Graderingsregler fra Norges Judoforbund<\/strong><\/h2>\n\n\n\nGenerelt om gradering i NJF
<\/strong>Hovedregel: Ut\u00f8vere som \u00f8nsker \u00e5 gradere seg skal v\u00e6re bosatt i Norge og skal v\u00e6re medlem av norsk judoklubb. Ut\u00f8ver skal gradere seg i den klubb hvor vedkommende er medlem.
NJF legger til grunn Kodokans judoforst\u00e5else som beskrevet i Jigoro Kano: \u00abJudo\u00bb. Det betyr at NJF anser Go-kyo og kata som riktig utf\u00f8rt hvis de er i samsvar med teknikkbeskrivelser fra Kodokan.
NJF er medlem av European Judo Union (EJU) og International Judo Federation (IJF) og s\u00e5ledes underlagt de til en hver tid gjeldende graderingsbestemmelser. Se utdrag fra EJU-statuttene som eget vedlegg til dette reglementet.<\/p>\n\n\n\nGRADERING I NORGE
<\/strong>NJF har delegert myndighet til \u00e5 utf\u00f8re kyu- og mon-graderinger til klubbene. Hver klubb utnevner medlemmer som graderingssensorer: To per klubb, eller rundt en per 20-40 medlemmer. Disse skal innrapporteres til Fagsjefen. Kravet er at sensor er medlem av den aktuelle klubben, og at vedkommende har en grad godkjent i Norge.
Praktisk ordnes dette p\u00e5 to m\u00e5ter:
\u2013 Ved idrettsregistrering kan klubbene oppf\u00f8re sine medlemmer som det s\u00f8kes om
graderingsmyndighet for. Innmeldte graderingssensorer anses for godkjent hvis ikke
Fagsjefen gir annen beskjed.
\u2013 Ved endringer til idrettsregistrering, eller for klubber som av forskjellige \u00e5rsaker ikke har fullf\u00f8rt idrettsregistreringen, skal det s\u00f8kes direkte til Fagsjefen. Graderingssensor er gyldig n\u00e5r bekreftelse er gitt.
Graderingsansvarlig b\u00f8r ha 1. dan. Hvis hovedsensor har kyu-grad, kan hun\/han kun gradere opp til en grad under sin egen grad. Hvis kvalifisert sensor ikke finnes, skjer gradering med bistand fra den Fagsjefen bemyndiger.
Gradering i annen klubb:
<\/strong>\u00d8nsker ut\u00f8ver \u00e5 gradere seg hos en annen klubb, m\u00e5 han\/hun innhente skriftlig godkjenning av graderingssensor fra egen klubb i forveien.
Dan-kommisjonen gjennomf\u00f8rer alle dan-graderinger<\/p>\n\n\n\nUTENLANDSKE GRADERINGER
3.2.1. Gradering av nordmenn i utlandet
<\/strong>For mon-\/kyu-gradering skal det innhentes skriftlig tillatelse fra klubbens graderingssensor i forkant
og graderingen skal godkjennes av klubben etter hjemkomst.
For dan-gradering skal det s\u00f8kes skriftlig om tillatelse fra Fagsjefen i forkant. I s\u00f8knaden m\u00e5
ut\u00f8veren begrunne hvorfor det er \u00f8nskelig med gradering i utlandet. Det skal foreligge grunner \u00e5
fravike fra IJFs utgangspunkt om at ut\u00f8ver skal gradere seg i landet vedkommende er bosatt.
Graderingen skal godkjennes av Fagsjefen etter hjemkomst.
3.2.2. Gradering av utenlandske ut\u00f8vere i Norge
<\/strong>Utenlandske ut\u00f8vere som bosetter seg i Norge
Utenlandske statsborgere med dan-grad som bosetter seg i Norge, m\u00e5 ha dokumentasjon fra
nasjonal graderingsmyndighet p\u00e5 sin grad for at denne kan godkjennes.
Mon-\/kyu-graderte utenlandske ut\u00f8vere som bosetter seg i Norge m\u00e5 vise sin dokumentasjon til
klubbens graderingsansvarlig for godkjenning.
Norges Judoforbund er tilsluttet IJF. Gradering i klubber eller forbund som ikke er tilsluttet IJF kan
ikke godkjennes.<\/p>\n\n\n\nUtenlandske ut\u00f8vere som \u00f8nsker \u00e5 gradere seg i Norge
<\/strong>Ut\u00f8vere som er bosatt i utlandet og er medlem av utenlandsk judoklubb m\u00e5 ha skriftlig tillatelse fra graderingsansvarlig i sin judoklubb ved mon-\/kyu-gradering, eller fra nasjonal graderingsmyndighet ved dan-gradering. Det er opp til Fagsjefen i Norge \u00e5 eventuelt godkjenne at utenlandske ut\u00f8vere
kan delta p\u00e5 graderingen.<\/p>\n\n\n\nGradering til MON og KYU
<\/strong>Gradering til 5.- 1. mon\/kyu foreg\u00e5r i klubbens regi. Hovedansvarlig for graderinger i klubben er hovedsensor. Det er naturlig at gruppens instrukt\u00f8r er bisitter ved graderinger i klubben. Ved graderinger b\u00f8r det alltid v\u00e6re minst to sensorer til stede.
For at graderingen skal v\u00e6re offisiell NJF-gradering skal klubben sette inn graderingsmerker fra NJF og sensor skal signere i ut\u00f8verens judopass.
Ved gradering til lavere grader kan man med fordel gradere en gruppe samtidig. Til h\u00f8yere grader skal man individualisere mer, og gjerne la tilskuere overv\u00e6re graderingen. Dette er blant annet forberedelse til dan-eksaminering.
Pensum akkumuleres for hver gradering, det vil si at man for eksempel til 3. mon ogs\u00e5 m\u00e5 kunne vise teknikker til 5. og 4. mon. Akkumulering gjelder ikke bevegelsesoppgaver. Til kyu-grader skal armbend og kvelninger vises i realistisk bevegelse\/posisjon. Sensoren bestemmer om alle
teknikkene skal vises til gradering, eller om det skal foretas stikkpr\u00f8ve.
Gradering til kyu-grad: Fra og med det \u00e5ret ut\u00f8veren fyller 13 \u00e5r.
Gradering til mon-grad: Til og med det \u00e5ret ut\u00f8veren fyller 12 \u00e5r.
Gradering til mon-grader skjer etter de samme felleskrav som til kyu-grader, med unntak av shimewaza
(kvelningsteknikker), kansetsu-waza (armbend-teknikker) og minimum antall treningstimer
mellom hver enkelt gradering<\/p>\n\n\n\nVED GRADERING FRA MON- TIL KYU-GRAD
<\/strong>Ved gradering til lik beltefarge, m\u00e5 man kun vise shime-waza og kansetsu-waza til graden. Skal man gradere seg en grad opp, m\u00e5 man ha lang nok treningstid og vise alle teknikker som ved en vanlig gradering.<\/p>\n\n\n\nDELGRADERING<\/strong>
Klubben b\u00f8r gjennomf\u00f8re delgraderinger, s\u00e6rlig for ut\u00f8vere med mon-grader. Det betyr at utvalgte deler av kravene blir utf\u00f8rt, og at ut\u00f8veren kan f\u00e5 en farget stripe\/lapp p\u00e5 eksisterende belte. Dette er ikke offisielle graderinger og klubbene kan organisere delgraderinger som de selv vil.
Delgraderinger kan motivere ut\u00f8verne fordi de kan v\u00e6re mer overkommelig enn en vanlig gradering. Delgraderinger skal ikke skrives inn i judopasset.<\/p>\n\n\n\nAVVIK FRA PENSUM
<\/strong>Den enkelte klubb og den enkelte ut\u00f8ver kan fravike pensum i noen grad med hensyn til valg av teknikker (for \u00e5 ta hensyn til helseskade, funksjonshemming og lignende). Dette m\u00e5 kun v\u00e6re i forhold til enkeltelementer, og disse m\u00e5 erstattes med teknikk fra samme gruppe (se Nage-waza).<\/p>\n\n\n\nBEGREPSFORKLARINGER<\/strong>
Frigj\u00f8ring: Uke arbeider seg ut av en situasjon der han\/hun er underlegen, enten et holdegrep, armbend eller kvelning. Ofte kan det lede til at uke overtar situasjonen som tori og angriper med sin teknikk. Ut\u00f8ver kan velge fritt hvilke frigj\u00f8ringer som skal presenteres.
Snu-\/vendingsteknikker: Situasjoner der uke ligger p\u00e5 magen, eller er i en benklignende posisjon, eller tori ligger p\u00e5 rygg med uke mellom beina \u2013 og vender\/snur uke slik at tori kan utf\u00f8re et holdegrep, armbend eller kvelning.
Fordypningsteknikk: En enkelt teknikk eller teknikksituasjon som utdypes. F.eks. kan man bruke en kasteteknikk og utdype forst\u00e5elsen av denne ved \u00e5 vise den i forskjellige kastretninger og\/eller med forskjellig grep. Man kan ogs\u00e5 ta utgangspunkt i situasjoner, f.eks. tori har uke mellom beina.
Fordypningen gir ut\u00f8veren mulighet \u00e5 vise dyptg\u00e5ende forst\u00e5else av prinsippene for teknikker og deres sammenheng. Ut\u00f8veren kan vise forst\u00e5else ved \u00e5 forklare en teknikk i kombinasjon med andre
teknikker fra gruppe, eller ved \u00e5 kombinere teknikkgruppene. Man kan gjerne vise teknikker som kan brukes mot ulike type motstandere, gjerne med forskjellig grep og i ulike bevegelsesm\u00f8nstre.
Man kan ogs\u00e5 vise en framstilling der teknikkene g\u00e5r inn i en felles sammenheng og utgj\u00f8r en metodisk helhet.
Overganger: Situasjoner der tori utf\u00f8rer en teknikk i tachi-waza for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 over i ne-waza situasjon ved \u00e5 iverksette armbend (kansetzu-waza), kvelning (shime-waza) eller holdegrep (osaewaza).
Kombinasjoner (renraku-waza): Her skal det v\u00e6re et sterkt (100%) f\u00f8rste angrep, slik at uke virkelig m\u00e5 unnvike; den f\u00f8rste teknikken skaper balansebruddet for den neste, og i en kombinasjon vil uke ofte bevege seg flere skritt mellom teknikkene<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Som bevis p\u00e5 din personlige utvikling som judoka, kan du oppn\u00e5 mange nye belter i judo. Studentgradene er hvitt, gult, oransje, gr\u00f8nt, bl\u00e5tt og brunt. Tidligere hadde man bare et hvitt belte man beholdte ut livet. Beltefargene i dag blir m\u00f8rkere og m\u00f8rkere for \u00e5 symbolisere at de hvite beltene etter hvert ble skitne med […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":1671,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","_price":"","_stock":"","_tribe_ticket_header":"","_tribe_default_ticket_provider":"","_tribe_ticket_capacity":"0","_ticket_start_date":"","_ticket_end_date":"","_tribe_ticket_show_description":"","_tribe_ticket_show_not_going":false,"_tribe_ticket_use_global_stock":"","_tribe_ticket_global_stock_level":"","_global_stock_mode":"","_global_stock_cap":"","_tribe_rsvp_for_event":"","_tribe_ticket_going_count":"","_tribe_ticket_not_going_count":"","_tribe_tickets_list":[],"_tribe_ticket_has_attendee_info_fields":false,"footnotes":""},"class_list":["post-1216","page","type-page","status-publish","hentry"],"featured_image_src":null,"featured_image_src_square":null,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/judo\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1216","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/judo\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/judo\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/judo\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/judo\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1216"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/ntnui.no\/judo\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1216\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2016,"href":"https:\/\/ntnui.no\/judo\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1216\/revisions\/2016"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ntnui.no\/judo\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1671"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ntnui.no\/judo\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1216"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}