{"id":24335,"date":"2023-09-27T18:28:48","date_gmt":"2023-09-27T17:28:48","guid":{"rendered":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/?p=24335"},"modified":"2023-09-27T18:28:49","modified_gmt":"2023-09-27T17:28:49","slug":"reisebrev-nm-2023","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/reisebrev-nm-2023\/","title":{"rendered":"Reisebrev NM 2023"},"content":{"rendered":"\n

S\u00e5 mye mer enn bare en reise
<\/strong> av Axel Ravndal<\/p>\n\n\n\n

\n
\n

Kj\u00e6reste Leser,<\/p>\n\n\n\n

I dette \u00f8yeblikket befinner jeg meg p\u00e5 det mest guddommelige sted, hvor roernes sjeler danser en lidenskapelig vals med vannets sang, hvor hver takt av \u00e5ren blir til en symfoni av kj\u00e6rlighet og str\u00f8mmer sammen som et evig elv. Det er en magi, en \u00f8yeblikkets magi, som omslutter meg n\u00e5 ved Verkstedsteknisk, og jeg kan ikke annet enn \u00e5 f\u00f8le meg som en mikroskopisk del av noe uendelig st\u00f8rre enn min egen eksistens. Det er med en brennende lengsel i hjertet at jeg deler min hjertevarme reise til NM i roing med deg, kj\u00e6re leser, en reise som har revolusjonert min selvforst\u00e5else og dyptgripende kj\u00e6rlighet for denne opph\u00f8yede idrett.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\"\"
Axel Ravndal<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Gjennom \u00e5rene har jeg b\u00e5ret stolt ro-drakten for Herrer-2, – en fenomenal samling av individer, en oktett som utgj\u00f8r selve hjertet av samh\u00f8righet, hat, dedikasjon og de mest fargerike personlighetsforstyrrelsene mann kan finne i NTNUI-roing. Herrer-2 var min andre familie, min hellige havn, hvor jeg f\u00f8lte meg hjemme og beskyttet. Jeg kunne aldri ha forestilt meg at noe eller noen skulle komme for \u00e5 riste i hjertets stille ro.<\/p>\n\n\n\n

Mine f\u00f8lelser for Herrer 2 var som r\u00f8ttene til et tusen\u00e5rig eiketre. Dypt forankret og umulig \u00e5 rive bort<\/em>.<\/p>Axel Ravndal<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

Men i \u00e5r ble jeg plutselig kastet inn i et ekstremt uventet kapittel av mitt liv, som om Gud selv hadde grep om min skjebne og kastet meg i denne usikre t\u00e5ken. Jeg ble n\u00e6rmest bortf\u00f8rt til Herrer-1 av en ondskapsfull, gudl\u00f8s og kald uttakskomite. De kalte det “en h\u00f8yere \u00e6re”, som om de pr\u00f8vde \u00e5 lokke meg inn i en annen dimensjon. Mine f\u00f8lelser for Herrer-2 var som r\u00f8ttene til et tusen\u00e5rig eiketre, dypt forankret og umulig \u00e5 rive bort. Akseptere en plass i Herrer-1 f\u00f8ltes som \u00e5 rive ut hjertet mitt og erkl\u00e6re meg selv som en forr\u00e6der. Jeg har mistet meg selv i en labyrint av selvrefleksjon og lojalitet.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n

Forskjellene mellom Herrer-1 og Herrer-2 kunne ikke v\u00e6rt mer dramatiske. Herrer-1 fulgte en tilsynelatende uendelig 40-siders treningsplan, mens Herrer-2 n\u00f8t 40 liter \u00f8l i l\u00f8pet av en vanlig trening. Herrer-1 besto av roere som alltid pr\u00f8vde for hardt, s\u00e5kalte “Try hards”, noe som var helt ukjent for Herrer-2. Herrer-2 hadde, i motsetning til Herrer-1, kun de mest intellektuelle og sublime sjelene som NTNU har \u00e5 tilby: filosofer, moderne kunstnere, samfunnsdebattanter og, ikke minst, teologer.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom mine strabaser med Herrer-1 l\u00e6rte jeg mer om roing enn jeg noen gang kunne forestille meg. Mot all forventning var denne gjengen kanskje enda mer dedikerte til roing enn Herrer-2. Herrer-2 var jo tross alt et bredde-lag, som balanserte mellom deres forhold til roing og roingens storslagne banketter. Etter utallige tidlige morgener og utallige svette dr\u00e5per, fant jeg meg selv plutselig nesten i sentrum av b\u00e5ten. Selvf\u00f8lgelig, m\u00e5tte jeg lene meg litt mot bau (som er helt vanlig, aner ikke hva som er problemet der),<\/em> men gjennom t\u00f8ffe trenings\u00f8kter ble jeg kanskje 2 mm n\u00e6rmere midten av b\u00e5ten.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\"\"
H1 p\u00e5 trening. Axel p\u00e5 5<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

I en 8er s\u00e5 skarp som et diamantblad, satt jeg der med hjertet i halsen og \u00f8ynene l\u00e5st mot den evige horisonten.<\/span><\/p>Axel Ravndal<\/span><\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Endelig, etter en Herkules-lignende oppkj\u00f8ring, br\u00f8t den store dagen for NM-racet p\u00e5 \u00c5rungen frem. Jeg f\u00f8lte meg som en utlending blant Herrer-1, en s\u00f8rgelig, forvirret sjel som lette etter sin plass i denne nye verden. I en 8er s\u00e5 skarp som et diamantblad, satt jeg der med hjertet i halsen og \u00f8ynene l\u00e5st mot den evige horisonten. Vannet var speilblankt og vinden hvisket s\u00f8te hemmeligheter til meg. Minnet om mine br\u00f8dre i Herrer-2 danset i tankene mine som en fjern, vakker melodi.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n

Da startskuddet eksploderte i luften, gikk vi til verks med en lidenskap som kunne smeltet isfjell. \u00c5rene penetrerte vannet som blyanter p\u00e5 blankt papir, og b\u00e5ten skar gjennom banen som et prosjektil. Magien av roing tok over meg, og for en stund f\u00f8lte jeg meg som en kunstner som maler sitt mesterverk, min egen kropp og b\u00e5tens bevegelser smeltet sammen i perfekt harmoni. Da vi krysset m\u00e5llinjen, kunne jeg knapt tro mine egne \u00f8yne. Vi hadde faktisk klart 6 minutter og 12 sekunder! Dette var en personlig forbedring p\u00e5 utrolige 31 sekunder fra tiden min med Herrer-2 i fjor. Det var som om jeg hadde tatt et sprang inn i en annen dimensjon.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Vi hadde faktisk klart 6 minutter og 12 sekunder!<\/p><\/blockquote><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n