{"id":7019,"date":"2017-07-25T19:52:30","date_gmt":"2017-07-25T17:52:30","guid":{"rendered":"http:\/\/org.ntnu.no\/roing\/?p=7019"},"modified":"2017-07-25T19:52:30","modified_gmt":"2017-07-25T17:52:30","slug":"reisebrev-fra-student-em-i-subotica-2017","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/reisebrev-fra-student-em-i-subotica-2017\/","title":{"rendered":"Reisebrev fra Student-EM i Subotica 2017"},"content":{"rendered":"

EUC\u00a02017 – SERBIA<\/p>\n

 <\/p>\n

I \u00e5r var det tatt ut 17 spreke gule og gr\u00f8nne til EUC games i den spektakul\u00e6re byen Subotica (uttales Subotitsa) i Serbia. I troppen fant vi W8+ aka Haralds damer, M8+ aka Mannskhaft aka Maddes herrer, W4- aka Skvulpefirern og Petter \u201cHulken\u201d Tufte i M1x.<\/p>\n

Onsdag morgen 12. juli var f\u00f8rste pulje roere klare for avreise fra Gardermoen \u2013 med varierende duggfriskhet. Blant de mindre duggfriske var Harald, som dagen f\u00f8r avreise fikk testet sitt maksimale stressniv\u00e5 da han fant ut at passet l\u00e5 i Trondheim. En tilfeldig passasjer p\u00e5 tog fra Trondheim til Oslo ble redningen, og vi fikk heldigvis med oss VimseHarald p\u00e5 tur.<\/p>\n

Etter en smertefri flytur til Budapest og et par timers venting ved grensen til Serbia sto ankomst og innsjekk til \u201chotellet\u201d for tur. Her fikk vi god hjelp av Serbiske frivillige for arrangementet, noen av dem med tvilsomme engelskkunnskaper, men allikevel serviceorienterte. Vertskapet viste seg fra sin beste side da de hadde plassert 9 roere p\u00e5 tre rom, som alle delte ett toalett og \u00e9n dusj \u2013 uten l\u00e5s. N\u00f8ye planlegging, stram tidsbruk p\u00e5 badet og en respekt for dusjforhenget ble redningen. Det skal nevnes at vi hadde et par glipp i \u201dbanke p\u00e5, vent p\u00e5 svar\u201d-ordningen v\u00e5r underveis, men pyttpytt, det er ikke slik at rodrakten skjuler s\u00e5 mye uansett.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

P\u00e5 restauranten tilknyttet \u201chotellet\u201d fikk vi servert litt av hvert og mye loff. For glutenallergiske og laktoseintolerante Sofie var det dessverre ikke mye annet enn mais som var aktuelt, og hun jobbet hardt med \u00e5 holde smilet. Joanna derimot valgte frivillig en tallerken med mais og var storforn\u00f8yd da hun kunne f\u00e5 s\u00e5 mye ketchup hun ville til.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Etter en interessant middag var det p\u00e5 tide \u00e5 bes\u00f8ke regattabanen og se hva slags firer og \u00e5tter vi hadde f\u00e5tt tildelt. Ved inspeksjon viste det seg at en firer i 95kg-klassen p\u00e5 serbisk vis (aka litt teip over b\u00e5tspesifikasjonen) hadde blitt til b\u00e5ten vi bestilte i 75\/80kg-klassen. \u00c5tteren var tilsynelatende helt ok (intet mer, intet mindre) helt til vi fant ut at det ikke var en eneste h\u00f8yttaler der, og dermed ingen gode muligheter for \u00e5 h\u00f8re cox for stakkars baugfirer. Som den probleml\u00f8sende gjengen vi er hev vi oss rundt i lete etter en megafon. Den lokale serbiske roklubben var meget gener\u00f8s og raskt p\u00e5 banen med en s\u00f8t liten megafon til oss. Stor takk sendes!<\/p>\n

Resten av dagen ble tilbrakt ved regattabanen, hvor firer-jentene (Anette, Ingrid, Sofie og Aasta) pr\u00f8verodde baljen sin i idylliske forhold, mens andre koste seg med brus p\u00e5 restauranten rett ved regattabanen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Etter en varm natts s\u00f8vn kom torsdagen, og pulje 2 ankom Subotitsa etter lang ventetid ved den beryktede grensen fra Ungarn. Ventetiden ble lang ogs\u00e5 for pulje 1 som tilbrakte dagen p\u00e5 regattabanen, og Sven Ole rakk \u00e5 finne blodsukkerbunnen sin. Han ble fra da og utover rustet med et cranky-kit best\u00e5ende av snickers \u2013 for som vi alle vet; You\u2019re not you when you\u2019re hungry. Med alle p\u00e5 plass og et stigende blodsukker hos Sven Ole var vi endelig klare for pr\u00f8veturer i \u00e5tteren! Lagene fant flyten med b\u00e5ten relativt raskt, og under rolig trening kunne selv baugfire h\u00f8re Madeleines\/Haralds r\u00f8st i den nette megafonen. Opptrekk og starttrening ble gjennomf\u00f8rt, og ting l\u00e5 til rette for gode l\u00f8p p\u00e5 fredagen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fredagen kom og det var tid for fors\u00f8ksl\u00f8p for alle v\u00e5re tapre roere. Herre\u00e5tteren m\u00e5tte bare vinne fors\u00f8ket for \u00e5 kvalifisere seg direkte, og var fulle av optimisme. Gutta hadde i forkant stor tro p\u00e5 at Oxford Brookes var en lett match, men fikk dessverre erfare at universitetslag med rostipend blir t\u00f8ft \u00e5 kjempe mot (selv 5. laget). Sl\u00e5r dem selvsagt neste \u00e5r da!<\/p>\n

Mannskhaftet endte 3 sekunder bak nederlenderne et lite stykke bak feltet og m\u00e5tte n\u00f8ye seg med oppsamlingsl\u00f8p p\u00e5 l\u00f8rdagen. Gutta tar med seg det positive, og det var at vi hang overraskende godt med i starten, til tross for at vi slet med dette under oppkj\u00f8ring.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

S\u00e5 var det damenes tur. I W8+ klassen var det kun seks b\u00e5ter med, s\u00e5 fors\u00f8ket var \u201crace for lanes\u201d til finalen. Dette stoppet ikke v\u00e5re sterke damer fra \u00e5 levere et solid l\u00f8p. Til tross for en litt treg start, noe grunnet en 30 kg overvektig cox som ble ledd av da han ble innveid, greide damene v\u00e5re sakte men sikkert \u00e5 ta inn p\u00e5 de polske damene. I l\u00f8pet av ca 20 tak ved 1000-metersmerket var polakkene \u201cparkert\u201d som det het fra coxesetet, og derfra handlet det om de gule og gr\u00f8nne. Damene endte opp p\u00e5 en solid 5. plass, rundt to lengder foran Polen. Sterkt! En herlig bekreftelse for damene som har lagt ned en solid treningsinnsats i forkant.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Neste i ilden var Petter, som skulle ro fors\u00f8k i 1x. Roklubbens stjerne har reist mye rundt og f\u00e5tt inn solide mengder treningstimer i l\u00f8pet av v\u00e5ren, men er fremdeles relativt fersk i regattagamet, s\u00e5 alle var spente p\u00e5 hvordan det skulle g\u00e5 da han skulle m\u00e5le krefter mot de sterkeste studentroerne Europa har \u00e5 tilby. Etter en noe tr\u00f8blete start fant Petter flyten, og kom intet mindre enn f\u00f8rst i sitt fors\u00f8k med god margin! Fra totalt tre fors\u00f8k var det fire roere som skilte seg ut tidsmessig, og Petter var en av dem. Dette lover bra!<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sist ute var W4-, hvor fors\u00f8ket ogs\u00e5 bare var \u201crace for lanes\u201d til finalen med seks b\u00e5ter med. Med noe mer b\u00f8lger s\u00e5 vi det bare som en fordel \u00e5 ha en b\u00e5t som l\u00e5 litt h\u00f8yt i vannet. Taktikken var at Aasta skulle rope oss gjennom raceplanen fra baug, og at vi skulle v\u00e6re aggressive fra start.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ved 400m lurte 3-setet et nanosekund p\u00e5 om hun hadde g\u00e5tt for hardt ut, f\u00f8r et lidende st\u00f8nn ble h\u00f8rt fra Ingrid p\u00e5 setet bak \u2013 en bekreftelse p\u00e5 at vi bokstavelig talt var i samme b\u00e5t og det fikk briste eller b\u00e6re. Vi holdt godt f\u00f8lge med noen solide skyv og raske catcher, og en Aasta som disiplinert ropte raceplanen (akkompagnert av noen spontane \u201dkj\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8r<\/em>\u201d fra oss andre). Ved rundt 400m igjen kunne vi klart og tydelig h\u00f8re resten av laget heie fra tribunen, og ikke minst Petter som n\u00e6rmest kommanderte oss \u201dOPP TO!!\u201d. Vi endte sist, 3 sekunder bak Zagreb og 7 sekunder bak Nottingham, men veldig forn\u00f8yde med egen innsats. Vi tok visstnok omtrent et sete for hvert tak siste 150m, s\u00e5 en ny plan ble lagt om \u00e5 g\u00e5 opp i takt litt tidligere i finalen.<\/p>\n

Hele gjengen valgte cafe BOSS til fordel for mais og loff p\u00e5 hotellrestauranten, og det ble et godt m\u00e5ltid med pizza, pasta, taco, bittelitt pils og masse is. Herrene var klare for oppsamling i M8+ l\u00f8rdag morgen!<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dagen kom for oppsamling i M8+. Etter fors\u00f8ket hadde Mannskhaft skj\u00f8nt at en ny strategi m\u00e5tte til, s\u00e5 de bestemte seg for at de m\u00e5tte klinke maks ut fra start. Gutta l\u00e5 bra an etter 7-800m, men n\u00e5r \u201ctoget g\u00e5r\u201d p\u00e5 1000metersmerket er det vanskelig \u00e5 holde f\u00f8lge, spesielt for et lag som ikke er fullt s\u00e5 erfarent. \u00c5 jobbe sammen med makspuls og sprengende melkesyre i beina krever litt trening! Det ble dessverre ingen finalebillett p\u00e5 Mannskhaftet, men de suverene f\u00f8rste 7-800 meterne, erfaringen, motivasjonen og l\u00e6rdommen ble tatt med videre til B-finalen!<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ikke lenge etter skulle mr Tufte ut i semifinalen. Her var det vinn (kom topp 3) eller forsvinn, s\u00e5 Petter var en smule nerv\u00f8s. Usikkerheten rundt om finnen hadde st\u00f8rre biceps enn han var nok ogs\u00e5 en ekstra belastning. Forholdene ved startbrygga var heller ikke de beste, s\u00e5 spenningen var til \u00e5 ta og kjenne p\u00e5 for Petter og den gr\u00f8nngule heiagjengen hans. Nok en gang var starten for Petter noe tr\u00f8blete, men fra 1000 og inn dro Petter fra 4. plassen og var dermed mer eller mindre sikret en finaleplass. Petter s\u00e5 seg derimot ikke forn\u00f8yd med kun 3. plass, og viste formidable krefter (hei biceps) og teknikk, og med bittelitt hjelp fra en skrikende norsk gjeng p\u00e5 tribunen suste Petter forbi resten av feltet og endte f\u00f8rst i semifinalen! Kun ett sekund bak vinneren av andre semifinale p\u00e5 tid og med nest beste tid totalt sett s\u00e5 det ut som medalje, ja kanskje til og med gullmedalje, var innenfor rekkevidde.<\/p>\n

Cafe BOSS fristet nok en gang mer enn mais og loff og hele gogjengen gosset seg og fikk fylt opp lagrene. S\u00e5 kom s\u00f8ndagen. Dagen som skulle inneholde alt. Store b\u00f8lger, frustrasjon, smerte, glede, t\u00e5rer, latter, bankett, sang, Mai Tais, herrer, damer og champis!<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Vi g\u00e5r rett p\u00e5 sak. F\u00f8rst ut var herrenes \u00e5tter. All l\u00e6rdom fra de to foreg\u00e5ende l\u00f8pene kom godt med og vi fant oss selv som nummer 2 etter 3-400meter. Vi holdt roingen teknisk og effektiv, og p\u00e5 1000metersmerket var vi klare for \u00e5 sette inn n\u00e5dest\u00f8tet. Uheldigvis ville ikke \u00e5re nummer 3 skv\u00e6re seg i ett av takene, og fisken, senere d\u00f8pt den \u201cBleikfeite hysen\u201d, var et faktum. En litt fortvilet og skuffet gjeng rodde inn mot m\u00e5l sist. Til tross for skuffelsen satt samtlige roere med et smil om munnen etter l\u00f8pet. Slike ting skjer i roing, alle med litt fartstid i sporten har v\u00e6rt der en gang! For NTNUI-legenden Sven Ole var den siste turen i NTNUIb\u00e5ten en herlig og minnerik opplevelse, og for v\u00e5r kj\u00e6re tyske venn Max sto smilet under den karakteristiske blonde barten fra den ene \u00f8ret til det andre etter en fin avskjed med gjengen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tre l\u00f8p for dagen gjensto. Av disse skulle Haralds damer ut f\u00f8rst. Med b\u00f8lger og vind som fikk vindsurferne til \u00e5 kaste seg utp\u00e5 vannet m\u00e5tte v\u00e5re damer vise en mentalitet av st\u00e5l og en t\u00e5lmodighet f\u00e5 andre har for \u00e5 komme seg gjennom dette. P\u00e5 startbrygga var det fullt kaos, og samtlige lag hadde voldsomme problemer med \u00e5 legge opp til start. Etter litt om og men s\u00e5 det ut til at l\u00f8pet kunne starte snart – men s\u00e5 lett skulle det visst ikke bli. Plutselig knakk svivelen til Marie og \u00e5ren forsvant ut! Svivelen var nok skadet av kraften i Ivars \u201cBleikfeite hyse\u201d under herrel\u00f8pet.. Det var en frustrert gjeng damer, og en cox som trodde at alt h\u00e5p var ute (selv om han holdt dette for seg selv), men damene slo til med glimrende problemsl\u00f8sningsevner da det gjaldt som mest og de nyinnkj\u00f8pte skolissene i b\u00e5ten ble gitt til Marie som brukte seileknutene sine til \u00e5 knyte sammen svivelen p\u00e5 mesterlig vis. Knuten holdt gjennom to startutganger (ettersom det ble omstart da tyskerne p\u00e5 tvilsomt vis styrte inn i b\u00e5ten v\u00e5r) og et fullt 2k l\u00f8p! Utrolig!<\/p>\n

Damel\u00f8pet var p\u00e5 mange m\u00e5ter likt det i fors\u00f8ket for damene, men v\u00e5re polske venninner bet seg p\u00e5 som noen klegger da damene la inn 1000metersn\u00e5dest\u00f8tet denne gangen. Polakkene holdt f\u00f8lge i noen hundre meter, men damenes styrke og utholdenhet ble for mye for dem, og de siste 800meterne dro damene fra dem hvert eneste tak. Til tross for at kun strokefirer kunne h\u00f8re den skrikende coxen gjennom megafonen holdt damene fokus og teknikken oppe helt inn til m\u00e5lstreken, og hadde gjennomf\u00f8rt nok et solid l\u00f8p! Med seier over polakkene og en femteplass kunne damene feire med meget god samvittighet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

De fleste roerne var ferdige for dagen og dro tilbake til \u201chotellet\u201d for \u00e5 skifte til pent antrekk aka v\u00e5re lekre gr\u00f8nne blazere, f\u00f8r det bar tilbake til regattabanen. Petters finale i M1x, samt damenes finale i 4- sto for tur. I en vind som var rundt 10 m\/s mot fartsretning, og med b\u00f8lger som ville f\u00e5tt de fleste norske regattaer avlyst satt Petter og de fem andre finalistene klare til start. Med slike forhold handler plutselig sporten mer om hvem som takler en storm heller enn hvem som har mest krefter og utholdenhet i beina. Den finske favoritten og Petter endte hhv. som nummer 4 og nummer 6, mens tsjekkiske \u0160t\u011bp\u00e1n-Adam Havl\u00ed\u010dek som trener i slike forhold til vanlig (if\u00f8lge seg selv) stakk av med seieren. Dette var selvf\u00f8lgelig kjipt for Petter, men han var forn\u00f8yd, for han har bevist for seg selv og alle andre gjennom resultatene i fors\u00f8ket og semifinalen at han er en man skal passe seg for, selv i store, internasjonale regattaer som denne.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Vinden hadde ikke l\u00f8yet da vi la ut med 4-. Det ble viktig \u00e5 holde seg i vindretningen, for selv med v\u00e5r store b\u00e5t som l\u00e5 h\u00f8yt i vannet, skvulpet b\u00f8lgene godt over ripa. Vi kom oss opp til start, halvfulle med vann allerede, men ved godt mot. Grunnet sisteplass i fors\u00f8ket ble vi tildelt ytterste bane med skr\u00e5 sidemotvind, men \u00e5 legge oss opp til start fikset vi fint \u2013 i motsetning til i grunn de fleste andre b\u00e5tene. Nottingham slet spesielt og ble liggende vinkelrett p\u00e5 startbrygga. Auch! Med opptil meterh\u00f8ye b\u00f8lger sl\u00e5ende ble b\u00e5ten fort fylt med vann, og de m\u00e5tte bokstavelig talt legge inn \u00e5rene og fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8fte b\u00e5ten for \u00e5 t\u00f8mme den. Det ble fullt kaos og lite informasjon gitt, men etterhvert ble vi vinket ut av banen \u2013 Nottingham sin b\u00e5t var \u00f8delagt og de skulle bli kj\u00f8rt tilbake til brygga for \u00e5 hente ny b\u00e5t. Vi endte med \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vannet i 2 timer mens vi ventet og b\u00e5de M8+ A-finale og W4+ A-finale ble skj\u00f8vet foran oss i programmet. Det var som \u00e5 v\u00e6re langt utp\u00e5 havet og vi m\u00e5tte konstant jobbe for balanse og ro for \u00e5 ikke drive alt for langt vekk. Aasta sin t-skjorte ble brukt til \u00e5 \u00f8se vann, noe vi s\u00e5 p\u00e5 som ekstra viktig etter \u00e5 sett et klistremerke i b\u00e5ten som leste \u201dThis boat does not reach the floatability requirements set by FISA\u201d.<\/p>\n

Nottingham kom endelig tilbake med ny b\u00e5t og vi la oss opp til start igjen. Quick start! Vi enes innad i b\u00e5ten om at vi taklet b\u00f8lgene, motvinden og sidekastene relativt d\u00e5rlig. Vi drev konstant over i neste bane, og p\u00e5 et tidspunkt ble det ropt \u201dSNU B\u00c5T!\u201d av stroken. En forvirret Sofie lurte et \u00f8yeblikk p\u00e5 om hun skulle sette i, men S\u00c5 ille var det ikke. Det ble f\u00e5 fulle tak, mange forsl\u00e5tte fingre p\u00e5 vingeriggerne og det sier litt at det ikke gjorde noen forskjell da en \u00e5re ble sittende fast under riggeren et par sekunder. I alt kaoset hadde vi nydelige Aasta p\u00e5 baug som var klokketro mot raceplan og med rolig stemme ropte; \u201dsitt opp!:), ut mot riggeren!:)\u201d og alle andre planlagte calls p\u00e5 gitte metersmerker. Vi tikket inn p\u00e5 imponerende 9:41.66. Roing kan vi nesten ikke kalle det, men s\u00e5 absolutt et minne!<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

P\u00e5 bryggen ble vi m\u00f8tt av bankettkledde lagkamerater som s\u00f8rget for at vi fort kunne hydrere igjen med noe edlere enn vann. Firer-damene ble gitt snickers for hum\u00f8ret sin skyld og kj\u00f8rt til hotellet og for \u00e5 fiffe seg for bankett.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Etter en lang helg med mye slit og hard jobbing var det endelig duket for feiring og bankett! Alle 17 dro p\u00e5 restaurant og bestilte store mengder med mat og alkohol i alle slags varianter. Forskjellige drinker ble pr\u00f8vd ut (hei Mai Tai!!), noen mer eksklusive og smakfulle enn andre mer \u201ctradisjonelle\u201d \u2013 meget mulig vi rundet drinkkartet. NTNUI roing feiret som bare NTNUI roing kan. Bordet ble derimot litt splittet da enkelte fors\u00f8kte \u00e5 fyre opp stemningen med sang, mens andre slo hardt ned p\u00e5 det ettersom vi befant oss p\u00e5 en familierestaurant. Like fullt var alle forn\u00f8yde og glade \u2013 ogs\u00e5 nabobordet hvor de nederlandske damene ble p\u00e5spandert sex on the beach og blunking i lange baner fra jaktlaget v\u00e5rt. Det bar s\u00e5 videre til nattklubben for den offisielle banketten. Nye dansemoves ble oppfunnet, bekjentskap p\u00e5 tvers av landegrenser ble stiftet, og folk glemte at de skulle opp 04.30 dagen etter for \u00e5 rekke et fly i Ungarn.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Overraskende nok gikk avreisen 05.00 som planlagt dagen derp\u00e5. V\u00e5re helter Ivar, Tobias og Sondre var turens sj\u00e5f\u00f8rer og fortjener heder og \u00e6re i lang tid. Spesielt Ivar som trakk det korteste str\u00e5et og ble sittende med tre snorkende karer. Hvor var solidariteten, Espen, Petter og Edvard?<\/p>\n

 <\/p>\n

For vimseHarald var det helt i orden \u00e5 ta et senere fly enn resten grunnet litt kluss med bestillingen. Han kunne da sove til 8.30 for \u00e5 kj\u00f8re med Sven og L\u00f8ken aka Ingrid til Budapest, hvor kj\u00e6resteparet skulle feriere videre i AirBnB-leiligheten sin et par dager etter Serbiaoppholdet.<\/p>\n

Alt i alt sitter samtlige roere igjen med opplevelser for livet med en herlig gjeng med mennesker. For noen var dette dessverre siste turen med NTNUI roing, og til dem vil vi p\u00e5 vegne av alle andre takke for alt det gode dere har gjort for rogruppen. Jeg (Harald) tror ogs\u00e5 jeg snakker p\u00e5 vegne av de fleste n\u00e5r jeg sier at jeg sitter igjen med masse sult og motivasjon til \u00e5 fortsette med videreutviklingen av et av de beste og triveligste milj\u00f8ene man kan tenke seg.<\/p>\n

 <\/p>\n

SUUUUUH<\/p>\n

 <\/p>\n

Takk til Spar Norge, HS og NSI som gjorde det mulig for oss \u00e5 delta!<\/p>\n

 <\/p>\n

Varm og ROlig hilsen<\/p>\n

Sofie og Harald<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

EUC\u00a02017 – SERBIA   I \u00e5r var det tatt ut 17 spreke gule og gr\u00f8nne til EUC games i den spektakul\u00e6re byen Subotica (uttales Subotitsa) i Serbia. I troppen fant vi W8+ aka Haralds damer, M8+ aka Mannskhaft aka Maddes herrer, W4- aka Skvulpefirern og Petter \u201cHulken\u201d Tufte i M1x. Onsdag morgen 12. juli var […]<\/p>\n","protected":false},"author":146,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","_price":"","_stock":"","_tribe_ticket_header":"","_tribe_default_ticket_provider":"","_tribe_ticket_capacity":"0","_ticket_start_date":"","_ticket_end_date":"","_tribe_ticket_show_description":"","_tribe_ticket_show_not_going":false,"_tribe_ticket_use_global_stock":"","_tribe_ticket_global_stock_level":"","_global_stock_mode":"","_global_stock_cap":"","_tribe_rsvp_for_event":"","_tribe_ticket_going_count":"","_tribe_ticket_not_going_count":"","_tribe_tickets_list":[],"_tribe_ticket_has_attendee_info_fields":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-7019","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nyheter"],"featured_image_src":null,"featured_image_src_square":null,"author_info":{"display_name":"sarahegge","author_link":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/author\/sarahegge\/"},"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"ticketed":false,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7019","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/users\/146"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7019"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7019\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7019"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7019"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7019"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}