystallklare, asurbl\u00e5 innsj\u00f8en W\u00f6rthersee. Temperaturen var helt i grenseland n\u00e5r det gjaldt v\u00e5tdraktreglementet. Men det ble en s\u00e5kalt \u00abwetsuit Iegal\u00bb sv\u00f8m, og takk og lov for det. Jeg hadde nemlig aldri sv\u00f8mt 3.8km uten pause f\u00f8r, og satt dermed pris p\u00e5 den ekstra hjelpen jeg kunne f\u00e5. I likhet med IM70.3 Mallorca var det rullende start p\u00e5 ogs\u00e5 her. Jeg kom meg derfor relativt stressfritt inn i en god rytme tidlig p\u00e5 sv\u00f8mmingen. De f\u00f8rste 1000m hadde jeg en god flyt. Kroppen kjentes fantastisk ut, og jeg f\u00f8lte det var god kraft i hvert eneste tak. Jeg var allikevel klar p\u00e5 at jeg skulle holde igjen en god del p\u00e5 sv\u00f8mmingen, jeg hadde tross alt en lang dag foran meg. Etter hvert fant jeg meg noen s\u00e6rdeles gode f\u00f8tter \u00e5 drafte p\u00e5. Jeg slet litt med \u00e5 holde f\u00f8ttene rundt de to svingb\u00f8yene i l\u00f8ypa, men heldigvis var dette et scenario jeg har v\u00e6rt i utallige ganger f\u00f8r. Noen meter med intens jakt, og jeg var oppe p\u00e5 de gode f\u00f8ttene igjen. Ved andre vending sv\u00f8mte vi tilbake mot land. Vi skulle sikte mot en kanal hvor vi skulle tilbakelegge de siste 800m av sv\u00f8mmingen. Solen sto opp i horisonten, og at jeg ikke kunne se noe som helst, p\u00e5 tross av m\u00f8rke sv\u00f8mmebriller. Jeg mistet f\u00f8ttene jeg fulgte, og de neste 1000m ble derfor mer utfordrende enn de kunne ha v\u00e6rt. Jeg kom meg imidlertid til kanalen uten de store problemene. De siste 800m er noe av det sykeste jeg har opplevd i en konkurranse. Vi sv\u00f8mte inn i en om lag 800m lang, og 50m bred kanal, som var stappet til randen med tilskuere. Det var et folkeliv uten like, og jeg f\u00f8lte virkelig at jeg ble dratt med i et stemningsdragsug dette strekket. Jeg kom opp av vannet p\u00e5 1:05:36, og f\u00f8lte meg uforskammet fresh. Kanskje var jeg litt vel defensiv.<\/p>\n

 <\/p>\n

T1<\/strong><\/p>\n

Jeg var s\u00e5 full av adrenalin at jeg omtrent ikke husker noe som helst av det som skjedde fra jeg gikk opp av vannet til jeg satt p\u00e5 sykkelen. Men jeg husker at det var mye folk. Det kokte i omr\u00e5det rundt skiftesonen. En stemning jeg aldri har opplevd maken til. Skiftesonen var lang, og det var mye som skulle med ut p\u00e5 sykkeletappen. Jeg brukte 4:43, noe som ikke var s\u00e5 verst relativt til andre deltagere i min prestasjonsklasse.<\/p>\n

 <\/p>\n

Sykkel<\/strong><\/p>\n

Deretter bar det ut p\u00e5 sykkel. 180km hadde jeg foran meg. Jeg hadde satt meg et m\u00e5l om \u00e5 snitte 2.75 W\/kg. Det h\u00f8res kanskje lavt ut, men for min del var det et ambisi\u00f8st, men realistisk m\u00e5l. Man skal jo tross alt l\u00f8pe et maraton n\u00e5r man er ferdig. I tillegg hadde jeg satt opp en sv\u00e6rt detaljert ern\u00e6ringsplan. Jeg siktet p\u00e5 rundt 400 kcal i timen fordelt p\u00e5 clifbars, gels, og svak sportsdrikk med ringer. Den siste timen f\u00f8r l\u00f8p skulle all n\u00e6ring komme fra gel og sportsdrikk. De f\u00f8rste 20km var relativt utfordrende. Partiet var paddeflatt, og det var mange syklister \u00e5 forholde seg til. For meg har det alltid v\u00e6rt viktig \u00e5 overholde drafting-reglementet, og jeg ble derfor tvunget til \u00e5 sykle sv\u00e6rt ujevnt for \u00e5 unng\u00e5 draftfesten mange syklister engasjerte seg i. Sykkeltras\u00e9en har totalt ca. 1600m med stigning. Mesteparten av stigningen er fordelt p\u00e5 to relativt lange og bratte bakker, som man m\u00e5 klatre to ganger hver. Nettopp derfor synes jeg det var bemerkelsesverdig at verdensrekorden i et Ironman brand race har blitt tatt i denne l\u00f8ypa. Men p\u00e5 tross av h\u00f8ydemeterene gikk det ganske radig med meg og. F\u00f8rste runde, og 90km, ble passert p\u00e5 2:37:14. Jeg hadde fulgt ern\u00e6rings- og pacingplanen til punkt og prikke s\u00e5 langt, og f\u00f8lte meg helt kanon; plutselig var jeg i gang med andrerunden. Under tidligere konkurranser har jeg tenkt at det m\u00e5 v\u00e6re mentalt tungt \u00e5 skulle sykle enda \u00e9n runde av 90km, men det var overhodet ikke noe problem da jeg hadde innstilt meg p\u00e5 det p\u00e5 forh\u00e5nd. Av og til blir jeg overrasket over hva innstilling gj\u00f8r med psyken. Etter f\u00f8rste ordentlige stigning p\u00e5 andre runde kjente jeg at jeg begynte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 reservelagrene n\u00e6ringsmessig. Heldigvis hadde det ikke g\u00e5tt s\u00e5 langt at jeg ikke klarte \u00e5 tenke klart. Jeg justerte litt p\u00e5 planen, og fikk i meg et par ekstra gel i det jeg tror var en kritisk fase i konkurransen. Resultatet ble at jeg f\u00f8lte meg fantastisk de siste 20km. Det f\u00f8ltes virkelig som at jeg fl\u00f8y inn mot i skiftesonen. Helt p\u00e5 slutten, i de bratteste nedoverbakkene, kom det ogs\u00e5 en liten regnskur. Det var veldig behagelig, men det gjorde ogs\u00e5 at jeg m\u00e5tte holde igjen litt i utforkj\u00f8ringene. Det var nok dette som gjorde at andrerunden gikk bittelitt tregere enn f\u00f8rsterunden. Jeg kom inn til T2 p\u00e5 5:17:56 med 2.65 W\/kg i snitt.<\/p>\n

\"im-austria-sykkel\"<\/a><\/p>\n

T2<\/strong>
\nBeina f\u00f8ltes helt kanon idet jeg kom inn i skiftesonen. Det var en helt utrolig f\u00f8lelse; det var som om jeg kun hadde syklet en rolig timestur! Jeg jogget rolig gjennom skiftesonen for \u00e5 l\u00f8se opp litt i muskulaturen. Under skiftingen kastet jeg i meg to salttabletter og smurte en god del smertestillende\/betennelsesdempende gel p\u00e5 h\u00f8yre kne. For selv om kneet kjentes mye bedre ut enn p\u00e5 Mallorca, og jeg faktisk hadde f\u00e5tt l\u00f8pt litt i forkant av denne konkurransen, s\u00e5 var det fortsatt usikkert om jeg i det hele tatt kom til \u00e5 klare og l\u00f8pe hele veien.<\/p>\n

L\u00f8p<\/strong><\/p>\n

Ut p\u00e5 l\u00f8p kjente jeg adrenalinet bruse; det var mye folk langs l\u00f8ypa, og beina var fulle av energi. M\u00e5let var \u00e5 snitte 5:00\/km. Dette var rimelig h\u00e5rete mtp hvordan sesongen utarta seg, og hvordan oppladningen var. Jeg hadde bestemt meg for og ikke kikke p\u00e5 klokka f\u00f8r jeg hadde l\u00f8pt tre kilometer. P\u00e5 denne m\u00e5ten kunne jeg finne en god flyt og rytme uten \u00e5 bli stresset. Jeg hadde tross alt mange kilometer foran meg. Da jeg tittet p\u00e5 klokka etter tre kilometer ble jeg ganske sjokkert. Jeg f\u00f8lte jeg hadde holdt igjen mye, men p\u00e5 klokka sto det 4:44\/km i snitt. Dette var langt i fra b\u00e6rekraftig. Hastigheten i seg selv er rolig, men som maratondebutant hadde jeg lest mange tips i forkant, og ett av dem var; lett vil bli rolig, rolig vil bli moderat, og moderat vil bli et helvete. Jeg hadde alts\u00e5 ikke noe annet valg enn \u00e5 roe ned enda litt til. Det klarte jeg s\u00e5nn passe, og jeg l\u00e5 lenge rett i underkant av 5:00\/km. Det var blitt betydelig varmere, s\u00e5 jeg var sjeleglad for at jeg hadde tatt med meg en god dose salttabletter ut p\u00e5 l\u00f8pingen. P\u00e5 drikkestasjonene drakk jeg stort sett cola, ogs\u00e5 supplerte jeg med en gel hver 10km og salttablett hver 7km. Det fungerte lenge veldig bra. S\u00e5 kom jeg til det punktet hvor rolig ikke f\u00f8ltes rolig lenger. Kilometertidene kr\u00f8p oppover, og jeg m\u00e5tte samle meg for \u00e5 jobbe det ned igjen. Dette var etter ca. 25km, og frem til det hadde det hele g\u00e5tt som en lek. Heldigvis varte det kun noen kilometer, og jeg klarte igjen \u00e5 holde en habil marsjfart. S\u00e5 skjedde det. Helvete var l\u00f8s. Etter 35km m\u00f8tte jeg bokstavelig talt veggen. Noe s\u00e5 j\u00e6vlig og! Jeg hadde g\u00e5tt inn i et n\u00e6ringsunderskudd, og etter et par kilometer med mentalt frav\u00e6r var det for sent; hjernen hadde d\u00e5rlig tilgang p\u00e5 karbohydrater og shuttet ned. Det tok en kilometer eller to f\u00f8r rutinen i meg slo inn. Jeg kom til en matstasjon og skj\u00f8nte at jeg kun hadde et valg. I fjor kollapset en kamerat av meg under Trondheim maraton etter 39km som f\u00f8lge av en real n\u00e6ringssmell. Jeg kunne ikke la det bli meg. Jeg gikk rolig gjennom matstasjonen og s\u00f8rget for \u00e5 fylle p\u00e5 med raske karbohydrater for alt det var verdt. Samtidig brukte jeg is for \u00e5 kj\u00f8le ned kroppen. Temperaturen hadde steget til rundt 30 grader, og det kjentes godt. Etter noen minutter i matstasjonen startet jeg \u00e5 jogge igjen. Jeg hadde n\u00e5 5km igjen til m\u00e5l. Disse 5km er definitivt noen av de t\u00f8ffeste jeg har opplevd. Kneet skrek, kroppen skrek, og i hodet var det en intens maktkamp mellom viljen og de onde stemmene som vil g\u00e5, legge seg ned, og gi seg. Jeg er sinnsykt forn\u00f8yd med at jeg klarte \u00e5 komme meg tilbake, og de siste 4km holdt jeg s\u00e5 vidt i overkant av 5:00\/km. \u00c5 komme inn p\u00e5 oppl\u00f8pet var en helt fantastisk f\u00f8lelse. Det var ville tilstander p\u00e5 tribunene, v\u00e6ret var flott, og jeg kunne skimte m\u00e5lstreken et par hundre meter der fremme. Jeg tror at f\u00f8lelsen av \u00e5 krysse m\u00e5lstreken var noe av det mest forl\u00f8sende jeg har opplevd. Og opplevelsen ble ekstra stor da jeg s\u00e5 Svend og Mathias i publikumsmassen.\u00a0 Jeg kom i m\u00e5l med en l\u00f8pstid p\u00e5 3:33:06, noe som tilsvarer 5:03\/km. Den totale tiden ble 10:04:59. Dette var langt bedre enn det jeg kunne forestille meg, og selv om det er n\u00e6rme 10 timer, s\u00e5 vet jeg at jeg ikke kunne f\u00e5tt ut mer enn jeg gjorde forholdene tatt i betraktning. Det var et optimalt l\u00f8p p\u00e5 mange m\u00e5ter.<\/p>\n

\"im-austria-malgang\"<\/a><\/p>\n

Finish line party<\/strong>
\nEtter m\u00e5lgang var jeg rimelig redusert. Jeg ble dratt med inn i et telt hvor jeg ble plassert i en stol og fikk en surstoffmaske tredd over ansiktet. Derfra bar det videre inn i et nytt telt hvor jeg ble bedt om \u00e5 drikke en boks cola f\u00f8r jeg ble f\u00f8rt inn i massasjeomr\u00e5det. Her ventet 20 min deilig massasje. Deretter ble jeg geleidet inn i matseksjonen hvor jeg fikk servert en god porsjon varm mat. Til slutt fikk jeg dusjet og skiftet f\u00f8r jeg gikk innom \u00f8lserveringen p\u00e5 vei ut. Makan til opplegg har jeg aldri v\u00e6rt borti. Det gjorde at jeg f\u00f8lte meg uforskammet fin da jeg m\u00f8tte Svend og Mathias. Og godt var det, for gutta hadde drukket hele dagen og ville ha med meg p\u00e5 festen. Dermed gikk resten av dagen med til \u00e5 drikke \u00f8l og spise mat. Deltagere har som kjent frem til midnatt p\u00e5 seg til \u00e5 komme i m\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8pet godkjent, og for \u00e5 h\u00f8re ordene \u00abYou are an Ironman\u00bb. I den anledning ble det arrangert et \u00abfinish line party\u00bb i m\u00e5lomr\u00e5det de siste tre timene f\u00f8r midnatt. Dette er definitivt en av de r\u00e5este festene jeg har v\u00e6rt med p\u00e5. Stemningen var i taket, da ut\u00f8vere, supportcrew, og frivillige var samlet for \u00e5 feire. Det er ingen tvil om at Ironman Austria levde opp til ryktet sitt, for de leverte, s\u00e5 til de grader og!<\/p>\n

 <\/p>\n

\"im-austria-after-party\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Thomas Riis fullf\u00f8rte en mastergrad i Bygg og milj\u00f8teknikk ved Gl\u00f8shaugen i \u00e5r, og er jobber n\u00e5 i Sweco. Han var medlem av NTNUI Triatlon fra oppstarten i 2012 til han begynte i Sweco i sommer. \u00a0Tidligere i \u00e5r brukte Thomas IM Mallorca som oppkj\u00f8ring til IM Austria, noe du kan lese om her. \u00a0IM […]<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":2419,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","_price":"","_stock":"","_tribe_ticket_header":"","_tribe_default_ticket_provider":"","_tribe_ticket_capacity":"0","_ticket_start_date":"","_ticket_end_date":"","_tribe_ticket_show_description":"","_tribe_ticket_show_not_going":false,"_tribe_ticket_use_global_stock":"","_tribe_ticket_global_stock_level":"","_global_stock_mode":"","_global_stock_cap":"","_tribe_rsvp_for_event":"","_tribe_ticket_going_count":"","_tribe_ticket_not_going_count":"","_tribe_tickets_list":[],"_tribe_ticket_has_attendee_info_fields":false,"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false},"version":2}},"categories":[44,11,42],"tags":[],"class_list":["post-2415","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-blogg","category-nyheter","category-race-report"],"jetpack_publicize_connections":[],"featured_image_src":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-content\/uploads\/sites\/230\/2016\/09\/IM-Austria-pre-race-e1474026478436-600x400.jpg","featured_image_src_square":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-content\/uploads\/sites\/230\/2016\/09\/IM-Austria-pre-race-e1474026478436-600x600.jpg","author_info":{"display_name":"Kjetil Steinst\u00f8","author_link":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/author\/kjetilsteinsto\/"},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-content\/uploads\/sites\/230\/2016\/09\/IM-Austria-pre-race-e1474026478436.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/paEoaf-CX","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2415","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2415"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2415\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4347,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2415\/revisions\/4347"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2419"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2415"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2415"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/triatlon\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2415"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}