{"id":87,"date":"2025-11-30T23:00:01","date_gmt":"2025-11-30T23:00:01","guid":{"rendered":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/?page_id=87"},"modified":"2025-12-10T11:13:54","modified_gmt":"2025-12-10T11:13:54","slug":"studenterhyttas-historie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/studenterhyttas-historie\/","title":{"rendered":"Hyttas historie"},"content":{"rendered":"\n

Studenterhytta ble bygget allerede i 1913, og er s\u00e5ledes det eldste h\u00e5ndfaste beviset p\u00e5 trondheimsstudentenes tiltakslyst. Her er det gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sammenfatte Hyttas og hyttemilj\u00f8ets utvikling i l\u00f8pet av disse \u00e5rene. Fremstillingen er p\u00e5 ingen m\u00e5te komplett, men vil forh\u00e5pentligvis gi en viss oversikt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kildemateriale til denne teksten er hentet fra Fredrik B. Ording \u00abUtdrag av NTHI\u2019s historie 1910-1970\u00bb, John Berg (red.) \u00abHoldningskamp og motstandsvilje. NTH under krigen 1940-1945\u00bb, Klubbavisa, \u00e5rsrapporter, diverse jubileumsskrifter og en plakat om Hyttas historie laget av B\u00e5rd S. Solem og Tore Erling Aarseth. Bj\u00f8rn Fjeldstad<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Tiden f\u00f8r Hytta ble bygget\u200b<\/strong>\u200b<\/p>\n\n\n\n

Som starttidspunkt i en beretning om Studenterhyttas historie, er det naturlig \u00e5 bruke 25. oktober 1910, som er NTHIs stiftelsesdato, forl\u00f8peren til dagens NTNUI. Av de mange \u00f8nskene den nystartede foreningen hadde, var et et eget utfartssted for medlemmene fremtredende. Dette ble imidlertid ansett som et vel stort l\u00f8ft p\u00e5 den tiden, ikke minst av hensyn til \u00f8konomien. I f\u00f8rste omgang l\u00f8ste man problemet ved \u00e5 leie to um\u00f8blerte rom p\u00e5 Lian g\u00e5rd. <\/p>\n\n\n\n

Av forskjellige grunner \u00f8kte imidlertid \u00f8nsket om en egen hytte, og sent i 1911 ble det nedsatt en egen komit\u00e9 som skulle utrede dette sp\u00f8rsm\u00e5let. I desember 1912 hadde man bestemt seg, etter \u00e5 ha vurdert flere alternativer, for \u00e5 g\u00e5 for hyttebygging i Fjeldseter-Skistuen-omr\u00e5det. Trondheim kommune stilte velvillig opp med en gratis tomt, og n\u00e5r en ser p\u00e5 plasseringen av denne tomta i dag, kan man bare ane hvilken posisjon studentene hadde i byen sammenlignet med i dag.<\/p>\n\n\n\n

To arkitektkonkurranser m\u00e5tte avholdes f\u00f8r man satt igjen med arbeidstegninger med ansl\u00e5tt pris under 10000 kroner, der Gudolf Blakstads utkast<\/a> ble brukt i en speilvendt og moderert versjon.<\/p>\n\n\n\n

Byggearbeidene ble startet i mai 1913, men det viste seg straks at prisberegningene ikke holdt m\u00e5l. Da arbeidene ble avsluttet i slutten av oktober samme \u00e5r, l\u00f8d totalregningen p\u00e5 kr. 18000,-. 1. november samme \u00e5r ble Hytta innviet med \u00f8l- og p\u00f8lsefest, og klubben var med det sikret b\u00e5de det etterlengtede utfartssted for sine medlemmer og, i f\u00f8lge F.B. Ordings 60-\u00e5rsjubileumsberetning, \u00ab\u00f8konomiske problemer i all fremtid\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

De f\u00f8rste \u00e5rene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hytta besto p\u00e5 den tiden av det som vi i dag kjenner som Store og Lille peisestue, \u00f8lbua, samt Nord- og Sydrommet i 2. etasje.<\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste tiden hadde Hytta det vi i dag vil kalle et koiepreg, uten bl.a. veg og str\u00f8m, men selv om \u00f8konomien var knapp \u00f8kte snart bekvemmelighetene, noe som ikke akkurat bedret den \u00f8konomiske situasjonen. Til 5-\u00e5rsjubileet i 1918 fikk man laget spesielle jubileumsaksjer, som innbrakte 4000 kroner. Disse pengene fikk straks ben \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, i form av anlegg av vei, innlegging av elektrisk lys og et uthus som ble satt opp \u00e5ret etter.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u200bStudenterhytta rundt 1915. Foto: Torbj\u00f8rn Dahl, Trondheim Byarkiv<\/em><\/p>\n\n\n\n

De f\u00f8rste vertskapene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

1920-\u00e5rene startet med en aldri s\u00e5 liten revolusjon i det ekteparet T\u00f8rset som en fors\u00f8ksordning ble ansatt som fast vertskap p\u00e5 Hytta. Disse slutter \u00e5ret etter, og blir etterfulgt av Elstad med frue og to voksne d\u00f8tre, \u00abmen erfaringene var ikke udelt gode\u00bb. Hytta har ogs\u00e5 opparbeidet seg et navn utover byens grenser, for dav\u00e6rende Kronprins Olav avla den 21. september 1921 Hytta et bes\u00f8k da ha var i Trondhjem i forbindelse med \u00e5pningen av Dovrebanen.<\/p>\n\n\n\n

Hytteaksjer finansierer utbygging<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Samtidig har planene for utvidelse av Hytta skutt fart. Blakstad, som tegnet Hytta i 1913, blir engasjert til \u00e5 tegne et utkast til ny \u00f8stfl\u00f8y. P\u00e5 nytt m\u00e5tte NTHI-erne skaffe tilveie en st\u00f8rre mengde penger, og fantasien var det ikke noe i veien med; 400 s\u00e5kalte hytteaksjer blir solgt, og det tegnes ca. 100 livsvarige medlemskap.<\/p>\n\n\n\n

Disse anstrengelse viste seg derimot ikke til \u00e5 holde helt. Overskridelsene var store, og dette ga hele foreningen store problemer i mange \u00e5r fremover. Innvielsesfesten for denne fl\u00f8yen ble holdt den 10. februar 1923, og denne utvidelsen er det som vi i dag kjenner som Spisetua, kj\u00f8kkenet og Langloftet, samt Hyttas f\u00f8rste kjeller der dagens herregarderobe ligger.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8lkreditt og vannforbruksbekymringer<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hyttas \u00f8konomiske problemer fra den tiden kan for en stor del ogs\u00e5 tilskrives studentene selv, da enkelte hyttesjefer hadde v\u00e6rt sv\u00e6rt s\u00e5 lemfeldige med \u00e5 gi kreditt til glade \u00f8ldrikkere. P\u00e5 et tidspunkt var utest\u00e5ende bel\u00f8p oppe i 2000 kr. Selv om en del av dette senere ble betalt, bl.a. ved at navnene p\u00e5 de med gjeld ble offentliggjort, bel\u00f8p tapet seg anslagsvis opp i 1200 kr.<\/p>\n\n\n\n

I 1928 blir det anskaffet dusj p\u00e5 Hytta, og vannforbruket blir den nye store bekymringen. I den f\u00f8rste tiden utnyttet man takvannet som ble samlet i en stor sisterne og pumpet opp i en fordelingstank p\u00e5 loftet ved hjelp av en elektrisk pumpe. Riktignok regner det en del i Trondheim, men ikke nok til at taket kunne samle sammen s\u00e5 mye vann som man gjerne skulle ha til alle som dusjet.<\/p>\n\n\n\n

Skal damene f\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Hytta?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vinteren 1930 er det en merkbar nedgang i bes\u00f8ket p\u00e5 Hytta, noe som tilskrives \u00e5pningen av den nye Samfundet-bygningen p\u00e5 Elgeseter. Ikke engang radioen, som blir anskaffet i 1933, hjelper i vesentlig grad p\u00e5 dette. Utover i 1930-\u00e5rene er det imidlertid en annen gruppe som presser p\u00e5 for \u00e5 bruke Hytta: Damene.<\/p>\n\n\n\n

Etter utvidelsen i 1922-23, var det stille omkring utvidelsesplaner p\u00e5 Hytta, noe som i stor grad kan tilskrives de \u00f8konomiske problemene denne utvidelsen f\u00f8rte med seg, samtidig som utvidelsen var s\u00e5pass omfattende at det ikke var noe st\u00f8rre plassbehov. At de kvinnelige studerende skulle ha noe \u00f8nske om \u00e5 overnatte p\u00e5 Hytta, var det ingen som hadde tenkt p\u00e5 den gangen. Utover i 30-\u00e5rene ble det derfor fra de kvinnelige studentene arbeidet for \u00e5 reise en egen damehytte i n\u00e6rheten av Hytta. Ved hjelp av en pengeinnsamling og bevilgninger fra NTHI ble det innkj\u00f8pt et gammelt stabbur fra Byneset, men hele prosjektet strandet p\u00e5 at kommunen ikke ville avse noen tomt.<\/p>\n\n\n\n

Siden planene om en egen damehytte ble skrinlagt, tok noen til orde for at damene heller burde f\u00e5 adgang til \u00e5 overnatte i den ordin\u00e6re hytta. Ved en skriftlig avstemning p\u00e5 h\u00f8stgeneralforsamlingen i 1935 gis damene adgang til \u00e5 overnatte p\u00e5 Hytta som en pr\u00f8veordning med 55 mot 37 stemmer. Referatet fra NTHIs klubbavis fra den gangen viser muligens hvordan noen av de 37 f\u00f8lte det:<\/p>\n\n\n\n

\u00abHer var innlegg for og imot og der blev sagt til dels vakre og sentimentale ting. Den gamle garde av hyttegjengernes mening blev uttrykt da Lindboe sa: \u00abDet vil jeg si for det stemmes, slipper kvindfolka inn, s\u00e5 er hyttehygga forbi<\/em>\u00bb. Bedre kunne det ikke sies. Det er min private mening at en damehytte kunne man godt arbeide for, det vilde ha v\u00e6rt en utvidelse av hytta som det alts\u00e5 skulde v\u00e6re behov for, og i alle tilfeller en \u00f8kning av v\u00e5re aktiva., ulempen med damene fikk man da selvf\u00f8lgelig ta med. Men \u00e5 slippe dem inn i hytta… Der blev alts\u00e5 p\u00e5 generalforsamlingen vedtatt med 55 mot 37 stemmer at damer hadde anledning til \u00e5 overnatte p\u00e5 gamle hytta”.<\/p>\n\n\n\n

For ordens skyld: Damene fikk sitt eget soverom, i det styrerommet ble gjort om til damerom. Dog var ikke overnattingstallet blant de kvinnelige s\u00e6rlig stort, noe det blir uttrykt skuffelse over i senere \u00e5rsrapporter. At damene fikk sitt eget garderobeanlegg f\u00f8rst p\u00e5 60-tallet kan v\u00e6re en av \u00e5rsakene til dette.\u200b<\/p>\n\n\n\n

I mai 1938 f\u00e5r Hytta sin badstue i kjelleren, og problemet med vanntilf\u00f8rselen blir med det enda st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n

Ekteparet Juberg, vertskap i 20 \u00e5r<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man g\u00e5r gjennom hyttehistorien frem til 1940, m\u00e5 man ikke unng\u00e5 \u00e5 nevne vertskapet Jubergs. Etter at man startet med vertskap p\u00e5 Hytta i 1920, hadde man ikke mindre enn tre forksjellige vertskap de f\u00f8rste to \u00e5rene. Familien Juberg ble ansatt 1. september 1922, og siden de holdt til p\u00e5 Hytta i over 20 \u00e5r, ble et begrep for flere generasjoner av NTH-studenter. Bl.a. er navnet deres nevnt i \u00abKjekke gutters vise\u00bb fra UKE-revyen i 1933, hvorfra uttrykket \u00abhu & hei!\u00bb stammer.<\/p>\n\n\n\n

Okkupasjon og motstandsbevegelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Under krigen la okkupasjonsmakten sine kl\u00f8r over Hytta. Den 19. mai 1940 ble den beslaglagt, men en dr\u00f8y m\u00e5ned senere, den 23. juni, ble den delvis frigitt. Hytta ble da brukt som tysk soldatforlegning, noe som ga hyttefolket et p\u00e5skudd til \u00e5 feste mer. To-tre ganger i uken ble det holdt fester med hensikt \u00e5 lage mest mulig br\u00e5k slik at soldater p\u00e5 frivakt ikke skulle f\u00e5 sove. Soldatene benyttet blant annet Lillepeis, like ved trappa, og en popul\u00e6r aktivitet var \u00e5 stadig l\u00f8pe opp p\u00e5 loftet i beks\u00f8mst\u00f8vler for \u00ab\u00e5 hente noe\u00bb. Det hele endte med at dav\u00e6rende hyttesjef, \u00d8yvind Wergeland (\u00abPluto\u00bb) ble sl\u00e5tt ned av to tyske soldater. Denne episoden ble klaget inn for den tyske Stadtkommandanten, og de fikk medhold i at dette ikke var en holdbar situasjon. Fra 24. oktober hadde studentene igjen Studenterhytta for seg selv.<\/p>\n\n\n\n

Etter at Hytta hadde blitt frigitt, ble stedet etter hvert en samlingsplass for mye av motstandsbevegelsen som grodde frem p\u00e5 NTH. Tyskerne hadde imidlertid ikke glemt stedet, og den 1. februar 1941 ble hyttestyret forespurt om \u00e5 l\u00e5ne Hytta samme kveld i forbindelse med bes\u00f8k av en h\u00f8ytst\u00e5ende offiser. Etter \u00e5 ha konferert saken med rektor, gikk man med p\u00e5 dette for ikke \u00e5 provosere tyskerne ytterligere, og risikere at Hytta ble beslaglagt enda en gang. Denne h\u00f8ytst\u00e5ende offiseren var Heinrich Himmler.<\/p>\n\n\n\n

I november samme \u00e5r blir Hytta p\u00e5 nytt beslaglagt, og Jubergs ble fordrevet. Studentene p\u00e5 NTH fikk imidlertid fortsatt nyte godt av fru Jubergs matstell, da hun etablerte seg i frokostkjelleren p\u00e5 Gl\u00f8shaugen.<\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av krigs\u00e5rene ble Hytta veldig nedslitt, selv om det m\u00e5 sies at den kom bedre ut av det enn andre bygninger som hadde blitt beslaglagt under krigen. NTHI ble ogs\u00e5 tilkjent kr. 10000,- fra Krigsskadetrygden. Av det mer kuri\u00f8se slaget kan det nevnes at grunnmuren som fortsatt er godt synlig ved siden av Vedbua, ble satt opp i l\u00f8pet av disse \u00e5rene, men det har aldri st\u00e5tt noen bygning p\u00e5 denne muren.<\/p>\n\n\n\n

Etter at freden kom, var Jubergs tilbake p\u00e5 Hytta, men i oktober samme \u00e5r slutter de, hvorp\u00e5 Henrik og \u00abBolla\u00bb Myrmo overtar. Herr og fru Juberg mottar begge NTHIs orden for sin innsats.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

“Bolla og Henrik Myrmo, flankert av Jubergs” Foto: Hytta 50 \u00e5r<\/em><\/p>\n\n\n\n

Peisen flyttes<\/strong>\u200b<\/p>\n\n\n\n

I \u00e5rene etter krigen fortsetter mye som det var f\u00f8r p\u00e5 Hytta. \u00d8konomien er som den alltid har v\u00e6rt, stram, og stadig nye utvidelser og forbedringer ser dagens lys. I 1946 settes det opp en vannledning fra Blomstertj\u00f8nna med utstyr som var etterlatt etter tyskerne. I 1950 st\u00f8pes terassen p\u00e5 s\u00f8rveggen, og samme \u00e5r flyttes peisen i store peisestue fra \u00f8stveggen til vestveggen.<\/p>\n\n\n\n

I 1953 overtar Anbj\u00f8rg og John Jameson som vertskap p\u00e5 Hytta etter Myrmos.<\/p>\n\n\n\n

I 1954 ordnes det felles vannforsyning fra Vintervatnet for milit\u00e6rleiren, Skistua og Studenterhytta, og endelig ser det ut til at Hytta har f\u00e5tt en rimelig stabil vannforsyning.<\/p>\n\n\n\n

De f\u00f8rste utleiefestene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 slutten av 50-tallet blir problemstillingen \u00abg\u00e5 eller bile til Hytta\u00bb tatt opp i Klubbavisen, og denne diskusjonen illustrerer godt hvilke nye utfordringer Hytta st\u00e5r overfor. Med vei helt opp og alle de fasiliteter Hytta kan by p\u00e5, hadde den allerede p\u00e5 den tiden forandret seg mye fra den hytta som ble bygd i 1913. Etter at koiene kom med som et av NTHIs tilbud i 1948, hadde de som s\u00f8kte det ur\u00f8rte og ville et langt bedre tilbud enn det Hytta og Bymarka kunne by p\u00e5. Milj\u00f8et p\u00e5 Hytta ble i tillegg blant studentene ansett som s\u00e6rt og innadvendt og de klarte ikke \u00e5 engasjere nok folk, til tross for at studenttallet hadde \u00f8kt kraftig etter krigen. P\u00e5 slutten av 60-tallet ble derfor driften av Hytta lagt noe om, i det man enkelte ukedager \u00e5pnet for \u00e5 leie ut stedet til fester og arrangementer til andre studentforeninger.<\/p>\n\n\n\n

Mer synlige forandringer skjedde ogs\u00e5 p\u00e5 den tiden. I 1968 bygges en egen vertskapsbolig p\u00e5 \u00f8stenden av Hytta. De frigitte arealene fra den gamle vertskapsleiligheten ominnredes til spisesal, slik det er den dag i dag. I 1974 skifter Hytta farve fra brunsvart til h\u00f8str\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n

Anbj\u00f8rg Jameson f\u00e5r Storkorset<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I 1983 avsluttes en epoke p\u00e5 Hytta, da Anbj\u00f8rg slutter som vertskap etter \u00e5 ha holdt til i 31 \u00e5r (hennes mann d\u00f8de 10 \u00e5r tidligere). For denne innsatsen tildeles hun NTHIs h\u00f8yeste utmerkelse, Storkorset, som den f\u00f8rste etter 1935. \u00c5ret etter ansettes Karin og Lars Midtb\u00f8 som vertskap.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Anbj\u00f8rg Jameson. Foto: Hytta 50 \u00e5r<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den store kjellerutbyggingen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utover p\u00e5 1980-tallet blir slitasjen i garderobeanlegget mer og mer synlig, og utvidelsen planlegges og gjennomf\u00f8res ved graving og sprengning under store peisestue. I 1982 starter den store kjellerutbyggingen som avsluttes f\u00f8rst i 1992. I l\u00f8pet av denne byggeperioden har Hytta f\u00e5tt nytt trapperom i vestenden (o-trappa), et topp moderne garderobeanlegg med vedfyrt badstue og elektrisk badstusimulator, nytt toalettanlegg og t\u00f8rkerom. Som s\u00e5 ofte f\u00f8r i Hyttas historie, oppdager byggekomiteen at det hele blir dyrere enn f\u00f8rst antatt, men dette l\u00f8ser seg p\u00e5 slutten av anleggsperioden ved at Samskipnaden g\u00e5r inn med 1 million kroner.<\/p>\n\n\n\n

I 1991 bli det en lettelse for Hyttas til da kroniske \u00f8konomiske problemer, i det Samskipnaden g\u00e5r inn med driftsmidler som skal dekke vertskapets l\u00f8nn. Samme \u00e5r f\u00e5r Hytta nytt vertskap, Per og Gerd-Eva Krangnes.<\/p>\n\n\n\n

I 1994 avsluttes kjellerutbyggingen en gang for alle, i det en nyoppusset Store peisestue gjen\u00e5pnes med ny peis.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fra et Julegilde p\u00e5 slutten av 80-tallet. Foto: Alf Magne Andreassen<\/em><\/p>\n\n\n\n

Nytt sprinkleranlegg og nytt kj\u00f8kken!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Men med en over 80 \u00e5r gammel bygning er det ikke m\u00e5te p\u00e5 hvilke endringer som m\u00e5 gj\u00f8res. Sommeren 1999 kommer brannvesenet p\u00e5 bes\u00f8k, og Hytta p\u00e5legges \u00e5 installere sprinkelanlegg for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 ta overnattinger. Samtidig erkjenner man ogs\u00e5 at kj\u00f8kkenet trenger en modernisering fordi det de seneste \u00e5rene har v\u00e6rt drevet p\u00e5 dispensasjon fra n\u00e6ringsmiddeltilsynet. Til forskjell fra tidligere utbygninger, g\u00e5r man n\u00e5 til NTNU og Samskipnaden for st\u00f8tte til dette prosjektet. Og disse ser Hyttas verdi som velferdstilbud for trondheimsstudentene, og bevilger de n\u00f8dvendige 3 millioner kronene.<\/p>\n\n\n\n

I august 2000 har et topp moderne kj\u00f8kken erstattet det gamle nedslitte, og med sprinkleranlegg er det gamle trebygget betydelig bedre sikret mot brann.<\/p>\n\n\n\n

Per Kokk g\u00e5r av som vertskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I 2009 settes et forel\u00f8pig punktum for en neste 90 \u00e5r lang epoke med bosatt vertsskap p\u00e5 Hytta, i det \u00abPer Kokk\u00bb g\u00e5r av. Det viser seg vanskelig \u00e5 finne kandidater til en tradisjonell vertsskapsrolle og man velger i stedet \u00e5 ansette en kokk som pendler fra byen til \u00e5pningsdager og fester, mens Hyttestyret overtar en del av vertsskapets andre oppgaver.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

“Per kokk” i sitt rette element<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Varmebr\u00f8nner og varmegjenvinning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Oppvarmingen av Hytta har v\u00e6rt basert p\u00e5 oljefyr, samt elektrisk gulvvarme i kjelleren. Utover p\u00e5 2010-tallet innser man at dette hverken er en milj\u00f8messig eller \u00f8konomisk gunstig l\u00f8sning. I 2016 starter derfor utbyggingen av nytt varmesystem basert p\u00e5 varmepumpe og grunnvarme. Tre varmebr\u00f8nner bores p\u00e5 g\u00e5rdsplassen og det nye systemet installeres i kjelleren med vannb\u00e5ren varmetransport rundt i bygget. Per 2020 er det bare installert i 1. og 2. etasje, men systemet er dimensjonert for vannb\u00e5ren gulvvarme ved en framtidig oppussing av kjelleren. I tillegg til varmebr\u00f8nnene installerte man ogs\u00e5 et system for varmegjenvinning over peisen i Lillepeis koblet til det vannb\u00e5rne systemet, slik at n\u00e5r denne fyres vil overskuddsvarme sirkulere til resten av bygget.<\/p>\n\n\n\n

Krevende \u00e5r<\/strong>\u200b<\/p>\n\n\n\n

Prosjektet ble fullf\u00f8rt i 2018 og selv om \u00f8konomien ikke var den st\u00f8rste utfordringen i dette tilfellet medf\u00f8rte oppf\u00f8lgingen av utbyggingen en stor belastning p\u00e5 Hyttestyret. Hytta har de siste \u00e5rene v\u00e6rt mye bes\u00f8kt av utvekslingsstudenter som \u00f8nsker \u00e5 oppleve norsk hyttekultur. Bes\u00f8ket fra norske studenter har derimot v\u00e6rt fallende og dette har medf\u00f8rt vanskeligheter med rekruttering til Hyttestyret. Mangel p\u00e5 nok personer i styret f\u00f8rte til stans i den vanlige driften i 2019 og den eneste aktiviteten p\u00e5 Hytta dette \u00e5ret var et f\u00e5tall utleiefester.<\/p>\n\n\n\n

En ny giv p\u00e5 Hytta<\/strong><\/p>\n\n\n\n

V\u00e5ren 2020 er et nytt styre p\u00e5 plass og Hytta vil igjen v\u00e6re \u00e5pen for alle Trondheims studenter. Der fors\u00f8kes n\u00e5 med en justert driftsmodell hvor kj\u00f8kkenet delvis driftes p\u00e5 dugnad av studentene selv, b\u00e5de p\u00e5 uteleiefester og helge\u00e5pent.<\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av 2025 har hyttestyret fokusert mer p\u00e5 \u00e5 holde Hytta oftere allment \u00e5pent enn det har v\u00e6rt de siste \u00e5rene. I f\u00f8rste omgang inneb\u00e6rer dette oftere helge\u00e5pent, og s\u00e5 vil tiden vise om man kan utvide til b\u00e5de ukedager og enda flere helger. M\u00e5let er at Hytta nok en gang kan bli et samlingssted for studenter som er glade i Hytta og Bymarka.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Studenterhytta ble bygget allerede i 1913, og er s\u00e5ledes det eldste h\u00e5ndfaste beviset p\u00e5 trondheimsstudentenes tiltakslyst. Her er det gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sammenfatte Hyttas og hyttemilj\u00f8ets utvikling i […]<\/p>\n","protected":false},"author":333,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","_price":"","_stock":"","_tribe_ticket_header":"","_tribe_default_ticket_provider":"","_tribe_ticket_capacity":"0","_ticket_start_date":"","_ticket_end_date":"","_tribe_ticket_show_description":"","_tribe_ticket_show_not_going":false,"_tribe_ticket_use_global_stock":"","_tribe_ticket_global_stock_level":"","_global_stock_mode":"","_global_stock_cap":"","_tribe_rsvp_for_event":"","_tribe_ticket_going_count":"","_tribe_ticket_not_going_count":"","_tribe_tickets_list":[],"_tribe_ticket_has_attendee_info_fields":false,"_EventAllDay":false,"_EventTimezone":"","_EventStartDate":"","_EventEndDate":"","_EventStartDateUTC":"","_EventEndDateUTC":"","_EventShowMap":false,"_EventShowMapLink":false,"_EventURL":"","_EventCost":"","_EventCostDescription":"","_EventCurrencySymbol":"","_EventCurrencyPosition":"","_EventDateTimeSeparator":"","_EventTimeRangeSeparator":"","_EventOrganizerID":[],"_EventVenueID":0,"_OrganizerEmail":"","_OrganizerPhone":"","_OrganizerWebsite":"","_VenueAddress":"","_VenueCity":"","_VenueCountry":"","_VenueProvince":"","_VenueZip":"","_VenuePhone":"","_VenueURL":"","_VenueStateProvince":"","_VenueLat":"","_VenueLng":"","footnotes":""},"class_list":["post-87","page","type-page","status-publish","hentry"],"featured_image_src":null,"featured_image_src_square":null,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/87","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/333"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=87"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/87\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":314,"href":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/87\/revisions\/314"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/studenterhytta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=87"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}