{"id":24020,"date":"2022-10-06T18:54:35","date_gmt":"2022-10-06T17:54:35","guid":{"rendered":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/?p=24020"},"modified":"2022-10-06T18:54:36","modified_gmt":"2022-10-06T17:54:36","slug":"eusa-istanbul-2022","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/eusa-istanbul-2022\/","title":{"rendered":"EUSA, Istanbul 2022"},"content":{"rendered":"\n

Dag 1 – ankomst dag. <\/p>\n\n\n\n

Alarmen min gikk av s\u00f8ndag morgen den 4.september, men spente nerver f\u00f8rte til at det var lett \u00e5 sprette ut av sengen. Vi dro fra Trondheim 0520 i bilen til Kristine med snuten mot V\u00e6rnes. Her m\u00f8tte vi resten av de tr\u00f8tte og spente jentene, som var klare for en reise som skulle bli noe litt utenom det vanlige. Vi fl\u00f8y fra V\u00e6rnes til Berlin, og fra Berlin til Istanbul. Flyturen gikk plettfritt. Litt slitne og sultne etter en lang reise, m\u00e5tte vi ut \u00e5 teste det tyrkiske kj\u00f8kkenet. Vi bestemte oss for \u00e5 dra p\u00e5 en restaurant som jeg hadde funnet p\u00e5 trip edvisor.  Resturanten l\u00e5 i enden av gaten, og vi ble dratt inn av en glad og engasjert tyrker som omtrent snekret sammen et bord til oss, slik at vi skulle spise p\u00e5 resturanten hans.  Her fikk vi oss en etterlengtet \u00f8l og et deilig m\u00e5ltid. <\/p>\n\n\n\n

\"Et<\/figure>\n\n\n\n

Dag 2: 0530 v\u00e5knet jeg av et b\u00f8nnerop, en spennende start p\u00e5 Tyrkiaoppholdet. Med utsikt over byen spiste vi frokost p\u00e5 takterrassen. Videre gikk vi til Den bl\u00e5 moske, som l\u00e5 et steinkast unna. Her fikk vi bruk for de nye sjalene vi hadde kj\u00f8pt dagen f\u00f8r, og i alle mulige slags farger tok vi fatt p\u00e5 sightseeingdagen. Vi drakk autentisk tyrkisk kaffe i en koselig bakgate, spiste deilig lunsj, og vi s\u00e5 Sultans gamle palass. Etter mye trasking i solen var vi sultne p\u00e5 is, og is ble det. En glad og sjarmerende tyrker b\u00f8d p\u00e5 b\u00e5de is, tull og imponerende kunstner med b\u00e5de kjeks og s\u00e5kalt tyrkisk is. Etter en god latter hos ismannen dro vi til hotellet for \u00e5 hente bagasjen. Omsider fikk vi bestilt en uber, som tok oss til universitetet vi skulle sove p\u00e5 under regattaen. Her m\u00e5tte vi akkrediteres, f\u00f8r vi kunne legge oss. <\/p>\n\n\n\n

\"No<\/figure>\n\n\n\n
\"Et<\/figure>\n\n\n\n

Dag 3: Dag tre m\u00f8tte vi Jonathan og Martin ved frokosten. Hele gjengen var endelig samlet, men Maria hadde v\u00e6rt oppe hele natten og kastet opp. \u201cDet er den tyrkiske isen\u201d melder Jonathan. <\/p>\n\n\n\n

\u00c5 spise tyrkisk is er tydeligvis det dummeste man kan gj\u00f8re. Etter frokosten dro hele den norske troppen, best\u00e5ende av oss NTNUI og NHH, til roarenaen for \u00e5 trene.  Bussturen p\u00e5 halvannen time f\u00f8rte oss til roanlegget ved elven. Da vi endelig kom fram p\u00e5 regattabanen m\u00e5tte vi vente omtrent i fire timer f\u00f8r vi fikk rodd.  Jonathan steppet inn i b\u00e5ten for Maria, og vi fikk testet \u201cbanen\u201d som var lagt ut. Elven, kaldt det Gylne horn, befinner seg midt i sentrum av Istanbul. Dette p\u00e5virket ogs\u00e5 roforholdene. Vinden trakk godt i \u00e5rene, samtidig som vi m\u00e5tte ro gjennom b\u00f8lger fra b\u00e5de sm\u00e5 fritidsb\u00e5ter og store ferger. Etter \u00f8kt tok vi den litt for lange bussturen tilbake p\u00e5 campusomr\u00e5det. Her spiste vi en sen middag, f\u00f8r vi gikk til sengs. P\u00e5 vei tilbake til rommene kunne vi nyte en nydelig r\u00f8d og rosa solnedgang. <\/p>\n\n\n\n

\"Et<\/figure>\n\n\n\n

Dag 4: F\u00f8rste regattadag<\/p>\n\n\n\n

Dag fire var det endelig klart for f\u00f8rste regatta dag. For \u00e5 rekke fors\u00f8ket klokken 12, m\u00e5tte vi st\u00e5 opp klokken 07:00. Vi hev i oss frokosten i universitetets kantine, og satt oss p\u00e5 bussen, som denne gangen brukte n\u00e6rmere to timer til regattabanen. \u00abDette er jo som vi skulle bodd i Oppdal og hatt regatta p\u00e5 Jonsvannet\u00bb p\u00e5pekte en lagvenninne p\u00e5 bussen. Da vi kom fram p\u00e5 regattabanen bl\u00e5ste det hvitt p\u00e5 sj\u00f8en, og l\u00f8pet ble utsatt i to timer. I stedet for \u00e5 loke p\u00e5 regattabanen, hvor lunsjen besto av stekt fisk (uten krydder), et rundstykke og store biter med r\u00e5 l\u00f8k, dro vi heller p\u00e5 en kafe litt utenfor regattabanen. Servit\u00f8ren p\u00e5 kafeen sukket da jeg spurte om hun hadde plass til 20 gjester, for s\u00e5 mange hadde de aldri hatt der f\u00f8r. Likevel klarte de \u00e5 mette de sultne roerne fra b\u00e5de NTNUI og Crew. L\u00f8pet ble utsatt i ytterlige to timer, og Maria, som hadde kriget seg til regattabanen ble d\u00e5rligere og d\u00e5rligere. Vi fikk h\u00f8re at det ene tyrkiske laget hadde trukket seg fra regattaen, noe som betydde at det ble \u201crace for lane\u201d i stedet for fors\u00f8k. Vi hadde p\u00e5 f\u00f8lelsen av at fors\u00f8kene denne dagen ville bli avlyst, og race for lane er i utgangspunktet frivillig. Derfor bestemte vi oss for \u00e5 sende Maria og Sara, som n\u00e5 ogs\u00e5 var blitt litt d\u00e5rlig, hjem til hotellet. <\/p>\n\n\n\n

\"Et<\/figure>\n\n\n\n

Som forutsatt ble dagens l\u00f8p avlyst, og resten av laget dro p\u00e5 sightsing. Vi tok med oss kontaktpersonen til Crew, Silan, og fikk en guidet tur p\u00e5 krydderbasaren i Istanbul. P\u00e5 vei hjem fikk vi vite at Maria var lagt inn p\u00e5 sykehuset, og mest sannsynlig var mye bedre til morgendagen. Tilbake p\u00e5 universitetet var det duket for \u00e5pningsseremoni. Det var virkelig OL-stemning da vi gikk i flaggtog inn i universitetsaulaen, og hvert land og universitet ble ropt opp. <\/p>\n\n\n\n

\u00c5pningsseremonien startet med en 20 minutters lang dokumentar om Golden Horn fra 1980. Deretter kom det gamle tyrkiske menn p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd som skr\u00f8t av byen, og ikke minst seg selv. Etter mye ironisk klapping, og et mye tynnere publikum var det endelig litt show p\u00e5 scenen i form av kor, folkedans og Grease show. Da vi skulle legge oss m\u00f8tte vi en smilende Maria i gangen. Hun hadde f\u00e5tt god behandling og antibiotika s\u00e5 hun var fit for fight til neste dag. Da jeg var klar for \u00e5 legge meg fikk jeg beskjed om at en ny p\u00e5 laget hadde blitt syk, og at vi derfor m\u00e5tte trekke oss fra race for lane dagen etterp\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Dag 5: <\/p>\n\n\n\n

Dag fem sov vi lenge (08:00). Alle de andre deltakerne var p\u00e5 regattabanen, s\u00e5 derfor fikk vi verken frokost eller kaffe. Alle ville utnytte denne fridagen litt forskjellig, s\u00e5 vi bestemte at vi skulle splitte oss. Kristin, Synn\u00f8ve, Maria og meg ville p\u00e5 sightseeing og tok taxi til byen. Vi bes\u00f8kte en spa, Haga Sofia og Grand basar. Mens vi var p\u00e5 sightsing hadde de andre p\u00e5 laget v\u00e6rt p\u00e5 joggetur og f\u00e5tt en heftig massasje p\u00e5 det lokale spaet. Det hadde visst endt med at Martin m\u00e5tte rope \u201cNO, NO, NO\u201d da mass\u00f8ren hvisket han i \u00f8ret og spurt om han ville ha litt ekstra massasje p\u00e5 slutten av timen. Gjengen spiste felles middag, f\u00f8r vi la oss og gjorde oss klare for den store racedagen. <\/p>\n\n\n\n

\"Et<\/figure>\n\n\n\n


Dag 6: race day <\/p>\n\n\n\n

Endelig var det duket for raceday. Vi v\u00e5knet klokken 06:45, og tok bussen til regattabanen. For f\u00f8rste gang denne uken var det skyfri himmel, den tyrkiske solen stekte og vannet var s\u00e5 stille som det kan bli p\u00e5 en travel elv. Alle p\u00e5 laget var blitt friske, iallfall friske nok til \u00e5 ro. Hele gjengen var supergira for \u00e5 endelig f\u00e5 race i EUSA. Alt gikk smud, vi startet \u00e5 varme opp 90 min f\u00f8r start, og en time f\u00f8r hentet vi b\u00e5ten for \u00e5 ha god til p\u00e5 vannet. Etter 10 min med sikk sakk b\u00e5tb\u00e6ring gjennom regattabanen la vi endelig b\u00e5ten ned p\u00e5 bryggen. Vi begynte \u00e5 telle opp fra bau. 1. 2. 3. 4. 5. s\u00e5 stoppet det! Sara sitt sete var \u00f8delagt og alle mann m\u00e5tte til pumpene for \u00e5 skaffe et nytt sete. Etter ca 40 min, omtrent 13 min f\u00f8r start kunne vi endelig skyve fra bryggen. Alle \u00e5tte fra avslutning- og vi var p\u00e5 vei mot start. D\u00e5rlig tid medf\u00f8rte at vi ikke fikk tatt den planlagte oppvarmingen, men vi fikk heldigvis tid til et lite opptrekk. Da vi kom oss opp til start skulle vi pr\u00f8ve oss p\u00e5 en liten start, s\u00e5 vi satt oss opp til en femtaker, men f\u00f8r vi kom i gang merker vi at noen tyrkere hoier p\u00e5 oss. De ville ha oss lenger opp i elven, men vi ville ta en start f\u00f8r race. I det vi satt oss opp s\u00e5 vi en stor ferje var i kurs rett mot b\u00e5ten v\u00e5r. I all hast satt vi oss i avslutning og fikk rodd oss vekk fra faresonen og bort til starten. Vi l\u00e5 opp til start p\u00e5 Golden Horn midt i Istanbul med vannet skvulpene langs b\u00e5ten, og det er stille p\u00e5 start. Det tok ikke lang tid f\u00f8r vi h\u00f8rte de velkjente ordene \u00abattention\u00bb. Fullt av adrenelin spente vi fra og l\u00f8pet var i gang. <\/p>\n\n\n\n

\"Et<\/figure>\n\n\n\n

Vi var sist ut fra start, men det tok ikke lange tiden f\u00f8r vi rodde forbi Frankrike. Ca. halveis i l\u00f8pet l\u00e5 vi og knivet med det polske laget, og da var det bare en ting \u00e5 gj\u00f8re. \u00abTI HARDE\u00bb ble meldt fra cox og vi tok innp\u00e5 den polske b\u00e5ten sete for sete. Vi kom inn i m\u00e5l p\u00e5 en fjerde plass, og vi jublet h\u00f8yere enn f\u00f8rste, andre og tredjeplassen til sammen. Etter v\u00e5rt l\u00f8p var det NHH Crew sin tur. De stakk av med en solid seier i B-finalen. Ferdig rodd dro vil tilbake til hotellet for \u00e5 gj\u00f8re oss klar til middag p\u00e5 b\u00e5t. B\u00e5de jentene og guttene var gira p\u00e5 bankett, og alle stilte i sine fineste plagg, nemlig blazeren. B\u00e5ten vi skulle spise middag p\u00e5 var som alt annet i Istanbul, et to timers busstur unna. Da vi endelig kom fram fikk vi servert maten fra universitetskantinen i isoporbokser, mens vi kj\u00f8rte nedover en m\u00f8rklagt elv. Alle p\u00e5 b\u00e5ten ble mer og mer ut\u00e5lmodige, for gjengen var klar for fest. Da b\u00e5ten la til kai etter to timer l\u00f8p vi av, og satt oss p\u00e5 bussen tilbake til universitetet. Klokken tolv p\u00e5 natten var vi fremme, og turen gikk rett til Rosemary bar sammen med de andre ut\u00f8verne. Her fikk vi endelig festen vi hadde ventet p\u00e5. Masse tapt vorsetid f\u00f8rte til at det ble shots og chuggekonkurranser i baren. Det ble en bra fest til slutt, og en bra avslutning p\u00e5 regattaen. <\/p>\n\n\n\n

\"Et<\/figure>\n\n\n\n
\"Et<\/figure>\n\n\n\n

Dag 7: <\/p>\n\n\n\n

Vi fikk sovet i to timer, og m\u00e5tte tidlig opp for \u00e5 rekke flyet. Det var en sliten, men forn\u00f8yd gjeng som fl\u00f8y over Europa denne l\u00f8rdagen. Turen gikk for det meste i oppsummering fra uken og s\u00e5klart litt gossip. <\/p>\n\n\n\n

It\u2019s been a hell of a ride. <\/p>\n\n\n\n

Ragnhild <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dag 1 – ankomst dag.  Alarmen min gikk av s\u00f8ndag morgen den 4.september, men spente nerver f\u00f8rte til at det var lett \u00e5 sprette ut av sengen. Vi dro fra Trondheim 0520 i bilen til Kristine med snuten mot V\u00e6rnes. Her m\u00f8tte vi resten av de tr\u00f8tte og spente jentene, som var klare for en […]<\/p>\n","protected":false},"author":344,"featured_media":24021,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","_price":"","_stock":"","_tribe_ticket_header":"","_tribe_default_ticket_provider":"","_tribe_ticket_capacity":"0","_ticket_start_date":"","_ticket_end_date":"","_tribe_ticket_show_description":"","_tribe_ticket_show_not_going":false,"_tribe_ticket_use_global_stock":"","_tribe_ticket_global_stock_level":"","_global_stock_mode":"","_global_stock_cap":"","_tribe_rsvp_for_event":"","_tribe_ticket_going_count":"","_tribe_ticket_not_going_count":"","_tribe_tickets_list":[],"_tribe_ticket_has_attendee_info_fields":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[11,69],"tags":[125,126,49,127],"class_list":["post-24020","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter","category-roing","tag-eusa","tag-istanbul","tag-roing","tag-tyrkia"],"featured_image_src":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-content\/uploads\/sites\/239\/2022\/10\/Skjermbilde-2022-10-06-kl.-19.52.51.png","featured_image_src_square":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-content\/uploads\/sites\/239\/2022\/10\/Skjermbilde-2022-10-06-kl.-19.52.51.png","author_info":{"display_name":"mariegf","author_link":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/author\/mariegf\/"},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-content\/uploads\/sites\/239\/2022\/10\/Skjermbilde-2022-10-06-kl.-19.52.51.png","jetpack_sharing_enabled":true,"ticketed":false,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24020","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/users\/344"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=24020"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24020\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":24022,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/24020\/revisions\/24022"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/media\/24021"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=24020"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=24020"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/roing\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=24020"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}